Min beste julegave
Jeg hadde så vidt fylt to år da min mor ble alvorlig syk. Ettersom hun ikke hadde noen som kunne passe meg, tok hun meg med til sykehuset i Tupiza i Bolivia. Hun døde kort tid senere, og jeg var alene igjen.
Gjennom min barndom og tidlige tenår ble jeg sendt fra det ene stedet til det andre, jeg visste aldri hvordan det var å ha en familie, og jeg fikk aldri noen form for gave – ikke engang til bursdager eller jul.
Overlatt til meg selv, møtte jeg mange utfordringer og farer under min oppvekst. Det var først senere at jeg fant ut at jeg aldri egentlig var alene, og at en usynlig hånd våket over meg.
Da jeg var 15, ble jeg invitert til å bo hos en siste-dagers-hellig familie. Deres datter, som var litt eldre enn meg, tok meg med til GUF. Alle der ønsket meg velkommen og ga meg oppmerksomhet. For første gang i mitt unge liv behandlet folk meg med kjærlighet og vennlighet.
Jeg ble presentert for misjonærene, som begynte å undervise meg. Snart skjønte jeg at jeg hadde en kjærlig himmelsk Fader som hadde beskyttet meg hele mitt liv. Jeg tok imot evangeliet og ble døpt julaften 1978. Den kvelden fikk jeg min første og fremdeles mest verdsatte julegave – medlemskap i Herrens kirke.
Andre gaver fulgte. To år senere møtte jeg en ung mann som ikke var medlem av Kirken. Jeg tok ham med meg til kirken, og etter at han hadde inngått sine egne dåpspakter, giftet vi oss. Senere velsignet vår himmelske Fader min mann og meg med tre barn, som ble beseglet til oss for tid og all evighet i Buenos Aires Argentina tempel.
Da jeg var ung, kalte alle meg «den stakkars lille foreldreløse jenta». Når jeg tenker tilbake på dette i dag, føler jeg takknemlighet fordi jeg har velsignelsen av å vite at jeg har en Far som alltid har elsket meg. Jeg har også smakt Frelserens uendelige kjærlighet. Han gjenopprettet sin kirke gjennom profeten Joseph Smith, som ble utvalgt i den førjordiske verden og arbeidet flittig med å oversette Mormons bok. Jeg vet at den inneholder evangeliets fylde.
Jeg mottok min første og beste julegave da jeg var 15 år gammel, og har kunnet glede meg over Herrens milde barmhjertighet siden. Jeg føler ennå takknemlighet i mitt hjerte for den gaven og streber etter å holde blikket godt festet på det neste liv, hvor jeg håper å få takke Faderen og Sønnen og leve evig sammen med min kjære familie.