En himmelsk hærskare i vår tid
God kveld, mine kjære brødre og søstre. Jeg føler meg velsignet for å kunne tale til dere i kveld når vi skal feire den mest strålende hendelse i den menneskelig historie – at Guds Sønn kom til verden. Kristi fødsel, liv og forsoning er vår himmelske Faders gave til oss alle.
Når vi feirer Frelserens fødsel på denne gledelig tiden av året, synes Guds vedvarende og uendelige kjærlighet å gjennomtrenge vår sjel i rikere grad, den hjelper oss å vende vårt hjerte til vår familie, venner og naboer, og hjelper oss å være mer følsomme overfor dem som kanskje føler seg alene, ensomme eller som har behov for trøst og fred.
Jeg har alltid vært imponert over at i sin beretning om hendelsene omkring Jesu fødsel, forteller Lukas’ evangelium om flere eksempler på trøst og fred til dem som befant seg i disse omstendighetene. Slike eksempler kan sees når vår himmelske Fader sendte sine engler for å besøke gjeterne som var sosialt isolert den natten da de skulle bekjentgjøre hans Sønns fødsel, og når gjeterne etter tur besøkte Maria og Josef, som hadde omsorg for en nyfødt baby langt borte fra sitt hjem i Galilea.
Josef og Marias lange reise fra Nasaret til Betlehem for å innskrives i manntallet var ikke tilfeldig, for i århundrer hadde det blitt profetert av fordums apostler at verdens Frelser ville bli født i Betlehem, Davids by.1 Vi ser at vår himmelske Fader var svært klar over og involvert i alle detaljer omkring sin enbårne Sønns fødsel. “Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.”2
Når jeg tenker på de sosiale omstendighetene til gjeterne og det unge paret, Maria og Josef, undres jeg på hvordan nærværet av en himmelsk hærskare for gjeterne på marken og ankomsten av gjeterne til der Maria og Josef oppholdt seg, førte med seg trøst, fred og glede til den enkelte.
For gjeterne kan englene ha bragt med seg den etterlengtede trøst om at Gud var oppmerksom på dem og så deres verdi som de utvalgte første vitnene om det nyfødte Guds Lam. For Maria og Josef kan gjeterne ha bragt sårt tiltrengt trøst om at andre kjente til det guddommelige mirakelet som de var en del av.3
Det er i sannhet moderne gjetere blant oss – menn og kvinner som jobber til sent på natt og tidlig morgen for å tjene til livets opphold. Noen av disse moderne gjeterne kan innbefatte sikkerhetsvakter, sykehus- og nødhjelpspersonell, butikker som har åpent hele døgnet, ansatte på bensinstasjoner, og ansatte i nyhetsmedia. Noen ganger kan de som jobber nattevakt føle seg isolert fra sosial omgang med dem som vanligvis jobber på dagtid. I tillegg til dette, finnes det også moderne Josefer og Mariaer som har flyttet fra sitt hjemland og som prøver å tilpasse seg et nytt liv når de feirer viktige dager som jul, fødselsdager, ekteskap og død.
Når vi nå nærmer oss julen undres jeg på om vi kan bli mer lik den himmelske hærskare ved å besøke gjeterne i vår tid som bringer de gode nyhetene om Kristus, fred og trøst. Og jeg undres på om vi kan bli mer lik gjeterne ved å respondere på kallet om å besøke og yte tjeneste til de moderne Josefene og Mariaene i vårt nabolag og samfunn for å gi dem budskapet om at Gud elsker dem, våker og har omsorg for dem.
