Femte Økt

Løs Konflikter

«Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg, men av djevelen som er stridighetens far.»

3. Nephi 11:29

Mål med økten

Denne økten skulle hjelpe deltakerne å:

Forstå at uoverensstemmelser i ekteskapet er normalt og at det å løse konflikter kan styrke forholdet og utvikle tro, sjelsstyrke og karakter.
Kunne anvende en trefaset modell for å løse konflikter.
Forstå regler for å snakke om problemer slik at uoverensstemmelser kan løses.

Finn løsninger på meningsforskjeller

Eldste Joe J. Christensen i De sytti sa: «Ethvert intelligent ektepar vil ha meningsforskjeller. Utfordringen er å være sikker på at man kan løse dem. Dette er en del av prosessen for å gjøre et godt ekteskap enda bedre.»¹

Eldste Robert E. Wells i De sytti sa at ettersom ektemenn og hustruer har forskjellig bakgrunn og erfaring, er det ikke til å unngå at det oppstår uoverensstemmelser: «Det at man er forskjellige betyr ikke nødvendigvis at den ene har rett og den andre tar feil – eller at én måte er bedre enn en annen… Selv om det kan være forskjellige oppfatninger, vaner eller bakgrunn, kan ektemenn og hustruers ”hjerter være knyttet sammen i enighet og i kjærlighet til hverandre” (Mosiah 18:21).»²

Forskjeller mellom ektefeller kan være nyttige når ekteparet elsker hverandre og lærer å samarbeide. Deres interesser og evner vil begynne å utfylle hverandre, og ekteparet kan sammen oppnå mye mer enn noen av dem kunne oppnådd på egenhånd.

Dessverre er det mange ektepar som ikke klarer å løse uoverensstemmelser i minnelighet. Deborah Tannen, en lærer og forfatter, beskrev den vestlige sivilisasjon som en «kranglekultur» hvor innbyggerne oppmuntres til «i utgangspunktet å se på andre som motstandere».³ Resultatet er kynisme, stevninger og rettssaler fulle av mennesker som søker løsning på sine konflikter.

Uoverensstemmelser som ikke løses, kan utvikle seg til store konflikter, noe skilsmissestatistikken viser. Nesten halvparten av ekteskapene i USA ender med skilsmisse. Hvis ekteskap som preges av konflikter, ikke ender med skilsmisse, fører de ofte med seg andre problemer, som vantrivsel, misnøye, depresjon og separasjon.

Skilsmisser og konflikter har konsekvenser som ofte påvirker barna resten av deres liv. Linda Waite ved University of Chicago og medforfatter Maggie Gallagher skriver: «Barn som vokser opp sammen med bare én av foreldrene, vil jevnt over med større sannsynlighet bli fattige, få helseproblemer og psykiske forstyrrelser, ha et dårligere forhold til både familiemedlemmer og jevnaldrende, og som voksne ende opp med lavere utdannelse, mindre stabile ekteskap og lavere yrkesstatus enn barn av foreldre som har vært gift hele tiden.»⁴

God konfliktløsning

Skal man lykkes med å løse konflikter, må man unngå selviskhet, finne en felles plattform og fokusere på likheter fremfor ulikheter. En løsning fordrer også gode kommunikasjonsferdigheter, samarbeid og et ønske om å finne gjensidig akseptable løsninger på problemene. Det å løse konflikter kan noen ganger være smertefullt, men det er like fullt en sunn del av livet som kan utvikle tro, sjelsstyrke, karakter og personlig rettferdighet.

Eldste Loren C. Dunn i De sytti erklærte: «Kanskje mer enn noen gang før har vi behov for å gå i oss selv og gi uttrykk for respekt blandet med kjærlighet og tilgivelse, å styre våre handlinger overfor andre, å kunne være uenige uten å bli ubehagelige, å dempe vår røst og stå på felles grunn i den forståelse at når først stormen er over, må vi likevel leve sammen med hverandre.»⁵

Evangeliet lærer oss å unngå stridighet. Herren befalte: «Vær ett, og hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine» (L&p 38:27). Han lærte nephittene at djevelen er stridighetens kilde: «Det skal ikke være noen ordstrid blant dere… Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg, men av djevelen som er stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre» (3. Nephi 11:28-29).

