Må jeg lege kval og savn

Av Kerri Nielsen

Autorisert sosialarbeider, Family Services (Kirkens familiekontor)

Seks prinsipper kan hjelpe oss å støtte de trengende bedre.

Bilde

to kvinner snakker sammen i en park

Har en venn noen gang fortalt deg om en vanskelig situasjon, og du var ikke sikker på hvordan du best kunne hjelpe, eller du så deg tilbake senere og ønsket at du hadde reagert annerledes? Har du noen gang tatt imot et kall og vært bekymret for hvor godt du kunne hjelpe dem du ble kalt til å tjene?

Det tredje verset i salmen “O, må jeg følge deg” (Salmer, nr. 201) oppfordrer: “Må jeg lege kval og savn.” For en mektig strofe! Hver enkelt av oss, uavhengig av bakgrunn eller omstendighet, kan bli mer lik vår Frelser ved å lære å løfte og styrke andre.

Her er seks prinsipper som kan hjelpe deg å lære å lege kval og savn. ¹

1. Vis kjærlighet først.

Alle Guds barn fortjener kjærlighet og vennlighet. Vi forstår kanskje ikke en persons individuelle erfaringer, men vi kan alltid vise kjærlighet til vedkommende. Når vi virkelig bryr oss om en annen, vil det skinne gjennom i vår omgang med andre. Det vil skape et fundament av tillit som kan være utrolig nyttig når vi navigerer gjennom utfordrende samtaler – spesielt når vi ikke sier det perfekte på det perfekte tidspunktet.

2. Lytt for å forstå.

Vær forsiktig så du ikke gjør antagelser om hva andre føler eller hvorfor de gjør det de gjør. Still isteden spørsmål og lytt med målet om å forstå hva den andre personen gjennomgår. Husk at du ikke trenger å løse situasjonen. Hvis vi bare fokuserer på å løse problemet, kan vi utilsiktet sende meldingen om at det den andre personen deler, ikke er viktig.

I stedet kan vi øve på å lytte tålmodig – prøve å forstå uten å planlegge hva vi skal si videre. Når vi lærer å bare lytte og sitte sammen med noen i deres smerte, skaper vi en følelse av kontakt som i seg selv kan være ganske helbredende.

3. Undervis i sannheten.

Når vi har forstått situasjonen, kan vi føle for å dele det vi vet om trøstende evangelieprinsipper. Be ydmykt om Åndens hjelp til å vite hva du skal dele. Fokuser på sannheter som vil hjelpe vedkommende å gå på en vei mot evig glede.

Søster Michelle D. Craig, førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap, underviste: “Kanskje det viktigste for oss å se klart er hvem Gud er og hvem vi virkelig er – sønner og døtre av himmelske foreldre med ‘en guddommelig natur og en evig fremtid.’” ²

4. Gi næring til tro.

Vi kan oppmuntre andre til å ha tro på sin himmelske Fader, som kjenner og elsker dem, deres Frelser, som forstår dem fullkomment og Den hellige ånd, som er ivrig etter å veilede dem. Noe så enkelt som å be sammen med dem eller lese i Skriftene sammen, kan bidra til å gi næring til deres tro.

President Russell M. Nelson lovet:

“Herren krever ikke fullkommen tro for at vi skal ha tilgang til hans fullkomne kraft. Men han ber oss om å ha tro …

[Begynn] i dag med å øke [din] tro. Gjennom din tro vil Jesus Kristus øke din evne til å flytte fjellene i ditt liv, selv om dine personlige utfordringer kan virke like store som Mount Everest.” ³

Dette gjelder vårt liv så vel som livet til dem vi prøver å hjelpe.

5. Fortsett å yte tjeneste

Når vi utvikler relasjoner og lytter omhyggelig til det andre trenger, kan vi stole på at Ånden vil hjelpe oss å vite hvordan vi skal handle – både umiddelbart og på en kontinuerlig måte. Noen prøvelser og utfordringer varer lenge. Dem vi yter tjeneste til, trenger kanskje fortsatt hjelp etter at den første krisen er kommet og gått. Når vi ydmykt søker veiledning og deretter åpner våre øyne og vårt hjerte, vil vi få himmelsk hjelp til å vite hvordan vi klokt kan tjene hverandre.

6. Del våre egne byrder.

Mange av oss er villige til å hjelpe en annen. Men hvor mange av oss er villige til å svare på et oppriktig “Hvordan har du det?” med et ærlig svar? Stoler vi nok på andre til å være sårbare og fortelle hva som egentlig foregår i livet vårt?

Skriftene beskriver flere ganger da Frelseren tok imot og til og med ba om tjeneste. Her er noen eksempler:

Han spiste i andres hjem (se Markus 2).
Han lot føttene sine bli vasket med kostbar olje (se Lukas 7).
Han spurte kvinnen ved brønnen om vann (se Johannes 4).
Han lot andre se når han var urolig (se Johannes 11).

Kanskje én ting vi kan lære av disse beretningene fra Frelserens liv, er at når vi ærlig deler vårt liv med andre, har vi anledning til å velsigne andre og bli velsignet samtidig. Vi kan dele noe som vil hjelpe en annen å innse at de ikke er alene i sin kamp – og de kan være et svar på våre egne bønner.

Vi trenger ikke å være redde når andre kommer til oss med sine utfordringer i livet. Når vi begynner i kjærlighet og med å lytte, vil Ånden hjelpe oss å vite hvordan vi kan yte tjeneste og gi næring til tro. Vi kan og bør også be om hjelp. På alle disse måtene følger vi Jesu Kristi eksempel, som er “veien, sannheten og livet” (Johannes 14:6). Han er den sanne kilden til trøst og håp. Han er Den store helbreder.