Jesus drar Peter opp av det opprørte vannet

Finisher of Faith [Troens fullender], av J. Alan Barrett

Oppfordre til flittig studium

Det var helt sikkert imponerende å se Frelseren gå på vannet. Men det var ikke nok for Peter. Han ønsket å gjøre det Frelseren gjorde, være der han var og selv få den samme opplevelsen. “Byd meg å komme til deg på vannet”, sa han. Frelseren svarte med en enkel innbydelse: “Kom”. Med dette hoppet Peter fra båtens sikkerhet og viste oss at disippelskap ikke er en passiv opplevelse (se Matteus 14:24–33). Det krever tro på Kristus og flittig innsats. Men det gir også den rike belønningen av å vandre sammen med Frelseren.

“Kom.” “Kom og se.” “Kom så og følg meg.” “Gå du bort og gjør likeså” (Matteus 14:29; Johannes 1:39; Lukas 18:22; 10:37). Fra begynnelsen av sitt virke innbød Frelseren sine tilhengere til selv å oppleve de sannheter, den kraft og kjærlighet som han tilbød. Han gjorde dette fordi det er dette læring egentlig er. Det er ikke bare å lytte eller lese. Det er også å forandre seg, omvende seg og utvikle seg. Sagt med Frelserens ord kommer læring “ved studium og også ved tro” (Lære og pakter 88:118; uthevelse tilføyd). Og tro innbefatter å handle på egenhånd, ikke bare å bli påvirket (se 2 Nephi 2:26).

Når vi følger Frelserens eksempel, innbyr vi dem vi underviser, til å be, søke og banke på – og deretter finne (se Matteus 7:7–8). Og vi tar imot denne innbydelsen selv. Sammen, gjennom vår egen tro på Kristus og flittig innsats, vil vi selv få vite hva det vil si å vandre med ham.

Oppfordre til flittig læring

• Hjelp elevene å ta ansvar for sin egen læring.

• Oppfordre elevene til å bli kjent med Frelseren ved å studere evangeliet daglig.

• Oppfordre elevene til å forberede seg til å lære.

• Oppfordre elevene til å dele sannhetene de lærer.

• Innby elevene til å etterleve det de lærer.

Frelseren hjalp andre å ta ansvar for sin læring

Å bygge båter som trygt ville krysse hav, ville være en vanskelig oppgave for alle. Jareds bror ble “stadig ledet ved Herrens hånd” (Ether 2:6), og mottok instruksjoner om formen på båtene og hvordan de ville bli ventilert. Men hva legger du merke til ved hvordan Herren responderte da Jareds bror spurte ham om å skaffe lys i båtene? (se Ether 2:22–25). Hvordan ble Jareds bror velsignet ved invitasjonen til å utøve sin tro på denne måten? (se Ether 3:1–16).

Det kan virke lettere å bare fortelle elevene alt det du syns de burde vite. Eldste David A. Bednar ga imidlertid følgende råd: “Vårt formål skulle ikke være: ‘Hva skal jeg fortelle dem?’ Isteden er spørsmålet vi kan stille oss selv: ‘Hva kan jeg oppmuntre dem til å gjøre? Hvilke inspirerte spørsmål kan jeg stille som, hvis de er villige til å respondere, vil begynne å innby Den hellige ånd inn i deres liv?’” (En aften med en generalautoritet, 7. feb. 2020, broadcasts.ChurchofJesusChrist.org).

Overvei hvordan du kan innby elevene til å ta ansvar for sin læring. Du kan for eksempel be dem stille sine egne spørsmål, lete etter svar, grunne på og dele eller skrive ned sine tanker og følelser. Når de gjør det, vil de styrke sin tro, oppdage sannheter i Guds ord og få sine egne erfaringer med disse sannhetene. Når vi tar ansvar for vår egen læring, kan vi si, slik Joseph Smith gjorde: “Jeg har funnet ut” (Joseph Smith – Historie 1:20).

Spørsmål til ettertanke: Hvorfor er det viktig for elever å være aktive istedenfor passive i sin læring? Hvordan kan du hjelpe dem å ta ansvar for sin læring. Hvordan har lærere hjulpet deg å gjøre dette? Hvilke eksempler fra Skriftene kan du komme på hvor folk ble oppfordret til å lære for dem selv? Hvordan påvirker disse eksemplene hvordan du underviser?

Fra Skriftene: 1 Nephi 11; Lære og pakter 9:7–8; 58:26–28; 88:118–125; Joseph Smith – Historie 1:11–20

Frelseren oppfordret andre til å bli kjent med ham ved å studere hans ord

Da det var tid for Frelseren til offisielt å organisere sin kirke i de siste dager, sa han til sine tjenere: “[Stol] på de ting som er skrevet” (se Lære og pakter 18:3 uthevelse tilføyd). Mormons bok, som de nesten var ferdig med å oversette, inneholdt nyttig undervisning om oppgaven, herunder hvordan man døper, hvordan de skulle forrette nadverden og andre verdifulle detaljer. Men Frelseren ønsket også at hans tjenere skulle se hans åpenbaringer som en mulighet til å høre ham og bli bedre kjent med ham. I den samme åpenbaringen fortalte han dem: “Det er min røst som taler disse ord til dere … Derfor kan dere vitne om at dere har hørt min røst og kjenner mine ord” (Lære og pakter 18:35–36).

