2022
Overvinn avhengighet: Mulig gjennom Kristus
Juni 2022


“Overvinn avhengighet: Mulig gjennom Kristus”, Liahona, juni 2022.

Overvinn Avhengighet: Mulig gjennom Kristus

Kirkens program for å overvinne avhengighet handler om å støtte og få kontakt med hverandre for å overvinne avhengighet, men ikke minst handler det om å knytte seg til Frelseren.

Bilde
personer på et gruppemøte

Foto: Getty Images

Vi strever alle med våre egne personlige utfordringer. For mange kan vanedannende eller tvangsmessig adferd være en av disse prøvelsene. Vi snakker ikke alltid åpent om avhengighet eller tvangsmessig adferd i samfunnet og spesielt i Kirken. Hvis du eller en av dine nærmeste strever med avhengighet, kan du føle skam eller forlegenhet eller være bekymret for å bli dømt av andre.

Hvis du strever med avhengighet, kan du føle deg knust eller at du er et dårlig menneske. Denne utfordringen kan føles overveldende, pinlig eller uoverkommelig. Ingen av våre handlinger kan imidlertid forandre vår verdi i Guds øyne. Vi har alle uendelig verdi. Og du er ikke alene i dine prøvelser. Alle ting, herunder å overvinne avhengighet, er mulig gjennom Kristus. Dette gjelder også dem som kanskje strever med smerten eller konsekvensene av en annens handlinger. President M. Russell Ballard har undervist:

“Og til de av dere som har blitt offer for en eller annen avhengighet, det finnes håp fordi Gud elsker alle sine barn og fordi den Herre Jesu Kristi forsoning gjør alt mulig.

Jeg har sett rehabiliteringens fantastiske velsignelse, som kan frigjøre den fangne fra avhengighetens lenker. Herren er vår hyrde, og vi skal ikke mangle noe så lenge vi stoler på forsoningens kraft. Jeg vet at Herren kan og vil frigjøre de avhengige fra deres trelldom, for som apostelen Paulus erklærte: ‘Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk’ (Filipperne 4:13).”1

Å knytte seg til Jesus Kristus og ha kontakt med andre

En rekke behandlinger for vanedannende adferd finnes. Rehabiliteringsprogrammet (ARP) i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en vei til helbredelse som gir et trygt og støttende sted for alle som arbeider for å overvinne vanedannende eller tvangsmessig adferd. Programmet består av personlige eller nettbaserte støttegrupper som følger en 12-trinns tilnærming med et rammeverk i evangeliet. Hver gruppe består av deltagere som arbeider mot rehabilitering, tjenestemisjonærer og tilretteleggere som selv har funnet rehabilitering og helbredelse gjennom programmet for å overvinne avhengighet.

Det er to typer møter for å overvinne avhengighet: (1) møter med fokus på generell avhengighet og (2) møter med fokus på å overvinne bruk av pornografi. Det finnes også støttegrupper som ektefeller og familiemedlemmer kan delta i.

Bilde
portrett av Jesus Kristus

Detalj fra Beside Still Waters [Ved stille vann], av Simon Dewey

Programmet for å overvinne avhengighet handler om å støtte og få kontakt med hverandre for å overvinne avhengighet, men ikke minst handler det om å knytte seg til Frelseren Jesus Kristus. Han ønsker å hjelpe oss i våre prøvelser, og han er kilden til helbredelse.

Hvordan finne et møte

Hver uke holdes rundt 2800 ARP-møter i 30 forskjellige land og på 17 forskjellige språk. Hvis du ønsker å finne et møte, kan du gå inn på addictionrecovery.ChurchofJesusChrist.org. Disse møtene foregår fysisk og på Internett. Hvis det ikke er noen møter i ditt område, eller hvis du føler deg mer tilpass med å delta virtuelt, kan du delta på et nettbasert- eller telefonmøte. Du kan også spørre dine ledere i Kirken om et fysisk møte kan ordnes i ditt område.

I ARP-grupper er det ikke noe press til å delta mer enn du ønsker. Du kan begynne med å delta på et møte og ganske enkelt observere, lytte til andre og føle Ånden.

Her er tre erfaringer fra personer som har deltatt i programmet for å overvinne avhengighet: en som deltok på egenhånd, en som nå er tilrettelegger, og en som deltok for å støtte en venn (denne siste historien er tilgjengelig i den digitale versjonen av denne artikkelen).

Dorindas erfaring med å overvinne alkoholisme

Navnet er forandret.

Jeg begynte å drikke i ung alder. I landet der jeg bodde, var det sosialt akseptert, og jeg følte meg presset til å drikke for å bli akseptert.

