38.

Kirkens fremgangsmåter og retningslinjer

38.1

Deltagelse i Kirken

Vår Fader i himmelen elsker alle sine barn. “Alle er like for Gud”, og han innbyr alle “til å komme til ham og ta del i hans godhet” (2 Nephi 26:33).

Kirkens ledere og medlemmer blir ofte spurt hvem som kan delta på møter i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hvem som kan bli medlem av Kirken og hvem som kan komme inn i et tempel.

38.1.1

Tilstedeværelse på Kirkens møter

Frelseren forkynte at hans disipler skulle elske sin neste (se Matteus 22:39). Paulus oppfordret nye konvertitter til “ikke lenger [å være] fremmede og utlendinger, men … de helliges medborgere” (Efeserne 2:19). Frelseren forkynte også at Kirkens medlemmer ikke skulle “vise noen bort fra … offentlige møter som holdes for verden” (Lære og pakter 46:3).

Alle er velkommen til å delta på nadverdsmøtet, andre søndagsmøter og sosiale arrangementer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Den presiderende embedsmann er ansvarlig for å sørge for at alle som er til stede, respekterer de hellige omgivelsene.

De som er til stede, skulle unngå forstyrrelser eller distraksjoner som strider mot tilbedelse eller andre formål med møtet. Alle alders- og adferdskrav på Kirkens forskjellige møter og arrangementer skulle respekteres. Dette krever at man avstår fra åpenbar romantisk adferd og fra påkledning eller personlig pleie som skaper distraksjon. Det utelukker også å komme med politiske uttalelser eller snakke om seksuell orientering eller andre personlige egenskaper på en måte som avleder fra møter som fokuserer på Frelseren.

Hvis det forekommer upassende oppførsel, gir biskopen eller stavspresidenten private råd i en kjærlig ånd. Han oppfordrer dem hvis adferd er upassende for anledningen, til å fokusere på å bidra til å la møtet få være en hellig stund for alle som er til stede, med spesiell vekt på å tilbe vår himmelske Fader og Frelseren.

Kirkens møtehus er privat eiendom underlagt Kirkens retningslinjer. Personer som ikke er villige til å følge disse retningslinjene, vil på en respektfull måte bli bedt om ikke å delta på Kirkens møter og arrangementer.

38.1.2

Bli medlem av Kirken

Medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er tilgjengelig for dem som “kommer frem med et sønderknust hjerte og en angrende ånd”, “er villige til å påta seg Jesu Kristi navn” og ønsker å inngå og holde hellige dåpspakter (Lære og pakter 20: 37).

For dåp av mindreårige barn som er 8 år og eldre, se 38.2.8.2.

38.1.3

Tilbedelse i tempelet

Templer er hellige steder for tilbedelse hvor avgjørende ordinanser mottas og hellige pakter inngås. For medlemmer av Kirken er templer Guds hus. På grunn av denne helligheten og paktene som inngås, kan bare medlemmer av Kirken med en gyldig tempelanbefaling tilbe i tempelet. Medlemmer kan få tempelanbefaling når de trofast holder de nødvendige budene og etterlever Jesu Kristi evangelium. (Se kapittel 26.)

38.1.4

Ugifte medlemmers deltagelse og velsignelser

Alle medlemmer, selv om de aldri har giftet seg eller er uten familie i Kirken, skulle strekke seg etter det ideal det er å leve i en evig familie. Dette innebærer å forberede seg til å bli beseglet som verdig mann eller hustru og til å bli en kjærlig far eller mor. For noen vil ikke disse velsignelsene bli oppfylt før i neste liv, men det høyeste mål er det samme for alle.

Trofaste medlemmer hvis omstendigheter ikke lar dem motta velsignelsene ved evig ekteskap og å få barn i dette liv, vil motta alle lovede velsignelser i evigheten, så sant de holder de pakter de har inngått med Gud (se Mosiah 2:41).

38.1.5

Ugifte foreldre under 18 år

En ugift ung mann under 18 år som skal bli far, kan delta i sitt quorum i Det aronske prestedømme eller i eldstenes quorum. Denne beslutningen overlates til den unge mannens bønnfylte overveielse, hans foreldre og biskopen.

En ugift ung kvinne under 18 år som skal bli mor, kan delta i Unge kvinner eller Hjelpeforeningen. Denne beslutningen overlates til den unge kvinnens bønnfylte overveielse, hennes foreldre og biskopen.

