Lysstøtter og lysstråler
Vi kan også få vår egen lysstøtte – én stråle om gangen.
Mitt budskap er til dem som bekymrer seg for sitt vitnesbyrd fordi de ikke har hatt overveldende åndelige opplevelser. Jeg ber om at jeg kan gi litt fred og forvissning.
Gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium begynte med en eksplosjon av lys og sannhet! En tenåringsgutt i delstaten New York, med det svært alminnelige navnet Joseph Smith, går inn i et skogholt for å be. Han er bekymret for sin sjel og sin stilling overfor Gud. Han søker tilgivelse for sine synder. Og han er forvirret med hensyn til hvilken kirke han skal slutte seg til. Han trenger klarhet og fred – han trenger lys og kunnskap.1
Mens Joseph kneler for å be og “oppsende sitt hjertes ønsker til Gud”, omslutter et tykt mørke ham. Noe ondt, undertrykkende og svært virkelig prøver å stoppe ham – å binde tungen hans så han ikke kan snakke. Mørkets krefter blir så intense at Joseph tror han kommer til å dø. Men han “[påkaller] av alle krefter … Gud for å be ham befri [ham] fra denne sterke fiende som [har] grepet [ham]”. Og så, “i samme øyeblikk som [han er] i ferd med å synke ned i fortvilelse og overgi [seg selv] til ødeleggelse”, når han ikke vet om han kan holde det ut lenger, fyller en strålende glans lunden og fordriver mørket og hans sjels fiende.2
En “lysstøtte” klarere enn solen synker gradvis ned over ham. Én person viser seg, og så en til.3 Deres “glans og herlighet overgår enhver beskrivelse”. Den første, vår himmelske Fader, uttaler hans navn, “idet han peker på den andre – [Joseph!] Dette er min elskede Sønn. Hør ham!”4
Og med dette overveldende glimt av lys og sannhet, har gjenopprettelsen begynt. En veritabel flom av guddommelig åpenbaring og velsignelser følger så: Nye hellige skrifter, gjengitte prestedømsnøkler, apostler og profeter, ordinanser og pakter og gjenopprettelsen av Herrens sanne og levende kirke, som en dag vil fylle jorden med Jesu Kristi lys og vitnesbyrd og hans gjengitte evangelium.
Alt dette, og mye mer, begynte med en gutts desperate bønn og en lysstøtte.
Også vi har våre egne desperate behov. Også vi trenger frihet fra åndelig forvirring og verdslig mørke. Også vi må finne det ut selv.5 Dette er én grunn til at president Russell M. Nelson har oppfordret oss til å “fordyp[e] [oss] i gjenopprettelsens strålende lys”.6
En av gjenopprettelsens store sannheter er at himlene er åpne – at også vi kan motta lys og kunnskap fra det høye. Jeg vitner om at det er sant.
Men vi må være på vakt mot en åndelig felle. Noen ganger blir trofaste medlemmer av Kirken motløse og driver til og med bort fordi de ikke har hatt overveldende åndelige opplevelser – fordi de ikke har opplevd sin egen lysstøtte. President Spencer W. Kimball advarte: “Hvis man alltid forventer noe storslått, vil den stadige strøm av åpenbart kommunikasjon gå de fleste fullstendig hus forbi.”7
President Joseph F. Smith mintes på samme måte: “Herren holdt undere tilbake fra meg [da jeg var ung] og viste meg sannheten linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da.”8
Det er Herrens vanlige fremgangsmåte, brødre og søstre. Istedenfor å sende oss en lysstøtte, sender Herren oss en lysstråle, og så enda en og enda en.
Disse lysstrålene blir stadig utøst over oss. Skriftene lærer oss at Jesus Kristus er “verdens lys og liv”,9 at hans “[Ånd] gir lys til [hver mann og kvinne] som kommer til verden”,10 og at hans lys “fylle[r] det uendelige rom”, og gir “alle ting liv”.11 Kristi lys er bokstavelig talt overalt rundt oss.
Hvis vi har mottatt Den hellige ånds gave og prøver å utøve tro, omvende oss og overholde våre pakter, er vi verdige til stadig å motta disse guddommelige strålene. Med eldste David A. Bednars minneverdige utsagn: “vi ‘lever i åpenbaring’”.12
Og likevel er hver enkelt av oss forskjellig. Ingen opplever Guds lys og sannhet på nøyaktig samme måte. Sett av litt tid til å tenke på hvordan du opplever Herrens lys og Ånd.
Du har kanskje opplevd disse lysglimt og vitnesbyrd som “fred [talt] til ditt sinn om [en sak]” som har bekymret deg.13
Eller som et inntrykk – en mild, lav røst – som fant plass “i ditt sinn og i ditt hjerte”14 og oppfordret deg til å gjøre noe godt, for eksempel å hjelpe noen.
Kanskje du har vært i en klasse i kirken – eller på en ungdomsleir – og følt et sterkt ønske om å følge Jesus Kristus og holde deg trofast.15 Kanskje du til og med reiste deg og bar et vitnesbyrd som du håpet var sant, og så følte du at det var det.
