Læresetninger om Jesus
    Footnotes

    Læresetninger om Jesus

    Jesus Kristus er Guds enbårne og elskede Sønn. … Han er vår Frelser fra synd og død. Dette er den viktigste kunnskap i verden.

    “Hva mener dere om Messias?” (Matteus 22:42). Med disse ordene målbandt Jesus fariseerne på sin tid. Med de samme ord vil jeg spørre siste-dagers-hellige og andre kristne hva dere egentlig tror om Jesus Kristus og hva dere gjør på grunn av deres tro.

    De fleste av mine sitater er hentet fra Bibelen fordi den er kjent for flertallet av de kristne. Mine tolkninger vil naturligvis trekke veksler på det nyere hellig skrift, især Mormons bok, lærer oss om betydningen av bibelskriftsteder som er så uklare at forskjellige kristne er uenige om hva de betyr. Jeg taler til troende, men også til andre. Som eldste Tad R. Callister underviste oss tidligere i dag, er det enkelte som kaller seg kristne, som priser Jesus som en stor lærer, men unnlater å si noe om hans guddommelighet. For å tale til dem har jeg brukt Jesu egne ord. Vi skulle alle tenke over hva han selv sa om hvem han er og hva han ble sendt til jorden for å gjøre.

    Den enbårne Sønn

    Jesus sa at han var den enbårne Sønn. Han sa:

    “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

    For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham” (Johannes 3:16–17).

    Gud Faderen bekreftet dette. I kulminasjonen av den hellige opplevelsen på Forklarelsens berg, erklærte han fra himmelen: “Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham” (Matteus 17:5).

    Jesus sa også at hans utseende var det samme som Faderens. Til sine apostler sa han:

    “Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.

    Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss!

    Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen” (Johannes 14:7–9).

    Senere beskrev apostelen Paulus Sønnen som “avbildet av [Gud Faderens] vesen” (Hebreerne 1:3; se også 2 Korinterbrev 4:4).

    Skaper

    Apostelen Johannes skrev at Jesus, som han kalte “Ordet”, “var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til” (Johannes 1:2–3). Følgelig, i henhold til Faderens plan var Jesus Kristus alle tings Skaper.

    Israels Gud

    Under sitt virke blant sitt folk i Palestina sa Jesus at han var Jehova, Israels Gud (se Johannes 8:58). Senere, som den oppstandne Herre, betjente han sitt folk på det amerikanske kontinent. Der erklærte han:

    “Se, jeg er Jesus Kristus som profetene vitnet om skulle komme til verden …

    … Jeg er Israels Gud og hele jordens Gud” (3 Nephi 11:10, 14).

    Hva han har gjort for oss

    På en stavskonferanse for mange år siden møtte jeg en kvinne som sa hun hadde blitt bedt om å komme tilbake til kirken etter mange års fravær, men kunne ikke tenke seg en grunn til å gjøre det. For å oppmuntre henne sa jeg: “Når du tenker på alt Frelseren har gjort for oss, har du ikke da mange grunner til å komme tilbake til kirken for å tilbe og tjene ham?” Svaret hennes forbløffet meg: “Hva har han gjort for meg?” For de som ikke forstår hva vår Frelser har gjort for oss, skal jeg besvare dette spørsmålet med hans egne ord og mitt eget vitnesbyrd.

    Verdens liv

    Bibelen inneholder Jesu ord: “Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod” (Johannes 10:10). Senere, i den nye verden, erklærte han: “Jeg er verdens lys og liv” (3 Nephi 11:11). Han er verdens liv fordi han er vår Skaper og fordi vi, på grunn av hans oppstandelse, alle er sikret å få leve igjen. Og det liv han gir oss, er ikke bare jordisk liv. Han sa: “Jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd” (Johannes 10:28; se også Johannes 17:2).

    Verdens lys

    Jesus sa også: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket” (Johannes 8:12). Han erklærte også: “Jeg er veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6). Han er veien og han er lyset fordi hans læresetninger lyser opp vår vei i jordelivet og viser oss veien tilbake til Faderen.

    Gjør Faderens vilje

    Jesus hedret og fulgte alltid Faderen. Også som ungdom erklærte han til sine jordiske foreldre: “Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” (Lukas 2:49). “For jeg er kommet ned fra himmelen,” sa han senere, “ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg” (Johannes 6:38; se også Johannes 5:19). Og Frelseren sa: “Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Johannes 14:6; se også Matteus 11:27).

    Vi kommer tilbake til Faderen ved å gjøre hans vilje. Jesus sa: “Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje” (Matteus 7:21). Han forklarte:

    “Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?

    Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett” (Matteus 7:22–23).

    Hvem vil så komme inn i himlenes rike? Ikke de som bare gjør gode gjerninger i Herrens navn, sa Jesus, men kun “den som gjør min himmelske Faders vilje”.

    Det store forbilde

    Jesus viste oss hvordan vi skulle gjøre det. Gang på gang oppfordret han oss til å følge ham: “Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg” (Johannes 10:27).

    Prestedømmets kraft

    Han ga prestedømskraft til sine apostler (se Matteus 10:1) og andre. Til Peter, seniorapostelen, sa han: “Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen” (Matteus 16:19; se også Matteus 18:18).

    Lukas skriver at Herren utpekte “sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme” (Lukas 10:1). Senere fortalte disse sytti med glede Jesus: “Til og med de onde ånder adlyder oss i ditt navn” (Lukas 10:17). Jeg er et vitne om denne prestedømskraft.

    Den hellige ånds veiledning

    På slutten av sitt jordiske virke sa Jesus til sine apostler: “Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere” (Johannes 14:26), og han skal “veilede dere til hele sannheten” (Johannes 16:13).