For å være ett, må ektepar motstå trangen til å være stridige. De må lære å løse konflikter i minnelighet. Noen konflikter løses når én part velger å ikke reagere på en provokasjon, eller når den ene ber om unnskyldning og gjør en nødvendig adferdsendring. Denne endringen motiverer ofte den andre også til å ønske å forandre seg. Mange konflikter kan løses når begge ektefellene fokuserer mer på å prøve å forstå hverandre og mindre på å forandre hverandre.

Retningslinjer i Skriftene

Skriftene gir oss retningslinjer for å unngå og løse konflikter. Kong Benjamin advarte sitt folk mot stridighet: «Men, mitt folk, vokt dere så det ikke oppstår stridigheter blant dere» (Mosiah 2:32). Alma pekte på kjærlighet som en dyd som kan forebygge stridighet. Han sa at «enhver skulle elske sin neste som seg selv så det ikke skulle være noen stridigheter blant dem» (Mosiah 23:15). Herren befalte sine tilhengere å «[slutte] å stride med hverandre» (L&p 136:23) og be dem «være ett» slik han og Faderen er ett (Johannes 17:11).

Omvendelse til evangeliet gir også fred og harmoni. Etter Frelserens besøk til nephittene og lamanittene, ble «alt folket i hele landet omvendt til Herren … og det var ingen strid og uoverensstemmelser blant dem … på grunn av Guds kjærlighet som bodde i menneskenes hjerter. Og det var ingen misunnelse eller strid eller opptøyer, … og det kunne sikkert ikke være noe lykkeligere folk blant alle mennesker skapt ved Guds hånd» (4. Nephi 1:2, 15-16).

Ektemenn og hustruer som virkelig er omvendt – som streber etter å elske hverandre og søker den andres ve og vel – vil ha lettere for å løse de uoverensstemmelsene som oppstår.

En modell for konfliktløsning

Følgende konfliktløsningsmodell, tilpasset fra arbeidet til psykologen Susan Heitler, kan hjelpe ektepar å løse konflikter i minnelighet og på en produktiv måte.⁶ Den vil hjelpe dem å finne løsninger både mannen og hustruen kan bli tilfreds med.

Denne trefasemodellen har følgende egenskaper:

Den bygger på kommunikasjon og å formidle synspunkter, noe som er avgjørende for å løse problemer.
Den bygger på samarbeid fremfor konkurranse, unnvikelse, tvang eller fiendskap.
Den tar alle hensyn, og gir derfor et utfall som er akseptabelt for alle.

Fase en – Uttrykk synspunkter:

I denne fasen gir mannen og hustruen fullt uttrykk for sitt syn på konflikten. John kan for eksempel si: «Jeg vil ta hånd om økonomien vår – sette opp budsjett, betale regninger og balansere kontoene.» Jenny sier kanskje: «Jeg vil ta hånd om økonomien. Jeg har både tid og evne til det.» Mann og hustru lytter respektfullt til hverandres synspunkter.

Noen ganger når ektepar tydelig formidler sine synspunkter, oppdager de at deres ønsker egentlig ikke kolliderer med hverandre. Den oppfattede konflikten skyldtes bare misforståelser.

Hvis begge ektefellene står sterkt nok på sine preferanser, og standpunktene fremdeles ser ut til å kollidere, kan ekteparet havne i en fastlåst situasjon på dette nivået på grunn av tilsynelatende uforenlige standpunkter. I eksemplet over er kanskje hverken John eller Jenny villige til å oppgi kontrollen over pengene. Når situasjonen blir fastlåst, går ekteparet til neste fase av konfliktløsningsmodellen.

Fase to – Se nærmere på bakenforliggende hensyn

Ekteparet ser nærmere på de hensyn som ligger bak deres standpunkt – deres følelser, ønsker, frykt og minner, samt hva de liker, misliker og verdsetter. Fokuset rettes mot å forstå og akseptere den andres syn, ikke å forklare sitt eget.

