Retningslinjer for Kurslederen

Ekteskap og familieliv er innstiftet av Gud (se L&p 49:15). Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har sagt følgende om ekteskap og familier: «Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn. ”Barn er en gave fra Herren” (Salmene 127:3). Foreldre har en hellig plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet, til å dekke deres fysiske og åndelige behov, til å lære dem å elske og tjene hverandre, til å overholde Guds bud og være lovlydige borgere hvor de enn bor. Ektemenn og hustruer – mødre og fedre – vil bli holdt ansvarlige for Gud når det gjelder å oppfylle disse forpliktelsene.»¹

Sterke, stabile familier er av avgjørende betydning i disse siste dager for å kunne motstå de fristelser og utfordringer som møter foreldre og barn. President Gordon B. Hinckley har sagt følgende om vår tid: «Familien svekkes over hele verden. De gamle båndene som bandt far og mor sammen, rives i stykker overalt… Hjerter knuses, barn gråter. Kan vi gjøre det bedre? Klart vi kan.»²

Dette kurset er utarbeidet som følge av behovet for bedre barneoppdragelse og sterkere familier. Det inneholder læresetninger i evangeliet og informasjon om ferdigheter i barneoppdragelse som kan hjelpe fedre og mødre å oppdra sine barn på en god måte. Etter hvert som foreldre lærer og ydmykt anvender disse ferdighetene og læresetningene i evangeliet og danner et partnerskap med Gud når det gjelder oppdragelsen av hans barn, vil han velsigne og hjelpe dem i deres anstrengelser (se 3. Nephi 18:20-21).

Bruk denne lærerhåndboken sammen med ressursveiledningen for foreldre. Den gir tilleggsinformasjon som kan hjelpe deg å gi gode leksjoner.

Flere ideer i denne innledningen til lærerhåndboken og i tillegget er tilpasset fra Principles of Parenting, en veiledning skrevet av H. Wallace Goddard og utgitt av Alabama Cooperative Extension Service³.

Administrasjon av kurset

Kurset skulle normalt holdes for grupper på 20 eller færre deltakere, av fagfolk fra Kirkens familiekontor eller av frivillige i menigheter og staver. Et typisk kurs går over 9 til 12 økter. Øktene er vanligvis på ca. 90 minutter. Styrk familien – ressursveiledning for foreldre tar opp ni temaer som kan brukes på gruppemøter. Du kan selv velge hvilke temaer som best dekker behovene til gruppens medlemmer, men økt 1, «Prinsipper og fremgangsmåter for barneoppdragelse», skulle alltid være kursets første økt. Det kan være nødvendig med to eller flere økter for å få til en fullgod gjennomgang av enkelte temaer.

Vurder følgende forslag til administrasjon av kurset:

Følg Kirkens familiekontors retningslinjer for innkreving av gruppeavgifter når kurset holdes i regi av Kirkens familiekontor. Når kurset holdes i regi av en stav eller menighet, skulle deltakerne bare betale nok til å dekke kursmaterialet. Deltakerne skulle betale avgiften til kurslederen i starten av kurset som en ekstra motivasjon til å delta på hele kurset.
Oppfordre ektepar til å delta på øktene sammen så langt det er mulig. De prinsippene de lærer, har størst verdi når begge foreldre forstår dem og anvender dem. Prinsippene kan bli en kilde til splid hvis den ene er uengasjert eller ikke støtter dem. Når bare en av foreldrene kan være tilstede, skulle du prøve å sørge for at den av foreldrene som ikke er tilstede, støtter ektefellens deltakelse på kurset og er mottakelig for ny informasjon om barneoppdragelse.
Før oversikt over hvor mange økter hver enkelt deltaker er tilstede på, ved å føre fremmøtelisten hver gang dere møtes (se side 102 i tillegget).
Kontakt nærmeste avdeling av Kirkens familiekontor hvis du har spørsmål rundt det å holde kurset. Du kan finne adresser og telefonnumre på www.ldsfamilyservices.org.

Kunngjøring av kurset

Når du informerer om kurset, skulle du beskrive de fordeler foreldre kan oppnå ved å delta. En liste med fordeler ved å lære prinsipper for og ferdigheter i barneoppdragelse – for eksempel sterkere samhold og bedre kommunikasjon i familien, eller større evne til å løse konflikter uten sinne – vil i større grad motivere foreldre til å delta enn en liste med temaer som skal drøftes.

