Læresetninger fra Kirkens presidenter
Fremtidsrettet livsførsel – anvendelse av prinsipper for selvhjulpenhet og beredskap


Kapittel 11

Fremtidsrettet livsførsel – anvendelse av prinsipper for selvhjulpenhet og beredskap

Klok og fremsynt livsførsel er en livsstil som utvikler karakter og styrker vårt timelige, sosiale, følelsesmessige og åndelige ve og vel.

Fra Spencer W. Kimballs liv

Da Spencer W. Kimball og hans hustru, Camilla, var et ungt ektepar, «visste de at de ikke var rike. Men de hadde arbeid og evner. De visste hvordan de skulle forvalte sine penger, leve innenfor rammen av sin inntekt og spare for fremtiden».1

Ekteparet Kimball opplevde økonomisk vanskelige tider – 1. verdenskrig (1914-18), den store depresjonen (1929-39) og 2. verdenskrig (1939-45). Etter å ha opplevd disse utfordringene uttalte president Kimball: «Det jeg har sett med mine egne øyne, gjør meg redd for ikke å gjøre hva jeg kan for å beskytte meg mot katastrofene.»2

Noe av det han så, var hvordan andre strevde: «Helt fra barndommen av har jeg hørt Brødrene si: “Kvitt deg med gjeld, og hold deg gjeldfri.” Jeg arbeidet noen år i bank, og jeg så den fryktelige situasjonen mange mennesker var i fordi de ikke hadde gitt akt på dette viktige rådt.»

I tillegg til arbeidet i banken førte Spencer regnskapsbøkene for noen lokale forretninger. «Noe av det mest sjokkerende for meg var at bøkene viste regnskapet til mange mennesker som jeg kjente i lokalsamfunnet. Jeg kjente dem. Jeg visste omtrent hva deres inntekt var, og så så jeg at de brukte opp alt. Jeg så med andre ord at de kjøpte klær, sko og alt de hadde på avbetaling.

Og det var min oppgave å skrive regninger til dem i slutten av hver måned. Mange av dem kunne ikke betale i slutten av måneden. De kunne ikke engang betale avdragene som var avtalt. Jeg, som var vokst opp i et hjem som forvaltet pengene fornuftig, kunne ikke forstå det. Jeg kunne forstå at noen kjøpte hus på avbetaling eller kanskje til og med en bil. Men jeg kunne aldri helt forstå at noen ville gå i klær som de ikke hadde betalt, eller spise mat de måtte kjøpe på avbetaling.»3

I sin undervisning omtalte president Kimball ikke bare økonomi, men også andre emner i tilknytning til fremtidsrettet livsførsel, som personlig ansvar, arbeid og hjemmeproduksjon og lagring av mat. Han sa: «La oss praktisere prinsippet om personlig beredskap og beredskap i familien i dagliglivet. “Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte” (L&p 38:30).»4

Spencer W. Kimballs læresetninger

Vi er ansvarlige for vårt eget sosiale, følelsesmessige, åndelige, fysiske og økonomiske ve og vel

Herren har befalt Kirken og dens medlemmer å være selvhjulpne og uavhengige. (Se L&p 78:13-14.)

Ansvaret for den enkeltes sosiale, følelsesmessige, åndelige, fysiske og økonomiske velbefinnende ligger først og fremst hos vedkommende selv, dernest hos vedkommendes familie og for det tredje hos Kirken hvis vedkommende er et trofast medlem.

Ingen sann siste-dagers-hellig som fysisk og følelsesmessig sett er i stand til det, vil frivillig velte byrden av sin egen eller familiens ve og vel over på en annen. Under Herrens inspirasjon og ved hjelp av sin egen arbeidskraft vil han så lenge han kan, tilføre seg selv og sin familie livets åndelige og timelige nødvendigheter. (Se 1. Timoteus 5:8.)5

Når vi reiser og besøker folk rundt om i verden, ser vi hvilke store timelige behov vårt folk har. Så sterkt vi enn ønsker å hjelpe dem, innser vi hvor ytterst viktig det er at de tilegner seg følgende store lærdom – at vi tilegner oss åndelighet i størst grad når vi overvinner kjødet. Vi bygger opp karakter når vi oppfordrer folk til å dekke sine egne behov.6

Ingen filosofi, unnskyldninger eller diskusjon vil noensinne forandre det fundamentale behov for å være selvhulpen. Dette er slik fordi:

