Innbyggerne i Galilea
Mens Frelseren var på jorden, underviste og betjente han mange. Dette er noen av dem Jesus Kristus betjente i Galilea. Hva ville disse menneskene ha sagt om de kunne fortelle sine egne historier som finnes i Skriftene? Her er noen forslag.
Barn: Jeg sto i nærheten av Jesus Kristus og apostlene hans. Apostlene kranglet om noe, og Jesus Kristus spurte dem om det. Apostlene ble veldig stille, og ingen sa noe fordi de kranglet om hvem av dem som ville være den største i himmelens rike. Da vinket Frelseren til meg. Jeg sto midt iblant dem, og han tok meg i armene sine. Han fortalte dem at den som er ydmyk som et lite barn, er den største i himmelens rike. (Se Markus 9:33‒37; Matteus 18:1‒5.)
Gutt: Jeg hadde hørt om Jesus Kristus og miraklene han hadde utført for de syke. Så da han kom til Tiberias, sluttet jeg meg til folkemengden som fulgte ham. Det var mange av oss, rundt 5 000 mennesker. Jeg hadde fem byggbrød og to fisker. Jesus Kristus tok dem og velsignet dem. Alle ble på mirakuløst vis mettet av maten jeg hadde med meg. Men det endte ikke der. Da alle var mette, samlet disiplene sammen restene. De fylte 12 kurver. (Se Johannes 6:5‒14.)
Mann: Jeg var lam og kunne ikke gå. I tillegg hadde jeg ufrivillige skjelvinger. Det var forferdelig. Vennene mine hadde hørt at Jesus Kristus underviste i et hus. De visste at han kunne hjelpe meg, så de prøvde å bringe meg til ham. Huset var overfylt, så de bestemte seg for å senke meg ned gjennom taket. De laget en åpning i taket og senket meg så ned foran Jesus Kristus. Da han så meg, sa han at mine synder var tilgitt. Han ba meg reise meg og ta min seng og gå. Det gjorde jeg – og alle ble forundret! (Se Markus 2:1‒12.)
Adelsmann: Jeg var i Kana på den tiden. Og sønnen min, som var i Kapernaum, var døende. Jeg hørte at Jesus var i området, så jeg dro til ham. Da jeg gjorde det, ba jeg ham om å dra til Kapernaum for å helbrede sønnen min. Han ba meg dra hjem fordi sønnen min var i live. Jeg trodde på ham. Da jeg kom hjem, kom tjenerne mine ut for å møte meg. De sa at sønnen min var i live. Jeg spurte dem når han hadde begynt å bli bedre. De sa dagen før, i den syvende timen. Det var akkurat da Kristus hadde fortalte meg at sønnen min var i live! (Se Johannes 4:46‒53.)
Maria Magdalena: Jesus Kristus drev ut syv onde ånder av meg. Jeg fulgte ham da han reiste til mange landsbyer og forkynte evangeliet. (Se Lukas 8:1‒3.) Da Kristus ble korsfestet, var jeg ved korset (se Johannes 19:25). Jeg besøkte graven hvor kroppen hans ble lagt. Jeg var den første som så ham etter hans oppstandelse. Først trodde jeg han var en gartner, men da han kalte meg ved navn, visste jeg at det var min Frelser. (Se Johannes 20:11‒16.)
Salome: Jeg er Sebedeus’ hustru og mor til Jakob og Johannes, som var to av Jesu Kristi apostler. Jeg fulgte og tjente ham mens han var i Galilea. Jeg var på Golgata da han ble korsfestet. (Se Markus 15:37‒41.) Jeg tok med meg velluktende urter til graven for å salve hans legeme, men da jeg kom dit, var han ikke der. I stedet så jeg en mann i lange, hvite klær. Først ble jeg redd, men han sa at det behøvde jeg ikke å være. Han sa at Jesus Kristus var oppstått, og at jeg skulle si det til apostlene. (Se Markus 16:1‒8.)
Simon Peters svigermor: Jeg var veldig syk med en forferdelig feber. Da Jesus Kristus fikk høre om det, kom han til meg. Han tok hånden min og reiste meg opp. Umiddelbart forlot feberen meg. Jeg følte meg så bra at jeg til og med hjalp andre rundt meg. (Se Markus 1:29‒31.)
Enken i Nain: Min sønn hadde nettopp gått bort. Jeg hadde allerede mistet mannen min. Jeg sørget dypt. Selv om det var mange sammen med meg, kunne ikke jeg slutte å gråte. Da vi bar min sønns kropp utenfor byportene, kom det en mann bort til meg. Det var Jesus Kristus. Han hadde medlidenhet med meg og sa jeg ikke skulle gråte. Så gikk han bort til min sønn. De som bar ham, stoppet. Jesus Kristus ba min sønn om å reise seg. Og det gjorde han! Han satte seg opp og begynte å snakke, og han kom bort til meg. Han var i live! Alle priste Gud og visste at det var en stor profet blant oss. (Se Lukas 7:11‒17.)
Maria: Jeg hadde hørt om Messias som skulle komme. Men jeg forventet ikke å være delaktig i det. Jeg var forlovet med Josef da en engel fortalte meg at jeg skulle føde et barn som ville være Guds Sønn, og at jeg skulle kalle ham Jesus. (Se Lukas 1:26‒38.) Og Messias kom. Jeg fødte ham i en stall. Hyrder og vise menn besøkte ham og ga ham gaver. (Se Matteus 2:1–12; Lukas 2:1–20.) Josef og jeg oppdro ham, men han gjorde oss alltid forundret. Én gang ble han borte i tre dager. Vi fant ham til slutt i tempelet. Lærde menn lyttet til ham og stilte ham spørsmål. (Se Lukas 2:40‒52.)
Filip: Jeg er en av Kristi apostler. Han sendte oss ut for å forkynne sitt evangelium. Han ba oss fokusere på Israels tapte får. Han ga oss kraft til å helbrede syke, rense spedalske, oppreise døde og drive ut onde ånder. Han ba oss om ikke å ta med oss penger eller klær, men han advarte oss og sa at vi ville bli forfulgt. Men vi stolte på ham fordi vi visste at hvis vi holdt ut til enden, ville vi bli frelst. (Se Matteus 10:1–10, 17–18, 22–23.)
Taddeus Judas: Jeg er en av Kristi apostler. En dag da han underviste oss ‒ noe han gjorde ofte ‒ fortalte han oss at han ikke kom til å være på jorden mye lenger. Han fortalte oss at hvis vi holdt hans bud og elsket ham, ville han komme og åpenbare seg for oss. Han sa at han ville sende Den hellige ånd for å hjelpe oss å huske det han hadde lært oss. (Se Johannes 14:19‒27.)