Hva er Kirkens syn på kjønnsskifte?

“Kirkens ledere fraråder elektivt medisinsk eller kirurgisk inngrep i den hensikt å forsøke å gå over til det motsatte av det kjønnet en person hadde ved fødselen (‘kjønnsskifte’). Ledere rådgir om at slike handlinger vil føre til restriksjoner på medlemskap i Kirken.

Ledere fraråder også sosial overgang. En sosial overgang innbefatter å endre påkledning eller personlig pleie, eller endre navn eller pronomener, for å fremstille seg som noe annet enn det kjønnet han eller hun hadde ved fødselen. Ledere rådgir om at de som gjennomgår en sosial overgang, vil oppleve noen restriksjoner på medlemskap i Kirken så lenge denne overgangen varer.

Begrensningene omfatter å motta eller utøve prestedømmet, å motta eller bruke en tempelanbefaling og å motta enkelte kall i Kirken. Selv om noen privilegier ved medlemskap i Kirken begrenses, ønskes annen deltakelse i Kirken velkommen.

Transpersoner som ikke utfører medisinsk, kirurgisk eller sosial overgang til det motsatte kjønn og er verdige, kan motta kall i Kirken, tempelanbefaling og tempelordinanser.

Noen barn, ungdommer og voksne får foreskrevet hormonbehandling av autoriserte medisinske fagfolk for å lindre kjønnsdysfori eller redusere selvmordstanker. Før en person begynner slik behandling, er det viktig at han eller hun (og foreldrene til en mindreårig) forstår de potensielle risikoene og fordelene. Hvis disse medlemmene ikke forsøker å gå over til det motsatte kjønn og er verdige, kan de motta kall i Kirken, tempelanbefaling og tempelordinanser.

Hvis et medlem bestemmer seg for å endre sitt foretrukne navn eller sine tiltalepronomener, kan navnepreferansen noteres i feltet for foretrukket navn på medlemsopptegnelsen. Vedkommende kan tiltales med det foretrukne navnet i menigheten” (“Transpersoner”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, 38.6.21).

“Kirken tar ikke stilling til årsakene til at noen identifiserer seg som transperson” (Generell håndbok, 38.6.21).