Kapittel 3

Jesus Kristus – min Frelser, min Herre

Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskehetens Frelser, og vi kan motta alle velsignelsene som han levde og døde for for å gi oss.

Fra Spencer W. Kimballs liv

Tidlig i sitt virke som apostel hadde eldste Spencer W. Kimball tre hjerteanfall i løpet av to ukers tid. Etter at han hadde holdt seg hjemme i nesten syv uker for å komme seg, begynte han «å se etter en mulighet til å unnslippe den monotone tilværelsen i huset». Han ordnet det så han kunne komme til krefter igjen blant sine kjære navaho-venner i delstaten New Mexico.¹

«En morgen under dette rekreasjonsoppholdet ble det oppdaget at eldste Kimballs seng var tom. Vennene hans tenkte at han hadde tatt seg en liten morgentur og ville være tilbake til frokost, så de fortsatte med arbeidet sitt. Men da han ikke var kommet tilbake innen klokken ti, begynte de å bli bekymret. En leteaksjon ble satt i gang.

«Han ble endelig funnet mange kilometer unna under en furu. Bibelen hans lå ved siden av ham, oppslått på det siste kapitlet av Johannes’ evangelium. Han hadde lukket øynene, og da letemannskapet kom bort til ham, satt han like stille som da de først fikk øye på ham.

Men han våknet av de forskrekkede stemmene, og da han løftet hodet, kunne de se spor etter tårer på kinnene hans. Som svar på spørsmålene deres sa han: “[For fem] år siden i dag ble jeg kalt til en Herren Jesu Kristi apostel, og jeg ønsket bare å tilbringe dagen med ham som jeg vitner om.”²

President Kimball bar vitnesbyrd om Frelserens guddommelighet «igjen og igjen og igjen».³ Han sa: «Uansett hvor mye vi sier om ham, vil det alltid være for lite.»⁴ Og godheten i president Kimballs liv svarte til kraften i hans vitnesbyrd. Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum sa: «President Kimball var Herrens mann og ingen annens. Hans største ønske var å tjene Herren, og han nektet å fravike dette på grunn av andre hensyn.»⁵

Spencer W. Kimballs læresetninger

Jesus Kristus er den levende Guds Sønn og menneskehetens Frelser og er mer enn bare en stor lærer

I en nylig utgave av tidsskriftet Time ble en kjent professor emeritus ved et av våre største universiteter utførlig sitert på sine fornuftslutninger. Han beskriver Jesus fra Nasaret som et varmt menneske, med stor evne til kjærlighet og med uvanlig visdom. Han kaller ham en stor humanist, en stor lærer, en stor dramatiker. Som en typisk fornuftslutning forklarer han at Lasarus ikke var død, men «bare ble ble “helbredet” av Jesus, ved sinnets og lærdommens kraft, og ved “sin egen livskraft!”»

Jeg vil i dag bære vitnesbyrd om at Jesus ikke bare er en stor lærer, en stor humanist og en stor dramatiker, men i virkelig forstand den levende Guds Sønn, Skaperen, verdens Forløser, menneskehetens Frelser.⁶

Jeg vet at Jesus er Kristus, den levende Guds Sønn. Jeg vet det.⁷

Kristus sa selv at han var Herren Gud Den allmektige, Kristus Herren, begynnelsen og enden, verdens Forløser, Jesus Kristus, Israels veldige, Skaperen, den levende Guds Sønn, Jehova.

Faderen Elohim sier at Jesus er Min enbårne Sønn, min makts ord. Og minst to ganger, da Jesus ble døpt i Jordan og deretter på Forklarelsens berg, erklærte han:

«Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag» (se Markus 1:11, Lukas 3:22), og han sa at «verdenene ble til ved ham, menneskene ble til ved ham, alt ble til ved ham og gjennom ham og av ham» [se L&p 93:10].⁸

Vi vitner med døperen Johannes, som sa da han så Herren nærme seg: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Johannes 1:29). Han var ikke bare et varmt menneske, men Guds lam.

