Tradisjonen i et balansert, rettskaffent liv
Fra en tale som ble holdt 15. januar 2010 ved Utah Valley University.
Gud velsigne dere med vilje til og ønske om å være et eksempel i verden og leve et slikt balansert, rettskaffent liv som han forventer av sine barn gjennom deres jordiske prøvestand.
I begynnelsen av den minneverdige musikalen Spelemann på taket introduserer Tevye, hovedpersonen, historien ved å si:
«I vår lille landsby Anatevka kan man si at vi alle er en spillemann på taket som prøver å spille en pen, enkel melodi uten å brekke nakken. Det er ikke lett. Man kan spørre hvorfor vi oppholder oss her oppe hvis det er så farlig? Vi er her fordi Anatevka er vårt hjem. Og hvordan holder vi balansen? Det kan jeg fortelle dere med ett ord – tradisjon!
«På grunn av våre tradisjoner har vi holdt balansen i mange, mange år… På grunn av våre tradisjoner vet alle hvem man er og hva Gud forventer man skal gjøre.»1
Jeg og andre eldre medlemmer av Kirken har vært så heldige å leve i en spesiell tid i Kirkens historie. Pionerperioden har gitt oss store tradisjoner. For at pionerene skulle overleve, var de avhengige av å utvikle et sterkt samhold. Jeg er tredje generasjons etterkommer av en edel siste-dagers-hellig pionerfamilie, men jeg har kunnet nyte godt av godene i et moderne hjem, biltransport og høyskoleutdannelse. Men mitt liv var ikke så langt unna pionerenes liv, og pionertradisjoner ble fortsatt praktisert i familien, menigheten og i lokalsamfunnet.
I mitt barndomshjem var det tydelig at far og mor var glad i hverandre og i alle sine barn. De var uselviske og viet den beste del av sitt liv til familien. Som familie hadde vi alltid tre måltider sammen hver dag. Det tradisjonelle hjemmet som jeg kjente, blir mer og mer uvanlig i dag. Noen ganger lengter vi etter de «gode gamle dager».
Våre sosiale aktiviteter dreide seg om menigheten eller stedets barneskole. Menigheten kom for å se på når vi deltok i sportsaktiviteter. Menighetsdans involverte hele familien. Feiring av jul, uavhengighetsdagen, pionerdagen og markedsdager var offentlige begivenheter som hele familien tok del i.
Vi hadde også familietradisjoner. Den erfaring vi tilegnet oss gjennom disse familietradisjonene, lærte oss grunnleggende prinsipper. En morsom tradisjon vi hadde i vår familie, gjorde et varig inntrykk på oss. Da barna i familien fylte ett år, ble de plassert i den ene enden av et rom og familien i den andre enden. Der familien var samlet, ble fire gjenstander plassert på gulvet: en tåteflaske, en leke, en liten sparebøsse og Skriftene. Barnet ble så oppmuntret til å krabbe til gjenstandene og velge en av dem.
Jeg valgte sparebøssen og ble til slutt økonomisjef. Min bror Ted valgte Skriftene, elsket bøker hele sitt liv og ble advokat. Min bror Bob var den velorganiserte i familien. Han krabbet opp og satte seg på Skriftene, plukket opp sparebøssen og plasserte den like ved føttene, satte flasken for munnen med den ene hånden og holdt leken i den andre. Han ble regnskapsfører. Han levde et velbalansert liv.
Ved å bruke disse fire punktene som eksempler vil jeg gjerne drøfte det å leve et balansert liv.
Vårt legeme er et tempel
Melkeflasken representerer vår fysiske helse. Skriftene vitner om hvor viktig vårt fysiske legeme er for vår evige fremgang.
«Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere?
Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere» (1 Kor. 3:16–17).
Herren setter en høy norm for oss når han ber oss betrakte vårt legeme som et tempel. Jeg har hatt det privilegium å følge Kirkens president til mange tempelinnvielser. Før en innvielse ønsker alltid presidenten å inspisere den håndverksmessige utførelsen i det nye templet, som er av beste kvalitet og vakkert i sin utforming. Området rundt våre templer er alltid det mest attraktive sted i lokalsamfunnene der de blir oppført.
Gå og stå foran et tempel. Studer omhyggelig Herrens hus, og se om det ikke inspirerer deg til å gjøre noen forbedringer i det fysiske tempel som Herren har gitt deg til å huse din evige ånd. Herren har etablert noen grunnleggende normer for hvordan vårt fysiske legeme skal ivaretas. Lydighet mot disse normene er alltid et krav for å bli ordinert til prestedømmet, for å få tempelanbefaling og kall i Kirken.
Noen ganger kan vi føle at folk ikke aksepterer oss så lett på grunn av våre høye normer. Likevel er det noe vi bare ikke gjør. Vi har Visdomsordet, som hjelper oss å leve et sunnere liv, et liv som bidrar til vår vekst og til at vi føler oss vel. Vi har normer, idealer og en livsførsel som mange i verden misunner oss. Jeg har funnet ut at hvis dere lever slik dere skulle leve, legger folk merke til dere og blir imponert over deres tro, og dere øver innflytelse på andres liv.