Når de gransker bakenforliggende hensyn, oppdager ektepar ofte at mange av deres verdinormer, tanker, følelser og ønsker er like og forenelige. I eksemplet med John og Jenny ønsker ikke John å være avhengig av at Jenny skal håndtere økonomien. Han er redd for å miste kontrollen over deres økonomiske ve og vel. Jenny ønsker ikke å gi John full kontroll over økonomien fordi hun mener at økonomistyring er en av hennes sterke sider. Begge verdsetter uavhengighet, så vel som gjensidig avhengighet. Begge har vokst opp i hjem hvor den ene av foreldrene dominerte i økonomiske spørsmål og den andre forelderen følte seg utelatt.

I denne fasen gir motsetningene etter for samarbeid. Istedenfor å se på hverandre som motstandere, ser ekteparet på seg selv som medlemmer av samme lag som prøver å finne roten til et problem i forholdet.

Når denne fasen lykkes, har mannen og hustruen fått et større perspektiv på problemet, fra «det jeg vil» og «det du vil» til «det vi ønsker». De går ut ifra at ethvert hensyn som er viktig for den ene, også er viktig for den andre. Selv om de har motstridende standpunkter, kan deres bakenforliggende tanker være ulike, men likevel forenlige. Deres empati blir vanligvis større når de begynner å forstå og verdsette hverandres frykt, smerte og ønsker. Iblant vil en løsning komme til syne når begge har satt ord på sine underliggende tanker.

Hvis disse virker uforenlige og en løsning ikke er nær forestående, må kanskje ekteparet granske dem enda mer inngående. Gode kommunikasjonsferdigheter er viktige. Kritikk, det å innta forsvarsposisjon eller på annen måte vise en stridig holdning, stanser prosessen med samarbeid og problemløsning. På den andre siden vil taktfullhet, det å lytte for å forstå den andre, hengivenhet, latter og gjensidig velvilje bevege dem i retning av en felles forståelse og løsninger begge ektefellene kan få nytte av. Ektepar kan repetere andre økt for å finne informasjon om å kommunisere effektivt.

Fase tre – Velg gjensidig tilfredsstillende løsninger

Iblant vil en akseptabel løsning komme til syne når ekteparet sammen gransker sine underliggende tanker inngående. Hvis det er vanskelig å finne en løsning, kan ekteparet ha en idémyldring om mulighetene og skrive ned alle ideer som dukker opp. De kan så søke den løsningen som best ivaretar de viktigste hensynene og modifisere eller utvide løsningen til den har komponenter som ivaretar hensynet til begge.

Begge fokuserer på det de kan gjøre for å ivareta de viktigste hensynene istedenfor å prøve å finne ut hva den andre kan gjøre. Susan Heitler kaller denne prosessen for å komme frem til en løsning for «å bygge et løsningssett istedenfor bare … å finne en løsning eller løsningen.»⁷

Når de har kommet frem til en løsning, vil ekteparet ha nytte av å spørre seg selv om det finnes sider ved problemet som ennå ikke er løst.⁸ Hvis de føler seg usikre på løsningen eller ikke klarer å komme frem til en akseptabel løsning, kan ekteparet gjenta fase to og ta seg bedre tid til å granske de underliggende tankene. Når de så gjentar fase tre, vil de sannsynligvis finne en akseptabel løsning.

Det kan være forbausende enkelt å finne en løsning hvis ekteparet har gransket de underliggende tankene inngående og samarbeidsvillige. Selv når alternativene er begrensede, kan ekteparet komme frem til en løsning som synes best eller rettferdig for begge.

I eksemplet med John og Jenny ble de enige om at de sammen skulle sette opp et budsjett og dele ansvaret for å betale regningene. De bestemte seg for å rådføre seg med hverandre før de brukte penger på noe som ikke var budsjettert. De ble enige om å evaluere planen på slutten av måneden.

Konfliktløsning foregår imidlertid ofte ikke i en ordnet rekkefølge fra fase en til fase tre. Et ektepar må kanskje bevege diskusjonen frem og tilbake mellom alle stadiene.

Regler for å diskutere problemer

Regler for å diskutere problemer er gitt på side 53 for å hjelpe ektepar å lykkes med å bruke konfliktløsningsmodellen. Deltakerne har reglene i sine bøker, men det kan være hensiktsmessig å ta kopier for å ha lett tilgang til dem mens deltakerne lærer disse ferdighetene, eller til dem som har glemt bøkene sine.

