9.

Hjelpeforeningen

9.1

Formål og organisasjon

Hjelpeforeningen hjelper Guds barn å forberede seg til å vende tilbake til hans nærhet. Som døtre av himmelske foreldre skulle medlemmer av Hjelpeforeningen “forklare Skriftene”, “formane kirken”, oppløfte hjerter og “[holde] fast ved paktene [de] har inngått” (Lære og pakter 25:7, 13).

9.1.1

Formål

Hjelpeforeningen er en guddommelig innstiftet organisasjon for alle voksne kvinner i Kirken. Profeten Joseph Smith sa at formålet med Hjelpeforeningen er å frelse sjeler og lindre lidelse. Han sa at Jesu Kristi Kirke ikke var fullstendig organisert før søstrene var organisert på denne måten.

Hjelpeforeningens medlemmer samarbeider om å hjelpe til med å utføre Guds verk med å frelse og opphøye sjeler. De utfører tjeneste for andre, oppfyller paktsansvar, utvikler samhold og lærer og etterlever læren.

Hjelpeforeningens motto er “[Nestekjærlighet svikter aldri]” (1 Korinterbrev 13:8). Dette mottoet gjenspeiles i Hjelpeforeningens logo.

9.1.2

Medlemskap i Hjelpeforeningen

Hjelpeforeningen er et livslangt søsterfellesskap. Alle voksne søstre som er 18 år eller eldre, er medlem av Hjelpeforeningen. De er medlem selv om de ikke kan delta på Hjelpeforeningens møter.

En ung kvinne kan begynne i Hjelpeforeningen når hun fyller 18. Hun rådfører seg med sine foreldre og biskopen om tidspunktet. Innen hun fyller 19 år eller flytter hjemmefra, for eksempel for å studere eller reise på misjon, skulle hun delta i Hjelpeforeningen.

Gifte kvinner under 18 år er også medlem av Hjelpeforeningen.

For informasjon om ugifte foreldre under 18 år, se 38.1.5.

9.1.3

Tilpasning til lokale behov

Noen menigheter har svært mange aktive voksne kvinner. For disse menighetene kan biskopen og stavspresidenten godkjenne å ha mer enn én Hjelpeforening. Hver Hjelpeforening har sitt eget presidentskap. Hver Hjelpeforening skulle om mulig ha medlemmer med forskjellig alder og erfaringsnivå.

9.2

Deltagelse i Guds verk med å frelse og opphøye sjeler

Gud innbyr alle til å komme til Kristus og delta i hans verk med å frelse og opphøye sjeler ved å:

• Etterleve Jesu Kristi evangelium.

• Ha omsorg for de trengende.

• Innby alle til å motta evangeliet.

• Forene familier for evigheten.

Hjelpeforeningens ledere planlegger søndagens møter, aktiviteter, omsorgstjeneste, tjeneste og annet sosialt samkvem for å hjelpe kvinner å delta i Guds verk med å frelse og opphøye sjeler. Medlemmene av Hjelpeforeningen og eldstenes quorum samarbeider om å hjelpe til med å utføre dette verket.

For mer informasjon om Guds verk med å frelse og opphøye sjeler, studer kapittel 1.

9.2.1

Etterlevelse av Jesu Kristi evangelium

Hjelpeforeningens ledere støtter medlemmene i å etterleve Jesu Kristi evangelium. De legger vekt på å utøve tro, omvende seg, bli mer selvhjulpne og inngå pakter med Gud gjennom å motta ordinanser. Slike ordinanser innbefatter tempelbegavelsen. Se 1.2.1.

9.2.1.1

Læring av evangeliet hjemme

Når medlemmene lærer og etterlever evangeliet hjemme, blir deres omvendelse til vår himmelske Fader og Jesus Kristus dypere. Hjelpeforeningens ledere oppmuntrer søstrene til å studere Skriftene og de levende profeters ord, individuelt og sammen med sin familie. Kom, følg med meg og andre ressurser kan supplere deres studium.

Hjemmeaftener er en viktig måte å lære evangeliet på hjemme. De holdes vanligvis ukentlig på søndag, mandag kveld eller på et annet tidspunkt. De kan innbefatte bønn, studium av evangeliet, vitnesbyrd, sang og morsomme aktiviteter.