Jeg tilbragte mitt yrkesliv i varehusbransjen. Fordi jeg tilhørte et lederteam, var det viktig for meg å være sosial sammen med lokale forretningsforbindelser. De fleste av disse sammenkomstene startet med en cocktail. Det var tid for å blande seg med de andre og bli kjent med mennene som tilhørte organisasjonen. Jeg har aldri følt meg vel i slike sosiale samlinger. Til å begynne med ba jeg om mineralvann. Jeg oppdaget fort at mineralvannet ligner mye på mange av de andre drinkene. Jeg kunne ikke la de andre se at jeg ikke drakk når jeg hadde et glass mineralvann i hendene. Jeg prøvde root beer. Jeg hadde samme problem.
Endelig kom jeg til at jeg måtte ha en drink som klart viste at jeg ikke drakk alkohol. Jeg gikk til bartenderen og ba om et glass melk. Han hadde aldri fått en slik forespørsel. Han gikk ut på kjøkkenet og ordnet et glass melk til meg. Nå hadde jeg en drikk som klart skilte seg ut fra de alkoholholdige drikkene de andre drakk. Plutselig var jeg i sentrum for oppmerksomheten. Det ble sagt mange vitser om drinken min. Melken førte til samtale. Den kvelden møtte jeg flere forretningsledere enn noen gang tidligere under en cocktailstund.
Melk ble mitt valg av drikke ved slike anledninger. Det ble snart alminnelig kjent at jeg var en siste-dagers-hellig. Den respekt jeg ble vist, overrasket meg virkelig, og det samme gjorde noe interessant som begynte å finne sted. Andre sluttet seg snart til meg og drakk ren melkecocktail!
Våg å være annerledes! Lev opp til de normer evangeliet lærer oss.
«God fysisk og åndelig helse kan hjelpe oss å holde oss på den rette og smale vei,» sa eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum. «Herren ga sin helselov i Visdomsordet, ”et prinsipp med løfte” som dagens medisinske viten fortsetter å underbygge. (L&p 89:3.) Alle Guds bud, inkludert Visdomsordet, er åndelige. (Se L&p 29:34–35.) Vi må gi oss selv åndelig næring, også mer enn fysisk.»2
Hvor takknemlige skulle vi ikke være for evangeliets læresetninger om hvor viktig det er å holde vårt fysiske legeme rent og verdig til å huse vår evige ånd.
Verdens tant og fjas
Vi lever i en interessant verden. Ønsket om verdslige gjenstander synes overveldende. De rike land blir så sekulære i sin tro og sine handlinger at de mener at et menneske har fullstendig selvstyre. De tror at vi ikke trenger avlegge regnskap for noen eller noe unntatt oss selv og, i begrenset grad, for samfunnet der vi bor.
Skriftene advarer oss: «De søker ikke Herren for å grunnfeste hans rettferdighet, men hvert menneske går sin egen vei og etter sin egen guds bilde – et bilde som er i verdens lignelse, og hvis vesen er en avgud som blir gammel og skal forgå i Babylon, ja, Babylon den store som skal falle» (L&p 1:16).
De samfunn der denne sekulære livsstil slår rot, har en stor åndelig og moralsk pris å betale. Jakten på såkalt personlig frihet uten hensyn til lover Herren har gitt for å styre sine barn på jorden, vil føre til den forbannelse som ekstrem verdslighet og selviskhet er, forfall av offentlig og privat moral, og at man setter seg opp imot myndigheter. Midt oppe i den sekulære verdens mas, med dens sikre usikkerhet, må det finnes steder som tilbyr åndelig tilflukt, fornyelse, håp og fred.
Som kontrast til denne sekulære livsstil lærte president Spencer W. Kimball (1895-1985) oss hvor viktig det er å søke kunnskap fra Gud:
«I riktig rekkefølge kommer først kunnskapen om Gud og hans handlemåte, som er veien til evig liv. I neste omgang kommer kunnskap om verdslige ting, som også er meget viktig…
Peter og Johannes hadde liten verdslig utdannelse og ble betraktet som uvitende. Men de kjente til de avgjørende ting i livet, at Gud lever og at den korsfestede og oppstandne Herre er Guds Sønn. De kjente veien til evig liv. Dette lærte de i løpet av noen få tiår av sitt jordiske liv. Deres rettferdige liv åpnet døren til guderang for dem og til at verdener med evig forøkelse ble skapt. Til dette vil de til slutt trolig trenge en fullstendig kunnskap om vitenskapene. Men mens Peter og Johannes bare hadde noen tiår til å lære og utføre åndelige ting, har de allerede hatt nitten århundrer på seg til å lære om det verdslige eller jordens geologi, og jordens skapningers zoologi og fysiologi og psykologi. Jordelivet er tiden vi har til først å lære om Gud og evangeliet og til å utføre ordinansene. Når vi har plantet våre føtter trygt på veien til evig liv, kan vi tilegne oss mer kunnskap om verdslige ting…
Verdslig kunnskap, hvor viktig den enn er, kan aldri frelse en sjel, åpne Det celestiale rike, skape en verden eller gjøre et menneske til et godt menneske, men den kan være til stor hjelp for den mann som setter de første ting først og har funnet veien til evig liv, og som nå kan bruke all kunnskap som sitt redskap og sin tjener.»3
Søk det som hører Gud til, der evige belønninger venter deg.