Foreldrene får lære å lytte til barn på en måte som innbyr barna til å formidle sine følelser. De vil lære hvordan de kan formidle sine egne følelser på en effektiv måte, selv når de er skuffet over sine barn. Foreldrene vil også lære hvordan de kan lære sine barn å opptre ansvarsbevisst, løse konflikter og bidra til selvtillit og en sunn utvikling. De vil også lære å gjennomføre disiplinære tiltak som vil lære deres sønner og døtre å opptre på en ansvarsbevisst måte. De vil få større forståelse av familieforholdenes evige betydning og hva det vil si å være gode foreldre.

Foreldre som anvender prinsippene og ferdighetene som det undervises i gjennom dette kurset, vil skape et bedre miljø i hjemmet hvor Herrens ånd kan være. De vil kunne glede seg over lykkeligere og mer harmoniske forhold.

Vurder å bruke informasjonsarket på side 100 i tillegget til å formidle informasjon om kurset.

Kvalifikasjoner for å kunne undervise i dette kurset

Dette kurset kan holdes av enhver voksen som har utviklet gode ferdigheter når det gjelder mellommenneskelige forhold, og som har gode kunnskaper om barneoppdragelse. Noen nøkler til effektiv undervisning er å være oppmerksom på andres behov og å forstå familielivets hellighet.

Den viktigste kvalifikasjonen for å holde dette kurset er hvor godt forberedt du selv er til å motta Den hellige ånds veiledning. Herren sa: «Ånden skal bli gitt dere ved troens bønn, og hvis dere ikke mottar Ånden, skal dere ikke undervise» (L&p 42:14). De fleste har opplevd å snuble seg gjennom en leksjon hvor tankene virker usammenhengende og budskapet ikke når frem til uinteresserte mottakere. Sammenlign så disse opplevelsene med tilfeller når Ånden har vært tilstede, når informasjon og tilskyndelser har dukket opp i ditt sinn, når ordene strømmet ganske uanstrengt og Ånden har formidlet sannheten til andres hjerte og sinn.

Effektiv undervisning

Du vil være mest effektiv når du søker inspirasjon og tar med deg dine egne ideer og erfaringer og din egen kunnskap og personlighet til klassen. Ta deg tid til å tenke gjennom ditt liv, og vurder hvordan du kan bruke dine egne erfaringer til å forklare og underbygge konseptene i dette kurset. Legg hele ditt hjerte i undervisningen, og du vil finne stor glede i din vekselvirkning med klassens medlemmer.

Deltakernes rikholdige erfaring er et utmerket hjelpemiddel for deg i din undervisning. Understrek det ansvar hver enkelt forelder har for sin egen familie, og del din kunnskap og ekspertise med dem slik Ånden veileder. Du skulle også forstå at det er ditt ansvar å åpne døren til nye muligheter, ikke å diktere deltakerne. Leksjonene er et samarbeid, hvor du og klassens medlemmer utveksler ideer og innsikt og tilbyr støtte.

Samtidig som du formidler din kunnskap, dine erfaringer og din innsikt, skulle du oppfordre klassens medlemmer til å tenke på sin egen erfaring og styrke. Hjelp dem å oppdage prinsipper som kan hjelpe dem å bli bedre, og oppmuntre dem til å anvende disse prinsippene etter hvert som de utvikler sine ferdigheter. Når du selv praktiserer disse ferdighetene, vil du utvikle din kapasitet som lærer.

Du kan organisere din presentasjon ved å vurdere hva de enkelte klassemedlemmer trenger å lære om det temaet du underviser om. Prøv å spørre deg selv: «Hva trenger klassens medlemmer å lære i dag?» Du vil sikkert komme frem til én eller to hovedtanker. Vurder så hvilke støttepunkter som kan hjelpe klassens medlemmer å forstå hovedtanken. Når du har kommet frem til en hovedtanke og støttepunkter, vurderer du hvordan du best kan presentere dem. Følgende undervisningsmetoder kan hjelpe deg i din planlegging.

Bruk historier til å illustrere et prinsipp

Som innledning til en leksjon kan det være lurt å skrive hovedtanken eller -prinsippet på tavlen og så fortelle en historie som illustrerer den. Historier er effektive fordi de kan vekke følelser og forandre liv. De kan illustrere abstrakte prinsipper og gjøre dem lettere å forstå. Livet består av historier, og folk har lett for å huske historier og prinsippene de forklarer.

