Lag fjell

Lignelsene om fjellguiden og fjellet

Av Adam C. Olson

Kirkens tidsskrifter

Som turguide og tolk i Yushan nasjonalpark i Taiwan får Chén Yù Chuàn (Richard) ofte oppgaven med å eskortere viktige gjester rundt i parken. Når han spør sine gjester hva de har lyst til å se, vil de ofte gå til toppen av Yushan (Jadefjellet), den høyeste toppen i Nordøst-Asia, med sine 3952 meter.

Richard er lidenskapelig opptatt av naturen og elsker Yushans skjønnhet og storslåtthet. Men gjennom erfaring har han lært noe viktig som han prøver å formidle til sine gjester, nemlig at den storslåtte utsikten fra toppen først får sin virkelige verdi når man har opplevd det som finnes nedenfor.

Det er en stor opplevelse å besøke toppen, med dens menneskeskapte stier og den storslåtte utsikten, men Richard prøver å forklare at det er mye å lære og mye skjult skjønnhet å finne i de vanskeligere tilgjengelige elvegjelene og dalene nedenfor.

«For å kunne sette pris på toppen, må man oppleve bunnen,» sier han. «Man kan ikke verdsette målet uten å forstå prosessen.»

Noen av gjestene lar seg overbevise, men mesteparten ønsker bare å komme seg til toppen – og de ønsker den letteste veien dit.

Richard ser litt åndelig symbolikk i holdningen deres. Som han beskriver det, er toppen på livets erfaringer å få vende tilbake til Guds nærhet (se Alma 12:24).Men selv om mange ser verdien i dette målet, er det noen som ikke forstår at for å kunne være hos ham, må vi bli lik ham (se 1. Johannes 3:2; 3. Nephi 27:27; Moroni 7:48). Det finnes ingen rask og enkel rute til denne toppen.

Den virkelige guide

Richard ønsker ikke bare å ta gjestene med seg på en spasertur. Han ønsker å gi dem en opplevelse. Hva han kan lære dem kommer imidlertid an på hvor sterkt de selv ønsker det.

«Jeg kan ta med meg dem som ønsker å oppleve naturen, til steder som andre sjelden ser,» sier han. «Deres opplevelse blir kanskje vanskeligere, men den er også rikere.»

Richard føler at det samme gjelder livet, og hans personlige erfaringer gjenspeiler dette prinsippet. Som universitetsstudent begynte Richard å søke etter livets sanne mening. Han besøkte en rekke kirker uten å finne det han var på jakt etter – før han møtte misjonærene.

Foreldrene hans var imidlertid sterkt imot at han sluttet seg til Kirken. Det bekymret dem at sønnen skulle forlate deres tro. De var også bekymret for hva som ville skje med dem. Mange i deres kultur tror at deres stilling i livet etter dette i stor grad avhenger av den ærbødighet som vises dem av deres levende etterkommere.

Selv om han kjempet med sine foreldres motstand, har Richard fått et vitnesbyrd om Frelseren og nødvendigheten av å følge ham.

«Jesus Kristus er veien,» sier Richard. «Han er den virkelige Guide som kan lede oss tilbake til Faderen» (se Johannes 14:6).

Han valgte å følge Frelseren og bli døpt, i tillit til at Herren ville lede ham på den rette veien selv om den virket vanskeligere.

En uke etter dåpen ble han velsignet med en god jobb som nyhetsreporter for den største radiokanalen i Taiwan. Det gledet foreldrene hans at han fikk denne jobben, og sammen med den forandring til det bedre de så i ham, bidro dette til å bedre forholdet mellom dem. Det styrket også hans tro og ga ham en viktig lærdom.

«Hvis vi ikke følger Jesus Kristus,» sier han, «vil vi gå glipp av mange av de viktige erfaringene vi trenger.» Disse erfaringene er kanskje vanskeligere, men de er nødvendige for vårt beste (se 2. Nephi 2:2; L&p 122:7).

