Forberedt på en måte som aldri før hadde vært kjent

Av Linda K. Burton

Hjelpeforeningens president

Bilde

Official portrait of Linda K. Burton, sustained at the April 2012 general conference as Relief Society general president, October 2012. Released April 2017 General Conference.

Måtte vi forberede oss til verdig å motta frelsende ordinanser dråpe for dråpe, og holde de tilknyttede paktene helhjertet.

Da vår yngste datter kom hjem etter sin første skoledag spurte jeg: “Hvordan gikk det?”

Hun svarte: “Det gikk fint.”

Neste morgen, da jeg vekket henne for å gå på skolen, foldet hun imidlertid armene og sa bestemt: “Jeg har allerede gått på skolen!” Jeg hadde tydeligvis ikke forberedt henne eller forklart at det å gå på skolen ikke var en engangshendelse, men at det var forventet at hun gikk på skolen fem dager i uken i mange, mange år.

Når vi overveier prinsippet om å være forberedt, kan dere forestille dere følgende sammen med meg. Du sitter i det celestiale rom i templet og legger merke til flere bruder og brudgommer som ærbødig blir ledet inn og ut mens de venter på å bli viet for tid og all evighet. En brud kommer inn i det celestiale rom, hånd i hånd med sin kjæreste. Hun er iført en enkel, men vakker tempelkjole og har et rolig, fredelig og varmt smil om munnen. Hun er velstelt, men ikke distraherende. Hun setter seg, ser seg rundt, og blir plutselig overveldet av følelser. Det virker som om tårene kommer på grunn av ærefrykten og ærbødigheten hun har for både stedet og den hellige ordinansen som venter henne og hennes livs kjærlighet. Hennes holdning synes å si: “Jeg er så takknemlig for å være i Herrens hus i dag, klar til å begynne en evig reise sammen med en elsket evig ledsager.” Hun virker forberedt på mye mer enn bare en begivenhet.

Vårt søte barnebarn som er tenåring, la nylig en lapp på puten min, hvor det blant annet sto: “Én ting som slår meg når jeg trer inn i templet, er den fredelige og kjærlige ånden som finnes der… Man kan gå i templet for å motta inspirasjon.”¹ Hun har rett. Vi kan motta inspirasjon og åpenbaring i templet – samt styrke til å takle motgang i livet. Det hun lærer om templet når hun regelmessig deltar i å ta med egne slektsnavn for å utføre dåp og bekreftelse i templet, forbereder henne til å motta flere av templets ordinanser, pakter og velsignelser, både for seg selv og for dem som er på den andre siden av sløret.

Eldste Russell M. Nelson sa: “Etter hvert som templer blir beredt for menneskene, må de forberede seg til templet.”²

Når jeg igjen leser om kaptein Moroni i Mormons bok, blir jeg minnet på at en av Moronis største prestasjoner var hans omhyggelige forberedelse av nephittene for å kunne motstå lamanittenes skremmende hær. Han forberedte folket sitt så godt at vi leser: “Se, til deres [lamanittenes] umåtelig store forbauselse var de [nephittene] forberedt til å ta imot dem på en måte som aldri før hadde vært kjent.”³

Denne setningen, “forberedt… på en måte som aldri før hadde vært kjent,” vekket virkelig min interesse.

Hvordan kan vi forberede oss bedre til templets hellige velsignelser? Herren sa: “Og videre vil jeg gi dere et mønster i alle ting.”⁴ La oss overveie et mønster i Skriftene for å hjelpe oss å forberede oss godt. Moronis forberedelse for fienden krevde konsekvent og trofast flid, og dette mønsteret vil kreve det samme.

Jeg synes aldri å bli lei av den vakre lignelsen Frelseren fortalte om de fem kloke og fem uforstandige jomfruene. Selv om denne lignelsen handler om å være forberedt til vår Frelsers annet komme, kan vi også anvende den på å være beredt til templets velsignelser, som kan være som et åndelig festmåltid for dem som er godt forberedt.

I Matteus 25 leser vi:

“Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

Men fem av dem var uforstandige og fem kloke…

De kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine.

Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.

Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!

Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner!

Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.

Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.

Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss!

Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Dere kjenner meg ikke.”⁵

Jeg tror ikke det finnes noen, spesielt blant dem med et godt hjerte, som ikke synes synd på de uforstandige unge kvinnene. Og noen av oss ønsker bare å si til de andre: “Kan dere ikke bare dele så alle kan være lykkelige?” Men tenk over det. Dette er en historie som Frelseren fortalte, og det er han som kaller fem av dem “kloke” og fem av dem “uforstandige”.

