Generalkonferanse
Sett din lit til Herren
Generalkonferansen april 2024


Sett din lit til Herren

Vårt forhold til Gud kan bare vokse i den grad vi er villige til å sette vår lit til ham.

I familien vår leker vi noen ganger en lek vi kaller “Den sprø tillitsleken”. Dere har kanskje også lekt den. To personer står ca. en meter fra hverandre, én med ryggen mot den andre. Når vedkommende som står bak sier fra, faller den som står foran bakover i vennens ventende armer.

Tillit er fundamentet i alle relasjoner. Et inngangsspørsmål til en hvilken som helst relasjon er: “Kan jeg ha tillit til den andre personen?” En relasjon dannes bare når folk er villige til å sette sin lit til hverandre. Det er ikke en relasjon hvis én person har fullstendig tillit, mens den andre ikke har det.

Hver enkelt av oss er en elsket ånd, sønn eller datter av en kjærlig himmelsk Fader.1 Selv om åndelig slektskap danner et fundament, skaper det ikke i seg selv et meningsfylt forhold til Gud. Et forhold kan bare bygges når vi velger å ha tillit til ham.

Vår himmelske Fader ønsker å utvikle et nært, personlig forhold til hvert av sine åndebarn.2 Jesus uttrykte dette ønsket da han ba: “At de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss.”3 Forholdet Gud søker med hvert enkelt åndebarn, er et som er så nært og personlig at han vil kunne dele alt han har og alt han er.4 Den slags dyp, varig relasjon kan bare utvikles når den bygges på fullkommen, fullstendig tillit.

For sin del har vår himmelske Fader fra begynnelsen av arbeidet for å formidle sin absolutte tillit til de guddommelige mulighetene som hvert av hans barn har. Tillit ligger til grunn for planen han presenterte for vår vekst og fremgang før vi kom til jorden. Han skulle lære oss evige lover, skape en jord, gi oss jordiske legemer, gi oss gaven å kunne velge selv, og la oss lære og vokse ved å gjøre våre egne valg. Han ønsker at vi skal velge å følge hans lover og vende tilbake for å nyte evig liv sammen med ham og hans Sønn.

Siden han visste at vi ikke alltid ville ta gode valg, beredte han også en måte der vi kunne unnslippe konsekvensene av dårlige valg. Han ga oss en Frelser – sin Sønn Jesus Kristus – som skulle sone for våre synder og gjøre oss rene igjen på betingelse av omvendelse.5 Han oppfordrer oss til å bruke omvendelsens dyrebare gave regelmessig.6

Alle foreldre vet hvor vanskelig det er å ha tilstrekkelig tillit til å la et barn ta sine egne avgjørelser, spesielt når foreldrene vet at barnet etter all sannsynlighet vil begå feiltrinn og lide som følge av dette. Likevel lar vår himmelske Fader oss ta valg som vil hjelpe oss til å nå vårt guddommelige potensial! Slik eldste Dale G. Renlund underviste: “[Hans] mål med oppdragelsen er ikke å få sine barn til å gjøre det som er rett; det er å få sine barn til å velge å gjøre det som er rett og til slutt bli som ham.”7

Til tross for Guds tillit til oss, vil vårt forhold til ham bare vokse i den grad vi er villige til å sette vår lit til ham. Utfordringen er at vi lever i en fallen verden og alle har opplevd at tillit blir sveket som resultat av andres uærlighet, manipulasjon, tvang eller andre omstendigheter. Når man først er blitt sveket, kan det være vanskelig å vise tillit igjen. Disse negative erfaringene med tillit overfor ufullkomne jordiske mennesker kan til og med påvirke vår villighet til å ha tillit til en fullkommen himmelsk Fader.

For mange år siden uttrykte to venner av meg, Leonid og Valentina, interesse for å bli medlem av Kirken. Da Leonid begynte å lære evangeliet, syntes han det var vanskelig å be. Tidligere i sitt liv hadde Leonid lidd under overordnedes manipulasjon og kontroll, og hadde utviklet mistillit til autoriteter. Disse opplevelsene påvirket hans evne til å åpne sitt hjerte og uttrykke personlige følelser for vår himmelske Fader. Med tid og studium fikk Leonid en bedre forståelse av Guds karakter, og opplevde å føle Guds kjærlighet. Med tiden ble bønn en naturlig måte for ham til å uttrykke takk og kjærligheten han følte for Gud. Hans økende tillit til Gud ledet til slutt ham og Valentina til å inngå hellige pakter for å styrke sitt forhold til Gud og hverandre.

