mann ved en datamaskin

Opplæring i å lage en fremdriftsplan

Innledning

I Seminar følger vi leseplanen i Kom, følg med meg. Dette setter Seminar i en støtterolle til det elevene lærer hjemme. Selv om denne tilnærmingen har effektivisert det Seminar-elever studerer, krever det noen justeringer i hvordan lokale områder og programmer vil bruke Seminar-pensumet. På grunn av kompleksiteten i disse justeringene kan det i mange tilfeller være best å la områdeadministratorer, koordinatorer eller programadministratorer lage fremdriftsveiledningen slik at lærerne ikke behøver å gjøre det. Å lage disse veiledningene for lærere vil bidra til at de sparer tid. Noen lærere vil imidlertid fortsatt måtte gjøre tilpasninger i fremdriftsplanen du gir.

Retningslinjer for å lage fremdriftsplan for Seminar

Prioriter Kjenn læren

Når du lager fremdriftsplanen må du spesielt tenke på når du skal planlegge Kjenn læren-leksjoner. Følgende er viktige retningslinjer for planlegging av læringsaktiviteter for Kjenn læren:

• Bestem deg for når du skal undervise Tilegne seg åndelig kunnskap, del 1, 2 og 3. Disse leksjonene presenterer prinsippene for å tilegne seg åndelig kunnskap for elevene. Det er best om de undervises i begynnelsen av skoleåret før noen leksjoner i Kjenn læren-skriftsteder blir undervist.

• Forsikre deg om at de 24 skriftstedleksjonene fra Kjenn læren og deres tilhørende kontekstuelle leksjoner er tatt med i fremdriftsplanen slik at de vil bli undervist mens Seminar-undervisningen pågår. De fleste skriftstedleksjonene fra Kjenn læren vil komme naturlig opp i løpet av året mens Seminar-undervisningen pågår. Det er best å legge disse leksjonene så nært som mulig til tidspunktet deres respektive skriftstedbolk i leseplanen i Kom, følg med meg vil bli studert. Finn ut hvilke skriftstedleksjoner fra Kjenn læren elevene vil gå glipp av når det ikke pågår Seminar-undervisning. Flytt disse leksjonene til en uke som har en Kjenn læren-gjennomgang, så de kan bli undervist istedenfor gjennomgangen. I tillegg til å flytte denne leksjonen, må du også sørge for å flytte den tilsvarende kontekstuelle leksjonen der skriftstedet først introduseres. De kontekstuelle leksjonene finnes i lærerhåndboken for Seminar umiddelbart før hver skriftstedleksjon fra Kjenn læren. Å flytte disse to leksjonene innebærer at en Kjenn læren-gjennomgang og en annen leksjon i løpet av den uken må erstattes.

• Planlegg vurderingsgjennomganger av Kjenn læren og Kjenn læren-vurderinger. Lærere gjennomfører disse repetisjonene og vurderingene ved slutten av semesteret i sine klasser for å hjelpe elevene med å vurdere hvor godt de har lært de tilsvarende skriftstedene i kurset. Fremdriftsplanen kan omfatte “Kjenn læren: Gjennomgang av vurdering 1” etter at elevene har hatt alle skriftstedleksjonene fra Kjenn læren som samsvarer med skriftstedene i Kjenn læren-vurderingen. “Kjenn læren: Vurdering 1” kan planlegges omtrent en uke etter gjennomgangen. Fremdriftsplanen kan også tilpasses til å innlemme “Kjenn læren: Gjennomgang av vurdering 2” og “Kjenn læren: Vurdering 2” etter at elevene har studert Kjenn læren-leksjonene som samsvarer med skriftstedene i Kjenn læren-vurderingen.

• Sørg for at elevene får en ukentlig opplevelse med Kjenn læren. I løpet av uker som ikke har en Tilegne seg åndelig kunnskap-leksjon, en skriftstedleksjon fra Kjenn læren, en leksjon i Kjenn læren-vurderingsgjennomgang eller en Kjenn læren-vurdering, planlegg en Kjenn læren-gjennomgang. Det finnes allerede en Kjenn læren-gjennomgang for hver uke med leksjoner i lærerhåndboken for Seminar når det ikke finnes en skriftstedleksjon eller tilegne seg åndelig kunnskap-leksjon.