9.2.1.2

Læring av evangeliet på Hjelpeforeningens møter

Hjelpeforeningene møtes på søndager i følgende hensikt:

• Styrke troen.

• Utvikle samhold.

• Styrke familier og hjem.

• Koordinere innsatsen for å hjelpe Gud i hans verk med å frelse og opphøye sjeler i menigheten.

Møtene holdes andre og fjerde søndag i måneden. De varer i 50 minutter. Hjelpeforeningens presidentskap planlegger disse møtene. Et medlem av presidentskapet leder.

Møtet begynner med bønn. Deretter leder et medlem av presidentskapet søstrene i å rådføre seg med hverandre i fem til ti minutter om aktuelle utfordringer, behov og muligheter. Å fokusere på Frelseren i denne rådgivningen, vil hjelpe søstrene å bygge opp vitnesbyrd, motta tempelordinanser, holde pakter og øke sitt disippelskap. Hjelpeforeningens presidentskap velger emner å rådføre seg med hverandre om basert på søstrenes behov.

Det skulle så gis tilstrekkelig tid til meningsfylt undervisning i og drøfting av evangeliet. Fokuset skulle være på emner i én eller flere taler fra den sist avholdte generalkonferanse. Hjelpeforeningens presidentskap velger med bønnens hjelp ut konferansetaler som søstrene kan drøfte. De gjør disse valgene basert på søstrenes behov.

Salmer kan synges for å forbedre en leksjon.

Møtene skulle avsluttes med bønn.

Hjelpeforeningen og eldstenes quorum kan av og til gå sammen om en søndagsleksjon. Disse møtene koordineres av biskopsrådet og presidentskapene for Hjelpeforeningen og eldstenes quorum.

For mer informasjon, se “Å sitte i råd”.

9.2.1.3

Aktiviteter

Hjelpeforeningspresidentskaper kan planlegge aktiviteter. Presidenten fører tilsyn med aktiviteter. Hun kan be en rådgiver eller en annen søster om å lede planleggingen og gjennomføringen av dem (se 9.3.4). Presidentskaper drøfter aktiviteter med biskopen som en del av sin planlegging.

Aktiviteter skulle styrke søstrenes ønske om å inngå og holde pakter og gi dem anledninger til å samles og tjene sammen. Aktiviteter skulle bidra til å oppnå Hjelpeforeningens formål (se 9.1 og 9.1.1). For informasjon om Hjelpeforeningens aktiviteter på stavsplan, se 6.7.1.

9.2.2

Omsorg for de trengende

Som Jesu Kristi etterfølgere har søstre ansvar for å vise kjærlighet til de trengende. Individuelt og som Hjelpeforening søker de måter å tjene andre i menigheten og lokalsamfunnet på. Der den er tilgjengelig, foreslår JustServe.org muligheter til tjeneste i lokalsamfunnet.

For mer informasjon om hvordan medlemmer av Hjelpeforeningen og eldstenes quorum hjelper de trengende, se 22.6.2.

9.2.2.1

Omsorgstjeneste

Omsorgstjeneste er å vise omsorg for andre slik Frelseren ville gjort. Søstre mottar omsorgsoppdrag fra Hjelpeforeningens presidentskap. For mer informasjon, se kapittel 21.

9.2.2.2

Kortsiktige behov

Omsorgssøstre forsøker å forstå og dekke behovene til dem de tjener. Medlemmer kan trenge kortsiktig hjelp ved sykdom, fødsel, død, tap av arbeid og andre omstendigheter.

Ved behov ber omsorgssøstre Hjelpeforeningens presidentskap om hjelp. Presidentskapet kan anbefale å kalle en tjenestekoordinator for å organisere denne innsatsen (se 9.3.4).

Hjelpeforeningen og eldstenes quorum koordinerer innsatsen for å dekke kortsiktige behov (se 22.3.2). Biskopen kan om nødvendig gi fasteofferbistand.

Noen steder har biskoper anledning til å gi medlemmer med behov for hjelp en biskopens bestilling av mat og andre grunnleggende varer. Biskopen gir vanligvis Hjelpeforeningens president i oppdrag å møte medlemmene og fylle ut bestillingsskjemaet. Han kan imidlertid også overlate det til eldstenes quorumspresident. En rådgiver i Hjelpeforeningens presidentskap eller eldstenes quorumspresidentskap kan utpekes hvis presidenten ikke er tilgjengelig. Den utpekte lederen sender det utfylte skjemaet til biskopen for godkjenning.