Frelseren underviste effektivt ved hjelp av historier. Prøv å holde historiene du forteller, så korte og enkle som mulig. Vær forsiktig med å fortelle for mange personlige historier. De kan utlevere din families privatliv og virke krenkende for andre også.

Klassens medlemmer vil ha vanskelig for å sette seg inn i personlige historier hvis familien din virker for perfekt. Altfor mange slike historier kan ta motet fra klassens medlemmer i deres egen innsats for å forbedre seg. Hvis det virker passende, kan du fortelle noen historier om utfordringer og kamper du har hatt, så vel som historier om ting du har lyktes med. Når du forteller slike historier, skulle du forklare hva du har lært av disse erfaringene. Vær positiv, og forklar hva du har gjort for å forbedre deg. Hvis historiene dine avslører for mange problemer, kan du miste troverdighet, og deltakerne kan tro at de prinsippene du fremlegger, ikke fungerer.

Rollespill

Når du har lært klassens medlemmer hvordan de kan anvende et prinsipp, kan dere underbygge prinsippet ved hjelp av rollespill. De beste rollespill forekommer ofte når du begynner med å si: «Hva pleier å skje i denne situasjonen?» Få noen til å rollespille det. Klassens medlemmer kan så drøfte hvilke feil foreldre gjør i disse situasjonene. Etter drøftingen kan du si: «La oss rollespille situasjonen en gang til, og anvende det prinsippet vi har snakket om, denne gangen. Da kan vi se hva som fungerte og hvor det trengs ytterligere forbedring.»

Denne undervisningsmetoden er ofte en effektiv måte å hjelpe foreldre å lære prinsipper og forandre sin adferd på.

Forklar et prinsipp og hvordan det kan anvendes i en oppdragelsessituasjon.
Be noen om å rollespille en typisk adferd.
Drøft rollespillet og hvordan foreldre kan anvende prinsippet i denne og lignende situasjoner.
Be noen rollespille en bedre anvendelse av prinsippet.
Drøft rollespillet og hvordan foreldrenes fremgangsmåte kan forbedres.
Fortsett prosessen med rollespill og drøfting til foreldrene er godt kjent med effektive måter å anvende prinsippet på⁴.

Du skulle ikke forvente at deltakerne gjør dette perfekt. De vil kanskje oppdage at de er dyktige på visse ting, men trenger å bli bedre på andre områder. De vil kanskje også innse at de ikke behøver å være perfekte med en gang. De kan bli bedre over tid. Når du ser ting de gjør bra, skulle du gjøre dem oppmerksom på deres sterke sider. Andre medlemmer av klassen vil kanskje rollespille samme situasjon eller velge sin egen. Deltakerne kan fortsette å øve på å anvende et prinsipp til de forstår hvilke ferdigheter de trenger å lære.

Hvis noen av klassens medlemmer ikke føler seg vel med å rollespille, kan du engasjere dem i en diskusjon om hvordan prinsippet kan anvendes i forskjellige situasjoner, enten i personlige situasjoner eller i situasjoner med par de kjenner (uten å gi informasjon som kan røpe hvem det gjelder eller å fare med sladder).

Innby til og led gruppediskusjoner

Gruppediskusjoner er et verdifullt læringshjelpemiddel. Når du innbyr til diskusjon, viser du at du verdsetter andres innsikt og erfaring, og at du ikke føler at du må ha løsninger på alle problemer. Du viser også at utfordringer kan løses på mange måter. La Ånden hjelpe deg å undervise, og vær klar over at Ånden også vil inspirere andre. Be klassens medlemmer om forslag. De vil ha nytte av å høre mange forskjellige tanker.

Noen av klassens medlemmer vil øyeblikkelig føle seg vel med å delta i klassediskusjoner. Andre er mer tilbakeholdne og har vanskeligere for å fremme sine synspunkter og sin forståelse. Kurset vil være mest meningsfylt for hver enkelt hvis de får mulighet til å delta. Andre klassemedlemmer vil også ha stor nytte av deres innsikt. Gjør klassemiljøet trygt ved å vise respekt for alle klassens medlemmer. Vis at du verdsetter alles meninger og erfaringer, og tillat ikke at noen gjør narr av andres kommentarer.

Følgende retningslinjer vil hjelpe deg å innby til å lede gruppediskusjoner og bidra til å gjøre klassemiljøet trygt for klassens medlemmer.