Gjennomgå og drøft reglene som klasse før du lar ekteparene øve på konfliktløsningsmodellen. Hvis klassens medlemmer har spørsmål om noen av disse reglene, kan du om nødvendig repetere prinsippene fra andre økt.

Læringsaktivitet: Bruk Konfliktløsningsmodellen

Be et ektepar om å rollespille hvordan de kan bruke konfliktløsningsmodellen. Veiled dem gjennom prosessen, og påpek hver fase av modellen etter hvert som du hjelper dem gjennom den. Be ekteparet bruke scenariet nedenfor, lag en selv, eller be dem velge en konflikt av mindre betydning i sitt eget ekteskap. Ekteparene vil lettere kunne løse større problemer når de først har lært å bruke modellen til å løse mindre konflikter.

Scenario

En mann driver et firma som har gått så som så de siste ti årene. Hans hustru underviser i skolen for å spe på inntekten. Hun vil at han skal selge firmaet og finne seg en jobb et annet sted. Hun har lyst til å slutte i sin jobb og være hjemme med deres fem barn i alderen 3 til 12 år. Han ønsker at hun skal være tålmodig fordi han tror at firmaet snart vil gå bedre. Han har lagt ned mye tid og innsats i firmaet og ønsker ikke at det skal mislykkes.

Fase En

Be ekteparet utpeke og sette ord på sine forskjellige standpunkter. Minn dem på å uttrykke sine standpunkter tydelig og lytte til ektefellens standpunkt uten å avbryte. Hvis de begynner å krangle, stanser du diskusjonen og lærer dem å bruke mer effektive kommunikasjonsferdigheter fra andre økt og reglene for å diskutere problemer. Når begge har fått frem sitt standpunkt, ber du dem tenke etter om de har uttrykt sitt syn tydelig nok. Den ene kan for eksempel si: «Jeg har gitt uttrykk for mine viktigste ønsker og følelser. Er det slik for deg også?»

Før de går over fra første til andre fase av konfliktløsningen, ber du dem sammenfatte de ønskene de har uttrykt. Be dem bruke ordet og (istedenfor ja, men…) for å formidle at de aksepterer motstridende ønsker, og vi (istedenfor jeg) for å formidle at de samarbeider om å løse konflikten. Følgende utkast kan være til hjelp i denne prosessen.

Jeg vil … (sammenfatt ditt standpunkt).

Og du vil … (sammenfatt ektefellens standpunkt).

Vi må … (sammenfatt konflikten som må løses).

Fase To

Be ekteparet snakke om underliggende tanker ved hjelp av retningslinjene som er gitt ovenfor. Gi ekteparet tid til å overveie sine hensyn. Sørg for at begge får mulighet til å uttrykke sine følelser uten avbrytelser eller kritikk. Ved behov stiller du spørsmål for å hjelpe dem å uttrykke sine tanker fullt ut. Mens de snakker sammen, skriver du tankene deres på tavlen. Be dem så peke ut de tankene som utfyller hverandre.

Fase Tre

For å innlede denne fasen kan du foreslå at en av ektefellene spør: «Hva kan vi gjøre for å løse dette problemet?» Svarene vil ofte komme på løpende bånd hvis ekteparet har gransket de underliggende hensynene inngående nok. Oppfordre dem til å søke løsninger som ivaretar behovene og hensynene til begge ektefellene.

Ikke la noen av partene kritisere ideer som kommer frem i idémyldringsprosessen. Kritikk vil hemme kreativiteten og viljen til å dele tanker og følelser, og derved forstyrre prosessen med å komme frem til mulige løsninger.

Når ekteparet har funnet mulige løsninger, ber du dem evaluere dem og prøve å finne en løsning som best ivaretar ønskene og behovene til begge ektefellene. Hvis en eller begge ektefellene er usikre på løsningen, eller de ikke klarer å komme frem til en løsning, hjelper du dem å granske underliggende hensyn (fase to) enda grundigere.

Harmoniske forhold

Man kan oppdage det vakre i ekteskapet hvis man streber etter å etterleve evangeliets prinsipper, arbeider flittig for å løse uenigheter og konflikter og streber etter å fremme den andres lykke og velvære.

