Ungdomsstemmer

Han glemmer oss ikke

Edson S., 16 år, Georgia i USA

Liker korps, drive med idrett av alle slag og tilbringe tid sammen med familien.

Mitt første år på videregående skole var svært vanskelig. Skolen var nettbasert på grunn av covid-19. Det året fikk pappa covid og gikk bort. Jeg måtte takle det tapet hele året. Nøyaktig ett år senere døde bestefar. Nest siste år på videregående døde bestemoren min. Jeg var i rommet sammen med henne da hun sovnet inn.

Jeg hadde alltid en følelse av tomhet på grunn av disse tingene som skjedde i livet mitt. Det føltes som om jeg kanskje gjorde noe galt eller at jeg måtte betale for feiltrinnene mine eller noe. På den tiden gjorde jeg også ting som ikke var riktig. Jeg lot ikke Kristi lys skinne gjennom meg.

En dag, mens jeg leste teksten til salmen “I Stand All Amazed” (Hymns, nr. 193), traff linjen meg: “Such mercy, such love and devotion can I forget?” [Kan jeg vel glemme slik barmhjertighet, slik kjærlighet og hengivenhet?]. Da jeg leste dette, følte jeg at tomheten min ble fylt. Ordene “kan jeg vel glemme” fikk meg til å stoppe opp og tenke. Gjennom hele livet, med alt det jeg hadde lidd og gått gjennom, ønsket jeg å glemme. Jeg ønsket å finne en enklere måte, å ha det gøy og å gjøre ting som ikke var riktige, og alt dette uten å stole på Jesus Kristus.

Selv om jeg befant meg på et mørkt sted og prøvde å komme på villspor, lot ikke Jesus Kristus meg glemme sin barmhjertighet og kjærlighet. Da jeg var nede, glemte han meg ikke. Så hvis han ikke glemte meg, skulle jeg ikke glemme ham.

Jeg tror at selv om du er på et mørkt sted og du tror at Gud ikke kommer til å gi deg en ny sjanse, så vil han gjøre det. Han elsker deg og bryr seg om deg.