Min familie og jeg har selv opplevd følelsene av trøst og fred som en himmelsk hærskare i vår tid kan bringe. I kveld vil jeg gjerne reflektere over en av disse hendelsene. I 2003 flyttet vi fra vårt hjemland og til Utah. Den vinteren hadde vi en av de største snøstormene Utah hadde hatt på flere år. Vi hadde aldri sett noe sånt i hele vårt liv, siden vi var oppvokst blant palmetrær og sandstrender. Vårt hjem lå på hjørnet på en høyde i Bountiful, og hadde et svært langt fortau. Da det begynte å snø, begynte min modige hustru å rydde oppkjørselen og fortauene med snøfreser fordi jeg hadde falt på isen og brukket håndleddet noen dager tidligere da jeg gikk opp en oppkjørsel for å besøke en av naboene våre. Ulykken førte til en operasjon og en stor gips på armen min i et par måneder. Da hun begynte med snøfreseren for første gang i sitt liv, hadde min kjære hustru ingen anelse om at hun måtte snu retningen på utløpet etter å ha ryddet den ene siden av oppkjørselen. Så da hun gikk over til den andre siden for å rydde, var det der snøfreseren hadde kastet snøen. Hun gikk frem og tilbake, til ingen nytte. For et rot! På grunn av at hun var ute i kulden så lenge, fikk hun en øreinfeksjon på begge ørene og var nesten helt døv i to måneder. På samme tid skadet min sekstenårige gutt ryggen sin i akebakken og måtte holde sengen slik at skaden hans kunne bli leget. Der var vi altså, en sengeliggende, en døv, en med gips og vi frøs alle sammen. Jeg er sikker på at vi var litt av et syn for naboene våre. På en av disse tidlige, kalde morgenene omtrent klokken 05.00, våknet jeg til lyden av en snøfreser utenfor vinduet mitt. Jeg kikket ut av vinduet og så naboen min fra tvers over gaten, bror Blain Williams. Nesten sytti år gammel hadde han gått ut av sitt varme og komfortable hjem og kom stillferdig for å rydde oppkjørselen vår og fortauet, fordi han visste at vi ikke kunne gjøre det selv. Og på den samme stillferdige og enkle måten dukket en annen venn, bror Daniel Almeida opp for å kjøre meg ned på jobben i Salt Lake, siden jeg ikke kunne kjøre selv med min svært tungvinte gips. De stilte vennlig og stillferdig opp for meg hver morgen helt til familien min var blitt frisk og vi igjen kunne ta hånd om tingene selv. Under den kalde juletiden i 2003, ble disse engleaktige brødrene sendt til oss, på samme måte som tjenende engler ble sendt til gjeterne i fordums tid. Disse to brødrene fulgte vår Frelsers eksempel og satte våre behov foran sine egne.
Kjære brødre og søstre, Frelserens liv var det fullkomne eksempel på kjærlighet og velvilje mot mennesker. Han glemte alltid seg selv til fordel for andre. Hans uselviske gjerninger kom til uttrykk i alt han gjorde hver dag i sitt liv og var ikke begrenset til en konkret høytid eller ferie. Når vi vender vårt hjerte ut mot andre slik Frelseren gjorde, lover jeg at vi kan få en bedre opplevelse av julens betydning. Når vi gjør dette, kan jeg forsikre om at vi vil finne utallige muligheter til å gi av oss selv stillferdig og vennlig til mennesker som trenger oss. Dette vil hjelpe oss å bli bedre kjent med Frelseren og selv finne fred på jord og velvilje blant mennesker, noe som i stor grad vil bestemme den kjærlighet, fred og fornyede styrke som vi kan føle og dele med andre. Når vi følger i Frelserens fotspor, måtte vi alltid lytte etter lyden av sandalkledte føtter og strekke oss etter tømmermannens stødige hånd. Når vi søker etter Frelseren i alt vi gjør, vil ikke julen bare være en dag eller en høytid, men vil være en tilstand i hjerte og sinn, og den glede og kjærlighet vi føler i julen vil alltid være nær. Jeg vitner om at Jesus Kristus, barnet som ble født i Betlehem, i sannhet er verdens Frelser og Forløser.
God jul til dere alle. Dette sier jeg i Jesu Kristi navn. Amen.