Refleksjoner og speilbilder
«Til min Gud setter jeg min lit» (Salmene 56:5).
Jeg hengte skolesekken inn i skapet og så speilbildet mitt i det store speilet på døren. Jeg stanset og så på den løse hestehalen min, den krøllete skjorten og de sigende sokkene. Jeg husket min Primær-lærers ord: «Du er en spesiell datter av vår himmelske Fader. Han har mange velsignelser i vente for deg i fremtiden.»
Jeg lente meg fremover og speidet inn i speilet i håp om å kunne se fremtiden. Hvordan ville jeg se ut når jeg ble 12 eller 22? Ville jeg være pen? Ville jeg være flink? Ville jeg gifte meg i templet? Ville jeg ha vakre barn? Dette var mine drømmer, men var det velsignelser som Gud hadde i vente for meg?
«Hva ser du på?» Det var mors milde stemme.
Jeg så speilbildet av mor som sto bak meg i døren.
«Meg,» sa jeg. «Det er bare meg i speilet.»
Mor kom inn og så over skulderen min. «”Bare deg” er en svært spesiell person,» sa hun.
«Det var det Primær-læreren min sa. Hun sa at min himmelske Fader har mange velsignelser i vente for meg. Hva har livet i vente for meg?»
«Kom inn på rommet mitt. Jeg vil vise deg noe,» sa mor.
På soverommet åpnet mor en liten eske og tok ut et håndspeil i sølv.
«Det er nydelig,» sa jeg og følte på bokstaven B som var inngravert på baksiden.
«Dette var min bestemors speil,» sa mor. «Når jeg pusser dette speilet, prøver jeg å se for meg hva bestemor Beatrice så når hun tittet i det. Kanskje hun først så en liten pike, slik som deg, og drømte om fremtiden.
«Jeg kan tenke meg de lysende, glade øynene hun så når hun så på sine lange fletter i speilet før hun ble døpt. Visste du at hun ikke kunne bli døpt før hun var 18 år gammel?»
Jeg ristet på hodet. «Nei.»
«Og etter at hun hadde giftet seg med bestefar, fikk hun en liten datter som levde i bare to dager. Jeg ser for meg at øynene hun da så i dette speilet, var hovne av tårer.
«Mange år etterpå kan hun ha sett sitt glade speilbilde da hun forberedte seg til å reise til templet for å bli beseglet til sin mann og sine tre barn.
Som eldre kvinne kan hun ha brukt dette speilet når hun satte en hatt på hodet før hun gikk til møtene i Hjelpeforeningen.
Og til slutt, som gråhåret enke, kan hun ha sett den tapre besluttsomheten i øynene da hun levde mange år alene, men var trofast til enden.»
«Velsignet vår himmelske Fader oldemor?» spurte jeg.
«Ja, det gjorde han,» sa mor.
«Var oldemor lykkelig og tilfreds med livet?»
«Ja. Det var ikke akkurat slik hun hadde planlagt. Noe var svært vanskelig, men hun satte sin lit til Gud, og de erfaringene hjalp henne å bli mer lik ham.»
«Jeg trenger vel egentlig ikke å se fremtiden,» sa jeg og la sølvspeilet forsiktig tilbake i esken. «Jeg vil bare stole på min himmelske Fader og følge ham.»
«Jeg er sikker på at Gud har et fantastisk liv i vente for deg,» sa mor. «Og hvis du følger ham, vil det ansiktet du til slutt ser i speilet, gjenspeile hans ansikt. Da ville virkelig en drøm bli oppfylt.»
Illustrert av Dilleen Marsh