President Gordon B. Hinckley har sagt:

«Ingen annen ordning oppfyller Den allmektiges guddommelige hensikter. Mann og kvinne er skapt av ham. De to kjønn er ifølge hans plan. Deres gjensidig utfyllende forhold og funksjoner er grunnleggende for hans hensikter. Det ene er ufullstendig uten det andre…

Botemidlet mot de fleste ekteskapelige problemer er ikke skilsmisse. Det er omvendelse og tilgivelse, uttrykk for vennlighet og omtanke. Det er anvendelse av den gylne regel.»⁹

President Hinckley forklarte også:

«Ekteskapet er vakkert når man ser etter det vakre og fremelsker det… Jeg kan vise dere hundretusener av familier i Kirken som får det til å fungere med kjærlighet og fred, disiplin og ærlighet, omtanke og uselviskhet.

Både mann og hustru må anerkjenne ekteskapets høytidelige og hellige natur og den Gud-gitte plan som ligger til grunn.

Man må vise vilje til å overse små feil, til å tilgi og så glemme.

Man må kunne temme sin tunge. Sinne er forkastelig og fortærende og ødelegger hengivenhet og driver kjærligheten bort…

Guds Ånd må være tilstede, invitert og fortjent, næret og styrket. Man må anerkjenne det faktum at alle er Guds barn, far, mor, sønn og datter, og at alle har en guddommelig fødselsrett, samt anerkjenne det faktum at når vi krenker en av disse, krenker vi vår Fader i himmelen.»¹⁰

Regler for å Diskutere Problemer

Avtal en tid og et sted for å snakke sammen. Ikke begynn før dere begge føler dere klare.
Hold deg til temaet. Skriv om nødvendig ned dine synspunkter (fase en av modellen) og ha dem foran deg. Det er lett å spore av.
Prøv å forstå istedenfor å krangle. Dere vil begge tape på det hvis dere prøver å vinne en krangel.
La din ektefelle snakke. Dere skulle begge få lik mulighet til å snakke uten å bli avbrutt.
Snakk dempet. Du og din ektefelle kan lettere formidle tanker og følelser i et stabilt, ikke kamplystent, fredelig miljø. Når dere snakker med dempet stemme, vil dere ha lettere for å høre og føle Den hellige ånds tilskyndelser.
Ta en pause om nødvendig. Hvis temperamentet stiger, ta en pause og bli enige om å gjenoppta diskusjonen når temperamentet har roet seg.
Vær vennlig. Ikke angrip din ektefelles svakheter eller «ømme punkter».
Bruk passende språk. Banning og utskjelling er støtende, nedverdigende og fornærmende. Dette hemmer konfliktløsningsprosessen.
Drøft aktuelle temaer. Ikke grav i fortiden. Tidligere problemstillinger skulle bare drøftes hvis de har sammenheng med et problem som fremdeles står uløst.
Ikke ty til vold. Voldelig adferd er destruktiv og i strid med evangeliets prinsipper.
Ikke kom med trusler om skilsmisse eller separasjon. Slike trusler har provosert mange til å gjøre ting de senere har angret på.
Søk åndelig hjelp. Hvis dere oppriktig ber om hjelp, vil Herren veilede deres innsats, bløtgjøre hjerter og hjelpe dere å finne løsninger.
Hvil, og prøv igjen. Hvis det er et problem dere ikke klarer å løse ved hjelp av modellen, skulle dere bli enige om å sette problemet til side i denne omgang. Avtal en tid da dere vil gå løs på problemet igjen med fornyet energi.
Finn målbare løsninger. For eksempel en løsning som «Jeg tar initiativ til familiebønn, og du tar initiativ til skriftstudium», er både målbar og observerbar.
Planlegg hvordan løsningen skal gjennomføres. Avgjør hvem som skal gjøre hva, når det skal gjøres og hvor ofte det skal gjøres.
Bli enige om påminnelser. Finn sammen ut om påminnelser er nødvendige, hvem som skal gi dem og hvordan de skal gis.
Planlegg for unntakstilfeller. Planlegg hvordan dere vil takle omstendigheter som kommer i veien for løsningen.
Evaluer og revider. Sett en dato og et tidspunkt da dere skal evaluere løsningen på nytt og om nødvendig gjøre endringer.