Når vi overveier denne lignelsen som et mønster for forberedelse til templet, kan vi tenke på ordene til en siste-dagers profet som forkynte at “den åndelige beredskaps olje kan ikke deles”.⁶ President Spencer W. Kimball forklarte hvorfor de fem “kloke” unge kvinnene ikke kunne dele oljen på lampene sine med dem som var “uforstandige”, da han sa: “Tilstedeværelse på nadverdsmøtet gir olje på lampene, dråpe for dråpe gjennom årene. Faste, familiebønn, hjemmeundervisning, kontroll over kroppens lyster, forkynnelse av evangeliet, studium av Skriftene – alle handlinger i troskap og lydighet er en dråpe til i vårt lager. Gode gjerninger, betaling av tiende og offergaver, kyske tanker og handlinger… – dette gir også et viktig bidrag av olje så vi ved midnatt kan fylle mer olje på våre tomme lamper.”⁷

Kan dere se mønsteret for forberedelse – dråpe for dråpe – som kan hjelpe oss når vi tenker på hvordan vi kan bli flittigere i vår forberedelse til å motta hellige ordinanser for oss selv og andre? Hvilke andre små og enkle ting kan vi gjøre for å fylle dyrebare åndelige dråper olje på forberedelsens lamper?

Vi lærer av eldste Richard G. Scott at “personlig verdighet er en nødvendig betingelse for å motta templets velsignelser… En verdig karakter dannes best ved et liv med konsekvente riktige valg som er fundert på Mesterens læresetninger.”⁸ Jeg elsker ordet konsekvent. Å være konsekvent er å være standhaftig, trofast og pålitelig. Hvilken glimrende beskrivelse av prinsippet verdighet!

I Veiledning til Skriftene blir vi påminnet: “Kun hjemmet kan sammenlignes med templet hva hellighet angår.”⁹ Passer våre hus eller leiligheter denne beskrivelsen? En skjønn ung kvinne i menigheten vår kom nylig hjem til oss. Jeg visste at broren hennes nettopp hadde kommet hjem fra misjon, og spurte henne hvordan det var å få ham hjem. Hun sa at det var helt topp, men han ba henne fra tid til annen om å skru ned musikken. Hun sa: “Og det var ikke engang dårlig musikk!” Det kan være nyttig for oss å sjekke nå og da for å påse at vårt hjem er et sted hvor vi er beredt til å føle Ånden. Når vi forbereder vårt hjem for å være et sted der Ånden er velkommen, vil vi være beredt til å føle oss mer “hjemme” når vi kommer inn i Herrens hus.

Når vi forbereder oss til å komme verdig inn i templet og er trofaste mot templets pakter, vil Herren gi oss “en mangfoldighet av velsignelser”¹⁰. Min gode venn Bonnie Oscarson snudde nylig et skriftsted på hodet da hun sa: “Der hvor mye kreves, vil mye mer bli gitt.”¹¹ Jeg kunne ikke vært mer enig! Fordi vi kommer til templet for å motta evige velsignelser, skulle det ikke overraske oss at en høyere norm kreves for å kvalifisere seg til disse velsignelsene. Eldste Nelson sa også: “Fordi templet er Herrens hus, blir normene for å komme inn fastsatt av ham. Man kommer inn som hans gjest. Å ha en tempelanbefaling er et uvurderlig privilegium og et synbart tegn på lydighet mot Gud og hans profeter.”¹²

Idrettsutøvere i verdensklasse og doktorgradsstudenter tilbringer timer og dager, uker og måneder og til og med år med forberedelse. Daglige dråper av forberedelse er nødvendig for at de skal nå målet. På samme vis forventes det av dem som ønsker å bli kvalifisert til opphøyelse i det celestiale rike, at de holder et høyere nivå av lydighet som kommer ved å praktisere lydighet dag for dag og dråpe for dråpe.

Når vi konsekvent og flittig fyller olje, dråpe for dråpe, på våre åndelige lamper ved å gjøre disse små og enkle tingene, kan vi sørge for at våre lamper er “gjort istand og brenner”¹³ med forbausende forberedelse. Min gode mann, som er stavspresident, sa nylig at han nesten alltid kan se når noen er forberedt og verdig til å komme inn i templet, fordi “de lyser opp rommet” når de kommer og ønsker en tempelanbefaling.

I innvielsesbønnen for Kirtland tempel ba profeten Joseph Smith Herren om “at alle mennesker som går over terskelen i Herrens hus, kan føle din kraft… at de kan vokse opp i deg og motta en fylde av Den Hellige Ånd… og bli forberedt til å motta alt som er nødvendig.”¹⁴

Det er min bønn at det å gå i templet vil bli mye mer enn en engangshendelse for oss. Måtte vi forberede oss til verdig å motta frelsende ordinanser dråpe for dråpe, og holde de tilknyttede paktene helhjertet. Hvis vi gjør det, vet jeg at vi vil kvalifisere oss til å motta de lovede velsignelsene i form av en fylde av Den hellige ånd og Herrens kraft i vårt hjem og vårt personlige liv. I Jesu Kristi navn. Amen.