Vi bærer vitnesbyrd sammen med Nataniel, en israelitt som det ikke var svik i: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!» (Johannes 1:50). Ikke bare en stor lærer, men virkelig Guds Sønn.

Vi vitner igjen med Johannes den elskede, som sa med overbevisning da han så Jesus på stranden: «Det er Herren!» [se Johannes 21:7]. Ikke bare en stor humanist, men himmelens Herre Gud.

Og med Simon Peter. Da Herren spurte: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» svarte Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn» (Matteus 16:15, 16), og han fikk høre følgende ord fra Frelseren: «Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen» (Matteus 16:17).

Og til slutt bærer vi vitnesbyrd sammen med profeten Joseph Smith, som var villig til å gi sitt liv for sitt vitnesbyrd.⁹

Jeg vet at Jesus Kristus er den levende Guds Sønn, og at han ble korsfestet for verdens synder. Han er min venn, min Frelser, min Herre og min Gud.¹⁰

Frelserens virke strekker seg gjennom evighetene – fortiden, nåtiden og fremtiden

Jeg vil … bære vitnesbyrd om at [Jesus Kristus] ikke bare levde i tidens midte i ca. 33 år, men at han levde i evigheter før dette og vil leve i evigheter siden hen. Jeg bærer vitnesbyrd om at han ikke bare organiserte Guds rike på jorden, men var Skaperen av denne verden, menneskehetens Forløser.¹¹

Jesus Kristus var Det gamle testamentes Gud, og det var han som samtalte med Abraham og Moses. Det var han som inspirerte Jesaja og Jeremia. Det var han som forutsa gjennom disse utvalgte menn hva som skulle skje i fremtiden, helt til den siste dag og time.¹²

Det var Han, Jesus Kristus, vår Frelser, som ble presentert for de forbausede tilhørerne ved Jordan (se Matteus 3:13-17), på Forklarelsens berg (se Matteus 17:1-9), ved nephittenes tempel (se 3. Nephi 11-26) og i lunden i Palmyra, New York [se Joseph Smith – Historie 1:17-25]. Og den personen som presenterte ham, var ingen annen enn hans virkelige Fader, den hellige Elohim, i hvis bilde han var skapt og hvis vilje han utførte.¹³

Jeg vet at Herren lever, og jeg vet at han åpenbarer sitt sinn og sin vilje for oss daglig, så vi kan bli inspirert til å vite i hvilken retning vi skal gå.¹⁴

Han er hovedhjørnestenen. Han er rikets overhode – disse er hans etterfølgere – dette hans kirke – dette er hans læresetninger og ordinanser – dette hans bud.¹⁵

Vi ser nå frem til hans annet komme som han lovet. Dette løftet vil bli fullt og helt oppfylt slik hans mange andre løfter er blitt, og i mellomtiden priser vi hans hellige navn og tjener ham, og sammen med profetene gjennom alle generasjoner bærer vi vitnesbyrd om hans misjons guddommelighet…

Jeg vet at Jesus, gjennom fortidens og fremtidens evigheter, er Skaperen, Forløseren, Frelseren, Guds Sønn.¹⁶

Gjennom sin forsoning frelser Jesus Kristus alle mennesker fra fallets virkninger og frelser de angrende fra personlige synder

Mine kjære brødre og søstre, Gud lever, og jeg bærer vitnesbyrd om det. Jesus Kristus lever, og han er opphavsmannen til livets og frelsens sanne vei.

Dette er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges budskap. Det er det viktigste budskap i verden i dag. Jesus Kristus er Guds Sønn. Faderen valgte ham til denne verdens Frelser.¹⁷

Da Adam bevisst og klokelig spiste av den forbudte frukt i Edens have, bragte han over oss alle, alle sine etterkommere, to slags død – den fysiske eller «jordiske død» og den åndelige død eller utelukkelse fra Herrens nærhet.¹⁸

I Guds guddommelige plan var det sørget for en forløser som skulle bryte dødens bånd, og gjennom oppstandelsen muliggjøre en gjenforening av ånd og legeme for alle mennesker som hadde levd på jorden.