Fremsett tydelige grunnregler for å hjelpe alle å føle seg trygge når de deltar. Ta med følgende:
- Taushetsplikt. Personlig informasjon som kommer frem i klassen, forblir i klassen.
- Kortfattethet. Kommentarer fra klassens medlemmer skulle være kortfattede.
- Balanse. Klassens medlemmer kan få ordet så ofte de ønsker det, så lenge de lar de andre klassemedlemmene få den samme muligheten.
- Tålmodighet og vennlighet. Deltakerne vil trenge tid til å lære og integrere nye ferdigheter. Foreldrene skulle være tålmodige og vennlige overfor hverandre og seg selv.
- Oppmuntring. Klassens medlemmer skulle oppmuntre hverandre etter hvert som de anvender det de lærer på kurset, hjemme.
- Tilgivelse. Alle gjør feil, selv når de har lært en ny måte å gjøre ting på. Alle deltakerne må forstå viktigheten av å tilgi både seg selv og andre.*
Still spørsmål som innbyr deltakerne til å komme med sine synspunkter fremfor ett riktig svar. Du kan for eksempel spørre: «Hva syns dere er noen av de viktigste egenskapene til en god far eller mor?» istedenfor «Hva er den viktigste egenskapen … ?» Deltakerne vil ha lettere for å lufte sine tanker når de vet at du ikke bare er ute etter ett svar.
Respekter alles kommentarer. Vurder å skrive en kort sammenfatning av hver kommentar på tavlen for å vise at du anerkjenner og forstår det som ble sagt. Søk muligheter til å gi oppriktige komplimenter, som for eksempel: «Dette er gode ideer.» Takk dem som gir kommentarer, selv når kommentaren kan være diskutabel.
Rett på en taktfull måte spørsmål til andre når én person dominerer en diskusjon. Dette er ikke alltid like lett fordi noen deltakere ønsker å snakke inngående om sine egne problemer. Selv om intensjonen kan være god, skulle du ikke la dem bruke opp dyrebar undervisningstid eller frata andre foreldre muligheten til å snakke om sine erfaringer. Lytt oppmerksomt, og vis forståelse for andres følelser, men rett fokuset mot andre gruppemedlemmer. Du kan si noe sånt som: «Dette har tydeligvis vært en stor utfordring for deg. Jeg vil gjerne vite hvordan prinsippene og ferdighetene du lærer her, hjelper deg. Er det andre som har en situasjon eller en utfordring å fortelle om?» eller «Du har tatt opp noen vanskelige problemstillinger som passer bedre å ta opp i senere økter.»
Noen deltakere vil kanskje anbefale upassende adferd. Istedenfor å fordømme metodene deres og bringe dem i forlegenhet, skulle du hjelpe dem å bli åpne for nye ideer. Du kan også si: «Det virker som litt av en utfordring. Senere kommer jeg til å presentere noen tanker om dette emnet som du kanskje vil få ekstra god nytte av. Gruppen vil også ha noen synspunkter.» Debatter ikke med klassens medlemmer om forskjellige fremgangsmåter.
Når deltakerne føler seg trygge, verdsatte og respekterte, kan du hjelpe dem å bli mer oppmerksomme på sine barns følelser. Når de beskriver ting de har opplevd, kan du stille dem spørsmål som: «Hvis du var et barn i denne situasjonen, hva tror du at du ville ha følt?» «Hva kan barnet ditt ha tenkt?» eller «Hvorfor kan denne situasjonen ha vært vanskelig for ham [eller henne]?» Still disse spørsmålene på en ikke-anklagende måte. Når deltakerne setter seg inn i sine barns følelser, vil de kanskje forstå dem bedre.
Still spørsmål som hjelper deg å vurdere deltakernes behov. Led diskusjonen på måter som er relevante for deres behov. Tilpass programmet og læringsaktivitetene til deres evner.
Hjelp foreldrene å oppdage situasjoner hvor de opptrer upassende eller lite effektivt. La dem drøfte og skrive ned en plan for hvordan de kan reagere annerledes i disse situasjonene.
Bruk passende humor, og vær entusiastisk og energisk.
Stykk opp undervisningen med forskjellige aktiviteter – innby til gruppediskusjon, fortell en historie eller ha en gruppeaktivitet for å gjøre stemningen mer livlig.
Etter hver økt skulle du takke dem som har deltatt.