For mer informasjon, se 22.6.2 og “Velferdsressurser” i Ressurser for ledere og sekretærer.

9.2.2.3

Langsiktige behov og selvhjulpenhet

Som koordinert av biskopen hjelper presidentskapene for Hjelpeforeningen og eldstenes quorum medlemmer med langsiktige behov og selvhjulpenhet. De underviser i prinsipper for timelig og åndelig selvhjulpenhet. Se kapittel 22 og “Selvhjulpenhet” i Evangeliebibliotek-appen.

Hvis en person eller familie trenger hjelp, rådfører Hjelpeforeningens president og eldstenes quorumspresident seg med hverandre, som koordinert av biskopen, om hvordan de kan hjelpe (se 22.4).

Hjelpeforeningens president, eldstenes quorumspresident eller en annen leder hjelper vedkommende eller familien å utarbeide en selvhjulpenhetsplan. Omsorgssøstre eller -brødre kan også hjelpe til med planen. Ofte har andre medlemmer av Hjelpeforeningen eller eldstenes quorum ferdigheter eller erfaring som kan være til hjelp. Alle som bistår, behandler informasjon med konfidensialitet. For mer informasjon, se 22.3.3 og 22.8.

9.2.2.4

Når et medlem av menigheten dør

Når et medlem av menigheten dør, gir Hjelpeforeningens presidentskap og eldstenes quorumspresidentskap trøst og hjelp. Under biskopens veiledning kan de hjelpe til med begravelsen.

Hvis det er mulig, begraves eller kremeres avdøde medlemmer som har mottatt sin begavelse, i tempeltøy. En kvinnes legeme kan kles av hennes ektemann eller av et kvinnelig familiemedlem som har mottatt sin begavelse. Hvis et familiemedlem ikke er tilgjengelig eller helst vil slippe påkledningen, kan biskopen be Hjelpeforeningens president be en kvinne som har mottatt sin begavelse om å kle legemet eller føre tilsyn med dette. For mer informasjon, se 38.5.10.

Hjelpeforeningens presidentskap og eldstenes quorumspresidentskap, omsorgsbrødre og -søstre og andre fortsetter å gi trøst og hjelp etter begravelsen.

9.2.3

Innby alle til å motta evangeliet

Hjelpeforeningens medlemmer har ansvar for å innby alle til å motta velsignelsene ved Jesu Kristi evangelium (se Mosiah 18:9). De gjør dette ved å dele evangeliet med andre, styrke nye medlemmer og ta kontakt med dem som er mindre aktive. Se 23.2 og 23.3.

På presidentskapets og Hjelpeforeningens møter drøfter Hjelpeforeningens presidentskap hvordan søstrene kan innby alle til å motta evangeliets velsignelser. Se 23.1.1, 23.1.2 og 23.1.3.

Hjelpeforeningens president gir et medlem av presidentskapet i oppdrag å lede innsatsen med å dele evangeliet med andre, i menigheten. Hun samarbeider med det utpekte medlemmet av eldstenes quorumspresidentskap om å koordinere denne innsatsen (se 23.6.2).

Det utpekte medlemmet av Hjelpeforeningens presidentskap, deltar i ukentlige koordinasjonsmøter for å koordinere og innby alle til å motta evangeliets velsignelser. Menighetens misjonsleder, som kan være et medlem av eldstenes quorumspresidentskap, leder disse møtene. Menighetsmisjonærer, en assistent i prestenes quorum, et presidentskapsmedlem fra den eldste klassen i Unge kvinner og heltidsmisjonærer er til stede. Se 23.4.

9.2.4

Forene familier for evigheten

Hjelpeforeningens medlemmer støtter medlemmene i å forene familier for evigheten. Dette innbefatter å:

• Inngå pakter med Gud ved å motta ordinanser, herunder tempelbegavelsen.

• Gjøre tempelarbeid og slektshistorisk arbeid (se 1.2.4).

