“5.–11. august. Romerne 1–6: ‘Guds kraft til frelse’” Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: Det nye testamente 2019 (2019)
“5.–11. august. Romerne 1–6”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: 2019
5.–11. august
Romerne 1–6
“Guds kraft til frelse”
Les Romerne 1–6 bønnfylt med klassemedlemmene i tankene. Dette vil hjelpe deg å være følsom for Åndens tilskyndelser når du forbereder deg til å undervise.
Skriv ned dine tilskyndelser
Oppfordre til å dele
Vurder å gi klassemedlemmene noen minutter til å granske Romerne 1–6 for å finne et vers de liker spesielt godt. Deretter kan de dele verset de valgte, med en som sitter i nærheten.
Undervis i læren
“Jeg skammer meg ikke ved evangeliet”
-
Har klassemedlemmene opplevd å bli latterliggjort for sin tro? Be dem lese Romerne 1:16–17 og tenke på tilfeller i Apostlenes gjerninger der Paulus viste at han ikke skammet seg over evangeliet. Hva er noe av det som gjør at vi ikke skammer oss over å være medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige? Be klassemedlemmene fortelle om erfaringer der de selv eller andre viste at de ikke skammet seg over Jesu Kristi evangelium.
Romerne 1:16–17; 2:28–29; 6:1–11
Sant disippelskap kommer av vårt indre engasjement, ikke bare av våre handlinger.
-
Hvordan kan vi vurdere vårt eget disippelskap? Paulus’ råd til romerne kan hjelpe oss å huske å ikke fokusere på å fullføre en sjekkliste over oppgaver, men på hjertet og ånden (se Romerne 2:29). For å hjelpe klassen å forstå Paulus’ råd kan du skrive teksten fra Romerne 2:28–29 på tavlen. Erstatt ordet jøde med siste-dagers-hellig, og ordet omskjærelse med pakten. Hvordan styrker denne endringen vår forståelse av Paulus’ læresetninger? Dere kan også snakke om eksempler på ting vi gjør som medlemmer av Kirken, som er mer meningsfylte og virkningsfulle når de gjøres med hjertet og ånden (se Romerne 2:29). Se for eksempel eldste Jeffrey R. Hollands tale om hjemmeundervisning, “Utsendinger til Kirken” (Ensign eller Liahona, nov. 2016, 61–67), eller eldste Neil L. Andersens tale om misjonærarbeid, “Et vitne om Gud” (Ensign eller Liahona, nov. 2016, 35–38).
“Der synden ble stor, ble nåden enda større!”
-
Det kan være personer i klassen som trenger hjelp til å forstå Paulus’ læresetninger i disse kapitlene om tro, gjerninger og nåde (se også denne ukens oversikt i Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier og Joseph Smiths oversettelse av disse kapitlene i Veiledning til Skriftene). Hvordan kan du hjelpe dem å lære av hverandre? Vurder å presentere følgende to situasjonsbeskrivelser for å hjelpe klassemedlemmene å forstå at vi ikke skulle se på våre gode gjerninger som en måte å bevise vår verdighet, og vi skulle heller ikke se på Kristi nåde som grunn til å unnskylde våre feil og synder. Be klassemedlemmene lete etter sannheter i Romerne 3:20–31; 5:1–2; 6:1–2, 21–23 som kan hjelpe Gloria og Justin. Hvilke andre doktrinære sannheter under “Ytterligere ressurser” ville hjelpe dem å forstå betydningen av både å gjøre gode gjerninger og å stole på Kristi nåde? Du kan gjerne be klassemedlemmene fortelle hva de fant ut, eller rollespille en samtale.
Situasjon 1.
Du har en venn som heter Gloria, som føler seg overveldet i sine anstrengelser for å være en trofast disippel. Hun arbeider hardt for å gjøre alt hun føler hun bør gjøre, men hun er ofte redd for at hun kommer til kort. “Er jeg god nok?” tenker hun. “Vil Herren godta meg?”
Situasjon 2.
Du har en venn som heter Justin, som ikke er så opptatt av å ta riktige valg. Han tror på Jesus Kristus, han deltar på møtene i kirken, og han er en kjærlig far og et godt medmenneske. Likevel har han valgt å ikke etterleve normene som ville kvalifisere ham til en tempelanbefaling. Når familie og venner prøver å oppfordre ham til å forberede seg til tempelet, svarer han: “Jeg er et godt menneske. Jeg tror på Kristus. Han har allerede betalt prisen for mine synder, og jeg tror ikke han vil holde meg unna Det celestiale rike på grunn av slike småting.”
