“Åndens språk”, Liahona, jan. 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Åndens språk
Jeg lærte at Ånden kan hjelpe oss å formidle vår himmelske Faders kjærlighet, selv om vi føler oss utilstrekkelige.
Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren. Illustrasjon: Jennifer M. Potter
Illustrasjon: Jennifer M. Potter
Tidligere tilbragte jeg somrene på reise gjennom Europa med et dansekompani. Publikumet, forestillingene og energinivåene varierte, men vi hadde én tradisjon som alltid var den samme: Vi avsluttet alle forestillingene med å synge “Gud vær med deg til vi ses igjen”1 på språket i landet vi besøkte. Fordi det meste av dansekompaniet mitt tilhørte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, var dette en kjær tradisjon. Det var en fantastisk måte å få kontakt med publikum og dele vår himmelske Faders kjærlighet på.
På slutten av en av disse reisene hadde vi nettopp krysset grensen til Tyskland og hadde øvd på sangen på tysk til forestående forestilling. Men da vi kom frem, fant vi ut at akkurat denne regionen i Tyskland snakket sorbisk, en dialekt som hadde lite til felles med sangen vi så trofast hadde øvd på.
På bussturen til forestillingen vår var jeg utslitt og ønsket bare sove hele kjøreturen. Men våre ledere hadde andre forslag. De hadde bedt våre guider om å oversette salmen til sorbisk. Nå ville de at hele bussen med halvsovende artister skulle lære sangen bare noen timer før forestillingen.
Vi gjorde så godt vi kunne. På slutten av programmet sto vi sammen foran på scenen og begynte å synge. Jeg husker at jeg ble overrasket da de ukjente ordene jeg hadde stotret noen timer tidligere, lett kom til mitt sinn. Jeg følte min tidligere tvil med hensyn til hvor klare vi var til å synge, forsvinne, da jeg satte min lit til at Ånden ville minne meg på ordene.
Da vi var ferdige med å danse og begynte å synge, bragte Ånden ordene i sangen til sinnet mitt.
Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Publikum så først overrasket og deretter begeistret ut. Da sangen var over, falt en stillhet over folkemengden. Så reiste de seg og begynte å synge en sang tilbake til oss, som de senere forklarte var en takknemlighetssang som de vanligvis sparte til spesielle anledninger.
Jeg følte Ånden så sterkt i det øyeblikket, selv om jeg ikke kunne forstå hva de sang. Jeg var så takknemlig for at Herren hadde hjulpet meg å formidle hans kjærlighet til tross for at jeg følte meg utilstrekkelig. Jeg ble minnet om at vår himmelske Faders kjærlighet er et universelt budskap. Til tross for de forskjeller vi måtte ha, kan vi alle forstå Åndens språk.