På møter i presidentskapet og Hjelpeforeningen drøfter Hjelpeforeningens presidentskap hvordan søstrene kan delta i denne innsatsen. Presidentskapets medlemmer planlegger også hvordan de kan hjelpe medlemmene å øke sin forståelse av, og ønske om, å motta hellige ordinanser og inngå pakter med Gud i tempelet. De oppfordrer søstrene til å tilbe i tempelet regelmessig der det er mulig.

Presidentskapet oppfordrer søstrene til å lære om sin slektshistorie. De hjelper nye medlemmer og medlemmer som vender tilbake, nye medlemmer av Hjelpeforeningen og nykalte misjonærer å finne og klargjøre forfedres navn for tempelordinanser.

Hjelpeforeningens president gir et medlem av presidentskapet i oppdrag å lede tempelarbeid og slektshistorisk arbeid i menigheten. Hun samarbeider med det utpekte medlemmet av eldstenes quorumspresidentskap om å koordinere denne innsatsen (se 25.2.2).

Det utpekte medlemmet av Hjelpeforeningens presidentskap deltar i koordinasjonsmøter for å koordinere tempelarbeid og slektshistorisk arbeid. Disse møtene holdes regelmessig. Menighetens leder for tempelarbeid og slektshistorie, som kan være medlem av eldstenes quorumspresidentskap, leder møter for koordinering av tempelarbeid og slektshistorie (se 25.2.7). De omfatter også en assistent i prestenes quorum, et medlem av presidentskapet for den eldste klassen i Unge kvinner og tempel- og slektshistoriekonsulenter.

9.3

Ledere i Hjelpeforeningen

9.3.1

Biskop

Biskopen har møter med Hjelpeforeningens president minst en gang hver måned. De drøfter Guds verk med å frelse og opphøye sjeler, herunder omsorgssøstrenes tjeneste. De drøfter også (1) fremgangen og behovene til søstrene i menigheten og (2) Hjelpeforeningens møter, undervisning og aktiviteter.

9.3.2

Hjelpeforeningens presidentskap

9.3.2.1

Kalle et Hjelpeforeningens presidentskap

Biskopen kaller en kvinne til å virke som Hjelpeforeningens president på menighetsplan. Hvis enheten er stor nok, gir hun ham anbefaling om en eller to kvinner som kan virke som hennes rådgivere. Biskopsrådet vurderer hennes anbefalinger og gir kallene.

Et medlem av biskopsrådet fremlegger presidentskapets medlemmer for oppholdelse på et nadverdsmøte. Biskopen beskikker Hjelpeforeningens president. Ethvert medlem av biskopsrådet kan beskikke hennes rådgivere.

Noen små enheter har kanskje ikke en president for Unge kvinner eller Primær. I disse enhetene kan Hjelpeforeningens president hjelpe foreldrene å planlegge undervisning for ungdom og barn.

9.3.2.2

Ansvarsoppgaver

Hjelpeforeningens president har følgende ansvarsoppgaver. Rådgiverne hennes hjelper henne.

• Virke i menighetsrådet. Hun virker som (1) medlem av rådet som hjelper til med å ta hånd om behov i menigheten og finne løsninger, og (2) representant for Hjelpeforeningen (se 29.2.5).

• Lede Hjelpeforeningens innsats for å delta i Guds verk med å frelse og opphøye sjeler (se kapittel 1).

• Organisere og føre tilsyn med omsorgssøstrenes tjeneste. Koordinere omsorgsoppdrag med eldstenes quorumspresidentskap ved å ha møte minst en gang i kvartalet. Søke biskopens godkjenning av omsorgsoppdrag. Ha omsorgsintervjuer minst en gang i kvartalet. Se kapittel 21.

• Under biskopens veiledning, gi voksne medlemmer av menigheten råd i forskjellige saker (se 31.1 og 31.3). Bare biskopen gir menighetens medlemmer råd om verdighet, overgrep og godkjennelse til å bruke fasteoffermidler. Se Rådgivningsressurser. For informasjon om overgrep, se 38.6.2.

• Sammen med eldstenes quorumspresidentskap, hjelpe til med å lede innsatsen i menigheten for å innby alle til å motta evangeliets velsignelser (se 8.2.3 og 9.2.3

• Sammen med eldstenes quorumspresidentskap, hjelpe til med å lede tempelarbeid og slektshistorie i menigheten (se 8.2.4 og 9.2.4).

