4.

Lederskap og råd i Jesu Kristi Kirke

4.0

Innledning

Som leder i Kirken har du blitt kalt ved inspirasjon gjennom Herrens bemyndigede tjenere. Du har det privilegium å bidra i vår himmelske Faders verk med å “tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Du gjør dette ved å oppmuntre medlemmene til å engasjere seg i Guds verk for sin egen, sin families og andres frelse og opphøyelse (se kapittel 1). Du vil finne glede når du tjener Guds barn.

Når du følger Jesu Kristi eksempel, vil du ofte tjene andre én etter én. Du vil også få anledninger til å gi lederskap på Kirkens møter og aktiviteter. I tillegg kan du yte viktig tjeneste gjennom råd. Dette kan innbefatte presidentskapsmøter, menighetsrådsmøter og andre møter.

Din trofaste tjeneste krever et offer av tid, men forsøm ikke dine egne og din families behov. Søk Den hellige ånds veiledning for å få hjelp til å finne balanse og utføre dine ansvarsoppgaver (se Mosiah 4:27).

4.1

Hensikten med lederskap i Kirken

Ledere oppfordrer medlemmene til å engasjere seg i Guds verk ved å bli “sanne etterfølgere av … Jesus Kristus” (Moroni 7:48). For å gjøre dette, streber ledere først og fremst etter å være Frelserens trofaste disipler. Da kan de hjelpe andre å komme nærmere ham. I prosessen med å hjelpe andre blir de selv bedre disipler (se Mosiah 18:26; Lære og pakter 31:5).

4.2

Lederskapsprinsipper i Kirken

Under sitt jordiske virke var Frelseren et eksempel på lederskap for sin kirke. Hans sentrale hensikt var å gjøre sin himmelske Faders vilje og hjelpe andre å forstå og etterleve hans evangelium (se Johannes 5:30; Mosiah 15:7). Han elsket dem han ledet, og viste denne kjærligheten ved å tjene dem (se Johannes 13:3–5).

Frelseren økte andres kapasitet ved å gi dem ansvar og muligheter til å vokse (se Matteus 10:5–8; Johannes 14:12). Han oppmuntret og irettesatte tydelig og kjærlig (se Johannes 21:15–17).

Herren har sagt: “La enhver lære sin plikt og med all flid virke i det embede han er kalt til” (Lære og pakter 107:99). Disse ordene gjelder alle som tar imot ansvar for å tjene og lede i Frelserens kirke.

Anvendelse av prinsippene i dette kapittelet, vil hjelpe deg å lede mer effektivt i Frelserens kirke.

4.2.1

Forbered deg åndelig

Jesus forberedte seg åndelig til sin jordiske misjon (se Lukas 4:1–2). På samme måte forbereder du deg åndelig ved å komme nærmere vår himmelske Fader gjennom bønn, skriftstudium og lydighet mot hans bud. Å følge hans profeter hjelper deg også å forberede deg åndelig (se Lære og pakter 21:4–6).

Søk åpenbaring for å forstå behovene til dem du leder, og hvordan arbeidet Gud har kalt deg til, skal utføres.

Herren har også lovet å skjenke åndelige gaver til dem som søker dem (se Lære og pakter 46:8). Når du ydmykt ber din himmelske Fader om å motta disse gaver, vil han øke din evne til å lede og løfte dem du tjener.

4.2.2

Ha omsorg for alle Guds barn

Jesus viste personlig omsorg for mennesker og anstrengte seg for å oppmuntre og undervise dem som følte seg ensomme, uten håp eller bortkomne. Han så den enkeltes guddommelige natur og evige verdi.

Elsk dem du tjener slik Jesus gjorde. Be “med all hjertets iver” om å bli fylt med hans kjærlighet (Moroni 7:48). Utvikle oppriktige vennskap. Ta kontakt med dem som kanskje er ensomme, trenger trøst eller har andre behov. Din kjærlighet vil velsigne dem og hjelpe folk å ønske å komme til Kristus.

Hjelp enkeltpersoner til en dypere omvendelse og til å styrke sin tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Hjelp dem å forberede seg til å inngå pakter når de mottar sin neste ordinans. Oppfordre dem til å holde paktene de har inngått og ta del i omvendelsens velsignelser. Hjelp dem å forstå at de kan ha fremgang mot å oppfylle sitt guddommelige potensial uavhengig av utfordringene de møter.

4.2.3

Undervis i Jesu Kristi evangelium

Alle ledere er lærere. Arbeid med flid for å følge Frelserens eksempel som lærer (se kapittel 17; Undervisning på Frelserens måte). Undervis ved dine ord og handlinger i Jesu Kristi lære og hans evangeliums prinsipper (se 3 Nephi 11:32–33; Lære og pakter 42:12–14). Effektiv undervisning inspirerer folk til å styrke sitt forhold til Gud og etterleve evangeliet, og utvikle seg mot evig liv.

