Jeg fant veien gjennom den mørke tåken

Juventa Vezzani, California, USA

illustration of a book of scriptures on a table by a window

Illustrasjon: Stan Fellow

For noen år siden gikk jeg gjennom en spesielt mørk periode av livet mitt. Jeg opplevde mange vanskelige utfordringer, og jeg følte meg deprimert og overveldet av tunge byrder.

I kirken en søndag så jeg på alle de lykkelige familiene som sang salmer og smakte av Guds kjærlighet. Jeg ønsket å føle det samme, men det føltes som om det var noe fysisk galt med meg.

Jeg hadde følt Ånden før, men i lang tid hadde jeg vært ute av stand til det. Som i Lehis syn om livets tre, føltes det som om jeg var helt omgitt av den mørke tåken – jeg kunne ikke engang se treet (se 1 Nephi 8:2–24).

Da nadverdsbønnene begynte, lukket jeg øynene og søkte kontakt med vår himmelske Fader, og jeg ba om forvissning om hans kjærlighet. Jeg spurte ham hvorfor jeg ikke kunne smake frukten av livets tre.

Mens jeg grunnet på Lehis drøm, fikk jeg en gjennomtrengende erkjennelse. “Hvorfor har jeg ikke husket dette før?” tenkte jeg. Å ferdes gjennom den mørke tåken er en helt vanlig del av Guds plan. Han lar oss oppleve vanskeligheter fra tid til annen, slik at vi kan stole fullstendig på ham og hans Sønn. Nøkkelen er å holde fast i jernstangen. Jeg opplevde fortsatt at jeg befant meg i den mørke tåken, men jeg hadde håp.

Da denne tilskyndelsen forlot meg, følte jeg en skjønn forsikring fra Den hellige ånd om at mine prøvelser ville gå over. Ånden vitnet om at vår himmelske Fader var der. Jeg tørket bort tårene, i takknemlighet for at jeg hadde vært i stand til å føle Ånden igjen.

Jeg begynte å fordype meg i Skriftene. Jeg hadde fremdeles mange mørke dager, men jeg hadde tro på at hvis jeg holdt fast i jernstangen – Guds ord (se 1 Nephi 11:25) – ville jeg bli befridd fra mørkets tåke. Jeg vet ikke hvor lang tid det tok, men én dag kunne jeg endelig smake Guds kjærlighet igjen. Den var som varmt solskinn etter en lang vinter.

Mens jeg fra tid til annen har kjempet med livets utfordringer, har jeg husket mitt løfte om å klamre meg fast til jernstangen ved å studere Skriftene og profetenes ord. Jeg vet at når den mørke tåken kommer, har jeg de nødvendige hjelpemidlene til å se veien gjennom den, og løftet om en varm mottakelse på den andre siden.