Jeg må lære å være lykkelig mens jeg er enslig

Av Landon Hawes

Jeg innså at jeg hadde hatt feil innfallsvinkel til stevnemøter.

Bilde

neighbors outside

Illustrasjon: Josie Portillo

“Hvorfor går alle andre på stevnemøter og har det gøy?”

“Hvorfor er jeg ikke gift?”

“Hva er i veien med meg?”

De fleste enslige unge voksne har sannsynligvis stilt seg disse spørsmålene minst én gang! Utfordringen med å søke en evig ledsager kan være en belastning for selv de mest hengivne siste dagers helliges tro og håp. Og ja, også i mitt tilfelle har stevnemøter vært spesielt vanskelig.

Ekteskap har alltid virket som et stort eventyr for meg, og jeg har sett frem til det fra ung alder av. Jeg ble imidlertid motløs da det virket som om jeg mislyktes med stevnemøter i studietiden. Selv om jeg gikk på mange stevnemøter, hadde flere seriøse forhold og møtte begavede og interessante kvinner, giftet jeg meg ikke. Og for meg føltes disse mislykkede forholdene som et tegn på at jeg var mindreverdig og lite tiltrekkende.

Mine følelser med hensyn til min enslighet ble bare verre etter ytterligere brudd da jeg begynte mitt yrkesliv. Det var lett for meg å spørre hva som var galt med meg og rett med alle andre som giftet seg. Min patriarkalske velsignelse, sammen med flere prestedømsvelsignelser, viste sterkt og konkret at jeg ville bli beseglet til en rettferdig kvinne i jordelivet. Så hvorfor skjedde det ikke?

Jeg begynte å lure: “Har jeg gjort noe for å avspore Guds plan for meg?”

Til slutt, etter å ha “kjempet” foran Gud i årevis ved bønn, skriftstudium og tempelbesøk, mottok jeg åpenbaring om min situasjon gjennom min venn og rådgiver Brad (navnet er endret). Under en av våre rådgivningsøkter sa han: “Din lykke avhenger av deg – ikke av en annen. Hvis du er lykkelig når du er enslig, kan du være lykkelig under alle omstendigheter.” President Russell M. Nelson underviste på samme måte: “Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på” (“Glede og åndelig overlevelse”, Liahona, nov. 2016, 82).

Hele mitt perspektiv forandret seg da Ånden innprentet disse ordene klart og tydelig i min sjel. Jeg innså at jeg alltid hadde gått på stevnemøter for å dekke et behov – i mitt tilfelle behovet for å gifte meg bare for å slippe å være alene.

Dette var definitivt ikke en måte å tenke på som ville føre til en evig kjærlig ledsager! Gjennom Brad lærte Herren meg mildt at hans plan for sine sønner og døtre ikke er at de skal gifte seg på grunn av behov, kulturelt press eller frykt. Ekteskap er basert på Kristus-lignende kjærlighet. Så lærte han meg at min status som ugift kunne fortsette å lære meg å leve livet og søke ekteskap basert på ren kjærlighet og ikke nytte. Å søke ekteskap på riktig grunnlag.

På grunn av denne opplevelsen har jeg lært tre sannheter som jeg ser hen til når jeg føler meg motløs med hensyn til stevnemøter:

Din verdi avhenger ikke av din sivilstand. Jesaja forkynte at “[Guds] tanker er ikke [våre] tanker” (Jesaja 55:8). Jeg trodde at det å være enslig var et speilbilde av min manglende verdi. Men Gud hjalp meg å forstå at det å være enslig forbereder meg til et bedre ekteskap enn jeg kunne ha hatt om jeg hadde giftet meg i henhold til min tidsplan. Det hadde ingenting å gjøre med min verdi.
Forberedelse fordriver angst og bekymring. Herren forteller oss at “hvis [vi] er beredt, skal [vi] ikke frykte” (Lære og pakter 38:30). Å søke og deretter følge Guds vilje har hjulpet meg å gi slipp på tidligere frykt og frustrasjon over min sivilstand. Det har også hjulpet meg å fokusere på å forberede meg på det som måtte komme i fremtiden.
Det finnes glede i å være enslig. Å være enslig har velsignet meg med spennende reisemuligheter, faglig utvikling og måter å tjene i Kirken på. Selv om jeg fremdeles har et sterkt ønske om ekteskap og barn, har Gud hjulpet meg å forstå hvor mye det er å gjøre i hans rike akkurat nå, enten jeg har en ledsager ved min side eller ikke.

Jeg er fortsatt ikke gift! Min hustru har ikke dukket opp på magisk vis nå som jeg har hatt et paradigmeskifte med hensyn til stevnemøter og ekteskap, og jeg vet at jeg noen ganger fremdeles vil bli frustrert over stevnemøter i tiden fremover. Men mye frykt og engstelse med hensyn til min sivilstand er borte. Og nå vet jeg at det er helt greit å være enslig mens Herren og jeg arbeider sammen for å oppfylle de evige løfter og velsignelser han har gitt meg – både i jordelivet og i evigheten.