Følg en timeplan

Diskusjoner kan noen ganger bli så dynamiske og interessante at det kan være vanskelig å få klassen over på neste aktivitet. Så snart klassens medlemmer har forstått et prinsipp og vet hvordan de kan anvende det, kan ytterligere diskusjon være bortkastet tid som dere trenger til andre aktiviteter. Styr diskusjonen inn på noe annet, eller gå over til neste aktivitet når tiden er inne for det.

En timeplan som er skrevet på tavlen, kan iblant hjelpe deg å opprettholde et bra tempo. Timeplanen kan være så detaljert eller så generell som du mener er riktig. Du kan skrive noe sånt som:

19.00 til 19.15 – Repetere tidligere konsepter og læringsaktiviteter
19.15 til 19.30 – Behov for omsorg og måter å vise omsorg på
19.30 til 19.45 – Ting som kan hjelpe foreldre å vise omsorg for sine barn
19.45 til 20.30 – Øve på omsorgsferdigheter⁵

Hvis du er klar til å gå videre til neste undervisningstema, mens klassen fremdeles ønsker å snakke om det forrige temaet, kan du for eksempel peke på timeplanen og si: «Dere har gode ideer og stor innsikt. Kanskje vi kan snakke videre om dette senere. I denne omgang går vi til neste tema.» Hvis du imidlertid føler at klassens medlemmer kan ha godt av ytterligere diskusjon om et tema, kan du forandre timeplanen.

Bruk medier

Når det passer, kan du velge korte mediesegmenter fra CD-er, DVD-er eller videokassetter som kan hjelpe deg å forklare konsepter og fange klassemedlemmenes oppmerksomhet. Det anbefales å bruke medier som er godkjent av Kirken. Korte segmenter er bedre enn lange når det gjelder å holde på deltakernes interesse. Sørg for at du ikke bryter noen lover om opphavsrett. Hvis du er i tvil om hva du kan bruke, kan du ringe Kirkens kontor for slike saker, Intellectual Property Office, på 1-801-240-3959.

Vær et eksempel på det du underviser om

Målet med dette kurset er å lære foreldre effektive ferdigheter og oppmuntre dem til å bruke disse ferdighetene til å skape et varmt, omsorgsfullt miljø for sine barn. I klassesituasjonen har du god anledning til å være et eksempel på, så vel som å undervise om, prinsippene, holdningene og ferdighetene som skal til for å oppnå god barneoppdragelse. Lær fedre og mødre å være vennlige og milde ved å behandle dem med vennlighet. Vær fintfølende, empatisk og omsorgsfull, spesielt når deltakerne trenger rettledning. Bruk gode kommunikasjonsferdigheter. Enkelte møter sjelden noen som vil lytte oppmerksomt til dem. Måten du omgås med dem på, kan være like viktig som informasjonen du gir dem. Ditt positive eksempel kan hjelpe dem å forandre måten de omgås med sine familiemedlemmer på.

Enkelte klassemedlemmer kan noen ganger bli frustrerte eller til og med sinte og fiendtligsinnede. Din måte å reagere på kan i stor grad påvirke hvor mye disse klassemedlemmene får ut av kurset. Når du reagerer med vennlighet, viser du gode ferdigheter i å lytte og løse problemer. La aldri en som er sint, ta over eller dominere klassedeltakelsen.

Kursets innledning og avslutning

Forslagene som følger, vil hjelpe deg å innlede og avslutte kurset på en effektiv måte.

Hvordan komme i gang

For å få første økt av kurset til å gå glatt, kan du gjøre følgende:

Hvis bygningen er ukjent for klassens medlemmer, kan du vurdere å sette opp skilt som viser veien til klasserommet og toalettene.
Ta med eksemplarer av Styrk familien – ressursveiledning for foreldre til deltakerne. Du kan også ha navneskilt og tusjer eller penner tilgjengelig, slik at klassens medlemmer kan lage seg navneskilt og bruke dem til de kjenner hverandre ved navn.
Hvis klassen holdes i regi av en avdeling av Kirkens familiekontor, kan du gi deltakerne avdelingens telefonnummer så de kan ringe hvis de har spørsmål.

Sett av 15 til 30 minutter i starten av de påfølgende øktene til å repetere konseptene og læringsaktivitetene som ble gjennomgått i forrige økt.

Oppfølging og evaluering

Under siste økt kan du gjøre følgende:

Del ut kopier av evalueringsskjemaet for programmet (se side 103 i tillegget), og la hver deltaker fylle det ut.
Gi deltakerne ros for deres innsats og fremgang. (På side 104 i tillegget finner du en attest du kan bruke om du ønsker det.)