Eller kanskje du har bedt og følt en gledelig forvissning om at Gud elsker deg.16
Du har kanskje hørt noen bære vitnesbyrd om Jesus Kristus, og det rørte ved ditt hjerte og fylte deg med håp.17
Kanskje du leste i Mormons bok og et vers talte til din sjel, som om Gud hadde satt det inn der bare for deg – og så innså du at han gjorde det.18
Du kan ha følt Guds kjærlighet til andre da du utførte tjeneste for dem.19
Eller kanskje du strever med å føle Ånden der og da på grunn av depresjon eller angst, men har den dyrebare gaven og troen som kreves for å se tilbake og gjenkjenne “Herrens milde barmhjertighet[er]”20 fra tidligere.
Poenget mitt er at det er mange måter å motta himmelske stråler av vitnesbyrd på. Dette er bare noen få, selvfølgelig. De er kanskje ikke dramatiske, men alle utgjør en del av vårt vitnesbyrd.
Brødre og søstre, jeg har ikke sett en lysstøtte, men, i likhet med dere, har jeg opplevd mange guddommelige stråler. I årenes løp har jeg prøvd å verdsette slike opplevelser. Jeg oppdager at når jeg gjør det, gjenkjenner og husker jeg enda flere av dem. Her er noen eksempler fra mitt eget liv. For noen er de kanskje ikke særlig imponerende, men de er dyrebare for meg.
Jeg husker at jeg var en rampete tenåring i en dåp. Da møtet skulle begynne, følte jeg Ånden oppfordre meg til å sette meg ned og være ærbødig. Jeg satte meg ned og holdt meg rolig resten av møtet.
Før jeg dro på misjon, var jeg redd mitt vitnesbyrd ikke var sterkt nok. Ingen i familien min hadde noensinne vært på misjon, og jeg visste ikke om jeg ville klare det. Jeg husker at jeg studerte og ba desperat om å få et sikrere vitnesbyrd om Jesus Kristus. Så en dag, da jeg bønnfalt min himmelske Fader, fikk jeg en sterk følelse av lys og varme. Og jeg visste det. Jeg visste det bare.
Jeg husker at jeg en kveld mange år senere ble vekket av en følelse av “ren intelligens” som fortalte meg at jeg ville bli kalt til å tjene i eldstenes quorum.21 To uker senere ble jeg kalt.
Jeg husker en generalkonferanse der et kjært medlem av De tolv apostlers quorum uttalte nøyaktig de ordene i vitnesbyrdet som jeg hadde fortalt en venn at jeg håpet å få høre.
Jeg husker at jeg knelte ned sammen med hundrevis av brødre for å be for en kjær venn som lå bevisstløs i respirator på et lite sykehus langt borte etter at hjertet hans hadde stoppet. Da vi forente våre hjerter for å be for hans liv, våknet han og trakk respiratoren ut av halsen sin. Han tjener i dag som stavspresident.
Og jeg husker at jeg våknet med sterke åndelige følelser etter en levende drøm om en kjær venn og mentor som gikk bort altfor tidlig, og etterlot seg et enormt hull i mitt liv. Han smilte og var glad. Jeg visste at han hadde det bra.
Dette er noen av mine stråler: Du har hatt dine egne erfaringer – dine egne lysfylte glimt av vitnesbyrd. Når vi gjenkjenner, husker og samler disse strålene sammen “til ett”,22 begynner noe fantastisk og mektig å skje. “Lys klynger seg til lys” – “sannhet omfavner sannhet.”23 Realiteten og kraften i én stråle av vitnesbyrd forsterker og settes sammen med enda en, og så enda en og enda en. Linje på linje og bud på bud, en stråle her og en stråle der – ett lite, verdsatt åndelig øyeblikk om gangen – vokser det opp i oss en kjerne av lysfylte, åndelige opplevelser. Kanskje ikke én enkelt stråle er sterk nok eller klar nok til å utgjøre et fullstendig vitnesbyrd, men sammen kan de bli et lys som tvilens mørke ikke kan overvinne.
“Er ikke dette en virkelighet?” spør Alma. “Jeg sier til dere: Jo, fordi det er lys.”24
“Det som er av Gud, er lys,” underviser Herren oss, “og den som mottar lys og blir i Gud, mottar mer lys, og dette lys blir klarere og klarere inntil som ved høylys dag.”25
Det betyr, brødre og søstre, at når tiden er inne og ved “stor flid”,26 kan vi også få vår egen lysstøtte – én stråle om gangen. Og midt i denne støtten vil vi også finne en kjærlig himmelsk Fader som kaller oss ved navn, henviser oss til vår Frelser, Jesus Kristus, og innbyr oss til å “hør[e] ham!”
Jeg bærer vitnesbyrd om Jesus Kristus, at han er hele verdens lys og liv – også din og min personlige verden.
Jeg vitner om at han er den sanne og levende Sønn av den sanne og levende Gud, og at han er denne sanne og levende kirkes overhode, som blir veiledet og ledet av hans sanne og levende profeter og apostler.
Måtte vi gjenkjenne og motta hans strålende lys og deretter velge ham fremfor verdens mørke – for evig og alltid. I Jesu Kristi navn. Amen.