«All sannhet er uavhengig i den sfære hvor Gud har satt den, … således også med all intelligens, hvis ikke er det ingen eksistens» (L&p 93:30). Herren erklærer at i dette ligger «menneskets handlefrihet» (se L&p 93:31), og med denne handlefrihet kommer ansvaret for en selv. Med denne handlefrihet kan vi heve oss til herlighet eller falle til fordømmelse. Måtte vi enkeltvis og samlet alltid være selvstendige. Dette er vår arv og vår forpliktelse.7

Vi har i den senere tid lagt betydelig vekt på beredskap på det personlige plan og i familien, og jeg håper at alle Kirkens medlemmer viser tilbørlig respekt for de råd som her er gitt. Jeg håper også at vi forstår og fremhever det positive og ikke det negative. Jeg liker den måten Hjelpeforeningen underviser om beredskap for den enkelte og i familien på og kaller det «fremtidsrettet livsførsel». Dette innebærer at vi er økonomiske med våre ressurser [forvalter dem forsiktig], planlegger klokt i økonomiske spørsmål, fullt ut ivaretar vår personlige helse og sørger for tilstrekkelig forberedelse til utdannelse og yrkesmessig utvikling, samtidig som vi vier tilbørlig oppmerksomhet til [mat] produksjon og lagring i hjemmet og dessuten utvikler følelsesmessig spennvidde.8

Vi har blitt rådet til å produsere mat hjemme og ha et matvarelager

Herren har innstendig oppfordret sitt folk til å spare til vanskelige tider, til å forberede seg til slike tider og ha et kriselager – et års lager eller mer av livsnødvendigheter, så våre familier kan opprettholde livet i mørke tider med flom, jordskjelv, hunger, orkan og livets stormer.9

Vi oppfordrer dere til å dyrke all den mat dere bare kan på deres egen eiendom. Plant bærbusker, vinranker og frukttrær dersom klimaet tillater det. Dyrk grønnsaker, og spis dem fra deres egen hage. Selv de som bor i leilighet, kan vanligvis dyrke litt mat i potter og verandakasser. Sett dere inn i den beste metoden for dyrking av egne matvarer. La hagen være like pen og velstelt som den er produktiv. Hvis dere har barn, skal dere ta dem med og la dem få sine oppgaver.10

Jeg håper vi forstår at en hage … ved siden av at den ofte kan være nyttig når det gjelder å redusere husholdningsbudsjettet og skaffe deilig fersk frukt og friske grønnsaker, også gjør noe langt mer. Hvem kan måle verdien av en spesiell samtale mellom far og datter mens de luker eller vanner i hagen? Hvordan vurderer vi det gode som man opplagt vil lære ved å så og dyrke og av innhøstningens evige lov? Og hvordan måler vi samhørigheten og samarbeidet i familien som må ledsage vellykket hermetisering? Vi samler og lagrer ressurser, det er så. Men det som kanskje er av større verdi, finner vi i livets lærdommer mens vi lærer fremtidsrettet livsførsel.11

Vi oppfordrer familiene til å skaffe seg ett års matvarelager, og vi sier det om og om og om igjen og gjentar om og om igjen Herrens skriftsted der han sier: «Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier?» [Lukas 6:46.] Hvor fåfengt er det ikke når menneskene konsentrerer seg om sin såkalte åndelighet og påkaller ham ved forskjellige navn, men unnlater å gjøre det han sier.12

Etter hvert som vi blir mer velholdne og kanskje får noen penger i banken, har vi lett for å føle oss trygge og tenke at vi ikke trenger dette forrådet som Brødrene har anbefalt… Vi må huske at forholdene forandrer seg og at et års forråd av de mest elementære artikler så absolutt kan komme både oss og andre til gode. Så vi gjør klokt i å lytte til det som er sagt og omsette det i praksis.13

Vi skulle arbeide for det vi mottar

Med hensyn til alle faser i livet tror jeg at menneskene skulle hjelpe seg selv. De skulle pløye og plante og dyrke og høste og ikke forvente at deres tro skal gi dem brød.14

Arbeid er en åndelig nødvendighet så vel som en økonomisk nødvendighet.15

Arbeid bringer lykke, selvaktelse og velstand. Det er gjennom arbeid vi kan oppnå noe, og arbeid er det motsatte av dovenskap. Vi er blitt befalt å arbeide. (Se 1. Mosebok 3:19.) Forsøk på å dekke våre timelige, sosiale, følelsesmessige og åndelige behov ved hjelp av almisser, bryter med den guddommelige befaling om at vi skulle arbeide for det vi mottar.16

Vi kan ikke bli ofte nok minnet på at Kirkens velferdshjelp i sitt vesen er åndelig og at disse åndelige røtter vil visne hvis vi noen gang tillater noe som ligner understøttelsesfilosofi å trenge inn i vår velferdstjenestes virksomhet. Alle som blir hjulpet, kan gjøre noe. La oss følge Kirkens orden i dette henseende og forsikre oss om at alle som mottar, gir av seg selv til gjengjeld. Måtte vi være på vakt mot å akseptere verdslige erstatninger fremfor planen om å ta vare på hans fattige på denne Herrens egen måte.17

Herrens fremgangsmåte bygger opp den enkeltes selvrespekt og utvikler og gjenoppbygger hans verdighet. Verdens fremgangsmåte gir den enkelte et negativt syn på seg selv og forårsaker likegladhet.

