Hvordan vi kan få tilgang til Guds kraft gjennom pakter
Når du vandrer på paktens sti, fra dåp til tempelet og gjennom hele livet, lover jeg deg kraft til å gå imot den naturlige verdslige strøm.
I november i fjor hadde jeg det privilegium å innvie Belém Brasil tempel. Det var en glede å være sammen med de innviede medlemmene av Kirken i det nordlige Brasil. Jeg lærte da at Belém er inngangsporten til regionen med den mektigste elven i verden, Amazonas.
Til tross for elvens styrke, skjer det to ganger i året noe tilsynelatende unaturlig. Når solen, månen og jorden er innrettet på en spesiell måte, strømmer en kraftig tidevannsbølge oppover i elven, mot vannets naturlige strøm. Bølger som er opp mot 6 meter høye1 og har gått så langt som 50 kilometer2 oppstrøms, er dokumentert. Dette fenomenet, som vanligvis kalles en tidebølge, omtales lokalt som pororoca, eller “stort brøl”, på grunn av den høye støyen det lager. Vi kan med rette konkludere at selv den mektige Amazonas må gi etter for himmelske krefter.
I likhet med Amazonas, har vi en naturlig strøm til vårt liv. Vi har en tendens til å gjøre det som faller naturlig. I likhet med Amazonas, kan vi med himmelsk hjelp gjøre tilsynelatende unaturlige ting. Det er tross alt ikke naturlig for oss å være ydmyke, saktmodige eller villige til å bøye oss etter Guds vilje. Men bare ved å gjøre det, kan vi bli forvandlet, vende tilbake for å leve i Guds nærhet og oppnå vår evige fremtid.
I motsetning til Amazonas, kan vi velge om vi vil gi etter for himmelske krefter eller “gå med strømmen”.3 Det kan være vanskelig å gå mot strømmen. Men når vi føyer oss “etter Den hellige ånds tilskyndelser” og avlegger det naturlige menneskes egoistiske tendenser,4 kan vi motta Frelserens forvandlende kraft i vårt liv, kraften til å gjøre vanskelige ting.
President Russell M. Nelson lærte oss hvordan vi kan gjøre dette. Han lovet: “Enhver som inngår pakter i dåpsbassenger og i templer – og holder dem – har økt tilgang til Jesu Kristi kraft … [til å løfte] oss over denne falne verdens tiltrekning.”5 Med andre ord kan vi få tilgang til Guds kraft, men bare når vi knytter oss til ham gjennom hellige pakter.
Før jorden ble skapt, opprettet Gud pakter som den mekanisme hvorved vi, hans barn, kunne forene oss med ham. Basert på evig, uforanderlig lov spesifiserte han de fastsatte betingelsene hvorved vi blir forvandlet, frelst og opphøyet. I dette liv inngår vi disse paktene ved å delta i prestedømsordinanser og love å gjøre det Gud ber oss om å gjøre, og til gjengjeld lover Gud oss visse velsignelser.6
En pakt er et løfte som vi skulle forberede oss til, tydelig forstå og absolutt hedre.7 Å inngå en pakt med Gud er annerledes enn å avgi et uhøytidelig løfte. For det første kreves prestedømsmyndighet. For det annet har ikke et vaklende løfte styrken til å løfte oss over den naturlige strømmens dragning. Vi inngår en pakt bare når vi har til hensikt å forplikte oss helt og fullstendig til å oppfylle den.8 Vi blir Guds paktsbarn og arvinger til hans rike, spesielt når vi identifiserer oss fullstendig med pakten.
Begrepet paktens sti sikter til en rekke pakter hvorved vi kommer til Kristus og knytter oss til ham. Gjennom dette paktsbåndet har vi tilgang til hans evige kraft. Stien begynner med tro på Jesus Kristus og omvendelse, etterfulgt av dåp og å motta Den hellige ånd.9 Jesus Kristus viste oss da han ble døpt hvordan vi kan komme inn på stien.10 Ifølge beretningene i Markus og Lukas i Det nye testamente, talte vår himmelske Fader direkte til Jesus ved hans dåp og sa: “Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.” Når vi trer inn på paktens sti gjennom dåpen, kan jeg forestille meg at vår himmelske Fader sier noe lignende til hver enkelt av oss: “Du er mitt kjære barn som jeg fryder meg over. Stå på videre.”11
Ved dåpen og når vi tar del i nadverden,12 vitner vi om at vi er villige til å påta oss Jesu Kristi navn.13 La oss i denne sammenheng være oppmerksom på Det gamle testamentes bud: “Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn” [Thou shalt not take the name of the Lord thy God in vain].14 I våre ører i vår tid høres dette ut som et forbud mot uærbødig bruk av Herrens navn. Budet omfatter dette, men befalingen er enda dypere. Det hebraiske ordet som på engelsk er oversatt som “take” betyr å “løfte opp” eller “bære”, slik man gjør med et banner som identifiserer en med en person eller en gruppe.15 Ordet som på engelsk er oversatt som “vain” betyr “tom” eller “villedende”.16 Befalingen om ikke å misbruke Herrens navn, kan således bety: “Du skulle ikke identifisere deg som en Jesu Kristi disippel med mindre du har til hensikt å representere ham på en god måte.”
