Vår glede over et nytt tempel i Vanuatu

Unge voksne i denne øynasjonen forteller om sin glede og begeistring over bekjentgjørelsen av et tempel i landet sitt.

Han husker på deg, meg og alle havets øyer

“Jeg husker at jeg hørte ordet tempel for første gang da jeg var åtte år gammel og ble undervist av misjonærene. Jeg hadde blitt oppdratt med forskjellige trosoppfatninger, og selv om jeg ikke forsto hele betydningen av ordet tempel i sammenheng med Jesu Kristi evangelium, lærte jeg senere hva templer er, hvorfor de er så viktige og hvordan vi kan forberede oss til å utføre ordinansene der.

Jeg har alltid elsket å lese i Kirkens tidsskrifter om så mange fantastiske og mirakuløse opplevelser fra medlemmer av Kirken som har vært i stand til å komme til tempelet. Deres erfaringer har styrket mitt ønske om å leve verdig, selv om jeg ikke har et tempel i min øynasjon. Jeg har også medfølelse med andre som, i likhet med meg, ikke har nær tilgang til et tempel. Men det er så kjært for meg at uansett hvor man bor, vil tempelets velsignelser alltid komme i Herrens egen beleilige tid.

Jeg har alltid visst at Herren ikke vil slutte å utøse sine velsignelser over oss når vi er trofaste mot ham, uavhengig av om vi har et tempel i nærheten. Og jeg er umåtelig takknemlig for hvor enkelt det er å ta et lite skritt i tro – at vi kan lære trofast og tålmodig vente på Herrens ‘linje på linje og bud på bud’ (2 Nephi 28:30). Jeg godtar og lovpriser Herrens tidsplan og hans store verk som han vil at jeg skal være en del av.

Da vår kjære profet, president Russell M. Nelson, på generalkonferansen i oktober 2020 bekjentgjorde at Port Vila i Vanuatu ville få et tempel, fikk jeg en sterk følelse av fred.

Jeg glemmer aldri gledestårene jeg felte. Fordi han er glad i og oppmerksom på sine barn, vil han fremdeles ‘[huske] dem som er på øyene i havet’ (2 Nephi 29:7).

Jeg bærer vitnesbyrd om at Herren har unike hensikter og planer for alle land over hele verden. Han kjenner sine barns ønsker om å motta alle evangeliets velsignelser, også de som kommer fra tempelet. Dere som ennå ikke har templer, vil jeg oppfordre til å vente tålmodig, fortsette å være trofaste og se frem til velsignelsene som er på vei til dere. Jeg er så glad i dette evangeliet på grunn av dets fylde av hellighet og lys.”

Louisette Desire Waiane, Port Vila stav i Vanuatu

Herren fremskynder sitt verk, og jeg er her for å hjelpe

“Det var en ubeskrivelig følelse og et øyeblikk som jeg vil verdsette resten av livet, da president Nelson bekjentgjorde at et tempel skulle bygges i Vanuatu. Det var uventede nyheter, men jeg stoler på Herren, hans tidsplan og hans verk.

Jeg innså at Herren fremskynder sitt verk i sin egen visdom.

Da bekjentgjørelsen ble gitt, kunne jeg ikke tenke på annet enn min familie, mine venner, mine ledere og alle andre som hadde ofret for å bidra til å bygge opp Guds rike i Vanuatu. Jeg lærte å sette større pris på våre egne pionerer som ryddet veien. Jeg vet at noen av dem har forlatt dette jordelivet og nå fryder seg på den andre siden av sløret. Til dem sier jeg takk!

Det gjør meg ydmyk å tenke på at familien min nå kan ta del i tempelets velsignelser og ordinanser. Akkurat nå ofrer medlemmer av Kirken i Vanuatu mye bare for å komme til tempelet på Fiji eller New Zealand. Noen kommer dit bare én gang i livet. Nå blir vi velsignet med å få Herrens hus bygget i vårt eget land. Det er jeg evig takknemlig for.

Jeg vil oppfordre oss alle til å forberede oss åndelig til når vi kan ønske Herrens hus velkommen til våre egne land. Vi kommer til å inngå evige pakter og delta i arbeidet med å frelse sjeler på begge sider av sløret. Jeg vet at når vi gjør vårt beste for å være verdig til Den hellige ånds konstante veiledning, vil vi være bedre forberedt til å komme inn i Herrens hellige hus.

Akkurat nå er jeg distriktssekretær. Jeg er motivert til å hjelpe vår distriktspresident og Guds barn som vår himmelske Fader har betrodd oss for å forberede oss til den store dagen da Vanuatu tempel er åpent. Og jeg ber om at den samme Ånden jeg følte i det øyeblikket bekjentgjørelsen ble gitt, vil være en motivasjon til å hjelpe meg fremover.

Jeg setter pris på anledningen til å uttrykke mine tanker og følelser om denne store historiske bekjentgjørelsen. Alt jeg kan si, er takk til vår himmelske Fader og til president Nelson for at han er Herrens talerør på jorden i dag.”

Dack Tivles, Luganville-distriktet i Vanuatu

Tempelet gir oss et glimt av himmelen

“Alle leter etter noe som kan inspirere eller helbrede dem i dette jordelivet, både åndelig og timelig. For meg er det å være medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige nettopp det. Siden jeg ble medlem av Kirken for 12 år siden, har jeg aldri angret på min beslutning. Den har vært til stor velsignelse for meg.

Da jeg ble døpt, begynte jeg å høre mye om tempelet. Andre medlemmer snakket alltid om hvor viktig det var for dem. Det var noe som alltid ga meg fred i hjertet og motiverte meg til å gå videre. Jeg visste at jeg ønsket å dra dit en dag og oppleve gleden de hadde følt.

Senere valgte jeg å reise på misjon, og ble kalt til Australia Brisbane misjon. Å komme inn i Hamilton New Zealand tempel for første gang var den beste følelsen jeg noensinne har hatt. Jeg kommer aldri til å glemme den opplevelsen. Ordene jeg vil bruke til å beskrive det jeg følte, er glede, fred og lykke. Jeg følte virkelig vår himmelske Faders kjærlighet til meg, og Ånden var sterk. Det motiverte meg til alltid å være sterk gjennom hele misjonen og etterpå.

Som medlemmer av Kirken i Vanuatu hadde vi alltid drømt om å ha et tempel i landet vårt, men da president Nelson bekjentgjorde det, var det som om drømmene våre ble til virkelighet.

Å ha et tempel her i Vanuatu betyr at livet vårt vil være mye travlere, men på en god måte, fordi vi vil kunne utføre mer tempelarbeid og slektshistorie.

Jeg husker at jeg hørte en generalkonferansetale om alltid å ha tempelet som mål.¹ Når du har det banneret, vil du alltid ha noe å se frem til.

Tempelet hjelper oss å bevare perspektivet at livet ikke begrenses av problemer. Det evige perspektivet der kan gi oss motivasjon til å fortsette å prøve, fortsette å tro, fortsette å utøve tro og fortsette å ha tillit. For meg er det å ha et tempel her i Vanuatu en stor velsignelse – det er et glimt av himmelen.”

Eunice Hoiesi James, Port Vila stav i Vanuatu