• Koordinere Hjelpeforeningens innsats for å styrke unge voksne søstre i menigheten, både enslige og gifte. Én rådgiver kan få i oppdrag å virke sammen med unge enslige voksne (se 14.1.2.2).

• Møte med hvert medlem av Hjelpeforeningen enkeltvis minst én gang i året. Drøfte søsterens og hennes families velbefinnende.

• Lære søstrene deres paktsansvar og velsignelser, herunder velsignelsene som kommer av Guds prestedømskraft (se 3.5 og 3.6). Hjelpe dem å forstå den kraft, beskyttelse, rettledning, glede og fred som kommer av å utvikle et paktsforhold til vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

• Føre tilsyn med og bidra til å forbedre undervisningen i Hjelpeforeningen (se kapittel 17).

• Planlegge og lede Hjelpeforeningens møter.

• Føre tilsyn med Hjelpeforeningens aktiviteter (se 9.2.1.3).

• Hjelpe unge kvinner å forberede seg til å delta i Hjelpeforeningen (se 9.4).

• Føre tilsyn med Hjelpeforeningens opptegnelser, rapporter og økonomi (se LCR.ChurchofJesusChrist.org). En sekretær kan hjelpe til (se 9.3.3).

Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan underviser Hjelpeforeningens presidentskap på menighetsplan om disse ansvarsoppgavene. De kan gjøre dette på lederskapsmøter på stavsplan, på menighetens Hjelpeforenings-presidentskapsmøter og personlige samtaler med Hjelpeforeningens presidenter (se 29.3.4).

Hjelpeforeningens president på menighetsplan støtter biskopen i å fokusere på ungdommene og på de ansvarsoppgaver biskopen er alene om.

9.3.2.3

Presidentskapsmøte

Hjelpeforeningens presidentskap og sekretær møtes regelmessig. Presidenten leder disse møtene. Møteprogrammet kan innbefatte følgende punkter:

• Planlegge hvordan søstrene og deres familie kan styrkes.

• Planlegge hvordan de kan hjelpe til med å utføre Guds verk med å frelse og opphøye sjeler.

• Koordinere misjonærarbeid og tempelarbeid og slektshistorisk arbeid.

• Følge opp råd og oppdrag fra biskopen.

• Følge opp oppdrag fra menighetsrådsmøter.

• Med bønnens hjelp vurdere omsorgsoppdrag.

• Gjennomgå informasjon fra omsorgsintervjuer. Planlegge måter å kartlegge sterke sider og bidra til å dekke behov på. (Se kapittel 21.)

• Vurdere søstre som kan virke i kall og oppdrag i Hjelpeforeningen.

• Planlegge Hjelpeforeningens møter og aktiviteter.

9.3.3

Sekretær

Hjelpeforeningens presidentskap kan anbefale en søster til å virke som Hjelpeforeningens sekretær. Et medlem av biskopsrådet kaller henne, fremlegger henne for oppholdelse på et nadverdsmøte og beskikker henne.

Sekretærens ansvarsoppgaver kan innbefatte følgende:

• Utarbeide programmer for presidentskapsmøter og Hjelpeforeningens møter.

• Ta notater på møter og holde oversikt over oppdrag.

• Planlegge omsorgsintervjuer (se 21.3).

• Utarbeide og sende kvartalsrapporter om fremmøte og antall avholdte omsorgsintervjuer. Fremmøterapporter skulle omfatte søstre som virker i Primær og Unge kvinner.

• Hjelpe til med å utarbeide et årlig budsjett og holde oversikt over utbetalinger.

9.3.4

Andre kall og oppgaver

Følgende andre kall kan være nyttige. Biskopen og Hjelpeforeningens president drøfter om de er nødvendige.

• Lærere i Hjelpeforeningen til å undervise på søndagsmøtene.

• En tjenestekoordinator som kan hjelpe til med å planlegge og utføre tjeneste for de trengende (se 9.2.2.2). Assistenter og komitémedlemmer kan også kalles.

• En aktivitetskoordinator som hjelper til med å planlegge og gjennomføre Hjelpeforeningens aktiviteter (se 9.2.1.3). Assistenter og komitémedlemmer kan også kalles.