Etter at vi giftet oss, ble min mann og jeg alkoholikere. Dette bekymret virkelig foreldrene mine. Selv etter at min mann og jeg fikk vårt første barn, stoppet ikke vår alkoholavhengighet.

Kort tid etter at barnet vårt ble født, ble jeg medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og jeg sluttet å drikke og begynte å gjøre fremskritt for å overvinne min avhengighet. Disse forandringene irriterte mannen min, og han var opprørt over at jeg ikke ville drikke og feste sammen med ham.

Etter mye bønn og faste for å finne ut hva som var Herrens vilje, forlot jeg min mann og flyttet til USA. Mens jeg arbeidet flittig for å etterleve Jesu Kristi evangelium, klarte jeg å overvinne alkoholismen min, men jeg strevde likevel med å takle min angst og fortvilelse. Med tiden giftet jeg meg igjen med en som også var medlem av Kirken, men jeg fortsatte å streve.

Jeg ble invitert til en programgruppe for å overvinne avhengighet av en søster i kirken. Jeg er ikke i tvil om at vår himmelske Fader er oppmerksom på meg fordi det jeg lærte der var spesielt tiltenkt meg. Vi drøftet hvordan følelsen av isolasjon er et vanlig element for dem som har opplevd avhengighet. Denne isolasjonen var noe jeg hadde pålagt meg selv og strevde med.

Gjennom programmet for å overvinne avhengighet innså jeg at jeg ikke behøver å leve isolert fra Gud og andre. Jeg har styrke og tro til å møte utfordringer og overvinne dem.

Nå vet jeg at jeg ikke er alene. Jeg deltar fortsatt på gruppemøtene, og noen ganger deltar mannen min på gruppemøtene sammen med meg. Det finnes folk fra overalt på de nettbaserte møtene, og vi lærer av hverandres erfaringer og tilbyr støtte til hverandre. Min biskop, min mann og mine barn vet også at jeg trenger deres støtte.

Mest av alt vet jeg at det er gjennom Kristi forsoning at jeg kan overvinne min avhengighet.

Ashlys erfaring med å overvinne narkotikaavhengighet

Bilde
en hustru og ektemann med sine to små barn

Ashlys familie i 2021

Foto: Lori Romney Photography

Jeg var ikke klar over den trygghet Jesu Kristi evangelium ga meg før jeg ga avkall på min handlefrihet til avhengighet. Jeg begynte å drikke og røyke marihuana da jeg var 14 år gammel. Da jeg var 16, tilbragte jeg 15 måneder på en lukket institusjon. Da jeg dro derfra, fikk jeg tilbakefall. Jeg stjal for å skaffe penger til narkotika, og jeg hadde begrenset kontakt med familien. På ett tidspunkt bodde jeg sammen med en familie der alle langet og brukte narkotika. Situasjonen min var mørk og skremmende. Jeg var så langt nede som man kan komme. Da jeg var 19, var jeg avhengig av heroin.

I lang tid trodde jeg ikke at jeg ville være i stand til oppnå langvarig edruelighet eller leve et liv i fred eller tilfredshet. Likevel så jeg Guds hånd i mitt liv i små mirakler, som å finne et bokmerke fra Mormons bok i en gammel bibel eller å få min fars uendelige kjærlighet og støtte. Gjennom disse små budskapene hørte jeg Herrens røst.

Jeg kom meg ut av heroinmisbruket og bestemte meg for å “eksperimentere” og se hva som ville skje hvis jeg gjorde alt Gud ba meg om å gjøre (se Alma 32:27). Jeg bestemte meg for at hvis det å holde budene gjorde meg glad, ville jeg holde meg edru. Å slutte med sigaretter og kaffe og gjennomgå omvendelsesprosessen var vanskelig. Men jeg følte meg annerledes etter at jeg hadde gjort det. Jeg begynte å føle meg trygg.

Gjennom mine år med avhengighet deltok jeg på møter i Kirkens program for å overvinne avhengighet. Jeg møtte til og med min fremtidige ektemann på et av møtene. Hver gang jeg deltok, ble jeg ønsket velkommen med åpne armer. Det var et trygt sted for meg. Under ett møte tilbød en mann seg å holde en spesiell bønn for meg. Den kvelden følte jeg vår himmelske Faders kjærlighet til meg. Jeg følte meg verdig til å være ren. Jeg ble edru en måned senere.

I nesten fem år nå har jeg vært tilrettelegger i programmet for å overvinne avhengighet. Det jeg liker aller best med møtene er at man kan se og oppleve Jesu Kristi evangelium i virksomhet. Det er ingen følelser av å bli sammenlignet med andre eller bekymringer med hensyn til å bli akseptert. Folk er der fordi de trenger Gud. Og de er villige til å sette stoltheten til side for å føle hans fred.