Hvordan fjell blir til

Alle som blir med Richard gjennom hans kjære elvegjel og daler, vil utvilsomt lære at Taiwans fjell og dets steile østkyst ble til ved at to plater i jordskorpen kolliderte. Den intense varmen og trykket som ble skapt av disse mektige kreftene, gjorde først sedimentlag til kalkstein og så til den marmoren østkysten er kjent for. Den samme usynlige kraften rister og maler og presser jorden, og til slutt sendes fjellkjeder høyt opp mot himmelen.

Enten det er i Yushan eller Taroko nasjonalpark, hvor han arbeidet før, elsker Richard å peke ut tegn på hvordan naturkreftene har formet Taiwan nedenifra og opp.

«Det finnes merker etter bølgeslitasje på den høyeste klippen, og det er havfossiler og andre tegn på at det som er på toppen, en gang har vært på bunnen,» sier Richard. «Hvis man vil forstå toppen, må man forstå bunnen, for det var der toppen begynte.»

Richard mener dette er viktig fordi det er en parallell til meningen med livet. I vanskelige tider kan det virke som om vi ikke bare besøker fjellet, men er selve fjellet, som blir påvirket av krefter og påkjenninger som former oss og driver oss i retning av himmelen om vi bare utholder dem med tålmodighet og tro (se Mosiah 23:21–22; L&p 121:7–8).

Vi kan selv bli som fjell

Av egen erfaring har Richard lært at vi ikke kan heve oss over verden og nå vårt høyeste potensial uten å gjennomgå ubehagelige, noen ganger smertefulle erfaringer.

Som radioreporter arbeidet Richard under betydelig press mens han dekket en rekke forskjellige temaer med korte tidsfrister. Han oppdaget snart at det å drikke alkohol i sosial sammenheng var en viktig måte for mange reportere å skaffe seg informasjon på. Arbeidet ble stadig vanskeligere fordi han nektet å drikke alkohol.

Tanken på å finne en ny jobb lettet samvittigheten, men ikke utfordringene hans. Radiojobben hadde bidratt til å blidgjøre foreldrene etter at han sluttet seg til Kirken. Så da han forlot den godt betalte, prestisjefylte heltidsjobben for å arbeide som guide på deltid, var foreldrene hans skuffet en stund.

Det var enda en vanskelig vei å velge, men han angrer ikke, for han vet at for å få opphøyelse (se L&p 121:7–8) må vi først oppleve vanskeligheter (se L&p 122:5–7).

«Noen ganger setter vi grenser for hva Gud kan gjøre ut av oss fordi vi ikke ønsker å oppleve det vonde som følger med det gode,» sier han.

Han fulgte Herren, og ble ledet til en jobb han likte. Den ledet ham til å reise på misjon. Den lot ham treffe sin fremtidige hustru, som han nå har fire skjønne barn med. Til tross for alle prøvelsene, har det ikke vært ende på velsignelsene.

Når disippelens vei går via «stien i dalens dyp» (2. Nephi 4:32) og til og med gjennom «dødsskyggens dal» (Salmene 23:4) for å komme til «han som bor i det høye» (L&p 1:1), finner Richard trøst i løftet om at «Kristi ord, hvis vi følger deres anvisning, [vil] føre oss gjennom denne sorgens dal og inn i et lovet land som er langt bedre» (Alma 37:45) – enda en bekreftelse for ham på at først når vi har opplevd livets utfordringer, er vi forberedt til å nyte toppen.

For virkelig å verdsette toppen, må man oppleve dalene, sier Richard Chén (t.v., ved Baiyang-fossen i Taroko nasjonalpark). Bror Chén er guide i Yushan nasjonalpark, hvor Jadefjellet ligger (over).

De som følger bror Chén gjennom dalene, lærer om de intense geologiske kreftene som skaper fjell – en prosess som tilsvarer den foredling man må gjennom for å kunne vende tilbake til Guds nærhet. Over: Richard skuer ut over en bielv til elven Liwu. T.h.: De fordreide marmorveggene i Den mystiske dal er tegn på enorme geologiske krefter.

Taiwan

Taipei

Yushan nasjonalpark