Se den ene

Lori Newbold

Leder for Opplæringsavdelingen

Overføring av Årlig opplæringsmøte for Seminar og Institutt • 13. juni 2017

Jeg er takknemlig for muligheten jeg har til å være her i dag og dele den kjærlighet jeg har til Frelseren, til dere, og til de unge og unge voksne som vi har privilegiet å yte tjeneste for.

Jeg husker det mektige vitnet jeg fikk fra Den hellige ånd da jeg for første gang leste følgende uttalelse av president Boyd K. Packer: “Jeg tror at i den grad du handler ifølge den utfordring og det oppdrag du har, vil bildet av Kristus bli preget i ditt ansikt. Og i praksis, i det klasserommet, der og da, i det uttrykket og med den inspirasjonen, er du Han, og Han er deg.”¹ Tanken på at jeg har privilegiet å representere Frelseren i mine ansvarsoppgaver har vært et motiverende ønske og en styrende sannhet gjennom hele min karriere i S&I.

Eldste Gong underviste oss under den nylige avholdte “En aften med en generalautoritet” om at en av de tingene som gjorde Frelseren til den fullkomne lærer, var hans evne til å undervise 5 000 mennesker, og samtidig den ene. Han sa, “Dette er et mirakel som vi lærere ønsker – å undervise hele klassen og hver enkelt i klassen. Dette krever at vi ivaretar de 5 000 og den ene. Det innbyr til å ta opp generelle problemstillinger og individuelle behov.”² Har du noen gang lurt på hvordan Frelseren var i stand til å gjøre det?

Jeg ønsker å dele en opplevelse jeg hadde i mitt andre undervisningsår der Herren underviste meg ved å hjelpe meg å forstå hva det betydde å representere Ham i klasserommet. Jeg hadde en ung mann, omtrent 15 år gammel, i en av klassene mine. I løpet av de første dagene visste jeg at jeg ikke hadde tålmodighet med hans vanskelige personlighet og følte at dette kom til å bli et langt semester der jeg måtte prøve å utøve en gave som jeg ikke var i besittelse av. Jeg ba om evnen til å ha kjærlighet til ham og til alle mine elever.

Under den andre uken i klassen, da denne unge mannen reiste seg for å holde andakten og delte litt flere opplysninger om sitt liv, ble jeg gitt gaven å se ham slik Herren gjør, og følte umiddelbart en større kjærlighet til ham. Han fortalte at foreldrene hans gikk gjennom en skilsmisse, og at hans mor ikke bare hadde forlatt Kirken, med kjempet mot den. I hans ansikt kunne jeg se den hjertesorg og forvirring han følte mens han fortalte sin historie. Jeg kan ærlig talt ikke huske den åndelige tanken han delte med oss, men jeg husker det som Den hellige ånd lærte meg. Tanken kom inn i mitt sinn, “Ta av deg skoene, for jeg er i ferd med å gi deg adgang til et hjerte. Jeg stoler på at du vil være en trofast kvinnelig innflytelse i denne unge mannens liv, og jeg trenger at du viser ham kjærlighet slik jeg er glad i ham.” Fra det øyeblikk ble jeg forandret. Mitt hjerte forandret seg. Jeg så ham – virkelig så ham – som en Guds sønn, med guddommelig potensial, med åndelige gaver og mye å tilby klassen. Det var ikke mye i hans oppførsel som forandret seg det semesteret, men jeg hadde forandret meg. Og med den forandringen hadde vi noen vidunderlige opplevelser sammen. Jeg vil alltid være takknemlig for denne unge mannen, og muligheten Herren ga meg til å forandre mitt hjerte og mitt syn.