Tenk på dem du underviser. Hvordan ser de på skriftstudium? For den saks skyld, hvordan ser du på det? Er det mer enn en daglig forpliktelse? Når du studerer Skriftene, føler du at Frelseren taler direkte til deg? President Russell M. Nelson underviste: “Hvor kan vi gå for å høre ham? Vi kan gå til Skriftene … Daglig fordypning i Guds ord er avgjørende for åndelig overlevelse, spesielt i disse dager med økende omveltninger. Når vi nyter Kristi ord daglig, vil Kristi ord fortelle oss hvordan vi kan respondere på vanskeligheter vi aldri trodde vi ville oppleve” (“Hør Ham”, Liahona, mai 2020, 89-90). Når du underviser, oppfordre elevene til å studere Skriftene i den hensikt å finne Frelseren – ikke bare finne vers eller fakta om ham, men finne ham. Å høre Herrens røst hver dag i Skriftene er grunnleggende for et helt liv med flittig, uavhengig læring av evangeliet.

Spørsmål til ettertanke: Overvei dine egne skriftstudievaner. Hvordan har det å studere Guds ord styrket ditt forhold til ham? Hva kan du gjøre for å forbedre ditt studium? Hvordan vil du inspirere andre til å studere Guds ord flittig og regelmessig? Hvilke velsignelser vil de motta når de gjør det?

Fra Skriftene: Josva 1:8; 2 Timoteus 3:15–17; 2 Nephi 32:3; Jakobs bok 2:8; 4:6; Lære og pakter 33:16

Frelseren oppfordret andre til å forberede seg til å lære

Selv de beste frøene kan ikke vokse på hard, steinete eller tornet jord. På samme måte er det lite sannsynlig at selv den mest dyrebare og trosfremmende læren vil forandre et hjerte som er uforberedt på å motta den. Det er en del av budskapet i Frelserens lignelse om en såmannen, frø og jord med ulike forhold. Det er i “god jord” – hjertet som har blitt bløtgjort og ryddet av åndelige steiner og torner – at Guds ord bærer livgivende frukt (se Matteus 13:1–9, 18–23).

Åndelig forberedelse er viktig – for deg og for dem du underviser. Hvordan bidrar vi så til å forberede vårt hjerte slik at det er “god jord” for Guds ord? Overvei følgende prinsipper for forberedelse, som du kan anvende i ditt liv og innby dem du underviser til å anvende. Be for å finne ut hva Herren ønsker at du skal lære. Lev på en måte som innbyr hans tilstedeværelse i ditt liv. Omvend deg daglig. Gi næring til ditt ønske om å lære ved å stille oppriktige spørsmål. Studer Guds ord med tro på at han vil lede deg til svar. Åpne ditt hjerte for uansett hva han vil lære deg.

Når elevene forbereder seg til å lære på denne måten, vil de ha åndelige øyne til å se og ører til å høre hva Herren ønsker at de skal vite (se Matteus 13:16).

Spørsmål til ettertanke: Hva gjør du for å forberede deg til å lære? Hvordan påvirker din forberedelse måten du ser, hører og forstår Guds ord på? Hvordan kan du inspirere andre til å forberede seg til å lære? Hvilken forskjell kan det gjøre i hvordan de mottar evangeliets sannheter?

Fra Skriftene: Enos 1:1–8; Alma 16:16–17; 32:6, 27–43; 3 Nephi 17:3

barn leser Skriftene i klassen

Elevene drar nytte av muligheter til å dele det de lærer med hverandre.

Frelseren oppfordret andre til å dele sannhetene de lærte

“Jeg er tung i tale”, klaget Enok da Herren kalte ham til å forkynne evangeliet. Men veltalenhet har aldri vært et krav for en Herrens tjener. I stedet lovet Herren Enok at hvis han hadde nok tro til å åpne sin munn, ville ordene komme. “Jeg vil gi deg evnen til å tale”, sa han (Moses 6:31–32). Enok utøvde sin tro, og Herren talte virkelig gjennom ham, med så sterke ord at de fikk folket til å skjelve (se Moses 6:47). Faktisk fikk de selve jorden til å skjelve. Fjell vek, elver forandret sine løp, og nasjoner fryktet Guds folk, “så mektige var Enoks ord og så stor kraft var det i det språk som Gud hadde gitt ham” (Moses 7:13).

