2010
Tror du på Mormons bok?
Mars 2010


Tror du på Mormons bok?

Sonola Oladapo Solomon, Lagos, Nigeria

Omtrent på den tiden jeg ble medlem av Kirken, mistet jeg jobben på grunn av den vanskelige økonomien i Nigeria. Jeg trodde verden hadde rast sammen for meg, men likevel stolte jeg på Gud – jeg fastet og ba om at han ville hjelpe meg å finne ny jobb.

Innen en måned hadde jeg et intervju med et av Nigerias hurtigvoksende byggefirmaer. Jeg møtte et panel av tre intervjuere: direktøren, daglig leder og en konsulent. Jeg svarte lett på rutinespørsmålene, men så kom konsulenten, en pastor i en lokal kirke, uventet med et sjokkerende spørsmål: «Er du kristen, muslim eller tilhenger av tradisjoner?» spurte han.

Lykkelig svarte jeg: «Jeg er kristen.»

«Hva er navnet på kirken din?» fortsatte han.

Jeg svarte: «Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.»

«Hva! Den kirken?» ropte han. «Du vil ikke fortelle meg at du går i den kirken, der alle aktiviteter foregår i hemmelighet?» Han så meg rett inn i øynene og sa: «Si at det ikke er sant.»

«Det er sant,» svarte jeg raskt. Så tilføyde jeg: «Våre møter er ikke hemmelige eller innhyllet av hemmelighet. Du kan komme til våre møter på søndag og se selv.»

«Jeg vil ikke befinne meg i en slik forsamling,» svarte han. Da direktøren merket hvilken retning intervjuet tok, kalte han konsulenten til orden og takket meg for at jeg hadde kommet.

Tre dager senere ble jeg bedt om å komme til intervju nummer to. Direktøren, daglig leder og konsulenten var alle på plass. Etter at vi hadde snakket om innkjøp og lagerhold, spurte konsulenten: «Er du mormon?»

«Ja, det er jeg» svarte jeg.

«Tror du på Mormons bok?»

«Absolutt! Jeg tror på den,» svarte jeg.

«Tror du at Joseph Smith møtte Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus, da han var en ung gutt på 14 år?»

«Ja,» svarte jeg. «Jeg vet at det er sant.»

På slutten av intervjuet fikk jeg vite at mangfoldige søkere var blitt intervjuet. Noen uker senere fikk jeg til min store overraskelse telefon fra direktøren. Hun sa at jeg hadde klart meg bra gjennom de to intervjuene, og hun ba meg komme og skrive under på en arbeidskontrakt.

Når jeg tenker tilbake på denne hendelsen, er jeg takknemlig for at jeg ikke fornektet Kirken eller min tro. Gud besvarte mine bønner og velsignet meg med arbeid. Jeg vet at hvis vi forblir trofaste, vil han belønne oss rikelig.

«Du vil ikke fortelle meg at du går i den kirken?» spurte konsulenten meg.