Undervisning på Frelserens måte er mer enn å snakke. Det innbefatter å lytte og stille spørsmål slik han gjorde (se Matteus 16:13–17).

Effektive lærere er også flittige elever. Gjør studium av Guds ord til en høy prioritet i ditt liv. Læring av evangeliet er en livslang prosess.

Undervis fra Skriftene og profeters ord i de siste dager (se Lære og pakter 52:9). Husk at “forkynnelsen av ordet [har] … større innvirkning på folkets sinn enn … noe annet” (Alma 31:5).

Søk Åndens innflytelse mens du forbereder deg og underviser. Den hellige ånd bringer sannheten til dem du underviser (se 2 Nephi 33:1).

Hvis du er kalt eller utpekt til å presidere på et møte eller en aktivitet i Kirken, må du forsikre deg om at undervisningen er oppbyggende og doktrinært korrekt (se Lære og pakter 50:21–23).

4.2.4

Presider i rettferdighet

Herren åpenbarte at det “nødvendigvis [er] presidenter eller presiderende embedsmenn” i hans kirke (Lære og pakter 107:21). De som innehar prestedømsnøkler, presiderer innenfor sine ansvarsområder, for eksempel et quorum eller en menighet.

Andre organisasjoner i Kirken, herunder Hjelpeforeningen, Unge kvinner, Primær og Søndagsskolen, ledes også av en presiderende embedsmann. Disse lederne kalles, beskikkes og gis delegert myndighet av en som har prestedømsnøkler eller noen han har bemyndiget (se 3.4.3).

Hver presiderende embedsmann virker under ledelse av en person som har prestedømsnøkler (se 3.4.1). Denne strukturen gir orden og klare ansvarsområder og ansvarslinjer når det gjelder å utføre Herrens verk.

En presiderende embedsmann kan delegere et midlertidig oppdrag for å presidere til en annen person. Hvis for eksempel en president i Hjelpeforeningen vil være borte fra et søndagsmøte i Hjelpeforeningen, vil hun gi sin førsterådgiver i oppdrag å presidere på møtet.

En leder som presiderer i en organisasjon, et møte eller en aktivitet i Kirken, sørger for at Herrens hensikter oppnås. Ved å gjøre dette følger lederen evangeliets prinsipper, Kirkens retningslinjer og Den hellige ånds veiledning.

Den som presiderer, følger Jesu Kristi eksempel ved å tjene med mildhet, saktmodighet og ren kjærlighet (se Johannes 13:13–15). Et kall til, eller oppdrag om å presidere, gjør ikke vedkommende som mottar det viktigere eller mer verdsatt enn andre (se Lære og pakter 84:109–10).

Hvis du har blitt kalt eller fått i oppdrag å presidere, følger du Frelserens læresetning om at “den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell” (Matteus 20:27; se vers 26–28). Rådfør deg med andre og søk enhet i å forstå Herrens vilje og utføre hans verk (se Lære og pakter 41:2, se også 4.4 i denne håndboken).

Det er ikke passende å trakte etter å presidere i noen organisasjon i Herrens kirke (se Lære og pakter 121:34–37). Utfør i stedet ydmyk og trofast tjeneste i den stillingen du er kalt til. Arbeid med flid for å utføre Herrens verk med øyet fullt og helt vendt mot hans ære (se Lære og pakter 4:5).

4.2.5

Deleger ansvar og sikre ansvarlighet

Frelseren ga sine disipler meningsfylte oppdrag og ansvarsoppgaver (se Lukas 10:1). Han ga dem også anledning til å redegjøre for arbeidet de ble gitt (se Lukas 9:10).

Som leder kan du hjelpe andre å vokse ved å delegere oppdrag til dem. På denne måten vil du også hjelpe dem å motta velsignelsene som kommer ved å tjene. Arbeid med flid for å engasjere alle medlemmene i å utføre Guds verk.

Delegering vil også gjøre tjenesten din mer effektiv. Hvis du prøver å gjøre for mye, vil du “bli altfor trett” (2 Mosebok 18:18). Søk Åndens veiledning om hva du skal delegere, så du kan fokusere på dine høyeste prioriteringer.

Delegering er mer enn å gi et oppdrag. Det innbefatter også å undervise og stole på at en annen person utfører oppdraget. Det omfatter vanligvis følgende elementer:

• Møte med vedkommende for å innby ham eller henne til å tjene Herren i et oppdrag. Hjelp vedkommende å forstå oppdraget og formålet med det.

• Rådføre dere med hverandre om oppdraget, hvem andre som kan involveres, og når det skal være ferdig. Påse at vedkommende forstår og villig tar imot oppdraget. Uttrykke tillit til hans eller hennes evner.