Jesus fra Nasaret var den som før verden ble skapt, ble utvalgt til å komme til jorden for å gjennomføre dette og overvinne den fysiske død. Denne frivillige handling ville sone for Adam og Evas fall og la menneskets ånd igjen ta bolig i legemet og dermed gjenforene legeme og ånd.¹⁹

Denne oppstandelsen er Frelserens, Jesu Kristi verk, han som var i stand til å overvinne de krefter som styrer kjødet, fordi han var både dødelig (Marias sønn) og guddommelig (Guds Sønn). Han ga faktisk sitt liv og tok det som «førstegrøden» bokstavelig talt opp igjen, og det samme vil alle sjeler gjøre som noensinne har levd [se 1. Korinterbrev 15:22-23]. Han var en gud og ga sitt liv. Ingen kunne ta det fra ham. Gjennom sin fullkommenhet når det gjaldt å overvinne alle ting, hadde han utviklet makten til å ta opp sitt liv igjen. Døden var hans siste fiende, og han overvant også den og tilveiebragte oppstandelsen.²⁰

Det er fordi vår himmelske Fader ga sin Sønn som gave at alle mennesker, de som har levd, de som lever, og de som kommer til å leve på jorden, kan vende tilbake for å leve med ham som er våre ånders Fader. Men for å sikre at det kan skje, var det først nødvendig at Jesus skulle komme til jorden i kjødet for å undervise menneskene ved sitt eksempel om den riktige måte å leve på, og så villig gi sitt liv og på en mirakuløs måte ta på seg byrden av menneskehetens synder.²¹

Å rense ut synden ville være umulig dersom ikke vedkommende omvender seg fullstendig og får del i den Herre Jesu Kristi milde barmhjertighet og hans sonoffer. Bare på denne måten kan mennesket reise seg, bli helbredet, vasket og renset og fortsatt være skikket til evighetens herligheter. Helaman minner sine sønner om hva kong Benjamin hadde sagt om hvilken stor rolle Frelseren spiller i så henseende:

«… det [finnes ikke] noen annen vei og ikke noe annet middel hvorved mennesket kan bli frelst enn gjennom Jesu Kristi sonende blod, han som skal komme. Ja, husk at han kommer for å forløse verden» (Helaman 5:9).

Og idet han minnet om hva Amulek hadde sagt til Zeezrom, understreket Helaman hvilken rolle mennesket har når det gjelder å få tilgivelse, nemlig å omvende seg fra sine synder:

«… Han sa til ham at Herren visselig skulle komme og forløse sitt folk, men at han ikke skulle komme og forløse dem i deres synder, men for å forløse dem fra deres synder.

Og Faderen har gitt ham makt til å forløse dem fra deres synder på betingelse av omvendelse…» (Helaman 5:10—11, uthevelse tilføyd).²²

[Frelseren] døde for våre synder for å åpne veien til oppstandelse; for å vise oss veien til et fullkomment liv, til opphøyelse. Han ga sitt liv frivillig og med et bestemt formål. Han ble født under beskjedne omstendigheter, hans liv var fullkomment, og hans eksempel overbevisende. Hans død åpnet dører, og mennesket ble tilbudt enhver god gave og velsignelse.²³

For å motta alle velsignelsene ved Frelserens forsoning må vi forene våre anstrengelser med hans

Hver sjel har handlefrihet. Vi kan motta alle de velsignelser som Kristus ønsker å gi oss ved sitt liv og sin død. Men Kristi død og plan er helt forgjeves og unyttig hvis vi ikke benytter oss av dem: «For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg» (L&p 19:16).