Vi blir hans disipler og representerer ham på en god måte når vi bevisst og gradvis påtar oss Jesu Kristi navn gjennom pakter. Våre pakter gir oss kraft til å holde oss på paktens sti fordi vårt forhold til Jesus Kristus og vår himmelske Fader blir forandret. Vi er knyttet til dem ved et paktsbånd.
Paktens sti fører til tempelets ordinanser, som for eksempel tempelbegavelsen.17 Begavelsen er Guds gave som består av hellige pakter som knytter oss mer fullstendig til ham. I begavelsen inngår vi en pakt, for det første om å strebe etter å holde Guds bud, for det annet, å omvende oss med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, for det tredje, å etterleve Jesu Kristi evangelium. Vi gjør dette ved å utøve tro på ham, inngå pakter med Gud når vi mottar frelsens og opphøyelsens ordinanser, holde disse paktene gjennom hele vårt liv, og strebe etter å etterleve de to store budene om å elske Gud og vår neste. Vi inngår, for det fjerde, en pakt om å holde kyskhetsloven og, for det femte, å innvie oss selv og alt Herren velsigner oss med for å bygge opp hans kirke.18
Ved å inngå og holde tempelpakter lærer vi mer om Herrens hensikter og mottar en fylde av Den hellige ånd.19 Vi mottar rettledning for vårt liv. Vi modnes i vårt disippelskap, slik at vi ikke permanent forblir uvitende barn.20 I stedet lever vi med et evig perspektiv og er mer motivert til å tjene Gud og andre. Vi får økt evne til å oppfylle våre hensikter i jordelivet. Vi er beskyttet mot det onde,,21 og vi får større kraft til å motstå fristelse og til å omvende oss når vi snubler.22 Når vi vakler, hjelper minnet om våre pakter med Gud oss å vende tilbake til stien. Ved å knytte oss til Guds kraft blir vi vår egen pororoca, i stand til å gå imot verdens strøm, gjennom hele vårt liv og inn i evigheten. Til syvende og sist blir vår fremtid forandret fordi paktens sti fører til opphøyelse og evig liv.23
Å holde pakter inngått i dåpsbassenger og i templer gir oss også styrke til å motstå jordelivets prøvelser og hjertesorg.24 Læren forbundet med disse paktene letter vår vei og gir håp, trøst og fred.
Mine besteforeldre Lena Sofia og Matts Leander Renlund mottok Guds kraft gjennom sin dåpspakt da de sluttet seg til Kirken i Finland i 1912. De var glade for å være en del av Kirkens første gren i Finland.
Leander døde av tuberkulose fem år senere da Lena var gravid med deres tiende barn. Dette barnet, min far, ble født 2 måneder etter Leanders død. Lena begravde til slutt ikke bare sin ektemann, men også syv av sine ti barn. Som en fattig enke strevde hun. På nesten 20 år fikk hun ikke én god natts søvn. Om dagen strevde hun for å skaffe mat til sin familie. Om natten tok hun vare på døende familiemedlemmer. Det er vanskelig å forestille seg hvordan hun holdt ut.
Lena holdt ut fordi hun visste at hennes avdøde ektemann og barn kunne bli hennes i evigheten. Læren om tempelets velsignelser, herunder evige familier, ga henne fred fordi hun stolte på beseglingskraften. Mens hun var i jordelivet, mottok hun hverken sin begavelse eller ble beseglet til Leander, men Leander forble en viktig innflytelse i hennes liv og en del av hennes store håp for fremtiden.
I 1938 sendte Lena inn opptegnelser slik at tempelordinanser kunne utføres for hennes avdøde familiemedlemmer, noen av de tidligst innsendte fra Finland. Etter at hun døde, ble tempelordinanser utført av andre for henne, Leander, og hennes avdøde barn. Ved stedfortredere ble hun begavet, Lena og Leander ble beseglet til hverandre, og deres avdøde barn og min far ble beseglet til dem. Som andre døde Lena i tro “uten at de hadde oppnådd det som var lovet. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det.”25
Lena levde som om hun allerede hadde inngått disse paktene i sitt liv. Hun visste at hennes dåps- og nadverdspakter knyttet henne til Frelseren. Hun lot seg trøste av “den ømhet [Frelseren] viser for [henne] og enhver”.26 Lena betraktet det som en av Guds store barmhjertigheter at hun lærte om evige familier før hun opplevde tragediene i sitt liv. Ved pakt mottok hun Guds kraft til å holde ut og heve seg over den nedslående dragningen hennes utfordringer og vanskeligheter hadde på henne.
Når du vandrer på paktens sti, fra dåp til tempelet og gjennom hele livet, lover jeg deg kraft til å gå imot den naturlige verdslige strøm – kraft til å lære, kraft til å omvende deg og bli helliggjort, og kraft til å finne håp, trøst og til og med glede når du møter livets utfordringer. Jeg lover deg og din familie beskyttelse mot djevelens innflytelse, spesielt når du gjør tempelet til et hovedfokus i livet.
Når du kommer til Kristus og knytter deg til ham og vår himmelske Fader ved pakt, skjer det noe tilsynelatende unaturlig. Du blir forvandlet og fullkommengjort i Jesus Kristus.27 Du blir et Guds paktsbarn og arving i hans rike.28 Jeg kan forestille meg at han sier til deg: “Du er mitt kjære barn som jeg fryder meg over. Velkommen hjem.” I Jesu Kristi navn. Amen.