Hosianna til den aller høyeste Gud
Jesu Kristi seierrike inntog i Jerusalem og ukens hendelser som fulgte, er et eksempel på læren vi kan anvende i vårt liv i vår tid.
I dag, som det har blitt sagt, hedrer vi, i likhet med kristne over hele verden, Jesus Kristus på denne palmesøndagen. For nesten 2000 år siden markerte palmesøndag innledningen til den siste uken av Jesu Kristi jordiske virke. Det var den viktigste uken i menneskehetens historie.
Det som begynte med at Jesus ble varslet som den lovede Messias i hans seierrike inntog i Jerusalem, ble avsluttet med hans korsfestelse og oppstandelse.1 Etter guddommelig forordning avsluttet hans sonoffer hans jordiske virke, noe som gjorde det mulig for oss å leve sammen med vår himmelske Fader for evig.
Skriftene forteller oss at uken begynte med en skare som sto ved byens porter for å se “profeten Jesus fra Nasaret i Galilea”.2 “[De tok] palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!”3
Denne bibelske beretningen fra så lenge siden minner meg om da jeg var på et oppdrag for Kirken i Takoradi i Ghana. Jeg var der, bemerkelsesverdig nok, på palmesøndag.
Jeg skulle dele Takoradi Ghana stav for å opprette Mpintsin Ghana stav. I dag er det over 100 000 medlemmer av Kirken i Ghana.4 (Vi ønsker velkommen Ga Mantse, Hans Majestet Kong Nii Tackie Teiko Tsuru II fra Accra, Ghana, som er med oss i dag. Da jeg møtte disse hellige, opplevde jeg deres dyptfølte kjærlighet og hengivenhet til Herren. Jeg uttrykte min store kjærlighet til dem og at Kirkens president elsket dem. Jeg henviste til Frelserens ord slik de er nedtegnet av Johannes: “At dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.”5 De anså det som “jeg elsker dere-konferansen”.6
Da jeg kikket opp og ned langs radene med disse kjære brødrene og søstrene og deres familier i kirkesalen, kunne jeg se gløden av vitnesbyrd og tro på Jesus Kristus i ansiktet deres. Jeg følte deres ønske om å bli regnet som en del av hans vidtrekkende kirke. Og da koret sang, sang de som engler.
I likhet med oldtidens palmesøndag, var disse Jesu Kristi disipler samlet for å prise ham slik de gjorde ved Jerusalems porter, som med palmegrener i hendene utbrøt: “Hosianna …Velsignet være han som kommer i Herrens navn!”7
Til og med sognebarna i en kirke i nærheten hedret palmesøndag. Mens jeg talte fra talerstolen, så jeg ut av vinduet at de gikk glade nedover gaten og viftet med palmegrener i hendene, omtrent som dem på dette bildet. Det var et syn jeg aldri vil glemme – at vi alle sammen den dagen tilba Kongenes konge.
President Russell M. Nelson har oppfordret oss til å gjøre palmesøndag “virkelig hellig ved å huske – ikke bare palmegrenene som det ble viftet med for å hedre Jesu inngang til Jerusalem – men ved å huske naglegapene i hans hender”. Så henviste president Nelson til Jesaja, som talte om Frelserens løfte: “Jeg vil aldri glemme deg”, med disse ordene: “Se, i begge mine hender har jeg gravert deg.”8
Herren vet av egen erfaring at jordelivet er vanskelig. Sårene hans minner oss om at han “har gjennomgått mer enn alt”9 for at han kan hjelpe oss når vi lider og være vårt eksempel på å “[holde] stø kurs”,10 på hans vei, så “Gud skal være med [oss] evindelig og alltid”.11
Palmesøndag var ikke bare en hendelse, nok en side i historien med dato, tid og sted. Jesu Kristi seierrike inntog i Jerusalem og ukens hendelser som fulgte, er et eksempel på læren vi kan anvende i vårt liv i vår tid.
La oss se på noe av den evige lære som er vevd inn i hans tjenestegjerning som avsluttes i Jerusalem.
For det første: Profeti. For eksempel, profeten Sakarja i Det gamle testamente profeterte om Jesu Kristi seierrike inntog i Jerusalem, og beskrev til og med at han ville ri på et esel.12 Jesus forutsa sin oppstandelse da han forberedte seg til å komme inn i byen og sa:
“Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden.
De skal overgi ham til hedningene, til å bli hånet og hudstrøket og korsfestet. Og på den tredje dagen skal han reises opp.”13
For det annet: Ledsagelse av Den hellige ånd. Joseph Smith underviste: “Ingen kan vite: Jesus er Herre! – uten i Den hellige ånd.”14 Frelseren lovet sine disipler15 under det siste måltid16 i den store salen ovenpå:17 “Jeg skal ikke etterlate dere farløse.”18 De ville ikke være alene om å bringe evangeliets sannheter fremover, men ville ha Den hellige ånds fullkomne gave til å veilede seg. “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere,” lovet han.19 Med Den hellige ånds gave har vi den samme forsikring – at “hans Ånd alltid kan være hos [oss]”20 og “ved Den hellige ånds kraft kan [vi] vite sannheten i alle ting”.21
For det tredje: Disippelskap. Sant disippelskap er en usvikelig forpliktelse, lydighet mot evige lover og kjærlighet til Gud, først og fremst. Uten å vakle. Folkemengden som viftet med palmegrener, hyllet ham som Messias. Det var nøyaktig hvem han var. De ble trukket til ham, hans mirakler og hans læresetninger. Men for mange varte ikke beundringen. Noen som tidligere hadde ropt: “Hosianna”,22 snudde snart og ropte: “Korsfest ham!”23
For det fjerde: Jesu Kristi forsoning.24 I sine siste dager, etter palmesøndag, utførte han sin bemerkelsesverdige forsoning, fra Getsemanes kvaler til spottingen under hans rettergang, hans tortur på korset og hans begravelse i en lånt grav. Men det stoppet ikke der. Med storheten i sitt kall som Forløser for alle vår himmelske Faders barn, gikk han tre dager senere ut av graven, oppstanden25 slik han hadde profetert.