Oppfordre til å lære hjemme
For å oppfordre klassemedlemmene til å lese Romerne 7–16 kan du fortelle dem at Paulus beskrev en indre krig han opplevde – og som vi alle opplever. I Romerne 7–16 finner vi ut hva denne krigen er og hvordan vi kan vinne den.
Ytterligere ressurser
Tro, nåde og gjerninger.
Selv om vi skulle gjøre vårt beste for å følge Guds bud, vil ikke lydighet mot Guds lover alene frelse oss (se Romerne 3:27–31). Selv om vi gjør vårt aller beste, har vi alle “syndet og står uten ære for Gud” (Romerne 3:23). Av denne grunn trenger vi alle Jesus Kristus, hvis nåde hjelper oss å få tilgivelse for våre synder og å fortsette å gjøre gode gjerninger. Paulus sa: “Der synden ble stor, ble nåden enda større” (Romerne 5:20).
President David O. McKay delte en analogi om en gutt som holdt på å drukne da han badet sammen med vennene sine: “Heldigvis var det en med åndsnærværelse og handlekraft som brakk av en lang pinne fra et seljegjerde og strakte den frem mot den druknende gutten, [som] grep den, holdt fast og ble reddet.
Alle guttene erklærte at den dumdristige gutten var i live på grunn av gutten som skaffet redningsmiddelet.
Dette er utvilsomt riktig, men selv om middelet ble gitt ham, ville han ha druknet om han ikke hadde benyttet seg av det, om han ikke hadde anstrengt seg til det ytterste, til tross for kameratens heltemodige handling” (David O. McKay, “The Gospel of Work”, Instructor, jan. 1955, 1).
Med hensyn til spørsmålet om hvorvidt vi blir frelst ved tro eller gjerninger skrev den kristne forfatteren C. S. Lewis: “For meg [virker] det som å spørre hvilket blad av en saks som er mest nødvendig” (Mere Christianity, 148).
Situasjon 1.
-
J. Devn Cornish, “Er jeg god nok? Kommer jeg til å klare det?” Ensign eller Liahona, nov. 2016, 32–34
“Frelse kan ikke kjøpes for lydighet. Den ble kjøpt for Guds Sønns blod [se Apostlenes gjerninger 20:28] …
Nåde er en gave fra Gud, og vårt ønske om å være lydige mot alle Guds bud er å strekke ut vår jordiske hånd for å motta denne hellige gaven fra vår himmelske Fader” (Dieter F. Uchtdorf, “Nådens gave”, Ensign eller Liahona, mai 2015, 109–10).
Situasjon 2.
-
D. Todd Christofferson, “Da blir dere i min kjærlighet”, Ensign eller Liahona, nov. 2016, 48–51.
“Hvis nåde er en gave fra Gud, hvorfor er da lydighet mot Guds bud så viktig? Hvorfor bry seg med Gud – eller omvendelse, for den saks skyld? …
Vår lydighet mot Guds bud [er] en naturlig følge av vår uendelige kjærlighet og takknemlighet for Guds godhet. Denne formen for ekte kjærlighet og takknemlighet fletter på mirakuløst vis våre gjerninger sammen med Guds nåde” (Dieter F. Uchtdorf, “Nådens gave”, Ensign eller Liahona, mai 2015, 109).
Vårt stadige behov for nåde.
“I tillegg til at du trenger nåde for din endelige frelse, trenger du denne styrkende kraften hver eneste dag av ditt liv. Etterhvert som du kommer nærmere din himmelske Fader ved din flid, ydmykhet og saktmodighet, vil han hjelpe og styrke deg gjennom sin nåde (se Ordspråkene 3:34; 1 Peter 5:5; L&p 88:78; 106:7–8). Når du setter din lit til hans nåde, blir du i stand til å ha fremgang og vokse i rettferdighet” (Tro mot pakten, 108).
Vi kan forbedre vår undervisning
Ditt kall er inspirert. Som lærer har du blitt kalt av Herren til å velsigne hans barn. Herren ønsker at du skal lykkes, så når du lever verdig til hans hjelp, vil han gi deg åpenbaringen du søker. (Se Undervisning på Frelserens måte, 5.)