Herrens fremgangsmåte får den enkelte til å sette alt inn på å bli økonomisk uavhengig igjen, selv om han midlertidig måtte trenge hjelp og bistand på grunn av spesielle omstendigheter. Verdens fremgangsmåte gjør at den enkelte blir mer og mer avhengig av velferdsprogrammer, og har lett for å føre til økt kravmentalitet istedenfor rehabilitering til økonomisk uavhengighet.

Herrens fremgangsmåte hjelper våre medlemmer til selv å få et vitnesbyrd om arbeidets evangelium. For arbeid er viktig for menneskets lykke så vel som produktivitet. Verden legger imidlertid større og større vekt på fritid og på å unngå arbeid.18

Det er riktig å arbeide. Alle menn, kvinner og barn skulle arbeide. Selv små barn skulle lære å gjøre sin del, å hjelpe til med husarbeid og hagearbeid, å stelle en kjøkkenhage, plante trær, plukke frukt og gjøre alt som må gjøres, for dette gjør dem til sterke personligheter og utvikler deres tro og karakter.

Vi ønsker at dere foreldre skal finne arbeid til deres barn. Insister på at de skal følge godt med på skolen. Ikke la dem leke hele tiden. Det er en tid for lek, en tid for arbeid og en tid for studium. Forsikre deg om at dine barn utvikler seg slik du vet de bør utvikle seg.19

Arbeid skulle være det rådende prinsipp blant Kirkens medlemmer. (Se L&p 42:42; 75:29; 68:30-32; 56:17.)20

Vi kan bli økonomisk uavhengige ved å spare, unngå gjeld og leve innenfor rammen av våre midler

Er du forberedt på og forsikret mot død og sykdom og på at familieforsørgeren kan bli rammet av en langvarig og invalidiserende sykdom? Hvor lenge kan du klare deg hvis inntekten blir borte? Hvilke reserver har du? Hvor lenge kan du betale de mange regningene på hus, bil, utstyr og maskiner? …

Den første reaksjonen er: Vi kan bare ikke klare det. Vi kan knapt klare oss når vi bruker hver krone av inntekten hver måned… Hvis du bare så vidt klarer deg når du stadig tjener mer, har et godt arbeid, er frisk, produktiv og ung, hvordan kan du da takle en krisesituasjon der arbeidet blir innskrenket eller sykdom og andre uforutsette problemer oppstår?21

Du må ikke bruke alt du tjener. Du må legge til side penger til misjon og utdannelse for dine barn. De kan påta seg ansvar og ta småjobber, og på den måten kan også de hjelpe til med å skaffe disse midlene, og istedenfor å bruke det lille de samler opp, vil de spare det til disse gode formålene. Det kan bety at foreldrene i dag må klare seg uten mye av det de kunne ha ønsket seg, men i morgen vil de høste godene.22

Unngå gjeld… I dag synes alt å være innrettet på at man skal ha gjeld. «Skaff deg kredittkort, og få varen i dag», heter det. Men sannheten er at vi ikke behøver å gjøre det for å leve.23

Vi undres hva vårt folk vil gjøre som har brukt opp all sin inntekt og mer til. Hvis arbeid og inntekt blir redusert, hva så? Lever dere over evne? Skylder dere så meget at dere ikke kan betale hvis det blir vanskelige tider? Er støtdemperne i en slik forfatning at de kan fange opp et støt?24

Planlegg og arbeid slik at du kan føle glede selv om du må klare deg uten visse ting som i tider med mer velstand kan ha vært tilgjengelige for deg. Lev innenfor rammen av de midler du har og ikke over evne… Kjøp det du trenger med omtanke og fornuft. Gå inn for å spare en del av det du tjener. Bland ikke sammen ønsker og grunnleggende behov.25

La oss som enkeltmennesker, som familier og som [menigheter] og staver lære å leve innenfor rammen av våre midler. Det finnes styrke og frelse i dette prinsipp. Noen har sagt at vi er rike i forhold til det vi kan klare oss uten. Som familier og som kirke kan og skulle vi skaffe det som virkelig er viktig for vårt folk, men vi må være omhyggelige med ikke å gå utover det som er vesentlig, eller bruke midler til formål som ikke er direkte knyttet til vår families velferd og Kirkens grunnleggende misjon.26

Beredskap er en livsførsel som medfører sine egne belønninger

Når beredskap blir ivaretatt riktig, er den en livsstil, ikke et plutselig, iøynefallende program.27

Vi kunne henvise til alle bestanddeler i beredskap for den enkelte og familien, ikke i relasjon til katastrofer og ulykker, men som en livsstil som fra dag til dag er en belønning i seg selv.

