En danseutfordring
I sin største prøvelse sa Sinah M. fra Tyskland til seg selv: “Jeg vil heller komme ut av dette sterkere enn plutselig å ha tvil.”
Foto: David A. Edwards
Utfordringer kommer vanligvis ikke slik eller når du ønsker at de skal. Det er derfor de er utfordringer. Så, når livet gir deg en utfordring, hvordan møter du den? Hva gjør du når det er smertefullt og ikke kan forklares? Når det tvinger deg til å endre livet og selvbildet ditt, hvor vender du deg?
For omtrent tre år siden sto Sinah M., en 17 år gammel ung kvinne fra Nordrhein-Westfalen i Tyskland, overfor disse spørsmålene. Svarene hennes var påvirket av det som hadde skjedd før dette øyeblikket.
En plutselig prøvelse
“Jeg hadde danset hele livet og var veldig lidenskapelig opptatt av det,” sier Sinah. “Jeg drev med ballett, moderne dans, jazz – litt av alt, men mest ballett.” Dans gjorde henne glad og var en stor del av identiteten hennes. “Alt dreide seg om dans,” sier hun.
Men så begynte hun å kjenne smerte i føttene hver gang hun danset. Hun følte det selv når hun gikk, og det ville ikke gå bort. Hun søkte svar og helbredelse gjennom leger, prestedømsvelsignelser og bønn. Men årsaken til smertene hennes forble et mysterium, og hun fikk ingen lindring fra sin fysiske lidelse.
“Jeg hadde definitivt øyeblikk da jeg plutselig hadde tanker som: ‘Elsker vår himmelske Fader meg? Hvorfor må jeg gå gjennom dette? Hvorfor lar han meg ha det så vondt?’”, sier Sinah.
Men tross slike tanker, reagerte hun på denne prøvelsen med overveldende tro og tillit til Herren.
Tro før krisen
Før hun møtte denne utfordringen, hadde Sinah allerede utviklet tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
“Jeg har alltid vært interessert i evangeliet,” sier Sinah. Hun er glad for at foreldrene underviste henne i evangeliet, tok henne med til kirken og ga henne et ønske om å lære om evangeliet selv.
“Jeg er en person som stiller mange spørsmål, men jeg fortviler ikke på grunn av disse spørsmålene,” sier hun. “Det var ikke før jeg var tenåring at jeg faktisk lærte at det er greit å ha spørsmål. Jeg tillot meg å ha spørsmål, og jeg ba om kunnskap og styrke, og at vår himmelske Fader ville hjelpe meg så mitt vitnesbyrd kunne bli enda sterkere.”
Med tiden la hun merke til at denne tilnærmingen faktisk hadde gjort vitnesbyrdet hennes sterkere. “Jeg har alltid vært veldig åpen for evangeliet, men jeg tillot meg også å ha spørsmål når de kom, og jeg søkte enda mer etter kunnskap om evangeliet.”
Hun danser ikke lenger, men Sinah har andre interesser, blant annet piano og fiolin. “Vi hadde nylig en konsert i Dortmund og Düsseldorf, og jeg øvde masse og ønsket å gjøre det bra. Det hørtes veldig fint ut, og jeg hadde det veldig gøy. I ettertid ser jeg at det var fordi jeg hadde et mål i tankene.”
Tro satt på prøve
Selv om hennes fysiske kamper til tider var vanskelige å håndtere, forberedte Sinahs grunnvoll av tro henne til å møte denne utfordringen.
“Jeg sa faktisk til meg selv fra begynnelsen av at uansett hvor vanskelig det er, uansett hvor vondt det er, uansett hva jeg gjennomgår, vil jeg ikke klandre Herren eller være sint på ham,” sier hun. “Så jeg sa til meg selv at jeg kan være frustrert, jeg kan være trist, men jeg vil ikke at det skal være en grunn til at mitt vitnesbyrd plutselig begynner å smuldre opp. Jeg vil heller komme sterkere ut av dette enn plutselig å ha tvil.”
Sinah bestemte seg også tidlig for at hun ikke ville gjennomgå denne prøvelsen alene. Siden hun ikke danser lenger, finner hun nå stor glede i bare å være sammen med familie og venner. Og hun har søkt trøst og råd fra sin himmelske Fader, så vel som fra foreldre og ledere.
Hun sier for eksempel: “Jeg har snakket mye om det med folk på tempelturer og så videre, og de har sagt at spørsmål ofte dukker opp i tankene dine – det er alltid hvorfor. Men de har sagt: ‘Vår himmelske Fader vet at du er sterk nok til å takle det.’ Og å høre det fra andre er veldig nyttig.”
Hun har også følt kjærlighet og styrke fra vår himmelske Fader ved å være sammen med andre ungdommer på FSY-konferanser. Men kanskje mer enn noe annet, har hun følt styrke og fred gjennom prestedømsvelsignelser. “For hver velsignelse jeg har mottatt, har jeg følt Ånden så sterkt og virkelig lagt merke til at vår himmelske Fader er der, og at han virkelig elsker meg. Jeg legger merke til at det ikke kan ha blitt sagt til meg bare av prestedømsbæreren, men at det virkelig var inspirert.”
Sinah har et vitnesbyrd om prestedømsvelsignelser og mottok nylig sin patriarkalske velsignelse. “Denne velsignelsen bekreftet at vår himmelske Fader virkelig kjenner meg og elsker meg, og at jeg kan vite hva han har forberedt for meg i dette jordelivet og hva som venter meg.”
Hva hun har lært
“Fordi jeg ikke kunne danse lenger, måtte jeg lage meg et annet midtpunkt,” sier Sinah. “Og det blir mer og mer evangeliet. Selvfølgelig er det fortsatt vanskelig. Men jeg har rett og slett lært å stole mye mer på Herren.”
Den tilliten betyr at hun er i stand til å gå videre til tross for at hun ikke har svarene eller utfallet hun ønsket. “Den helbredelsen jeg håpet på, har ennå ikke kommet,” sier Sinah. “Men jeg har lært enda mer at vår himmelske Fader har en plan, at jeg gjennomgår dette av en grunn.”
Hennes tro gir henne også perspektiv. “Jeg vet ikke når jeg kan bli smertefri igjen, eller om det vil være slik resten av livet,” sier hun. “Jeg vet ikke, men jeg har tro på Herren at senest når jeg er tilbake hos ham, vil jeg ikke lenger behøve å ha det vondt, og at det på en eller annen måte er en grunn til at jeg opplever dette.”