    Veiledning ved hans befalinger

    Han veileder oss også ved sine befalinger. Han befalte nephittene at de ikke lenger skulle strides om hans lære, fordi, sa han:

    “Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg, men av djevelen som er stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre.

    Se, det er ikke min lære å oppegge menneskenes hjerter til vrede mot hverandre, men det er min lære at slike ting skal avskaffes” (3 Nephi 11:29–30).

    Fokus på evig liv

    Han utfordrer oss også til å fokusere på ham, ikke på det som hører verden til. I sin store preken om livets brød forklarte Jesus forskjellen mellom jordisk og evig næring. “Arbeid ikke for den mat som forgår,” sa han, “men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere” (Johannes 6:27). Frelseren sa at han var livets brød, kilden til evig næring. Idet han omtalte den jordiske næring verden tilbød, herunder den manna Jehova hadde sendt for å livnære Israels barn i ødemarken, sa han at de som satte sin lit til dette brødet, nå var døde (se Johannes 6:49). Til sammenligning var den næring han tilbød, “det levende brød som er kommet ned fra himmelen,” og Jesus sa: “Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet” (Johannes 6:51).

    Noen av hans disipler sa dette var “hårde ord”, og etter dette var det mange av hans tilhengere som “trakk … seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham” (Johannes 6:60, 66). De aksepterte tydeligvis ikke hans tidligere læresetning om at de “først [skulle søke] Guds rike” (Matteus 6:33). Også i dag er det noen som hevder å være kristne, som er mer opptatt av det som hører verden til – det som opprettholder livet på jorden, men ikke gir noen næring til evig liv. For noen er hans “hårde ord” fremdeles grunn til ikke å følge Kristus.

    Forsoningen

    Kulminasjonen av vår Frelsers jordiske virke var hans oppstandelse og hans forsoning for verdens synder. Døperen Johannes profeterte dette da han sa: “Se, Guds Lam som tar bort verdens synd” (Johannes 1:29). Senere sa Jesus at “Menneskesønnen … er kommet for å … tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted” (Matteus 20:28). Under det siste måltid forklarte Jesus ifølge beretningen i Matteus at vinen han hadde velsignet, var “mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse” (Matteus 26:28).

    Da han viste seg for nephittene, inviterte den oppstandne Herre dem til å komme frem og kjenne såret i han side og naglegapene i hans hender og føtter. Han gjorde dette, forklarte han, “så dere kan vite at jeg er Israels Gud og hele jordens Gud og er blitt drept for verdens synder” (3 Nephi 11:14). Opptegnelsen forteller videre at forsamlingen “falt ned ved Jesu føtter og tilba ham” (vers 17). På grunn av dette vil til slutt hele verden tilbe ham.

    Jesus forklarte andre verdifulle sannheter om sin forsoning. Mormons bok, som utdyper Frelserens læresetninger og gir den beste forklaring på hans misjon, sier følgende:

    “Min Fader sendte meg så jeg kunne bli løftet opp på korset, … så jeg kunne trekke alle mennesker til meg, …

    … så de kan bli dømt ifølge sine gjerninger.

    Og … hver den som omvender seg og blir døpt i mitt navn, skal mettes. Og hvis han holder ut til enden, vil jeg holde ham uskyldig for min Fader på den dag da jeg skal stå og dømme verden …

    Og intet urent kan komme inn i [Faderens] rike. Derfor inngår intet til hans hvile unntatt de som har tvettet sine klær i mitt blod på grunn av sin tro og har omvendt seg fra alle sine synder og har vært trofaste til enden” (3 Nephi 27:14–16, 19)

    Dermed forstår vi at Jesu Kristi forsoning gir oss muligheten til å overvinne den åndelige død som kommer av synd og, ved å inngå og holde hellige pakter, motta det evige livs velsignelser.

    Utfordring og vitnesbyrd

    Jesus ga utfordringen: “Hva mener dere om Messias?” (Matteus 22:42). Apostelen Paulus utfordret korinterne: “Ransak dere selv om dere er i troen” (2 Korinterbrev 13:5). Vi skulle alle besvare disse utfordringene for oss selv. Hvor ligger vår fremste lojalitet? Er vi som de kristne i eldste Neal A. Maxwells minneverdige beskrivelse, de som har flyttet sin bolig til Sion, men fortsatt prøver å ha et sommerhus i Babylon?1

    Det finnes ingen mellomting. Vi følger Jesus Kristus. Vi er borgere i hans kirke og hans evangelium, og vi skulle ikke bruke et visum for å besøke Babylon eller opptre som en av dens borgere. Vi skulle prise hans navn, holde hans bud og ikke søke “de ting som hører verden til, men [først søke] å bygge opp Guds rike, og å opprette hans rettferdighet” (Matteus 6:33, fotnote a; fra Joseph Smiths oversettelse, Matteus 6:38).

    Jesus Kristus er Guds enbårne og elskede Sønn. Han er vår Skaper. Han er verdens lys. Han er vår Frelser fra synd og død. Dette er den viktigste kunnskap i verden, og dere kan vite dette for dere selv, slik jeg vet det. Den hellige ånd, som vitner om Faderen og Sønnen og leder oss til sannhet, har åpenbart disse sannhetene for meg, og han vil åpenbare dem for dere. Veien er ønske og lydighet. Med hensyn til å ønske, sa Jesus: “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere” (Matteus 7:7). Om lydighet sa han: “Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv” (Johannes 7:17). Jeg vitner om at disse ting er sanne, i Jesu Kristi navn. Amen.

    1. Se Neal A. Maxwell, A Wonderful Flood of Light (1990), 47.