2016
Alltid bevare en forlatelse for deres synder
Mai 2016


Alltid bevare en forlatelse for deres synder

Ved Den hellige ånds helliggjørende kraft som vår stadige ledsager, kan vi alltid bevare en forlatelse for våre synder.

Noen dyptgripende ord kong Benjamin uttalte da han underviste om Frelseren og hans forsoning, har vært et tilbakevendende tema for mine studier og overveielser i mange år.

I sin åndelig gripende avskjedstale til folket han hadde tjent og elsket, forklarte kong Benjamin hvor viktig det er å kjenne Guds herlighet og smake av hans kjærlighet, å få tilgivelse for synd, alltid minnes Guds storhet og be daglig, og å stå urokkelig i troen.1 Han lovet også at ved å gjøre disse ting, “skal dere alltid fryde dere og fylles med kjærlighet til Gud og alltid bevare en forlatelse for deres synder.”2

Mitt budskap fokuserer på prinsippet om alltid å bevare en forlatelse for våre synder. Sannheten som uttrykkes her, kan styrke vår tro på Herren Jesus Kristus og gjøre oss til bedre disipler. Jeg ber om at Den hellige ånd må inspirere og oppbygge oss mens vi sammen overveier grunnleggende åndelige sannheter.

Åndelig gjenfødelse

I jordelivet opplever vi fysisk fødsel og muligheten for åndelig gjenfødelse.3 Vi blir formant av profeter og apostler til å “[våkne] opp for Gud”,4 bli “født på ny”5 og bli nye skapninger i Kristus6 ved å motta de velsignelser som er gjort mulig ved Jesu Kristi forsoning. “Den Hellige Messias fortjeneste, barmhjertighet og nåde”7 kan hjelpe oss å overvinne det naturlige menneskes selvsentrerte og egoistiske tendenser, og bli mer uselviske, velvillige og hellige. Vi formanes til å leve slik at vi kan “stå ubesmittet for [Herren] på den siste dag”.8

Den hellige ånd og prestedømsordinanser

Profeten Joseph Smith oppsummerte konsist den avgjørende funksjonen prestedømsordinanser har i Jesu Kristi evangelium: “Å bli født på ny er noe som skjer ved Guds ånd gjennom ordinanser.”9 Denne skarpsindige uttalelsen understreker både Den hellige ånds og hellige ordinansers funksjon i prosessen for åndelig gjenfødelse.

Den hellige ånd er det tredje medlem av Guddommen. Han er en ånd i persons skikkelse, og vitner om all sannhet. I Skriftene er Den hellige ånd omtalt som Talsmannen,10 en lærer11 og en åpenbarer.12 I tillegg er Den hellige ånd en helliggjører13 som renser og brenner slagg og ugudelighet ut av menneskenes sjeler som ved ild.

Hellige ordinanser står sentralt i Frelserens evangelium og i prosessen med å komme til ham og søke åndelig gjenfødelse. Ordinanser er hellige handlinger som har åndelig hensikt, evig betydning og er knyttet til Guds lover og vedtekter.14 Alle frelsende ordinanser og nadverdens ordinans må godkjennes av en som har de nødvendige prestedømsnøkler.

De frelsende og opphøyende ordinanser som forrettes i Herrens gjenopprettede kirke, er langt mer enn ritualer eller symbolske handlinger. De utgjør snarere godkjente kanaler som velsignelser og himmelens krefter kan strømme inn i vårt liv gjennom.

“Og dette større prestedømme forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud.

Derfor, i dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt,

og uten prestedømmets ordinanser og prestedømmets myndighet, blir ikke guddommelighetens kraft tilkjennegitt for mennesker i kjødet.”15

Ordinanser som mottas og overholdes med integritet, er avgjørende for å oppnå guddommelighetens kraft og alle velsignelsene som er tilgjengelig på grunn av Frelserens forsoning.

Vi kan oppnå og bevare en forlatelse for synder gjennom ordinanser

For å forstå prosessen hvorved vi kan motta og alltid bevare en forlatelse for våre synder, må vi først forstå det uadskillelige forholdet mellom tre hellige ordinanser som gir tilgang til himmelens krefter: Dåp ved nedsenkning, håndspåleggelse for Den hellige ånds gave og nadverden.

Dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse “er den innledende ordinans i Jesu Kristi evangelium”16, og forut for den må det være tro på Frelseren og oppriktig omvendelse. Denne ordinansen “er et tegn og et bud Gud har fastsatt, hvis [hans barn] vil komme inn i hans rike”.17 Dåpen forrettes i kraft av Det aronske prestedømme. I prosessen med å komme til Frelseren og gjennomgå åndelig gjenfødelse gir dåpen en nødvendig første rensing av vår sjel for synd.

Dåpspakten omfatter tre grunnleggende forpliktelser: (1) Å være villig til å påta oss Jesu Kristi navn, (2) å alltid minnes ham og (3) å holde hans bud. Den lovede velsignelse for å overholde denne pakten er at “hans Ånd alltid kan være hos [oss]”.18 Dermed er dåpen den avgjørende forberedelse til å motta den godkjente mulighet til stadig å bli ledsaget av det tredje medlem av Guddommen.

“Dåp [i] vann … må etterfølges av Åndens dåp for å være fullstendig.”19 Som Frelseren sa til Nikodemus: “Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.”20

Tre uttalelser av profeten Joseph Smith understreker den viktige sammenhengen mellom ordinansene dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse og håndspåleggelse for Den hellige ånds gave.

Uttalelse 1: “Dåp er en hellig ordinans og en forberedelse til å motta Den hellige ånd, og er den kanal og den nøkkel som formidler Den hellige ånd.”21

Uttalelse 2: “Dere kan like gjerne døpe en sandsekk som et menneske hvis det ikke gjøres med henblikk på syndsforlatelse og for å motta Den hellige ånd. Dåp i vann er bare en halv dåp og er til ingen nytte uten den annen halvpart, eller med andre ord Den hellige ånds dåp.”22

Uttalelse 3: “Dåpen i vann er til ingen nytte med mindre den ledsages av dåp med ild og Den hellige ånd. De er nødvendigvis uadskillelig forbundet.”23

Den konsekvente tilknytning mellom omvendelsens prinsipp, ordinansene dåp og mottakelse av Den hellige ånds gave, og den strålende velsignelsen syndenes forlatelse, er understreket gjentatte ganger i Skriftene.

Nephi erklærte: “For porten dere må gå inn gjennom, er omvendelse og dåp med vann, og så kommer en forlatelse for deres synder ved ild og ved Den Hellige Ånd.24

Frelseren selv erklærte: “Dette er befalingen: Omvend dere, alle jordens ender, og kom til meg og bli døpt i mitt navn, så dere kan bli helliggjort ved å motta Den Hellige Ånd, så dere kan stå ubesmittet for meg på den siste dag.”25

Håndspåleggelse for Den hellige ånds gave er en ordinans som forrettes i kraft av Det melkisedekske prestedømme. I prosessen med å komme til Frelseren og åndelig gjenfødelse, skaper det å motta Den hellige ånds helliggjørende kraft i vårt liv, mulighet for en kontinuerlig rensing av vår sjel fra synd. Denne frydefulle velsignelsen er viktig ettersom “intet urent kan bo hos Gud”.26

Som medlemmer av Herrens gjenopprettede kirke blir vi velsignet både ved vår innledende rensing for synd i forbindelse med dåpen, og ved muligheten for en kontinuerlig rensing for synd som muliggjøres ved Den hellige ånds veiledning og kraft – det tredje medlem av Guddommen.

Tenk over hvor avhengig en bonde er av det uforanderlige mønsteret av såing og høsting. Å forstå sammenhengen mellom såing og høsting er en konstant kilde til mening, og påvirker alle beslutninger og handlinger en bonde gjør i alle årstider. På samme måte skulle den uadskillelige forbindelsen mellom ordinansene dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse og håndspåleggelse for Den hellige ånds gave påvirke alle aspekter av vårt disippelskap i alle årstider.