God karakter
Som det står i Lukas 14, forkynte Frelseren:
«For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med?
Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham
og si: Denne mann begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre» (Lukas 14:28-30).
Når du forbereder deg til fremtiden, må du være sikker på at det du investerer i denne jordiske erfaring, vil gjøre deg i stand til å være sterk og fullføre, og oppnå din evige belønning.
Det går stadig fortere og blir stadig mer komplekst i verden i dag. Det er alltid anledninger for den enkelte til å handle raskt og tape. Mange liker å delta i aktiviteter som gir snarlig gevinst, og misbruker ofte andre som prøver å følge spillereglene som er fastsatt for god praksis. Denne hurtige verden har gjort fristelsen større for folk til å handle ifølge sine egne spilleregler.
Men vi må alltid underkaste oss innhøstingsloven. «For det som dere sår, det skal dere også høste. Hvis dere derfor sår det gode, skal deres lønn være å høste det gode» (L&p 6:33). Dette er en lov som aldri vil bli opphevet.
«En manns karakter er hans virkelige ego. – Hans omdømme er den mening andre har dannet seg om ham. – Karakteren er i ham – omdømmet er fra andre folk – [karakteren] er substansen, [omdømmet] er skyggen.»4
En god karakter er noe du selv må utvikle. Den kan ikke arves fra foreldre. Den kan ikke skapes ved usedvanlige fordeler. Den er ingen gave som følger fødsel, rikdom, talent eller rang. Den er et resultat av din egen innsats. Den er belønningen for å etterleve gode prinsipper og tilkjennegi et dydig og hederlig liv.
Med den edle egenskap å være til å stole på følger det rykte at en er ærlig og i besittelse av integritet. Dette er karaktertrekk som vil sikre en lang og vellykket karriere. Det største gode du kan lagre, er et omdømme som en person man kan ha tillit til.
Daglig skriftstudium
Nephi skrev følgende om hva han følte for Skriftene: «På disse skriver jeg det som bor i min sjel og mange av Skriftene som er gravert på messingplatene. For min sjel fryder seg over Skriftene, og mitt hjerte fordyper seg i dem, og jeg skriver dem til mine barns lærdom og gavn» (2 Nephi 4:15).
Vi finner et vell av overbevisning og kunnskap i våre Skrifter: Bibelen, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle. Vi kan finne inspirerende tråder gjennom alle. I vårt studium vil vi lett oppdage dem.
Skriftene forkynner at Jesus Kristus er Guds Sønn. Han lever og er vår Forløser og Frelser. Vi skulle følge ham og vise vår kjærlighet til ham ved å minnes ham og ydmykt holde hans bud.
Gjennom hans forsoning er vi i stand til å omvende oss og bli renset. Vi er hans paktsfolk og skulle alltid holde paktene vi har inngått.
Vi skulle ha tro, omvende oss, bli døpt, motta Den hellige ånd og holde ut til enden.
Å engasjere seg oppriktig og personlig i skriftstudium gir tro, håp og løsninger på våre daglige utfordringer. Hyppig lesing, fordypelse og anvendelse av Skriftenes læresetninger, kombinert med bønn, blir en uerstattelig del av å tilegne seg og holde fast på et sterkt og levende vitnesbyrd.
President Kimball minnet oss på viktigheten av konsekvent skriftstudium da han sa: «Jeg oppdager at når mitt forhold til Guddommen blir tilfeldig, og når det synes som om … ingen guddommelig røst taler, er jeg langt, langt borte. Hvis jeg da fordyper meg i Skriftene, blir avstanden mindre og åndeligheten vender tilbake.»5
Gjør det til daglig praksis å studere Skriftene.
Et eksempel for verden
Min generasjon dør hurtig ut. Vi er villige til å overlevere fakkelen til en ny og bedre forberedt generasjon siste-dagers-hellige. Vi venter at de vil:
-
Holde sitt fantastiske fysiske legeme rent og hellig som et Guds tempel.
-
La åndelig lærdom og kunnskap fra Gud ha forrang.
-
Være en betrodd generasjon og bruke evangeliets evige sannheter som grunnlag for normer og verdier.
-
Søke lærdom fra de evige sannheter i de hellige skrifter.
Gud velsigne dere med vilje til og ønske om å være et eksempel i verden og leve et slikt balansert, rettskaffent liv som han forventer av sine barn gjennom deres jordiske prøvestand.
Foto © iStockphoto
Fotoillustrasjon: John Luke
T.v.: Fotoillustrasjon: Frank Helmrich. T.h.: Fotoillustrasjon: John Luke
Fotoillustrasjon: Christina Smith