Et løfte om å prøve
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
“Jeg vil bli døpt som Jesus ble … og gjøre det som han har sagt” (Liahona, okt. 1999 B16).
Solen gikk ned mens Tatsuki syklet hjem. Han elsket å fyke ned den lille bakken ved hjemmet sitt, men han måtte være hjemme før det ble mørkt.
Da Tatsuki stoppet sykkelen, så han Primær-læreren sin, søster Yamada, gå opp til leilighetskomplekset der han bodde.
“Hei, Tatsuki,” sa søster Yamada med et smil. “Jeg er her for å snakke om dåpen din.”
Tatsukis familie hadde nettopp begynt å gå i kirken igjen. Han likte å være sammen med vennene sine i Primær, og han gledet seg spesielt til å bli døpt! Søster Yamada og Tatsuki tok heisen sammen og gikk inn til mamma i leiligheten.
“Tatsuki, jeg er så glad for at du har valgt å følge Jesus Kristus ved å bli døpt,” sa søster Yamada. “Når vi blir døpt, inngår vi pakter med vår himmelske Fader. Vet du hva en pakt er?”
Tatsuki visste ikke at søster Yamada skulle stille ham spørsmål. Han begynte å føle seg litt nervøs. Men mamma smilte oppmuntrende.
“Løfter?” svarte han sjenert.
“Akkurat!” sa søster Yamada. “Vår himmelske Fader lover oss at vi alltid kan ha Den hellige ånd med oss. Vet du hva vi lover vår himmelske Fader?”
Tatsuki ristet på hodet. “Jeg vet ikke.”
“Jeg skal gi deg et hint – løftene finnes i bønnene vi hører før vi tar del i nadverden,” sa søster Yamada. “Vi lover vår himmelske Fader at vi er villige til å påta oss Jesu Kristi navn og alltid minnes ham og holde hans bud. Vet du hva det vil si at vi påtar oss Jesu navn?”
Tatsuki ristet på hodet igjen. Mamma hjalp ham. “Det betyr at vi er glade for å si at vi er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige,” sa hun. “Det betyr at vi vil gjøre det Jesus ville gjort om han var her.”
“Hva ville Jesus gjort?” spurte Tatsuki.
“Jesus ville være snill mot folk. Han ville hjelpe folk som er lei seg eller syke,” sa søster Yamada. “Og han ville lære folk å følge budene.”
Tatsuki fikk en ubehagelig følelse i magen. Han begynte å rynke pannen og sa: “Jeg tror ikke jeg kan bli døpt.”
“Hvorfor det?” spurte mamma.
“Det er så mange løfter! Jeg tror ikke jeg kan være som Jesus hver dag!”
Mamma ga Tatsuki en klem. “Husker du da du hjalp Yuna da hun gråt i går?”
Tatsuki nikket. Søsteren hans hadde vært lei seg, så han hadde gjort grimaser og lekt med henne til hun ble glad igjen.
“Og husker du hvordan du hjalp fetterne dine å dele og være snille mot hverandre i forrige uke? Da du gjorde det, fulgte du Jesus.”
Tatsuki visste ikke at det var det det betydde å følge Jesus. Han begynte å føle seg litt bedre. De tingene kunne han klare!
Søster Yamada sa: “Og når vi gjør en feil, kan vi omvende oss. Det betyr at vi kan si unnskyld og prøve å gjøre det bedre. Når vi omvender oss, tilgir vår himmelske Fader oss. Vi kan alltid fortsette å prøve!”
Tatsuki var ikke like bekymret lenger. Han følte seg lykkelig.
“Jeg ønsker å bli døpt,” sa han.
Mamma og søster Yamada smilte. Søster Yamada ga Tatsuki en Mormons bok med navnet hans på. Tatsuki var glad for at han kunne prøve hver dag å være som Jesus. Nå gledet han seg til å bli døpt! ●