Hvor din skatt er
Hvis vi ikke er forsiktige, vil vi begynne å jage etter det timelige mer enn det åndelige.
Kort tid etter generalkonferansen i oktober 2007 fortalte en av mine brødre meg at det ville gå ca syv år før jeg fikk denne opprivende opplevelsen igjen. Jeg ble lettet og fortalte ham at jeg ville regne dem som mine “syv fete år”. Vel, her er jeg, mine syv fete år er omme.
I januar fikk i min kjæreste Grace og jeg i oppdrag å besøke medlemmene på Filippinene, som var fullstendig overveldet etter et stort jordskjelv og en supertyfon. Vi frydet oss fordi oppdraget var et svar på våre bønner og et tegn på vår kjærlige Fader i himmelens barmhjertighet og godhet. Det ga oss endelig en mulighet til personlig å uttrykke vår kjærlighet og omtanke for dem.
De fleste av medlemmene vi møtte, bodde fortsatt i midlertidige oppholdssteder som telt, samfunnshus og Kirkens møtehus. Hjemmene vi besøkte, hadde enten delvis tak eller ikke noe tak i det hele tatt. De hadde ikke mye i utgangspunktet, og det lille de hadde, ble feid bort. Det var gjørme og skrot overalt. De var imidlertid fulle av takknemlighet for den lille hjelpen de fikk, og hadde godt humør til tross for sine svært vanskelige omstendigheter. Når vi spurte dem hvordan de klarte seg, svarte alle med et rungende: “Vi har det OK.” Tydeligvis ga deres tro på Jesus Kristus dem håp om at alt ville ordne seg til slutt. I hjem etter hjem og telt etter telt ble søster Teh og jeg undervist av disse trofaste hellige.
I tider med katastrofer eller tragedier kan Herren innrette vårt fokus og våre prioriteringer på nytt. Plutselig er ikke alle de materielle tingene vi har jobbet så hardt for å skaffe oss, lenger viktige. Alt som teller er vår familie og våre forhold til andre. En god søster sa det slik: “Etter at vannet trakk seg tilbake og det var på tide å begynne å rydde opp, så jeg på hjemmet mitt og tenkte: ‘Du verden, så mye søppel jeg har samlet i årenes løp.’”
Jeg formoder at denne søsteren har fått et bedre perspektiv og heretter vil være svært nøye med å avgjøre hvilke ting som er nødvendige og hvilke hun egentlig kan leve uten.
Når vi har arbeidet med mange medlemmer i årenes løp, har vi hatt gleden av å se en overflod av åndelig styrke. Vi har også sett både overflod og mangel på materielle goder blant disse trofaste medlemmene.
Av nødvendighet er de fleste av oss opptatt med å tjene penger og skaffe noe av verdens gods for å kunne forsørge vår familie. Det krever en god del av vår tid og oppmerksomhet. Det er ingen ende på hva verden har å by på, så det er viktig at vi lærer å vite når vi har nok. Hvis vi ikke er forsiktige, vil vi begynne å jage etter det timelige mer enn det åndelige. Vår søken etter det åndelige og evige vil da havne i andre rekke, istedenfor omvendt. Dessverre synes det å være en sterk tilbøyelighet til å skaffe seg mer og mer, og til å eie det nyeste og mest avanserte.
Hvordan kan vi sørge for at vi ikke blir fanget i denne fellen? Jakob gir dette rådet: “Bruk derfor ikke penger på det som er uten verdi, eller deres arbeid på det som ikke tilfredsstiller. Lytt oppmerksomt til meg, og husk de ord som jeg har talt, og kom til Israels Hellige og nyt det som ikke forgår og heller ikke kan forderves, og la deres sjel fryde seg i rikt monn.”1
Jeg håper ingen av oss bruker penger på det som er uten verdi, eller arbeider for det som ikke tilfredsstiller.
Frelseren forkynte følgende for både jødene og nephittene:
“Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.”2
I en annen sammenheng ga Frelseren denne lignelsen:
“En rik mann fikk stor avling av jorden sin.
Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle min avling i.
Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods.
Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad!
Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.”3
President Dieter F. Uchtdorf ga følgende råd for ikke så lenge siden:
“Vår himmelske Fader ser vårt egentlige potensial. Han vet ting om oss som vi ikke vet selv. Han ber oss i løpet av livet om å oppfylle vår skapelses mål, å leve et godt liv og å vende tilbake til hans nærhet.
Hvorfor bruker vi da så mye av vår tid og energi på ting som er så flyktig, så ubetydelig og så overfladisk? Nekter vi å se galskapen i jakten på det trivielle og forbigående?”4
Vi vet alle at vår liste over jordiske skatter består av stolthet, rikdom, materielle ting, makt og menneskers ære. De fortjener ikke mer tid og oppmerksomhet, så jeg vil i stedet fokusere på det som vil utgjøre våre skatter i himmelen.
Hva er noen skatter i himmelen som vi kan samle oss? For det første vil det være godt for oss å tilegne oss de Kristus-lignende egenskapene tro, håp, ydmykhet og nestekjærlighet. Vi har blitt rådet gjentatte ganger til å avlegge det naturlige menneske og bli som et barn.5 Frelserens formaning er at vi skulle gjøre vårt beste for å bli fullkomne slik han og vår himmelske Fader er.6
For det annet trenger vi å legge mer kvalitetstid og krefter i å styrke familieforhold. Familien er tross alt “forordnet av Gud. Det er den viktigste enhet i tid og evighet.”7
For det tredje er det å tjene andre et kjennetegn på en sann tilhenger av Kristus. Han sa: “Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.”8
For det fjerde er det å forstå Kristi lære og styrke vårt vitnesbyrd et arbeid som vil gi sann glede og tilfredsstillelse. Vi må stadig studere Kristi ord slik de finnes i Skriftene og levende profeters ord. “For se, Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre.”9
Jeg vil avslutte med historien om en 73 år gammel enke som vi møtte på vår reise til Filippinene:
Da jordskjelvet rammet øya Bohol, raste hjemmet hennes sammen, som hun og hennes avdøde ektemann hadde arbeidet så hardt for å bygge, og drepte hennes datter og barnebarn. Nå som hun er alene, må hun arbeide for å forsørge seg selv. Hun har begynt å ta andres klesvask (som hun gjør for hånd), og må gå opp og ned en ganske lang bakke flere ganger om dagen for å hente vann. Da vi besøkte henne, bodde hun fortsatt i telt.
Hun sa følgende: “Eldste, jeg godtar alt som Herren har bedt meg om å gjennomgå. Jeg har ingen vonde følelser. Jeg verdsetter min tempelanbefaling, og har den under puten. Du skal vite at jeg betaler full tiende av min knappe inntekt av å ta klesvask. Uansett hva som skjer, vil jeg alltid betale tiende.”
Jeg bærer vitnesbyrd om at våre prioriteringer, tendenser, tilbøyeligheter, lyster, drifter og lidenskaper vil ha direkte betydning for vår neste tilværelse. La oss alltid huske Frelserens ord: “For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.” Måtte vi alltid ha hjertet på rett plass. Det ber jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.