Følg leseplanen i Kom, følg med meg

Følg i størst mulig grad leseplanen i Kom, følg med meg når du lager fremdriftsplanen. Det er noen skriftstedbolker i den ukentlige leseplanen i Kom, følg med meg som har spesielt rikt innhold og inneholder flere Kjenn læren-skriftsteder. For å balansere Kjenn læren som en ukentlig opplevelse med uker som har spesielt rike skriftstedbolker, kan det være fordelaktig å arrangere leksjoner i fremdriftsplanen slik at elevene begynner å studere skriftstedbolken i Seminar uken før den dukker opp i leseplanen i Kom, følg med meg eller fortsetter å studere den inn i uken som følger.

Disse tilfellene skulle imidlertid være sjeldne. Elevene skulle vanligvis studere den samme skriftstedbolken i Seminar som de studerer hjemme med Kom, følg med meg.

Samkjør med lokal skolerute, og ta hensyn til lokale behov

Ta med i fremdriftsplanen lokale skoleferier og andre avbrekk i skoleruten så godt du kan. Når en uke i Seminar er forkortet på grunn av den lokale skoleruten, må du sørge for at du fortsatt prioriterer Kjenn læren. I løpet av disse ukene må du være selektiv med hensyn til hvilke andre leksjoner du vil ta med i fremdriftsplanen. Du må kanskje gjennomgå formålserklæringene for de forskjellige leksjonene i en ukentlig oversikt eller til og med se over leksjonene selv for å finne ut hvilke læringsopplevelser som vil være best for elevene.

Når du lager fremdriftsplanen, må du sørge for å dekke elevenes behov i ditt område eller ditt program. Det finnes innledende leksjoner foran i lærerhåndboken for Seminar som kan innlemmes i en fremdriftsplan i skoleåret. I tillegg kan elevene ha nytte av andre typer læringsopplevelser som ikke nødvendigvis er tatt med i lærerhåndboken. Disse erfaringene kan omfatte leksjoner som hjelper elevene å forberede seg til eller reflektere over en nylig avholdt generalkonferanse eller andakt for ungdom. Slike aktiviteter kan innlemmes i fremdriftsplanen.

Situasjonsstudier

Nedenfor finner du to eksempler på situasjonsstudier som illustrerer hvordan man anvender disse retningslinjene som nettopp er drøftet når man lager en fremdriftsplan.

André Morales, koordinator

Elevene i området hvor bror Morales koordinerer Seminar-programmet begynner på skolen 6. mars. Han begynner å forberede en fremdriftsplan for disse elevenes lærere, slik at lærerne slipper å gjøre det. Han begynner med å se på leseplanen i Kom, følg med meg for å se hvilken skriftstedbolk som skulle studeres den uken. Han legger merke til at for uken 6. mars er skriftstedbolken Matteus 9–10, Markus 5 og Lukas 9. Den uken i lærerhåndboken for Seminar ser han følgende fem leksjoner:

grafikk 1 av bror Morales’ fremdriftsplan

Bror Morales forstår at mange elever vil være nye i Seminar, så han bestemmer seg for å begynne semesteret med å velge noen av leksjonene fra det innledende materiellet i Det nye testamente, lærerhåndbok for Seminar. Han velger “Innledning til Det nye testamente” og “Skriftstudium”.

Bror Morales føler godt for disse to første leksjonene, men har vanskelig for å vite hvilke andre leksjoner han bør planlegge for denne første uken. Han ser på det ukentlige oversiktsdokumentet for denne uken og gjennomgår leksjonsformålet for hver av leksjonene. Han føler virkelig at elevene ville hatt en god opplevelse med de to leksjonene i Markus 5, men han forstår også at elevene må bli presentert for Kjenn læren. Så han legger til leksjonen “Innledning til Kjenn læren”. I de to andre leksjonene bestemte han seg for å ta med begge leksjonene i Markus 5. Så den første uken i fremdriftsplanen ser slik ut:

grafikk 2 av bror Morales’ fremdriftsplan

I timeplanen uken etter ser bror Morales at det finnes et Kjenn læren-skriftsted for Matteus 11:28–30.