Frelseren kom for «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:39). Hans fødsel, død og oppstandelse ga oss udødelighet. Men vi må forene våre anstrengelser med hans for å oppnå evig liv.²⁴

Når vi tenker på vår Herre Jesu Kristi store offer og de lidelser han utholdt for oss, ville vi være utakknemlige hvis vi ikke satte pris på dette så langt det står i vår makt. Han led og døde for oss, men hvis vi ikke omvender oss, vil alle hans smerter og kvaler for vår skyld være forgjeves.²⁵

Hans lidelser før og etter at han ble hengt på korset og hans store offer kan ikke bety stort for oss hvis vi ikke etterlever hans bud, for han sier:

«… hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! - og gjør ikke det jeg sier?» (Lukas 6:46).

«Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud» (Johannes 14:15).²⁶

Mennesker som kjenner Gud og elsker ham og etterlever hans bud og adlyder hans sanne ordinanser, kan i dette liv eller i det kommende liv se hans åsyn og vite at han lever og vil kommunisere med dem.²⁷

Vi tror, og det er vårt vitnesbyrd, og vi forkynner for verden «at det ikke skal gis noe annet navn, heller ingen annen vei eller noe annet middel hvorved frelse kan komme til menneskenes barn, enn i og gjennom Den Allmektige Herre Kristi navn» (Mosiah 3:17).

Vi vet, og det er vårt vitnesbyrd, og vi forkynner det også for verden at for å bli frelst må menneskene tro «at frelse var og er og skal komme i og ved Den Allmektige Herre Kristi forsonende blod» (Mosiah 3:18).

I likhet med Nephi «arbeider [vi] flittig med å skrive for å overbevise våre barn, og også våre brødre så de vil tro på Kristus og bli forsonet med Gud. For vi vet at det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan…

Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder» (2. Nephi 25:23, 26, uthevelse tilføyd).²⁸

Vi behager Herren når vi etterlever hans evangelium

Jeg kan tenke meg at Herren Jesus Kristus [mens han virket på jorden], smilte når han så at folket var hengivne og ærbødige…

Jeg tror at Herren Jesus Kristus smiler når han ser inn i hjemmene til dette folk og ser dem knele i familiebønn morgen og kveld og at barna også deltar. Jeg tror han smiler når han ser unge ektemenn og hustruer, og eldre, som i stor hengivenhet til hverandre fortsetter å være kjærester… , som fortsatt elsker hverandre av hele sin sjel inntil de dør, og deretter gir næring til kjærligheten gjennom all evighet.

Jeg tror han er fornøyd med familiene som ofrer og deler med andre… Jeg tror Herren Jesus Kristus smiler når han ser ned og ser [tusener] som var inaktive for et år siden, men som i dag er lykkelige i riket. Mange av disse har vært i Guds hellige tempel og mottatt sin begavelse og blitt beseglet, og med takknemlighetens tårer takker de Herren for hans plan.

Jeg tror jeg ser gledens tårer i hans øyne og et smil på hans lepper når han ser de … nye sjeler som har kommet til ham i år, som har bekjent hans navn, som har gått ned i dåpens vann, og jeg tror også han elsker dem som har hjulpet til med å omvende dem.

Jeg ser ham smile når han ser sitt tallrike folk på kne i omvendelse, at de forandrer sitt liv og blir mer strålende og renere og mer lik sin himmelske Fader og sin bror, Jesus Kristus.

Jeg tror han er glad og smiler når han ser ungdom organisere sitt liv og beskytte og styrke seg mot det som er galt i dagens verden. Jeg tror at han først blir bedrøvet og deretter kanskje glad når han ser – slik han må ha gjort for noen dager siden på mitt kontor – et ungt par som hadde begått en alvorlig overtredelse og som nå lå sammen på sine knær og holdt hverandre fast i hendene. Han må ha smilt i glede da han så inn i deres sjel og så at de foretok justeringer, mens deres tårer fuktet min hånd som jeg mildt hadde lagt på deres hender.