• Oppfordre vedkommende til å søke inspirasjon om hvordan han eller hun kan utføre oppdraget. Vise din tillit og hjelpe vedkommende å lykkes. Gi rettledning og støtte etter behov.

• Be vedkommende om å rapportere om oppdraget med jevne mellomrom. Godta vedkommendes beste innsats, og uttrykk takknemlighet for det han eller hun har gjort.

Retningslinjene for å gi et kall i 30.1.1, skulle også følges når du delegerer, hvis det er aktuelt.

4.2.6

Forberede andre til å bli ledere og lærere

Frelseren forberedte sine apostler til å bli ledere i sin kirke. Du hjelper også andre å forberede seg til å bli ledere og lærere. Herrens verk fokuserer på å hjelpe mennesker, ikke bare å administrere Kirkens programmer. Disse programmene er ikke mål i seg selv. De finnes for å hjelpe folk å vokse.

Når du vurderer hvem som kan virke i kall eller oppdrag i Kirken, må du bruke bønn. Husk at Herren vil gjøre dem han kaller, skikket. Det viktigste er at de er villige til å tjene, ydmykt vil søke Herrens hjelp og streber etter å være verdige. Kall og oppdrag kan hjelpe dem å vokse ved å gi dem anledninger til å utøve sin tro, arbeide hardt og føle at Gud foredler deres innsats. Gi veiledning og hjelp til ungdom, nye medlemmer og andre som kan trenge ekstra støtte til å utføre sine kall.

Noen ganger kalles de samme personene gjentatte ganger til lederskapsstillinger. Dette kan overbelaste dem og deres familie og frata andre muligheter. Søk å gi alle medlemmer anledninger til å tjene og vokse.

For mer informasjon om kall i Kirken, se kapittel 30.

4.2.7

Planlegg møter, leksjoner og aktiviteter med tydelige formål

Søk inspirasjon fra Herren når du planlegger møter, leksjoner og aktiviteter som har tydelige formål. Disse formålene skulle styrke enkeltpersoner og familier, bringe dem nærmere Kristus og bidra til å utføre Guds verk med å frelse og opphøye sjeler (se kapittel 1 og 2). Når du planlegger, følger du prinsippene i 4.4.2 og i kapittel 20 og 29.

4.2.8

Evaluere din innsats

Gjennomgå regelmessig ditt ansvar og din åndelige vekst som leder. Overvei også veksten til dem du leder.

Din suksess som leder måles først og fremst ved ditt engasjement for å hjelpe Guds barn å bli trofaste Jesu Kristi disipler. Fordi alle mennesker har handlefrihet, kan noen velge å avvike fra paktens sti. Til tider kan dette gjøre deg motløs, men når du vender deg til Herren, vil han oppløfte og trøste deg (se Alma 26:27). Du kan vite at Herren er tilfreds med din innsats når du føler Ånden virke gjennom deg.

4.3

Råd i Kirken

Vår himmelske Fader har opprettet råd som en viktig del av å motta inspirasjon, ta avgjørelser og utføre sitt verk. Råd eksisterte før verden ble skapt. Vi deltok alle i disse rådene før vi kom til jorden. (Se Lære og pakter 121:32; Abraham 3:22–28.)

Etter dette mønsteret styres Jesu Kristi Kirke gjennom råd på alle nivåer. Det første presidentskaps og De tolv apostlers quorums råd (se 5.1.1.1), områdepresidentskaper (se 5.2.1), stavspresidentskaper og biskopsråd er alle råd. I tillegg til stavs- og menighetsråd, er også hvert presidentskap for en organisasjon i Kirken, et quorum eller en klasse, et råd.

Herren har instruert sin kirkes ledere til å rådføre seg med hverandre for å utføre hans verk (se Lære og pakter 41:2–3). Råd gir rådsmedlemmene anledninger til å motta åpenbaring når de prøver å forstå behovene til Guds barn og planlegger hvordan de kan bidra til å dekke dem.

4.4

Prinsipper for effektive råd

Noen prinsipper for effektive råd er forklart i denne delen.

4.4.1

Hensikten med råd

Hovedhensikten med råd er å hjelpe medlemmene å samarbeide om å søke guddommelig veiledning om saker som vil velsigne enkeltpersoner og familier (se Lære og pakter 43:8–9). Råd legger spesielt vekt på å hjelpe medlemmene å motta ordinanser og holde de tilhørende paktene. Rådsmedlemmene søker også inspirasjon om planlegging og koordinering av Herrens verk på deres ansvarsområde.

Noen administrative saker, for eksempel planlegging av kalenderen, krever kanskje ikke drøfting som råd. Mye av dette kan håndteres ved kommunikasjon før og etter møter.