grafikk 3 av bror Morales’ fremdriftsplan

Han føler at elevene virkelig bør forstå prinsippene for å tilegne seg åndelig kunnskap før de har Kjenn læren-leksjonen om Matteus 11:28–30. Han bestemmer seg for å sette opp alle tre leksjonene om å tilegne seg åndelig kunnskap i første del av denne uken. Han setter så opp den kontekstuelle leksjonen og den tilhørende Kjenn læren-leksjonen om Matteus 11:28–30.

grafikk 4 av bror Morales’ fremdriftsplan

For hver av de påfølgende ukene bestemmer han seg for å følge rekkefølgen leksjonene er organisert i lærerhåndboken, med noen få unntak. Han ser på leseplanen i Kom, følg med meg og legger merke til at mens elevene var på sommerferie og det ikke var undervisning i Seminar, var det fire andre Kjenn læren-skriftsteder som ble studert. Han må fortsatt ta med i fremdriftsplanen leksjonene for Kjenn læren-skriftsteder og tilhørende sammenhengende leksjoner for disse fire skriftstedene: Lukas 2:10–12, Johannes 3:5, Johannes 3:16 og Matteus 5:14–16. Legg merke til hvordan han endret de neste par ukene for å sikre at elevene fikk alle Kjenn læren-skriftstedene og deres tilhørende kontekstuelle leksjoner.

grafikk 5 av bror Morales’ fremdriftsplan

Når bror Morales er ferdig med fremdriftsplanen frem til dette punktet, legger han merke til at neste uke er påske. Lærerhåndboken for Seminar har ikke noe innhold i påsken eller juleukene som finnes i Kom, følg med meg, så bror Morales kan sette opp eventuelle leksjoner han velger å gjøre denne uken. Han kan bestemme seg for å ta med andre leksjoner elevene kan ha gått glipp av i løpet av sommeren. Han bestemmer seg for å planlegge i løpet av denne uken de to gjenværende leksjonene for Kjenn læren og deres tilhørende kontekstuelle leksjoner som ble dekket i sommerferien. Han har fremdeles ett annet felt med plass til en leksjon, og bestemmer seg for å tilføye en leksjon fra det innledende materiellet som elevene ikke har hatt ennå.

grafikk 6 av bror Morales’ fremdriftsplan

Nå som bror Morales har tatt med alle Kjenn læren-leksjonene og de tilhørende kontekstuelle leksjonene i fremdriftsplanen, følger han rekkefølgen leksjonene forekommer i i lærerhåndboken. Av og til er det uker med fri fra skolen. I disse ukene prioriterer han fremdeles læringsopplevelser for Kjenn læren og bestemmer seg for hvilken av de andre leksjonene i uken som han ikke skal ta med i fremdriftsplanen.

grafikk 7 av bror Morales’ fremdriftsplan

Bror Morales følger dette mønsteret frem til de siste ukene av første halvdel av kurset. Når det er to uker igjen, tar han med leksjonen “Kjenn læren: Gjennomgang av vurdering 1” istedenfor en Kjenn læren-gjennomgang. Uken etter, som er den siste uken i første halvdel av kurset, bestemmer han seg for å planlegge leksjonen “Kjenn læren: Vurdering 1”. Han legger den tidlig i uken slik at elevene har noen flere dager til å ta den hvis noen er fraværende den dagen den blir holdt, eller trenger å ta den på nytt.

Stacie Richards, en pensjonert rektor for skoleintegrert Seminar

Det andre semesteret av skoleåret i området der søster Richards og hennes undervisningsstab underviser, går fra 3. januar til 27. mai. Elevene har så fri i sommerferien frem til 22. august.