Å, jeg elsker Herren Jesus Kristus. Jeg håper jeg kan vise ham og gi uttrykk for min oppriktighet og hengivenhet. Jeg ønsker å være nær ham. Jeg ønsker å være som ham, og jeg ber om at Herren vil hjelpe oss alle så vi kan være slik han sa til sine nephittiske disipler: «Derfor, hva slags menn burde dere være?» Så besvarte han sitt eget spørsmål: «Likesom jeg er» (3. Nephi 27:27).²⁹

Forsoningen gir oss håp i dette liv og for evigheten som følger

Vi har et håp i Kristus her og nå. Han døde for våre synder. På grunn av ham og hans evangelium blir våre synder vasket bort i dåpens bad, synd og misgjerninger blir brent ut av våre sjeler som ved ild, og vi blir rene, får en ren samvittighet og får del i den fred som overgår all forstand. (Se Filipperbrevet 4:7.)

Ved å etterleve lovene i hans evangelium oppnår vi timelig velstand, sunne legemer og styrke i vårt sinn. Evangeliet velsigner oss her og nå.

Men dagen i dag er bare et lite sandkorn i Saharas uendelighet. Vi har også et håp i Kristus om den evighet som ligger foran oss, for ellers er vi som Paulus sa «de ynkverdigste av alle mennesker» (1. Korinterbrev 15:19).

Hvor stor ville ikke vår sorg være – og med rette – hvis det ikke fantes noen oppstandelse! Hvor ynkelige ville vi ikke være hvis det ikke var noe håp om evig liv! Hvis vårt håp om frelse og evig belønning skulle svinne bort, ville vi i sannhet være mer ynkverdige enn dem som aldri hadde hatt noen slike forventninger.

«Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn» (1. Korinterbrev 15:20).

Alle mennesker vil få kjenne virkningen av hans oppstandelse, «for likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus» (1. Korinterbrev 15:22).

«Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske» (1. Korinterbrev 15:49).

Fordi det er sørget for at «dette forgjengelige [blir] ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige [blir] ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier» (1. Korinterbrev 15:54)…

Vi har et evig håp i Kristus. Vi vet vi har fått dette liv for å forberede oss til evigheten: «Og den samme sosiale omgang som finnes blant oss her, vil finnes blant oss der, men der vil den være ledsaget av evig herlighet, en herlighet vi ikke nyter godt av nå» (L&p 130:2).³⁰

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

Les historien på side 23. Hvordan kan vi komme nærmere Herren og «tilbringe dagen» med ham, slik president Kimball gjorde?
Les side 25-26 og se etter navn og titler president Kimball brukte på Jesus Kristus. Hvilke navn og titler på Jesus Kristus betyr noe spesielt for deg, og hvorfor? Hva ville du svare noen som hevder at Jesus bare var en stor lærer?
Overvei president Kimballs vitnesbyrd om Frelserens førjordiske og jordiske virksomhet og i livet etter dette (side 26-27). Tenk over hva du kan gjøre for å få et sterkere vitnesbyrd om Frelserens misjon.
Studer side 27-29 og se etter grunner til at vi trenger en Frelser. Hvilken betydning har Jesu Kristi forsoning hatt i ditt liv?
På side 25-29 vitner president Kimball om det Frelseren har gjort for oss. På side 30-31 lærer vi om det vi må gjøre for å motta alle forsoningens velsignelser. Hva føler du når du sammenligner det Frelseren har gjort for oss med det han ber oss gjøre?
Gjennomgå president Kimballs tanker om hvordan vi kan glede Herren (side 31-32). Tenk over hva du føler når du vet at Herren er fornøyd med deg.
President Kimball forkynte at vi kan ha et håp i Kristus både nå og for evigheten som kommer (side 32-33). Hvordan blir menneskenes liv forandret når de har et håp i Kristus?

Aktuelle skriftsteder: Johannes 14:6, 21-23; 2. Nephi 9:5-13, 21-23; Moroni 7:41, 10:32-33; L&p 19:15-19