Jeg lar meg stadig imponere av vår himmelske Faders evne til å ikke bare kjenne den enkelte, men også dekke den enkeltes behov. Jeg vet at han ser, forstår og kjenner meg fullkomment. Og ikke nok med det, Han elsker meg fullkomment. Jeg vet også at han ser meg som en med guddommelig potensial og han vet at med hans hjelp vil jeg bli ham lik. Jeg vet at han har den samme tro angående hver av dere og hver ung mann og kvinne som kommer inn gjennom våre dører. Han ser dem fullkomment og ønsker å frelse hver og en av dem. Han ser bak deres utseende og oppførsel og velger å fokusere på deres guddommelige egenskaper og sterke sider. Og som lærere forventer han at vi gjør det samme.

I år introduserer vi en ny prioritet med navnet “Se den ene”. Fokuset i denne prioriteringen er at hver av oss skal utvikle den Kristus-lignende evnen til å se hver elevs individuelle behov, sterke sider og guddommelige potensial. Vårt håp er at hver av oss vil utvikle eller styrke den Kristus-lignende evnen til å se forbi merkelapper og ytre utseende og lære å se hver elev som en unik person med guddommelig potensial og behandle ham eller henne deretter.

Den enkelte elev kommer inn i våre klasserom med individuelle omstendigheter, behov og utfordringer som påvirker deres læringsopplevelse. Det er viktig å huske at Seminar eller Institutt bare er en del av den enkelte elevs liv – en viktig del, men fortsatt bare en del. Læringsstiler, kulturelle forskjeller, funksjonshemninger, avhengighet og tap og sorg er bare noen av de faktorer som kan påvirke en elevs læringsopplevelse. Omstendigheter og merkelapper definerer ikke våre elever men gir oss mulighet til å se og elske dem slik Frelseren gjør. Det er vårt privilegium og ansvar å gjøre mer for å hjelpe dem som har tunge byrder og som kommer til klassen i desperat søken etter det håp menneskehetens Frelser gir.

Når jeg har grunnet på dette hellige ansvaret med å se den ene, har jeg lært mye av apostelen Paulus’ læresetninger i 1 Korinterbrev 12. Jeg vil gjerne dele tre lekser jeg har lært fra å studere dette kapitlet.

Leksjon 1: Paulus begynner sin lære om Kristi legeme og det enkelte medlems verdi ved å undervise om åndelige gaver. Da jeg studerte vers 1-11, følte jeg at en av nøklene til å se personer som Frelseren ser dem er å først anerkjenne at de har gaver og sterke sider som må ses og anvendes. Når vi ser elevene på denne måten, vil vi gjenkjenne og trekke på deres sterke sider heller enn å fokusere på deres svakheter og uønskede oppførsel. En elevs oppførsel til tider gjenspeiler ikke alltid presist hans eller hennes verdi. En enkel ferdighet en lærer kan utvikle er å ta en liten pause før han eller hun gir et umiddelbart svar på en elevs kommentar eller oppførsel, og deretter overveie to eller tre mulige grunner til “hvorfor” en elev svarer eller handler på denne måten. Dette vil hjelpe en lærer til å unngå å handle impulsivt og bedre gjenkjenne en elevs åndelige gaver.

Når vi streber etter å huske den enkelte elevs guddommelige potensial, må vi også innse at omstendigheter eller funksjonshemninger kan hindre deres ønske eller evne til å lære. Dette krever at vi mer nøye skaper læringsopplevelser som innbyr og inspirerer personer til å utøve handlefrihet til å bruke sine åndelige gaver i læringsprosessen. Denne prosessen er ikke lett, men når vi søker Herrens hjelp, vil han hjelpe oss å forstå hvordan vi kan nå hans barn.

En opplevelse jeg hadde der jeg lærte verdien av å gjenkjenne åndelige gaver i mine elever, var gjennom en av mine elever som ikke var begeistret over å lese hverken i eller utenfor klassen. Hun hadde et stort talent for musikk, og da jeg ba om hvordan jeg kunne nå henne, svarte Herren med noe jeg aldri hadde prøvd før. Jeg ga henne en oversikt over leksjonene og ba henne finne en sang for hver leksjon som kunne spilles i klassen og som ville bidra til å undervise en av sannhetene i den skriftstedbolken. Dette krevde at hun måtte lese utenfor klassen for å identifisere sannheter slik at hun kunne finne en sang. Dette ga henne også mulighet til å bære vitnesbyrd i klassen om det hun lærte av sine forberedelser. Innen noen få korte uker, så jeg denne elevens kjærlighet til Frelseren vokse og hennes engasjement i klassen forbedret seg. Hun utfører nå tjeneste som heltidsmisjonær og leser ikke bare men underviser fra Skriftene og deler vitnesbyrdets gave gjennom musikk.

