Bare digitalt: Ungdomsstemmer
Et uventet møte
Til tross for mors hengivne innsats under familiens hjemmeaften, var jeg alltid mer interessert i videospill enn i åndelige ting. Tanken på å reise på misjon virket fjern og lite fristende på meg.
Men alt forandret seg en stille kveld da jeg var 15. Jeg var alene i stuen og spilte et spill på mobiltelefonen min. Moren min og søsteren min var i et annet rom. Plutselig vekket en overraskende lyd min oppmerksomhet: Skriftene falt på uforklarlig vis ned fra hyllen og landet midt i rommet.
Kastet mamma Skriftene på meg?
Først trodde jeg at moren min hadde kastet boken for å få meg vekk fra mobiltelefonen, men så skjønte jeg at hun ikke ville gjort det. Og det var ingen trekk eller noe som kunne forklare hvordan Skriftene falt.
Nysgjerrig la jeg fra meg telefonen, plukket opp Skriftene og åpnet dem tilfeldig. Ordene jeg leste, var som et kall rett i hjertet mitt:
“Se, et vidunderlig verk er i ferd med å komme frem blant menneskenes barn.
Derfor, se til, dere som trer inn i Guds tjeneste, at dere tjener ham av hele deres hjerte, og av all makt, sinn og styrke, så dere kan stå ulastelige for Gud på den siste dag.
Derfor, hvis dere har et ønske om å tjene Gud, da er dere kalt til arbeidet” (Lære og pakter 4:1–3).
Jeg hadde aldri lest disse versene før. Ordene rørte ved noe dypt inni meg.
Kalt til å tjene
Jeg løp for å fortelle moren min om det som hadde skjedd, og viste henne skriftstedet jeg hadde lest. Hun så på meg med tårer i øynene, og sa at hun trodde dette var en påminnelse fra vår himmelske Fader om at jeg hadde blitt kalt av en profet for å forberede meg til å reise på misjon.
Fra det øyeblikket begynte jeg å se livet og min hensikt i det med nye øyne. Selv om jeg fremdeles elsket videospill, innså jeg at noe hadde forandret seg fundamentalt i meg. Mobiltelefonen min lå ofte på sofaen mens jeg grunnet på Jesu Kristi ord som hadde rørt ved min sjel.
Nå er jeg på misjon og deler evangeliets gode nyheter. Jeg er glad min åndelige reise begynte da Skriftene falt inn i mitt liv en stille kveld, noe som førte til et guddommelig kall som jeg ikke kunne ignorere.
Eldste Pedro Garcia, 20 år, São Paulo i Brasil
Liker å fiske, trene og spille videospill.