Er vi alltid takknemlige for Jesu Kristi uforlignelige forsoning? Føler vi dens rensende kraft akkurat nå? Det er derfor Jesus Kristus, vår frelses opphavsmann og fullender, dro til Jerusalem, for å frelse oss alle. Gir disse ordene i Alma gjenklang hos oss: “Hvis dere har erfart en forandring i hjertet, og hvis dere har følt en trang til å synge den forløsende kjærlighets sang, vil jeg spørre dere: Har dere denne følelsen nå?”26 Jeg kan virkelig si at koret i Takoradi den palmesøndagen sang “den forløsende kjærlighets sang”.
Den siste skjebnesvangre uken av sitt jordiske virke, fortalte Jesus Kristus lignelsen om de ti jomfruer.27 Han underviste om sin tilbakekomst til dem som var beredt til å ta imot ham, ikke med palmegrener i hendene, men med evangeliets lys i seg. Han brukte bildet av tente og brennende lamper, med ekstra olje til å gi brensel til flammen, som en beskrivelse av villighet til å etterleve hans veier, omfavne hans sannheter og dele hans lys med andre.
Dere kjenner historien. De ti jomfruene symboliserer Kirkens medlemmer, og brudgommen symboliserer Jesus Kristus.
De ti jomfruene tok sine lamper og “gikk ut for å møte brudgommen”.28 Fem var kloke, forberedt med olje i sine lamper og noe til overs, og fem var uforstandige, med slukkede lamper uten olje i reserve. Da ropet kom: “Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!”29 var de fem som var “kloke og har mottatt sannheten og har antatt Den hellige ånd som sin veileder”30 rede til “[sin] konge og [sin] lovgiver”,31 slik at “hans herlighet [skulle] være over dem.”32 De andre fem prøvde febrilsk å finne olje. Men det var for sent. Følget fortsatte uten dem. Da de banket på og ba om å få komme inn, svarte Herren: “Jeg kjenner dere ikke!”33
Hva ville vi føle hvis han sa til oss: “Jeg kjenner dere ikke!”
Som de ti jomfruer har vi lamper. Men har vi olje? Jeg er redd det er noen som bare har en liten dråpe olje, for opptatt med verdslig press til å forberede seg ordentlig. Olje kommer av å tro og handle ifølge profeti og levende profeters ord, spesielt president Nelson, hans rådgivere og De tolv apostler. Olje fyller vår sjel når vi hører og føler Den hellige ånd og handler ifølge denne guddommelige veiledningen. Olje strømmer inn i vårt hjerte når våre valg viser at vi elsker Herren, og vi elsker det han elsker. Olje kommer av å omvende seg og søke helbredelse ved Jesu Kristi forsoning.
Hvis noen av dere ønsker å fylle det noen kaller en “bucket list” [kisteliste], er dette det: Fyll ditt kar med olje i form av Jesu Kristi levende vann,34 som er et symbol på hans liv og læresetninger. Til sammenligning vil det å krysse av et fjerntliggende sted eller en spektakulær begivenhet aldri gi din sjel en følelse av å være hel eller tilfreds, å etterleve den lære som Jesus Kristus underviste om vil det. Jeg nevnte eksempler tidligere: Omfavn profeti og profetiske læresetninger, handle ifølge Den hellige ånds tilskyndelser, bli en sann disippel og søk den helbredende kraft i vår Herres forsoning. Denne “bucket listen” vil føre deg et sted du ønsker å dra – tilbake til din Fader i himmelen.
Palmesøndagen i Takoradi var en svært spesiell opplevelse for meg fordi jeg delte den med en forsamling av trofaste brødre og søstre. Slik har det vært på kontinenter og øyer over hele verden. Mitt hjerte og min sjel lengter, i likhet med deres, etter å rope: “Hosianna til den aller høyeste Gud.”35
Selv om vi ikke står ved Jerusalems porter i dag med palmegrener i våre hender, vil tiden komme da, som profetert i Johannes’ åpenbaring, “en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål [vil stå] for tronen og for Lammet, kledd i lange, hvite kapper, og med palmegreiner i sine hender.”36
Jeg etterlater dere min velsignelse som en Jesu Kristi apostel, at dere flittig vil strebe etter å leve rettferdig og være blant dem som, med palmegrener i sine hender, vil bebude Guds Sønn, vår alles store Forløser. I Jesu Kristi navn. Amen.