Begynnelsen på et nytt liv
Sommeren 2011 var familien Wundram klar til å flytte fra Guatemala til USA, slik at Carlos Wundram, som er lege, kunne ta høyere studier.
“Da vi var klare til å dra,” forteller han, “var det noe som stoppet meg.” Hans hustru Adriana følte det samme, så de ba sammen og fikk en bekreftelse på at de ikke skulle dra.
De avlyste planene sine – og satt igjen og lurte på hva Gud hadde i tankene for dem. Fire måneder senere fant de det ut.
Carlos hadde vært medlem av Kirken siden han var 14, men hadde blitt mindre aktiv omtrent da han begynte på universitetsstudiene som 21-åring.
Selv om Adriana ikke var medlem, hadde hun lenge ønsket å gifte seg med en siste-dagers-hellig. En god venn av henne, et medlem av Kirken, hadde giftet seg med en hjemvendt misjonær som var snill, kjærlig og omsorgsfull. Adriana ønsket en slik mann.
Da de begynte å gå ut, snakket ikke Adriana og Carlos om religionen hans, men han viste mange av egenskapene som mannen til venninnen hennes hadde. Han opptrådte ikke som om han var henne overlegen. Etter at de giftet seg og fikk barn verdsatte hun at han badet babyene og byttet bleier!
Etter hvert som de tre barna deres vokste, “begynte det å gå opp for oss at vi burde komme nærmere Gud,” sier Carlos. De fant ikke det de var på jakt etter i det kristne trossamfunnet de gikk i en stund, men de følte fortsatt at de trengte å komme nærmere Gud.
Da de hadde avlyst planene sine om å flytte til USA, bestemte familien Wundram seg for å gjøre noen forbedringer i hjemmet, blant annet å kjøpe nye vinduer. De likte umiddelbart mannen som kom for å utføre arbeidet, José Mena. Én dag kom en samtale med ham inn på religion. Han sa at han var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og Carlos svarte at det var han også, men ikke hadde gått i kirken på en stund.
Neste gang bror Mena kom for å arbeide med vinduene, hadde han med seg en Mormons bok og et Liahona til hvert familiemedlem. Da Carlos leste tidsskriftet, begynte han å oppleve kjente åndelige følelser. Så inviterte bror Mena dem til å delta på åpent hus i Quetzaltenango Guatemala tempel.
Da de kom inn i templet, begynte barna i familien Wundram å spørre: “Pappa, hva kan vi gjøre for å bli medlem av denne kirken?” Da de skulle dra, ble deres yngste sønn Rodrigo på 10 år igjen, og med hjelp av moren fylte han ut et kort hvor han ba om besøk av misjonærene.
Familien møtte misjonærene. “Jeg ønsket ikke å presse familien til å bli døpt,” sier Carlos. “Men de følte virkelig Ånden selv.”
Adriana og barna ble døpt i desember 2011, noen dager før innvielsen av Quetzaltenango tempel. “Den største velsignelsen Gud ga meg, er at jeg fikk døpe dem,” sier Carlos. Litt over et år senere ble familien beseglet i templet, en frydefull begivenhet for dem alle.
Anledningen til å bli beseglet
Da Ana Victoria Hernández, som ikke var medlem av Kirken, giftet seg med Belbin Calderón, var han et medlem som ikke gikk i kirken fordi han jobbet på søndager. Belbin sier en sterk følelse bragte ham tilbake. Han minnes: “Jeg ga opp jobben min fordi jeg ønsket å komme tilbake til Kirken.” Etter at han ble aktiv igjen, la hans hustru merke til at han begynte å bli mer ydmyk, og det var mer samhold i hjemmet.
Belbin håpet at hans hustru kunne bli interessert i evangeliet, men han forsøkte aldri å presse henne. En søndag mens hun tørket støv av bokhyllen, fant Ana Victoria en av Belbins bøker om Kirkens historie. Hun ble nysgjerrig og begynte å lese. Historiene om pionerenes ofre gjorde sterkt inntrykk på henne.
Noen uker senere kom oktober 2011-nummeret av Liahona, en spesialutgave om Mormons bok. Igjen av nysgjerrighet begynte Ana Victoria å lese Mormons bok. Hun skjønte snart at den ikke bare inneholdt en historie, men også profeters ord. Hun begynte å delta på nadverdsmøtet sammen med mannen og barna.
Så besøkte hun og familien åpent hus i Quetzaltenango tempel. Ana Victoria ble rørt da hun fikk vite at hennes familie kunne bli beseglet for evigheten. “Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg følte behov for å bli beseglet til dem,” forteller hun. Hun begynte å få misjonærleksjonene, og ble døpt 7. desember 2011. Hun deltok på tempelinnvielsen fire dager senere.
Bror og søster Calderón ble beseglet i templet sammen med sine barn i desember 2012. Ana Victoria sier at hun ikke kan beskrive sin glede over “å vite at jeg alltid kan være sammen med familien min.” Belbin kaller vissheten om deres besegling “den største velsignelsen jeg kan forestille meg.”
Templet rørte ved hans ånd
Oppføringen av et tempel i Quetzaltenango i Guatemala oppfylte en drøm for Mónica Elena Fuentes Álvarez de Méndez. Hun er datter av en pioner i Kirken som innpodet i henne kjærlighet til evangeliet og alle dets velsignelser. Hennes mor, Magda Ester Álvarez, ble døpt i 1953, seks år etter at siste-dagers-hellige misjonærer kom til Guatemala.
Mónica vokste opp i Kirken og giftet seg til slutt med en god mann, Enio Méndez, som ikke var medlem. Han støttet sin hustru og datter i Kirkens aktiviteter og beundret dens medlemmer, men viste ingen interesse for å bli døpt. Ikke desto mindre husker Mónica at moren fortalte henne at hennes mann ville bli medlem en dag. “Jeg mistet aldri troen,” sier hun, selv om hun ikke hadde noen anelse om hva som kunne føre til hans omvendelse.
Hennes mor gledet seg over velsignelsene ved regelmessige tempelbesøk i Guatemala City, og ble strålende glad i 2006, da et tempel ble bekjentgjort i Quetzaltenango. Men Magda Álvarez led av en uhelbredelig sykdom og døde i 2008, før templet i Quetzaltenango kunne bli bygget.
Mónica og hennes unge voksne datter, Mónica Esther Méndez Fuentes, var guider sammen under åpent hus for Quetzaltenango tempel. Enio deltok på åpent hus sammen med dem, og uten at de visste det, dro han tilbake to ganger til.
Da de forlot templet sammen den siste dagen av åpent hus, lurte Mónica og datteren hennes på om Magda Álvarez forutsigelse om Enio noensinne kunne gå i oppfyllelse.
Enio hadde alltid ment at det var akseptabelt for ham å være medlem av sin kirke, mens hans hustru og datter var medlem av sin, så lenge de respekterte hverandres tro. Men hans opplevelser under åpent hus i templet ga ham mye å tenke på. “Jeg begynte å faste, uten å si noe til dem, og å be,” forteller han. Han gikk opp i fjellet, hvor han liker å gå for å grunne. “Jeg spurte Herren: ‘Hva skal jeg gjøre, da?’” Egentlig visste han allerede hva som var riktig, men han måtte komme over tvilen.
Enio ble døpt i april 2012 – en dypt rørende anledning for både hans hustru og hans datter.
Familien Méndez ble beseglet i Quetzaltenango tempel i oktober 2013. Søster Méndez uttrykte sin glede over at et evig mål var oppnådd, og deres håp om å være trofaste resten av sitt liv.