Herren ønsker at vi alle – ikke bare hans profeter – skal ha kraft til å tale hans ord. Han ønsker dette for oss alle, også for dem du underviser (se Lære og pakter 1:20–21). Våre ord flytter kanskje ikke fjell eller omdirigerer elver, men de kan bidra til å forandre hjerter. Det er derfor det er så viktig å gi elevene anledninger til å dele det de lærer om Frelseren og hans evangelium med hverandre. Å gjøre dette vil hjelpe dem å tilegne seg sannhetene de lærer og uttrykke dem. Det vil også hjelpe dem å få tillit til sin evne til å dele sannheter i andre sammenhenger.

Spørsmål til ettertanke: Tenk på en gang da du snakket med noen om en sannhet i evangeliet. Hva lærte du av denne erfaringen? Når var du takknemlig for at noen hadde mot til å uttrykke sine tanker og trosoppfatninger? Hvordan vil de du underviser, ha nytte av muligheter til å snakke om det de lærer? Hvilke muligheter kan du skape for dem?

Fra Skriftene: Alma 17:2–3; Moroni 6:4–6; Lære og pakter 84:85; 88:122; 100:5–8

Frelseren oppfordret andre til å etterleve det han underviste

“La lyset deres skinne for menneskene.” “Elsk deres fiender.” “Be, så skal dere få.” “Gå inn gjennom den trange porten.” (Matteus 5:16, 44; 7:7, 13.) Noen av de mest levende og minneverdige oppfordringene i Frelserens jordiske virke, ble uttalt da han underviste sine disipler på en fjellside med utsikt over Gennesaretsjøen. Frelserens hensikt var å forandre liv, noe som ble tydeliggjort ved hans avsluttende innbydelse: “Hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn”. (Matteus 7:24; uthevelse tilføyd).

Regnskyll og flom kommer og vinden blåser i alles liv. Læring av evangeliet er ikke tilstrekkelig hvis elevene skal motstå alle prøvelsene de vil møte. Det er derfor vi ikke skulle nøle med å be elevene overveie hvordan de kan etterleve det de lærer. Av respekt for andres handlefrihet vil mange av våre invitasjoner være generelle: “Hva føler du deg tilskyndet til å gjøre?” Av og til må kanskje våre invitasjoner være mer konkrete: “Vil du velge én av Frelserens egenskaper som du ønsker å arbeide med?” Når du gir elevene anledninger til å høre, gjenkjenne og dele tilskyndelser fra Den hellige ånd, vil han lære dem hvilke personlige handlinger de må gjøre. Hjelp elevene å overveie velsignelsene som vil følge når de handler ifølge det de lærer, og oppfordre dem til å holde ut selv om det blir vanskelig. Å etterleve sannheten er den raskeste veien til større tro, vitnesbyrd og omvendelse. Som Frelseren sa, er etterlevelse av Faderens lære veien for oss alle til virkelig å vite at læren er sann (se Johannes 7:17).

Spørsmål til ettertanke: Når har du blitt inspirert til å handle på grunn av en innbydelse noen ga? Hvordan har livet ditt endret seg som følge av dette? Legg merke til innbydelser som er gitt i Skriftene og av Kirkens ledere. Hva lærer du som kan være til hjelp når du innbyr andre til å handle? På hvilke måter kan du følge opp innbydelsene dine?

Fra Skriftene: Lukas 10:36–37; Johannes 7:17; Jakobs brev 1:22; Mosiah 4:9–10; Lære og pakter 43:8–10; 82:10

Noen måter å anvende det du lærer

• Be andre komme forberedt på å dele noe Den hellige ånd har lært dem, for eksempel innsikt gjennom et meningsfylt skriftsted.

• Gi elevene anledninger til å undervise en del av en leksjon.

• Oppfordre elevene til å gjennomgå en video, et skriftsted eller en melding før dere møtes.

• Motstå tendensen til å besvare alle spørsmål. Involver andre i å søke svar.

• Før du deler din innsikt om et skriftsted, be elevene dele sine egne.

• Still spørsmål som innbyr elevene til å finne svar i Guds ord.

• Be elevene stille sine egne spørsmål om det de lærer.

• Gi alle elevene tid til å grunne på et spørsmål før du ber dem dele svarene.

• Vurder å dele elevene inn i små diskusjonsgrupper etter behov.

• Uttrykk klare forventninger for å hjelpe elevene å vokse.

• Gi oppfordringer som inspirerer elevene til å forbedre seg, men som ikke er overveldende. Følg opp og be elevene fortelle om sine erfaringer.

• Hjelp elevene å lære av Skriftene ved å:

  • Markere meningsfylte skriftsteder, etter ønske.

  • Innby åpenbaring gjennom overveielse og bønn.

  • Skrive ned åndelige tilskyndelser.

  • Føre en studiedagbok.

  • Sette mål om å handle ifølge det de lærte.