Grunnen til vårt håp
Av president Boyd K. Packer
President for De tolv apostlers quorum
Et vitnesbyrd om håpet om forløsning er noe som ikke kan måles eller telles. Jesus Kristus er kilden til dette håpet.
For mange år siden dro søster Packer og jeg til Oxford University. Vi var på utkikk etter opptegnelsene om min stamfar ni ledd bakover. Lederen for Christ’s College i Oxford, dr. Poppelwell, var så vennlig å la universitetets arkivar komme med opptegnelsene. Under år 1583 fant vi navnet på min slektning, John Packer.
Året etter dro vi tilbake til Oxford for å overrekke et vakkert innbundet sett med standardverkene til biblioteket ved Christ’s College. Det syntes å være litt besværlig for dr. Poppelwell. Kanskje trodde han at vi ikke egentlig var kristne. Så han ba universitetspresten komme og ta imot bøkene.
Før jeg ga Skriftene til presten, åpnet jeg emneregisteret og viste ham et emne: 18 sider med liten skrift og enkel linjeavstand med henvisninger til emnet “Jesus Kristus”. Det er en av de mest omfattende samlinger av skriftstedhenvisninger om emnet Frelseren som noensinne har blitt samlet i verdens historie – et vitnesbyrd fra Det gamle og Det nye testamente, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle.
“Uansett hvordan du følger disse henvisningene,” fortalte jeg ham, “side til side, opp og ned, bok for bok, emne for emne, vil du se at de er et konsekvent, harmonisk vitnesbyrd om vår Herre Jesu Kristi guddommelige misjon, hans fødsel, hans liv, hans læresetninger, hans korsfestelse, hans oppstandelse og hans forsoning.”
Etter at jeg snakket med presten om noen av Frelserens læresetninger, endret stemningen seg, og han ga oss omvisning i bygningen, herunder en ny utgravning som avslørte veggmalerier datert til romertiden.
Blant henvisningene som er oppført i emneregisteret finner vi denne fra Mormons bok: Et annet testamente om Jesus Kristus: “Vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder” (2 Nephi 25:26).
Med sine egne ord har Frelseren erklært: “Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Johannes 14:6).
Og i Mormons bok erklærer han: “Se, jeg er den som fra verdens begynnelse av er utsett til å forløse mitt folk. Se, jeg er Jesus Kristus… Ved meg skal hele menneskeheten ha liv, ja, evig liv vil komme til dem som tror på mitt navn, og de skal bli mine sønner og mine døtre” (Ether 3:14).
Det finnes mange andre henvisninger gjennom alle standardverkene som forkynner Jesu Kristi guddommelige rolle som Forløser for alle som noensinne har blitt eller noensinne vil bli født inn i jordelivet.
På grunn av Jesu Kristi forsoning er vi alle forløst fra menneskets fall, som fant sted da Adam og Eva spiste av den forbudte frukten i Edens hage, slik det står i 1 Korinterbrev: “For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus” (1 Korinterbrev 15:22).
Mormons bok lærer oss: “For en forsoning må nødvendigvis bli utført… ellers må hele menneskeheten uunngåelig gå til grunne. Ja, alle er forherdet, ja, alle er falt og er fortapt og må gå til grunne hvis det ikke var for forsoningen… et altomfattende og evig offer” (Alma 34:9–10).
Vi lever kanskje ikke et fullkomment liv, og det er en straff for våre feil, men før vi kom til jorden, gikk vi med på å underkaste oss hans lover og å akseptere straffen for brudd på disse lovene.
“Alle har syndet og står uten ære for Gud.
Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus” (Romerne 3:23–24).
Frelseren utførte forsoningen, som gjør det mulig for oss å bli rene. Jesus Kristus er den oppstandne Kristus. Vi tilber og anerkjenner ham for smerten han led for oss kollektivt og smerten han utholdt for hver enkelt av oss, både i Getsemane og på korset. Han bar alt dette med stor ydmykhet og med evig forståelse av sin guddommelige rolle og hensikt.
De som vil omvende seg og forsake synd, vil oppdage at hans barmhjertige arm fortsatt er utrakt. De som lytter til og gir akt på hans ord og hans utvalgte tjeneres ord, vil finne fred og forståelse, selv midt i stor hjertesorg og bedrøvelse. På grunn av hans offer er vi befridd fra virkningene av synd, for at alle kan få sin skyld slettet og føle håp.
Hadde han ikke utført forsoningen, ville det ikke vært noen forløsning. Det ville vært en vanskelig verden å leve i om vi aldri kunne få tilgivelse for våre feil, om vi aldri kunne rense oss og gå videre.