• Assisterende sekretærer til å hjelpe Hjelpeforeningens sekretær.

• Omsorgssekretærer til å organisere omsorgsintervjuer og hjelpe til med å utarbeide kvartalsrapporter.

Hvis disse eller andre kall er nødvendige, anbefaler Hjelpeforeningens presidentskap søstre som kan virke. De gir biskopsrådet disse anbefalingene. Hvis biskopsrådet godkjenner det, kaller et medlem av biskopsrådet dem. Han fremlegger dem for oppholdelse på et nadverdsmøte og beskikker dem.

Ved behov kan Hjelpeforeningens presidentskap gi søstre i oppdrag å hjelpe til med Hjelpeforeningens innsats på andre måter. Disse oppdragene kan innbefatte følgende:

• Hjelpe unge kvinner å forberede seg til Hjelpeforeningen

• Virke som spesialist for søstre med spesielle omstendigheter, som enker, unge voksne eller mødre med små barn

Søstre med kortsiktige oppdrag behøver ikke å kalles og beskikkes.

9.4

Hjelpe Unge kvinner å forberede seg til å begynne i Hjelpeforeningen.

Hjelpeforeningens presidentskap samarbeider med unge kvinner, deres foreldre og ledere i Unge kvinner om å hjelpe unge kvinner å forberede seg til å delta i Hjelpeforeningen.

Ledere gir unge kvinner og søstre i Hjelpeforeningen kontinuerlige muligheter til å utvikle relasjoner. Å virke sammen som omsorgssøstre er en verdifull måte å knytte bånd på.

Ledere hjelper unge kvinner å forstå sitt paktsansvar. Når det ville være nyttig å la en ung kvinne betjene en bestemt søster, kan hun bli utpekt som omsorgssøster når hun er villig, i stand til det og moden nok til det. Hun kan få i oppdrag å begynne det året hun fyller 14. Unge kvinner er ledsagere til Hjelpeforenings-søstre (se 21.2.2).

Når unge voksne slutter seg til Hjelpeforeningen, gir Hjelpeforeningens presidentskap dem anledninger til å tjene og dele sine sterke sider. Presidentskapet hjelper dem også å forberede seg til å inngå og holde hellige tempelpakter (se 27.1.1).

9.5

Hjelpeforeningens ledere på stavsplan

Stavspresidenten kaller og beskikker en kvinne til å virke som Hjelpeforeningens president på stavsplan. Hvis en stav er stor nok, anbefaler hun en eller to kvinner som kan virke som rådgivere og en annen som sekretær. Disse kvinnene blir kalt og beskikket av et medlem av stavspresidentskapet eller et utpekt høyrådsmedlem. For informasjon om ansvarsoppgavene til Hjelpeforeningens presidentskap og sekretær på stavsplan, se 6.7.1 og 6.7.3.

Stavspresidenten har regelmessige møter (minst en gang hver måned) med Hjelpeforeningens president eller presidentskap på stavsplan. De rådfører seg med hverandre om Guds verk med å frelse og opphøye sjeler. De drøfter også (1) fremgangen og behovene til søstrene i staven og (2) Hjelpeforeningens møter, undervisning og aktiviteter.

Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan underviser Hjelpeforeningens presidentskaper på menighetsplan om deres ansvar for omsorgstjeneste, misjonærarbeid og tempelarbeid og slektshistorie. De gjør dette under ledelse av stavspresidentskapet. Høyrådsmedlemmer får i oppdrag å hjelpe. Se 23.1 og 25.2.

Hvis staven har en komité for unge enslige voksne, virker et medlem av Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan i den. Det samme gjelder hvis staven har en komité for enslige voksne. (Se 14.1.1.2.)

9.6

Ytterligere retningslinjer og fremgangsmåter

9.6.1

Funksjonshemmede medlemmer

Hjelpeforeningens presidentskap viser spesiell omsorg for funksjonshemmede medlemmer. For informasjon om hvordan å hjelpe disse medlemmene, se disability.ChurchofJesusChrist.org; se også 38.8.27 i denne håndboken.

9.6.2

Lese- og skriveferdighet

Etter behov samarbeider Hjelpeforeningens presidentskap med biskopen, eldstenes quorumspresidentskap og menighetsrådet om å hjelpe medlemmer å lære å lese og skrive.