Elsket min himmelske Fader meg virkelig?
Vanligvis var jeg glad i musikken, aktivitetene og spenningen som var forbundet med julehøytiden, men denne julen var annerledes fordi familien hadde flyttet til en ny by. Jeg visste at vi trengte å være der på den tiden, men jeg følte meg ikke hjemme der.
Jeg fortalte min mann, Rob, dette. Vi hadde flyttet flere ganger mens vi hadde vært gift, og han visste at jeg hadde problemer og følte meg usikker. Rob spurte meg: «Forstår du hvor høyt vår himmelske Fader elsker deg?»
«Selvfølgelig,» svarte jeg.
«Men,» vedble Rob, «føler du i ditt hjerte at han elsker deg?»
Tårene spratt frem da jeg innså at jeg ikke gjorde det. Så lenge jeg kunne huske, hadde jeg følt at jeg var mindre verd enn alle andre. Rob utfordret meg til å holde bønn og be min himmelske Fader la meg føle hans kjærlighet til meg. Den kvelden gjorde jeg dette.
Et par dager senere dro jeg ut for å kjøpe mat. I tillegg til de vanlige tingene hadde jeg tenkt å kjøpe litt kjøttdeig og en stek. Men jeg innså at vi ikke hadde nok penger til å kjøpe kjøttet. Det ville gå enda en uke før vi fikk penger. Vi trengte også bensin til bilen så vi kunne kjøre til et familieselskap utenfor byen.
Vi var ikke på bar bakke, men jeg ba angående vår situasjon og fortalte min himmelske Fader at det ville være fint om vi på en eller annen måte kunne kjøpe de nødvendige tingene.
Da jeg holdt på å lage middag neste kveld, ringte det på døren. Da jeg åpnet, fant jeg bare en stor papirhandlepose utenfor. Jeg bøyde meg for å løfte den opp og så en 20 dollarseddel festet øverst på den gjenlukkede posen med «God jul!» skrevet med fargestift tvers over forsiden.
I posen var det flere pakker med frossen kjøttdeig, så vel som et par pakker med biff. Jeg var forbløffet. Jeg hadde ikke fortalt noen at vi ikke hadde penger før neste sjekk kom, ikke engang min mann. Hvordan kunne noen være så følsomme for Ånden at han eller hun ga oss ikke bare det kjøttet vi trengte, men også nesten det nøyaktige pengebeløpet som skulle til for å fylle tanken på bilen? På faste- og vitnesbyrdsmøtet takket jeg for gavene og håpet at personen som sto bak, var tilstede.
Denne opplevelsen var et vendepunkt for meg. Min himmelske Fader hadde besvart min bønn. Han elsket meg virkelig, han kjente mine behov, og han lot meg vite det ved å vise det. Siden da har jeg prøvd å bli bedre i stand til å høre Åndens hvisken. Nå ber jeg ofte om at jeg kan være et redskap til å besvare en annens bønn.