“Jeg velger å høre Ham”, Liahona, mars 2022.
Sagt av siste dagers hellige: Kvinner med tro
Jeg velger å høre Ham
Da en søster nevnte kake under vitnesbyrdet sitt, kikket jeg opp og begynte å følge med.
Jeg ble født inn i Kirken, så jeg deltok på Primær- og ungdomsaktiviteter. Jeg likte Primær på grunn av sangene og leksjonene.
Som tenåring begynte jeg imidlertid å falle fra etter at jeg flyttet til en ny menighet. Jeg gikk på ungdomsaktiviteter de fleste ukene, men holdt meg for meg selv og deltok ikke mye. Jeg likte ikke kirken på søndag, men gikk nå og da. Jeg innså at jeg egentlig ikke var omvendt til evangeliet og dets læresetninger. Jeg hadde ikke mitt eget vitnesbyrd.
Som vanlig under et faste- og vitnesbyrdsmøte, falt jeg i egne tanker. Jeg lyttet egentlig ikke mens menighetens medlemmer bar sitt vitnesbyrd, men jeg sa amen på slutten av hvert av dem. Så gikk en søster opp til talerstolen og begynte å bære vitnesbyrd. Da hun nevnte kake, kikket jeg opp og begynte å følge med.
“Jeg snakker alltid med min himmelske Fader, til og med når jeg baker kake”, sa hun. “Jeg holder en liten bønn om at kaken må heve seg og bli fin. Jeg vet at han besvarer våre bønner.”
Jeg tenkte ikke så mye over det vitnesbyrdet før bilen vår ikke ville starte da vi trengte å dra til butikken for å kjøpe litt mat. I det øyeblikket husket jeg søsterens ord. Så jeg gikk inn på soverommet for å be Gud hjelpe oss å få bilen til å starte. Jeg knelte og ba. Da jeg var ferdig, tok jeg bilnøklene og satte dem i tenningen. Og så kom svaret på bønnen min – lyden av bilen som startet.
På grunn av dette svaret på en enkel bønn gikk jeg fra å nesten falle fra, til en sti som har hjulpet meg å få et personlig vitnesbyrd og bli fullstendig omvendt til evangeliet. Ordene i min favorittsang i Primær, “Min Frelsers kjærlighet”1, ble mer enn bare ord i en sang. De ble følelser som jeg virkelig har.
Jeg ber angående alt nå. Og selv om svaret eller tidspunktet ikke alltid er det jeg ønsker, velger jeg likevel å høre Ham idet jeg husker Nephis ord: “Men se, jeg sier dere at dere alltid må be og ikke bli motløse” (2 Nephi 32:9).