Ungdom
Ingen er fullkommen
Nephi sa nøyaktig det jeg tenkte: «Min sjel vil fryde seg i deg, min Gud og min frelses klippe.»
Jeg har alltid ønsket å være som Nephi: fullstendig lydig, ytterst trofast og dypt åndelig. I mine øyne var Nephi det største eksempel på godhet. Få ting appellerte mer til meg enn tanken på å vokse opp og bli som ham – eller i det minste begynne å tilegne meg en del av hans fortreffelighet.
En dag gjennomgikk jeg en liten krise fordi jeg følte at jeg ikke strakk til. Jeg hadde store ambisjoner og mange mål. Men det virket ikke som jeg kom noen vei. Gjennom tårer av håpløshet fortalte jeg min far hva jeg følte. Han reiste seg straks opp, gikk bort til bokhyllen og trakk ut et av sine eksemplarer av Mormons bok. Uten å si et ord slo han opp på 2. Nephi 4 og begynte å lese vers 17.
Det var som jeg fikk elektriske støt da jeg lyttet til disse mektige ord: «Hvilket elendig menneske jeg er!» Tankene mine raste. Hvordan kunne Nephi, min helt og mitt forbilde, si at han var «elendig»? Hvis han var elendig, hva var så jeg?
Igjen gikk en gysning gjennom meg da far leste vers 28: «Våkn opp, min sjel! Synk ikke lenger sammen i synd.» Jeg følte det som den mørke skyen i mitt sinn revnet og ble jaget bort for å åpenbare varmen og prakten i en klar, blå himmel og strålende sol. Det er umulig å beskrive hvordan dette verset opplyste min sjel. Få vers i Skriftene har fylt meg med så mye håp, inspirasjon og glede som dette ene.
I vers 30 sa Nephi nøyaktig det jeg tenkte, bare med mer veltalenhet: «Min sjel vil fryde seg i deg, min Gud og min frelses klippe.» Dette verset ga meg fred og takknemlighet for Herrens ømme barmhjertighet og kjærlighet.
Far lukket boken og forklarte at disse versene noen ganger kalles Nephis salme. Deretter forklarte han meg mildt at selv de beste mennesker på jorden er ufullkomne, og disse menneskene må innse sine ufullkommenheter, ellers ville de bli stolte og derfor ikke store.
Jeg forsto. Selv om jeg hadde svakheter, betydde ikke dette at jeg var ute av stand til å bli som Nephi. Ved å innse mine svakheter nærmet jeg meg mer Nephis kaliber. Nephi var stor fordi han i tillegg til å være lydig og trofast også var ydmyk og villig til å innrømme sine feil.
Siden denne opplevelsen har jeg alltid verdsatt disse ordene av Nephi. Hver gang jeg leser dem, føler jeg den samme begeistring og inspirasjon som første gang jeg leste dem. Versene forteller meg klart at jeg er en Guds datter og i stand til mer enn jeg noen gang kunne tenke meg. Jeg vet at hvis jeg er trofast og streber fremover, venter utallige velsignelser.