La oss gjøre dette fordi det er riktig, fordi det gir oss tilfredsstillelse og fordi vi er lydige mot Herrens råd. I denne ånd vil vi være beredt på de fleste eventualiteter, og Herren vil sørge for at vi lykkes, og han vil trøste oss. Det er riktig at vanskelige tider vil komme – for Herren har forutsagt det – og, ja, Sions staver er «som et forsvar og en tilflukt fra stormen» (L&p 115:6). Men hvis vi lever klokt og fremtidsrettet, vil vi være like trygge som om vi befant oss i Hans hånd (L&p 115:6).28

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. V-IX for ytterligere hjelp.

  • Når du vet at vårt liv er knyttet til familie, venner, Kirken og samfunnet, hva tror du så det betyr å være selvhjulpen og uavhengig? (Se side 119-20.)

  • President Kimball sa at «sosial, følelsesmessig, åndelig, fysisk [og] økonomisk velbefinnende» er elementer i fremtidsrettet livsførsel (side 119). Hvilket forhold er det mellom åndelig velbefinnende og de andre elementene?

  • Når du studerer avsnittet som begynner på side 120, kan du tenke over hvor godt forberedt du er på «livets stormer». Hvordan kan vi bli bedre forberedt?

  • Hvilken nytte kan en familie ha av en hage i tillegg til at den kan gi dem mat? (Se side 121).

  • President Kimball sa at «arbeid er en åndelig nødvendighet» (side 121). Hvilke åndelige fordeler har du høstet gjennom arbeid? Hvordan kan vi hjelpe våre barn å lære at arbeid er viktig?

  • Hva tror du forskjellen er mellom et ønske og et behov? Hvilken holdning kan hjelpe oss å styre våre ønsker? (Du finner noen eksempler på side 123-24 og i historiene på side 117-19.) Hvilke fordeler gir det å ha et budsjett? Hvilken hjelp er tilgjengelig for oss når vi skal budsjettere våre ressurser?

  • Les avsnittet som begynner på side 124. Hvordan gir beredskap belønninger fra dag til dag?

Aktuelle skriftsteder: 1. Mosebok 41:14-57; 2 Nephi 5:17; L&p 29:8-11

Noter

  1. Edward L. Kimball og Andrew E. Kimball jr., Spencer W. Kimball (1977), 99.

  2. The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball (1982), 372.

  3. I Conference Report, apr. 1975, s. 166-67.

  4. Lys over Norge, apr. 1979, 132.

  5. Lys over Norge, apr. 1978, 109.

  6. I Conference Report, okt. 1977, 123; eller Ensign, nov. 1977, 77.

  7. Lys over Norge, okt. 1978, 142.

  8. Lys over Norge, apr. 1978, 109.

  9. The Teachings of Spencer W. Kimball, 374.

  10. Lys over Norge, okt. 1976, 103.

  11. Lys over Norge, apr. 1978, 109-10.

  12. Lys over Norge, okt. 1976, 103.

  13. Lys over Norge, okt. 1976, 103.

  14. The Teachings of Spencer W. Kimball, 370.

  15. Lys over Norge, okt. 1981, 134.

  16. Lys over Norge, apr. 1978, 108.

  17. Lys over Norge, okt. 1978, 141.

  18. Lys over Norge, okt. 1976, 103-4.

  19. The Teachings of Spencer W. Kimball, 360-61.

  20. Lys over Norge, apr. 1978, 108.

  21. The Teachings of Spencer W. Kimball, 372.

  22. The Teachings of Spencer W. Kimball, 371-72.

  23. Lys over Norge, okt. 1976, 103.

  24. Lys over Norge, febr. 1975, 32.

  25. Lys over Norge, okt. 1981, 134.

  26. Lys over Norge, okt. 1981, 79.

  27. Seminar for regionalrepresentanter, 30. sept. 1976, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges arkiv, 8.

  28. Lys over Norge, apr. 1978, 110.