Nadverden er den tredje ordinansen som er nødvendig for å få tilgang til guddommelighetens kraft. For at vi mer fullstendig kan holde oss ubesmittet av verden, er vi befalt å gå til bønnens hus og ofre våre sakramenter på Herrens hellige dag.27 Tenk på at symbolene på Herrens legeme og blod, brødet og vannet, blir både velsignet og helliget. “O Gud, du evige Fader, vi ber deg i din Sønns Jesu Kristi navn, å velsigne og hellige dette brød [eller dette vann] for alle deres sjeler som nyter [eller drikker] av det.”28 Å hellige er å gjøre rent og hellig. Nadverdens symboler helliges til minne om Kristi renhet, vår totale avhengighet av hans forsoning og vårt ansvar for å overholde våre ordinanser og pakter slik at vi kan “stå ubesmittet for [ham] på den siste dag”.29

Nadverdens ordinans er en hellig og gjentatt oppfordring om å omvende seg oppriktig og bli åndelig fornyet. Det å ta del i nadverden i seg selv, ettergir ikke synder. Men når vi forbereder oss samvittighetsfullt og deltar i denne hellige ordinans med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, er løftet at Herrens ånd alltid kan være hos oss. Og ved Den hellige ånds helliggjørende kraft som vår stadige ledsager, kan vi alltid bevare en forlatelse for våre synder.

Vi blir virkelig velsignet hver uke ved anledningen til å evaluere vårt liv gjennom nadverdens ordinans, fornye våre pakter og motta dette paktsløftet.30

Døpt på ny

Noen ganger uttrykker siste-dagers-hellige et ønske om å bli døpt på ny – for derved å bli like rene og verdige som dagen da de mottok sin første frelsende ordinans i evangeliet. Det er med respekt jeg sier at vår himmelske Fader og hans elskede Sønn ikke mente at vi skal oppleve en slik følelse av åndelig fornyelse, oppfriskning og gjenopprettelse bare én gang i vårt liv. Velsignelsene ved å oppnå og alltid bevare en forlatelse for våre synder gjennom evangeliets ordinanser hjelper oss å forstå at dåpen er et utgangspunkt for vår åndelige reise i jordelivet. Den er ikke et mål vi skulle lengte etter å komme tilbake til om og om igjen.

Ordinansene dåp ved nedsenkning, håndspåleggelse for Den hellige ånds gave og nadverden er ikke isolerte og separate foreteelser. De er snarere elementer i et innbyrdes beslektet og forsterkende mønster av forløsende fremgang. Hver påfølgende ordinans løfter og forsterker våre åndelige hensikter, ønsker og prestasjoner. Faderens plan, Frelserens forsoning og evangeliets ordinanser gir den nåde vi trenger for å streve fremover og utvikle oss linje på linje og bud på bud mot vårt evige mål.

Løfte og vitnesbyrd

Vi er ufullkomne mennesker som prøver å leve på jorden i henhold til vår himmelske Faders fullkomne plan for evig fremgang. Kravene i hans plan er strålende, barmhjertige og krevende. Vi kan til tider være fulle av besluttsomhet og andre ganger føle at vi slett ikke strekker til. Vi kan lure på om vi åndelig noensinne kan klare å holde budet om å stå ubesmittet for ham på den siste dag.

Med Herrens hjelp og ved hans Ånds kraft til å “lære [oss] alle ting”,31 kan vi virkelig bli velsignet med å realisere våre åndelige muligheter. Ordinanser innbyr åndelig mening og kraft i vårt liv når vi ønsker å bli født på ny og følge Kristus.32 Våre svakheter kan bli styrket, og vi kan overvinne våre begrensninger.

Selv om ingen av oss kan oppnå fullkommenhet i dette liv, kan vi bli stadig mer verdige og ubesmittet når vi blir “renset ved Lammets blod”.33 Jeg lover og vitner om at vi vil bli velsignet med større tro på Frelseren og større åndelig visshet når vi prøver å alltid bevare en forlatelse for våre synder og til slutt å stå ubesmittet for Herren på den siste dag. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.