Leksjon 2: Paulus vektlegger at hvert lem av legemet har verdi. I vers 14-18 lærer han oss:

“Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.

Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! - så hører den like fullt med til legemet.

Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! - så hører det like fullt med til legemet.

Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen?

Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville.”

Jeg liker forestillingen om kroppsdeler som oppfyller forskjellige men nødvendige roller. Hånden kan ikke erstatte foten. Øret kan ikke erstatte øyet. Alle har en unik og viktig rolle, og hver bidrar forskjellig. Alle er viktige for at kroppen skal fungere med full kapasitet.

Eldste Holland brukte en annen analogi for å undervise den samme sannheten: “Det er etter guddommelig forordning at ikke alle stemmer i Guds kor er like. Det trengs variasjon – sopraner og alter, barytoner og basser – for å skape fyldig musikk… Når vi nedvurderer vår særegenhet eller prøver å rette oss etter fiktive stereotypier… mister vi den tone- og klangfylde som Gud ønsket da han skapte en verden full av mangfold.”³

For å effektivt hjelpe hver elev å bli “omvendt mens de er sammen med oss”,⁴ må vi ha tro på at hver elev har verdi og handle deretter. I lys av disse sannheter, innbyr jeg hver av dere til å stille dere selv disse to spørsmålene: For det første: “Tror jeg helt ærlig at hver og en av mine elever har verdi og kan bli et medlem som bidrar?” For det annet, “Gjenspeiler mine handlinger denne troen?”

Jeg ber om at Herren vil hjelpe oss å bli mer ledet av denne troen.

Leksjon 3: Paulus underviser om at vi burde vise den samme omsorg til hvert medlem. Han sier, “For at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.”⁵

Dette var et vers som ga meg sterk ettertanke: Gir jeg “samme omsorg” til hver elev? Fokuserer jeg mer på elever som ser ut til å bidra på åpenbare måter? Er det lettere for meg å ha kjærlighet til dem som rekker opp hånden og alltid har Skriftene sine åpne og er klare til å dele sitt vitnesbyrd med andre og komme med meningsfylte kommentarer? Er det lettere for meg å gi kjærlighet og oppmerksomhet til dem som gir meg kjærlighet, som er glad i klassen, som kommer tidsnok og bare er borte ved livstruende sykdom? Legger de andre elevene merke til når jeg ikke gir “samme omsorg” til hver elev? Og hvordan påvirker dette læringsmiljøet preget av kjærlighet, respekt og mening i mitt klasserom? Elevene vil sannsynligvis se og behandle hverandre som Frelseren gjør når hver av oss viser dem det.

Når vi streber etter å representere Frelseren i vår undervisning og utvikler evnen til å se slik han ser, må vi huske at (1) alle har åndelige gaver de kan bidra med, (2) hvert medlem er verdifullt, og (3) vi må gi “samme omsorg” til hvert medlem.

Jeg vil gjerne dele ytterligere en lekse jeg har lært når jeg har grunnet på behovet for denne prioriteringen. I vår tid “[går djevelen] omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.”⁶ Som den store identitetstyv søker han stadig å rane fra enkeltmennesker guddommelig identitet og kommunikasjon med himmelen. Vi må utvikle evnen til å se slik Frelseren ser slik at vi kan hjelpe andre å forstå sitt guddommelige potensial og å være tro mot Herren i en forvirrende verden som kaller “det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke.”⁷

En av mine store heltinner i Skriftene som viser denne evnen så vakkert er Abigail. Hun er beskrevet i Det gamle testamente som “en forstandig og fager kvinne.”⁸ Hun er gift med Nabal, en mann som er “ond i hele sin ferd”.⁹ Etter at Nabal fornærmer og nekter å hjelpe David, samler David sine menn i den hensikt å drepe Nabal og hans husstand. Når Nabals tjenere forteller Abigail om den overhengende fare, samler hun umiddelbart sammen forsyninger og drar av sted for å møte David.