Disse møtene er ett av stedene jeg har følt Ånden mest i mitt liv. Møtene er et sted for kjærlighet, støtte og håp. De er et trygt sted hvor smerte og problemer deles og hvor vi virkelig kan bidra til å bære hverandres byrder.

Jeg føler at når folk er tidlig i rehabilitering, er Gud så til stede i deres liv. Små mirakler og mild barmhjertighet forekommer regelmessig, og jeg tror at de er små dytt fra Gud for å holde disse menneskene gående i riktig retning.

Det har vært en ære for meg å kunne bruke min erfaring med avhengighet og bli ren for å gi håp til dem som fortsatt strever. Hvis jeg kunne gå tilbake i tid, vel vitende om det jeg vet nå, ville jeg velge å følge rådene fra våre ledere i Kirken. Jeg ville velge å ikke prøve narkotika eller alkohol. Men jeg vet at Herren kan gjøre alt til det beste for dem som elsker ham. Jeg vet at det er det som har skjedd for meg. Jeg har klart å vende min hjertesorg og smerte til et budskap om håp.

Rachels erfaring med å støtte en venn

Da en mann jeg gikk på stevnemøter med, åpnet seg for meg om sin avhengighet av pornografi, var det første jeg sa: “Hvordan kan jeg hjelpe?”

Han svarte: “Bli med meg på møtene for å overvinne avhengighet. Det finnes en støttegruppe for familie og venner som du kan delta i.”

Jeg visste om 12-trinnsprogrammet for å overvinne avhengighet, men jeg ante ikke at det fantes støttegrupper. Jeg nølte litt til å begynne med, men jeg minnet meg selv på at jeg hadde spurt ham hvordan jeg kunne hjelpe, og det var dette han ba meg om.

Under det første møtet trakk jeg pusten dypt og gikk til rommet der støttegruppen møttes. Da jeg kom inn i rommet, følte jeg meg klar til å lære hvordan jeg kunne redde kjæresten min fra avhengigheten hans.

Men jeg ble overrasket over det jeg oppdaget.

De ga meg en bok, Støtteveiledning: Hjelp for ektefeller og familie til dem som er i rehabilitering, og vi leste høyt fra boken i hver klasseperiode.

Ikke én gang fant jeg ut hvordan jeg kunne redde kjæresten min.

I stedet viste støtteveiledningens 12 leksjoner meg at før jeg kunne støtte andre, måtte jeg først legge ned mine byrder ved Herrens føtter og la ham helbrede meg (se 3 Nephi 9:13) – for å bli helbredet fra mine egne feil og vanskeligheter og for å bære min smerte ved å støtte en av mine kjære på vei ut av avhengighet.

Jeg innså at jeg måtte stole på og vende meg til Frelseren for å finne fred, håp og styrke. Og på grunn av dette føler jeg meg mye bedre rustet til å kunne støtte andre som opplever vanedannende eller tvangsmessig adferd.

“Vår prioritet må være personlig å komme nærmere Herren,” sier støtteveiledningen. “… Dette vil sette oss i en bedre posisjon til å støtte våre kjære. Uansett hva de velger å gjøre, kan Frelserens fred og håp være med oss” (Støtteveiledning: Hjelp for ektefeller og familie for dem som er i rehabilitering [2017], iii).

Mens jeg fortsatte å delta på kurset, lærte jeg hvor høyt Frelseren elsker meg og at han virkelig kjenner min situasjon. Jeg lærte også hvordan ingen avhengighet noensinne vil forandre hvor høyt han elsker ethvert barn av vår himmelske Fader.

Men jeg tror den viktigste lærdommen jeg fikk mens jeg deltok i støttegruppen, er at jeg ikke kan redde kjæresten min (eller noen andre). Bare Jesus Kristus kan. Gjennom sitt sonoffer har han kraften til å frelse.

Jeg er svært takknemlig for at han er vår Frelser, for han vet hvordan han fullkomment kan hjelpe oss (se Alma 7:11–12). Når vi stoler på hans nåde, vet jeg at vi vil motta det som er nødvendig for vår personlige helbredelse. Vi vil bli oppmuntret av ham og vil være mer i stand til å støtte våre kjære som opplever avhengighet.

På grunn av støttegruppen og ARP-klassene følte kjæresten min seg vel med å fortelle meg det når han følte seg trigget, fordi han visste at jeg ikke var der for å dømme, men for å elske og støtte ham i hans innsats. Hans kampreise er ennå ikke over, men jeg så forbedringen og forandringen som prinsippene fra disse klassene gjorde hos oss begge. Og jeg følte alltid Herrens hånd.