En million misjonærer, tretten millioner medlemmer
De er i like stor grad symboler på Kirken som Salt Lake tempel og Tabernakelkoret, velstelte, pent kledde unge menn og kvinner på sykler eller til fots, som går fra dør til dør med evangeliets budskap. Kirkens misjonærer har spredt seg ut over jorden siden Kirkens tidligste tid, og nå har de nådd en viktig milepæl.
«Vi har hatt stor fremgang med misjonærarbeidet de senere år,» sa president Gordon B. Hinckley på misjonæropplæringssenteret i Provo under det siste opplæringsseminaret for nye misjonspresidenter. «Vi har flere misjonærer – og mer effektive misjonærer. Det kan med rimelig sikkerhet anslås at en million misjonærer har virket siden Kirken ble organisert.»
«Det er ikke mulig å fastslå hvem misjonær nummer en million er,» sa eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum på en pressekonferanse, mens han deltok på orienteringsmøtene for de 118 nye misjonspresidentene. «Vi vet at unge menn og kvinner, eldre søstre og ektepar, frivillig virker på egen eller sin families bekostning for å spre dette budskapet til 145 nasjoner og territorier.»
Idet han understreket viktigheten av å forstå den brokete sammensetningen av misjonærer denne milepælen representerer, talte eldste Ballard om de unike egenskapene som gjør hver av disse en million misjonærene spesielle.
«En ung peruansk søster grillet hamburgere på en gatevogn for å finansiere sin misjon i sitt hjemland,» sa han. «En ung eldste fra India virket i Toronto, Canada, og et pensjonert ektepar reiste fra barn og barnebarn for å hjelpe til med graving av brønner for å skaffe rent drikkevann i Vest-Afrika. Misjonærene virker der de blir sendt, uten å vite på forhånd hvor i verden det måtte bli.»
Faktisk er det arbeidet disse frivillige misjonærene utfører like mangslungent som misjonærene selv. På en hvilken som helst dag er misjonærer i sving med alt fra å bistå med humanitærprosjekter og hjelpe andre å spore sin genealogi, til å hjelpe til med informasjon og samfunnskontakt og å forkynne Jesu Kristi evangelium.
«Av personlig erfaring kan jeg si at de studerer, de ber og de er intenst opptatt av hvert eneste av Guds barn, ikke minst de som de får lov til å undervise,» sa eldste Ballard. «De blir ofte avvist, og må noen ganger tåle verbal mishandling. Men de kjemper videre. De tjener, de hjelper andre og de går den annen mil for å bygge opp og velsigne mennesker fra alle samfunnslag og omstendigheter.»
På pressekonferansen var eldste Ballard omgitt av misjonærer han sa var forbilder på misjonærånden. Blant dem var et ektepar fra Kenya som var kalt til å presidere over en misjon i Nigeria, et par unge søstermisjonærer, én fra Syd-Korea og én fra Mexico, som virket på Temple Square i sentrum av Salt Lake City, et misjonærektepar fra Utah som reiste verden rundt for å sørge for rent vann til mange lokalsamfunn, og et par unge menn, én fra Brasil og én fra Idaho, som nettopp hadde ankommet misjonæropplæringssenteret som forberedelse til å reise på misjon til Japan.
De unge mennene, Samuel Pelaquim og Brandon Soelberg, utsetter begge sin utdannelse for å tilbringe de neste 2 årene av sitt liv uten TV, stevnemøter og andre tenåringsaktiviteter for å forkynne evangeliet. «Noen syns jeg gir avkall på mye for å reise på misjon,» sa eldste Soelberg. «Men realiteten er at jeg føler jeg har mye å gi. Jeg har alltid ønsket å reise på misjon, så det føles ikke som noe offer for meg. Jeg trenger å gjøre dette, og jeg ønsker å gjøre det.»
Eldste Pelaquim sa seg enig. «Det er en utmerket anledning til å tjene,» sa han. «Helt siden jeg var veldig ung har jeg merket meg en forskjell mellom mine venner og meg selv. De har hatt problemer som jeg ikke har behøvd å tenke på, og jeg har alltid visst at det var evangeliet som gjorde utslaget.»
Det er denne forskjellen som førte Unbyul Chos foreldre til Kirken, ifølge 22-åringen fra Seoul i Syd-Korea. «Jeg har alltid lurt på hva som ville ha hendt med familien min og meg hvis misjonærene ikke hadde kommet til Korea,» sa hun. «Jeg ønsket å reise på misjon for å hjelpe andre å få del i de samme velsignelsene som familien min nyter.»
Gazelem Munoz så også flere familiemedlemmer slutte seg til Kirken i sitt hjemland Mexico. «Det forandret familien min. Det forandret livet mitt, og forhåpentligvis vil det bidra til å gjøre andres liv bedre når jeg underviser dem som misjonær.»
Pressekonferansen ble holdt ved siden av en bronsestatue i full størrelse av Samuel Smith, Kirkens første misjonær. I 1830, det året profeten Joseph Smith organiserte Kirken, var bare 16 misjonærer kalt. Nå, 177 år senere, virker ca. 53 000 misjonærer – unge menn, unge kvinner, eldre søstre og ektepar – for tiden i rundt 350 misjoner over hele verden.
Og deres budskap når inn til mange. President Hinckley bekjentgjorde også at Kirkens medlemstall nå har nådd 13 millioner på verdensbasis. Det er fremdeles flere medlemmer utenfor USA enn innenfor, noe som viser Kirkens medlemmers globale utbredelse og mangfold.