Hvis tidligere tillitstap hindrer deg i å ha tillit til Gud, vennligst følg Leonids eksempel. Fortsett tålmodig å lære mer om vår himmelske Fader, hans karakter, hans egenskaper og hans hensikter. Se etter og skriv ned opplevelser med å føle hans kjærlighet og kraft i ditt liv. Vår levende profet, president Russell M. Nelson, har sagt at jo mer vi lærer om Gud, desto lettere vil det være for oss å ha tillit til ham.8

Noen ganger er den beste måten å lære å ha tillit til Gud ganske enkelt ved å ha tillit til ham. I likhet med “den sprø tillitsleken”, trenger vi noen ganger bare å være villige til å falle bakover og la ham ta imot oss. Vårt jordiske liv er en prøve. Utfordringer som tøyer oss utover våre egne evner, kommer ofte. Når vår egen kunnskap og forståelse er utilstrekkelig, er det naturlig at vi ser etter ressurser som kan hjelpe oss. I en informasjonsmettet verden er det ingen mangel på kilder som fremmer sine løsninger på våre utfordringer. Det enkle rådet i Ordspråkene som er utprøvd over tid, besørger imidlertid det beste rådet: “Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte.”9 Vi viser vår tillit til Gud ved å vende oss til ham først, når livets utfordringer møter oss.

Etter at jeg fullførte jusstudiet i Utah, sto familien vår overfor den viktige avgjørelsen om hvor vi skulle arbeide og skape vårt hjem. Etter å ha rådført oss med hverandre og Herren, følte vi oss tilskyndet til at familien skulle flytte til det østlige USA, langt fra foreldre og søsken. Til å begynne med gikk det bra, og vi følte at beslutningen vår ble bekreftet. Men så forandret det seg. Det var nedbemanning i advokatfirmaet, og jeg opplevde utsikter til ingen jobb eller forsikring akkurat da vår datter Dora ble født med alvorlige medisinske utfordringer og langvarige spesielle behov. Da jeg konfronterte disse utfordringene, ble jeg gitt et kall til å tjene som ville kreve betydelig med tid og engasjement.

Jeg hadde aldri hatt en slik utfordring og var overveldet. Jeg begynte å stille spørsmål ved avgjørelsen vi hadde tatt og bekreftelsen som fulgte med den. Vi hadde stolt på Herren, og ting skulle ordne seg. Jeg hadde falt bakover, og nå virket det som om ingen kom til å ta imot meg.

En dag kom ordene “Spør ikke hvorfor, spør hva jeg vil at du skal lære” tydelig til mitt sinn og hjerte. Nå var jeg enda mer forvirret. I samme øyeblikk som jeg kjempet med min tidligere beslutning, bød Gud meg vise ham enda mer tillit. Når jeg ser tilbake, var dette et avgjørende punkt i livet mitt – det var øyeblikket da jeg innså at den beste måten å lære å ha tillit til Gud på var ganske enkelt ved å ha tillit til ham. De neste ukene fulgte jeg med forbauselse med på at Herren på mirakuløst vis la frem sin plan for å velsigne vår familie.

Gode lærere og trenere vet at intellektuell vekst og fysisk styrke bare kan skje når sinn og muskler tøyes. På samme måte oppfordrer Gud oss til å vokse ved å ha tillit til hans åndelige veiledning gjennom påkjenninger som tøyer sjelen. Derfor kan vi være sikre på at uansett hvilken tillit til Gud vi måtte ha vist tidligere, venter enda en erfaring foran oss som tøyer vår tillit. Gud har vår vekst og fremgang i fokus. Han er Mesterlæreren, den komplette treneren som alltid tøyer oss for å hjelpe oss å forstå mer om vårt guddommelige potensial. Det vil alltid innbefatte en fremtidig oppfordring om å ha litt mer tillit til ham.

Mormons bok lærer oss mønsteret Gud bruker for å tøye oss for å utvikle et sterkt forhold til oss. I Kom, følg med meg studerte vi nylig hvordan Nephis tillit til Gud ble satt på prøve da han og brødrene hans ble befalt å vende tilbake til Jerusalem for å hente messingplatene. Etter at deres første forsøk mislyktes, ga brødrene opp og var klare til å vende tilbake uten platene. Men Nephi valgte å sette sin fullstendige lit til Herren og lyktes med å få tak i platene.10 Denne opplevelsen styrket sannsynligvis Nephis tillit til Gud da buen hans brakk og familien sto i fare for å sulte i villmarken. Igjen valgte Nephi å ha tillit til Gud, og familien ble reddet.11 Disse påfølgende erfaringene ga Nephi enda sterkere tillit til Gud til den enorme nært forestående oppgaven, som tøyde tilliten – å bygge et skip.12

Gjennom disse erfaringene styrket Nephi sitt forhold til Gud ved konsekvent og kontinuerlig å ha tillit til ham. Gud bruker samme mønster når det gjelder oss. Han gir oss personlige innbydelser til å styrke og utvide vår tillit til ham.13 Hver gang vi tar imot og følger en innbydelse, vokser vår tillit til Gud. Hvis vi ignorerer eller avslår en innbydelse, stopper vår fremgang til vi er rede til å følge en ny innbydelse.

Den gode nyheten er at uavhengig av den tillit vi kanskje eller kanskje ikke har valgt å ha til Gud tidligere, kan vi velge å ha tillit til Gud i dag og hver dag fremover. Jeg lover at hver gang vi gjør det, vil Gud være der for å ta imot oss, og vårt tillitsforhold vil vokse seg sterkere og sterkere inntil den dagen da vi blir ett med ham og hans Sønn. Da kan vi erklære, som Nephi: “O Herre, jeg har satt min lit til deg, og jeg vil stole på deg for evig.”14 I Jesu Kristi navn. Amen.