Når Abigail møter David, bøyer hun seg for David og, som et sinnbilde på Kristus, tar ansvar for en fornærmelse hun ikke har gjort og hun ber om hans tilgivelse.¹⁰ Hva er det Abigail ser i Nabal som motiverer henne til å bli hans talsmann?

Hva er det hun ser i David som får henne til å si, “Tilgi din tjenestekvinne det hun har gjort ille! For Herren vil bygge min herre et hus som står fast. For det er Herrens kriger du fører, herre, og noe ondt er ikke funnet hos deg fra den dag du ble til”?¹¹

Hvorfor valgte hun, i et så kritisk øyeblikk, å minne David om hvem han var og det løftet Herren hadde gitt? Hvilken påvirkning hadde denne troshandlingen?

Jeg elsker Davids svar til henne da han erklærte:

“Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg i møte med meg!

Velsignet være din klokskap! Og velsignet være du selv, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg blodskyld og ta meg selv til rette!”¹²

Jeg tror at i dette øyeblikket, idet vi husker president Packers løfte, hadde Abigail “Kristi bilde gravert i [sitt ansikt]. Og i praksis, i det klasserommet, der og da i det uttrykket og med den inspirasjonen, [var hun Han, og Han var henne].”¹³

Jeg vitner om at vi har en lignende mulighet til å se andre slik Han ser dem og hjelpe dem til å se det guddommelige i seg selv.

Ord kan ikke uttrykke den kjærlighet og takknemlighet jeg føler for dem som har vist meg disse Kristus-lignende egenskapene. Først og fremst, min engel av en mor som alltid så meg som en med guddommelig potensial og åndelige gaver. Hun har alltid sett meg som en bidragsyter – selv da jeg ikke handlet som en – og har arbeidet utrettelig for å hjelpe meg å utvikle dette potensial. Jeg har hatt prestedømsledere som har bragt håp inn i mitt liv ved å formidle vår himmelske Faders kjærlighet til meg og minne meg om min verdi. Mine egne Seminar- og Institutt-lærere – mange av dem ser på dette i dag – så noe i meg som jeg ikke kunne se i meg selv. Min karriere har blitt vidunderlig beriket av menn og kvinner som har oppløftet meg og ledet meg til Frelseren gjennom sine eksempler på å se den ene.

Jeg er evig takknemlig for de måter Herren fortsetter å vise meg at han ser meg som en med verdi. Han har velsignet meg med gaver og gitt meg muligheter til å bruke disse gavene til å hjelpe andre å bli ham lik. Og jeg vet at han også gjør dette for hver av dere og for hver av våre elever.

Disse siste månedene har jeg hatt en vidunderlig opplevelse med å studere Skriftene med fokus på hvordan Frelseren ser den ene og underviser ifølge dette synet. Å lære fra ham direkte har forandret meg. Jeg ber dere benytte den samme muligheten. Han er det fullkomne eksempel. Det finnes utallige eksempler på hvordan han skapte læringsopplevelser og leksjoner for å dekke enkeltpersoners behov og bedre hjelpe dem han underviste til å forstå sitt guddommelige potensial.

Mine kjære venner, jeg ber om at vår Fader i himmelen vil fortsette å øke våre individuelle evner til å se slik som han ser, til å elske slik som han elsker, og til å handle slik som han ville handlet. Jeg ber om at vi vil søke denne gaven og finne måter å få eller styrke den på. Jeg ber om at vi må fortsette å strebe etter å ha Frelserens bilde i vårt ansikt når vi står foran våre elever hver dag. Jeg vet at vi kan utvikle denne gaven når vi søker hans hjelp. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.