Vi taler om Kristus
Hvordan påta meg hans navn
«Det finnes intet annet navn som kan frigjøre dere. Intet annet navn er gitt hvorved frelse kommer, derfor vil jeg dere skal påta dere Kristi navn» (Mosiah 5:8).
Da jeg hadde vært på misjon noen uker, begynte jeg å føle meg ensom og lengtet litt hjem. Jeg elsket å være misjonær, men arbeidet var langt hardere enn jeg hadde ventet. Jeg savnet vennene mine, familien og alle de kjente tingene der hjemme. Under mitt personlige studium en morgen satt jeg stille og vendte og dreide misjonærskiltet mitt om og om igjen i hendene og tenkte på hvordan jeg lengtet etter det gamle kjente. Jeg ønsket at jeg bare kunne høre noen bruke fornavnet mitt.
Jeg så på navneskiltet mitt og la merke til at selv om fornavnet mitt ikke sto der, så jeg etternavnet mitt, Kirkens navn og Frelserens navn trykket på det. Plutselig forsto jeg noe som endret både min tankegang og min innstilling. Jeg innså at som misjonær var jeg ikke der for å representere meg selv. I stedet representerte jeg min familie der hjemme og, viktigst av alt, jeg representerte min Frelser og hans kirke. Jeg festet navneskiltet på skjortelommen, rett over hjertet. Da jeg gjorde det, lovet jeg min Frelser at jeg mer fullstendig ville gi ham en plass i mitt hjerte og sinn.
Etter den morgenen savnet jeg ikke å høre fornavnet mitt. Fra da av arbeidet og tjente jeg det beste jeg kunne, og bar stolt mitt navneskilt hver dag. Når jeg begynte å føle meg motløs, så jeg på navneskiltet, og det minnet meg på mitt ansvar for å følge Jesu Kristi eksempel.
Jeg anstrengte meg for å påta meg hans navn mer fullstendig og bli mer lik ham. Når jeg gjorde dette, følte jeg større kjærlighet til mine ledsagere og dem jeg tjente, mitt vitnesbyrd ble styrket, og jeg fant glede i misjonærarbeidet. Jeg begynte å glemme meg selv og fokusere på å tjene Herren.
Jeg har vært hjemme etter misjonen i flere år nå, men jeg har fremdeles anledning til å påta meg Frelserens navn. Som medlemmer av Kirken forplikter vi oss faktisk alle til å påta oss Kristi navn hver sabbat når vi tar nadverden. Når vi gjør dette, lover vi å representere Frelseren så godt vi kan og strebe etter å bli ham mer lik. Kong Benjamin forkynte: «Jeg [vil] dere skal påta dere Kristi navn… Hver den som gjør dette, skal finnes ved Guds høyre hånd, for han skal kjenne det navn han kalles ved, for han skal kalles ved Kristi navn» (Mosiah 5:8–9). Ved å påta oss hans navn kan vi alle finne mer hensikt og glede i vår jordiske misjon.
Frelseren innstiftet nadverden sammen med sine apostler. Han brøt et brød, ga til dem og sa: «Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg. Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere» (Lukas 22:19-20).
Til minne om meg, av Walter Rane, gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske museum