Rådsmedlemmene gir særlig omsorg til enkeltpersoner og familier med presserende behov. Råd hjelper til med å koordinere denne hjelpen. For informasjon om noen av disse behovene, sammen med ressurser for forståelse og hjelp, se Hjelp i livets utfordringer i Evangeliebiblioteket.

4.4.2

Forberedelse til rådsmøter

Presidentskaper og råd forventes å møtes regelmessig. Ledere søker Herrens veiledning i planleggingen av rådsmøter. De søker også innspill fra rådsmedlemmene for å avgjøre hva de skal drøfte.

Ledere lar rådsmedlemmene få vite om sakene som skal drøftes på forhånd. Rådsmedlemmene forbereder seg til å dele innsikt om disse sakene. For menighets- og stavsråd finner mye av denne forberedelsen sted på presidentskapsmøtene.

Rådsmedlemmene forbereder seg åndelig til å delta på rådsmøter.

4.4.3

Drøfting og avgjørelser

Herren sa: “La én tale om gangen, og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle, og for at alle kan få det samme privilegium” (Lære og pakter 88:122). Dette prinsippet anvendes i Kirkens råd.

Under et rådsmøte forklarer lederen (eller noen lederen utpeker) saken som vurderes. Lederen oppfordrer så til drøfting blant alle rådsmedlemmene, stiller spørsmål og søker ideer.

Lederen oppfordrer medlemmene til å snakke åpent og ærlig. Rådsmedlemmenes forskjellige bakgrunn, alder, erfaringer og synspunkter beriker rådet. Medlemmene deler forslag og lytter respektfullt til hverandre. Når de søker å få vite Herrens vilje, kan en ånd av inspirasjon og enhet råde.

I et råd som består av både kvinner og menn, søker lederen innsikt og ideer fra begge. Kvinner og menn har ofte forskjellige perspektiver som gir nødvendig balanse. Menn og kvinner tar bedre avgjørelser og lykkes bedre i Herrens tjeneste når de verdsetter hverandres bidrag og samarbeider.

En leder veileder rådets drøftinger. Han eller hun skulle imidlertid lytte mer enn å snakke. Når en rådsleder deler sitt perspektiv for tidlig, kan det hemme andres bidrag. Når det er nødvendig, omdirigerer eller refokuserer rådslederen vennlig drøftingen.

Etter drøftingen kan lederen enten bestemme retningen videre eller utsette en avgjørelse mens han søker ytterligere informasjon og veiledning. Beslutningen skulle preges av drøftingen og bli bekreftet av Ånden. Rådsprosessen bidrar til å tilveiebringe inspirerte avgjørelser som strekker seg lenger enn en leders beste dømmekraft. Lederen kan også henvise saken til et annet råd.

Noen ganger kan rådsmedlemmene føle uro med hensyn til en viktig avgjørelse. Når dette skjer, kan lederen vente på at et nytt møte skal vurdere saken og søke åndelig bekreftelse og enhet. I noen tilfeller kan et rådsmedlem ha et møte med lederen individuelt for å drøfte sine bekymringer.

4.4.4

Enhet

Herren befalte sine disipler å “være ett” (Lære og pakter 38:27). Rådsmedlemmene søker å bli ett i ønske og hensikt med vår himmelske Fader og Jesus Kristus. De streber etter enhet i sine drøftinger og beslutninger.

Rådsmedlemmene skulle unngå stridigheter, urettferdig dom og sladder (se 3 Nephi 11:28–30). Når de handler i enhet, vil vår himmelske Fader velsigne deres innsats.

4.4.5

Handling og ansvarlighet

Rådsmedlemmene gjør det meste av sitt arbeid før og etter rådsmøter. På møtene søker de inspirasjon til å utarbeide planer for å gjennomføre beslutninger. Rådslederen oppfordrer medlemmene til å utføre oppdrag knyttet til disse planene. Rådsmedlemmene innbyr vanligvis andre i organisasjonen til å hjelpe. Personer skulle ikke overbelastes med oppdrag.

Rådsmedlemmene rapporterer om sine oppdrag. Fremgang krever vanligvis vedvarende oppmerksomhet og oppfølgingsoppdrag.

4.4.6

Taushetsplikt

Ledere benytter skjønn når de deler personopplysninger med et råd. De søker som regel et medlems tillatelse til å dele denne informasjonen.

Rådet respekterer ønskene til alle som anmoder om konfidensialitet. Rådsmedlemmene skulle ikke dele personopplysninger utenfor rådet med mindre det er nødvendig for å utføre oppdraget fra rådets leder.

Noen saker er for følsomme til å bringes frem for et helt råd. Ettersom det passer seg, gjennomgår lederne disse sakene med enkeltmedlemmer av rådet. Eller de kan henvise noen saker til et annet råd.