Jesu Kristi barmhjertighet og nåde er ikke begrenset til dem som begår synder enten ved utøvelse eller unnlatelse, men de omfatter løftet om evig fred til alle som vil ta imot og følge ham og hans læresetninger. Hans nåde er den mektige lege, også for de sårede uskyldige.
Jeg fikk nylig brev fra en kvinne som skrev om å ha utholdt stor lidelse i sitt liv. En fryktelig urett, som hun ikke presiserte, men antydet, hadde blitt begått mot henne. Hun innrømmet at hun kjempet med stor bitterhet. I sinne ropte hun mentalt: “Noen må betale for denne fryktelige uretten.” I dette ekstreme øyeblikket med sorg og spørsmål skrev hun at hun fikk et umiddelbart svar i sitt hjerte: “Det er en som allerede har betalt.”
Hvis vi ikke er klar over hva Frelserens offer kan gjøre for oss, kan vi gå gjennom livet og bære på anger over at vi har gjort noe som ikke var riktig, eller fornærmet noen. Skyldfølelse som ledsager feil, kan bli vasket bort. Hvis vi søker å forstå hans forsoning, vil vi utvikle dyp ærbødighet for vår Herre Jesus Kristus, hans jordiske virke og hans guddommelige misjon som vår Frelser.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble gjenopprettet for å bringe kunnskapen om Frelserens liv og læresetninger ut til verden. Denne store konferansen blir kringkastet på 94 språk via satellitt til 102 land, men er også tilgjengelig på Internett for enhver nasjon hvor Kirken er tilstede. Vi har mer enn 3000 staver. Vår heltidsmisjonærstyrke overstiger 88 000, og totalt antall medlemmer av Kirken har passert 15 millioner. Disse tallene viser at stenen som ble revet “løs fra fjellet, men ikke av menneskehender”, fortsetter å rulle frem og til slutt vil fylle “hele jorden” (L&p 65:2).
Men uansett hvor stor Kirkens organisasjon blir eller hvor mange millioner medlemmer som slutter seg til oss, uansett hvor mange kontinenter og land våre misjonærer drar til eller hvor mange forskjellige språk vi snakker, vil Jesu Kristi evangeliums egentlige suksess bli målt ved dens enkeltmedlemmers åndelige styrke. Vi trenger styrken av den overbevisning som finnes i alle trofaste Kristi disiplers hjerte.
Et vitnesbyrd om håpet om forløsning er noe som ikke kan måles eller telles. Jesus Kristus er kilden til dette håpet.
Vi ønsker å styrke vitnesbyrdet til unge og gamle, gifte og enslige. Vi må undervise Jesu Kristi evangelium til menn, kvinner og barn fra enhver rase og nasjonalitet, rike og fattige. Vi trenger nye konvertitter og vi trenger dem blant oss som er etterkommere av pionerene. Vi trenger å finne dem som har forvillet seg, og hjelpe dem å vende tilbake til hjorden. Vi trenger alles visdom og innsikt og åndelige styrke. Hvert medlem av denne Kirken som enkeltperson, er avgjørende for hele Kirken.
“For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus.
For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme…
Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange” (1 Korinterbrev 12:12–14).
Hvert medlem er et vitnesbyrd om Jesu Kristi liv og læresetninger. Vi er i strid med onde krefter, og vi trenger hver eneste en av oss hvis vi skal lykkes med arbeidet Frelseren har til oss.
Dere tenker kanskje: “Hva kan jeg gjøre? Jeg er bare én person.”
Joseph Smith følte seg utvilsomt veldig alene noen ganger. Han hevet seg til storhet, men han begynte som en 14 år gammel gutt som hadde et spørsmål: “Hvilket av alle trossamfunnene skulle jeg slutte meg til?” (se Joseph Smith – Historie 1:10). Josephs tro og vitnesbyrd om Frelseren vokste slik vårt må vokse, “linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da” (2 Nephi 28:30; se også L&p 128:21). Joseph knelte ned for å be, og vidunderlige ting har kommet som følge av denne bønnen og det første syn.
Som en av de tolv apostler bærer jeg vitnesbyrd om vår Herre Jesus Kristus. Han lever. Han er vår Forløser og vår Frelser. “Hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning” (3. trosartikkel). Han presiderer over denne Kirken. Han er ingen fremmed for sine tjenere. Hvis vi går inn i fremtiden med mild selvtillit, vil hans ånd være med oss. Det er ingen ende på hans evne til å velsigne og veilede dem som søker sannhet og rettferdighet. Jeg bærer vitnesbyrd om ham i Jesu Kristi navn. Amen.