Søster Richards får laget en fremdriftsplan med minimale forskjeller fra hvordan lærerhåndboken er organisert for første del av semesteret. Når hun sammenligner skoleruten med fremdriften i Kom, følg med meg, legger hun imidlertid merke til at elevene vil være på sommerferien når det er planlagt at to av Kjenn læren-skriftstedene som er tatt med i første halvdel av undervisningsmateriellet, skal bli undervist. Disse skriftstedene er Johannes 17:3 og Lukas 24:36–39. Siden en av hensiktene med Kjenn læren er å bygge bro over det elevene vil gå glipp av mens det ikke er skoleundervisning, bestemmer hun seg for å finne plass til å ta med disse skriftstedene i løpet av inneværende semester. Hun vet også at hun må planlegge leksjonene “Kjenn læren: Gjennomgang av vurdering 1” og “Kjenn læren: Vurdering 1” før elevene har sommerferie.

For å gjøre disse justeringene, bestemmer hun seg for å begynne på den siste uken av semesteret og arbeide seg tilbake til hun kan arbeide med vurderingen, vurderingsgjennomgangen, Kjenn læren-leksjonene og deres tilhørende kontekstuelle leksjoner og eventuelle andre ønskede leksjoner. Hun bestemmer seg for ikke å undervise leksjonen “Kjenn læren: Vurdering 1” i løpet av den siste uken av semesteret på grunn av hvor flytende skoleruten kan være og hvor mange elever som pleier å være borte den uken. Den siste uken blir derfor stående som planlagt.

grafikk 1 av søster Richards’ fremdriftsplan

Siden hun vet at leksjonen “Kjenn læren: Gjennomgang av vurdering 1” skulle undervises før vurderingsleksjonen , bestemmer søster Richards seg for å sette den inn som den første leksjonen i semesterets nest siste uke, og sette inn vurderingsleksjonen som ukens siste leksjon. Dette vil gi elevene noen dager til å studere skriftsteder som de kanskje ikke er like kjent med etter repetisjonen.

Hun bestemmer seg så for at gjennomgangen vil være mest effektiv etter at elevene har studert alle Kjenn læren-leksjonene. Ved å flytte Kjenn læren-leksjonen Matteus 22:36–39 med den tilhørende kontekstuelle leksjonen til slutten av uken, vil hun kunne oppnå dette målet mens hun lar det gå noen dager mellom gjennomgangen og vurderingen.

grafikk 2 av søster Richards’ fremdriftsplan

Søster Richards ser så en mulighet til å sette inn Kjenn læren-leksjonen Johannes 17:3 sammen med dens kontekstuelle leksjon i fremdriftsplanen. Disse leksjonene skulle opprinnelig undervises i sommerferien. Etter å ha lest hensikten med leksjonene for hver av de gjenværende leksjonene den uken, valgte hun å beholde de tre leksjonene som hun følte elevene i hennes område hadde mest behov for. Hun så ingen grunn til å gjøre noen endringer i uken 24.–30. april.

grafikk 3 av søster Richards’ fremdriftsplan

Søster Richards visste at det bare var én gjenværende Kjenn læren-leksjon, Lukas 24:36–39, som fortsatt måtte settes inn. Det ville også normalt ha blitt undervist i sommerferien. Hun la merke til at uken 17.–23. april har en gjennomgangsleksjon for Kjenn læren som kan erstattes med Lukas 24-leksjonen. Men da hun fortsatte å se nedover på timeplanen, la hun merke til at påskeuken ikke hadde noen planlagte leksjoner.

Siden hun vet at Kjenn læren-leksjonen Lukas 24 sammen med den tilhørende kontekstuelle leksjonen ville være perfekt til påskeuken, bestemmer hun seg for å sette den inn der. Hun ser så på de andre leksjonene som elevene ville gå glipp av i sommerferien, og bestemmer seg for at de viktigste lærdommene hun kunne gi av disse leksjonene, ville være de som underviser om Frelserens lidelse i Getsemane, hans korsfestelse og vitnene om hans oppstandelse. Hun fullfører timeplanen for påskeuken ved å sette inn disse leksjonene.

grafikk 4 av søster Richards’ fremdriftsplan

Ved å velge leksjonene hun gjorde, kunne søster Richards prioritere Kjenn læren for elevene, så vel som å gi elevene verdifulle læringsopplevelser som fokuserer på Frelseren i påskeuken.

For resten av semesteret organiserte hun leksjonene slik at de lå nært opptil rekkefølgen i lærerhåndboken.