Når de skal ta denne beslutningen, vurderer ungdommen, foreldre og ledere følgende:

• Hvis ungdommen deltar i ungdomsklasser og -aktiviteter, skulle ikke barnet ledsage ham eller henne.

• Eldre ungdommer som velger å oppdra barnet, kan ha nytte av å bli ønsket velkommen inn i eldstenes quorum som fremtidige eldster eller inn i Hjelpeforeningen.

38.2

Fremgangsmåter for ordinanser og velsignelser

Denne delen viser fremgangsmåtene for ordinanser og velsignelser. Noen av disse fremgangsmåtene omfatter spesielle omstendigheter. Generell informasjon om ordinanser og velsignelser er gitt i kapittel 18. Informasjon om tempelordinanser er gitt i kapittel 27 og 28.

38.2.1

Tolking av ordinanser og velsignelser til et annet språk

Det er viktig at en person som mottar en ordinans eller velsignelse, forstår det som blir sagt. En presiderende leder kan om nødvendig be noen om å tolke en ordinans eller velsignelse til et språk som mottageren forstår. Dette innbefatter tolking til tegnspråk.

Hvis en person som mottar en ordinans eller velsignelse, er døv eller hørselshemmet, kan han eller hun bruke en tale-til-tekst-applikasjon. Døve eller hørselshemmede kan også bruke tegnspråktolking eller en tale-til-tekst-applikasjon for å forstå velsignelsene som blir gitt til deres familiemedlemmer.

For informasjon om skriftlige oversettelser av patriarkalske velsignelser, se 38.2.10.5. For informasjon om å tolke patriarkalske velsignelser til tegnspråk, se 38.2.10.6.

38.2.2

Fotografier, opptak og transkripsjoner av ordinanser og velsignelser

Ordinanser og velsignelser er hellige. Derfor skulle ingen fotografere eller gjøre videoopptak av ordinanser, velsignelser eller dåpsmøter.

En familie kan gjøre et lydopptak og en transkripsjon av en fars velsignelser. Disse velsignelsene er beskrevet i 18.14.1.

Patriarkalske velsignelser blir transkribert. For å tilrettelegge for dette, gjør patriarken eller skriveren hans et lydopptak av velsignelsen.

Andre ordinanser og velsignelser skulle ikke nedtegnes eller transkriberes.

For informasjon om strømming av ordinanser via Internett, se 38.2.3.

38.2.3

Strømming av ordinanser via Internett

Når det er mulig, skulle de som ønsker å overvære en ordinans, strebe etter å være til stede i egen person. Når medlemmer og venner samles til en ordinans, føler de Åndens innflytelse og fellesskap med hverandre.

Men når et nært familiemedlem ikke selv kan møte frem, kan biskopen eller stavspresidenten godkjenne strømming av ordinansen til ham eller henne. Strømming tillates for eksempel når det nære familiemedlemmet:

• Bor på et avsidesliggende sted eller har begrenset mulighet til å reise.

• Har fysiske, psykiske eller følelsesmessige helseproblemer.

• Har svekket immunforsvar eller er på et pleiehjem eller sykehus.

• Trenger tolking til tegnspråk.

• Er på heltidsmisjon. (Misjonspresidentens godkjennelse kreves.)

Biskopen kan godkjenne strømming av babyvelsignelser, dåp, bekreftelser og ordinasjoner til Det aronske prestedømme. Stavspresidenten kan godkjenne strømming av ordinasjoner i Det melkisedekske prestedømme og beskikkelse av misjonærer.

Nadverdens ordinans strømmes ikke. Hvis et nadverdsmøte blir direktestrømmet, skulle strømmingen settes på pause under forrettelsen av nadverden. Biskopen kan bemyndige en prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme til å forrette nadverden personlig til dem som ikke kan være til stede på møtet (se 18.9.1).

Strømming av ordinanser skulle ikke ta oppmerksomheten bort fra Ånden. Vanligvis skulle bare én utstyrsenhet brukes. Den betjenes av menighetens eller stavens tekniske spesialist. Både utstyrsenheten og personen som betjener den, skulle være umerkelig.

Strømmede ordinanser skulle slettes innen én dag etter ordinansen.

38.2.4

Ordinanser for dem som har intellektuelle funksjonshemninger

Når man vurderer om ordinanser skal utføres for en person med intellektuelle funksjonshemninger, rådfører vedkommende, hans eller hennes foreldre eller verger (der det er aktuelt) og ledere seg med hverandre. Bønnfylt overveier de vedkommendes ønske og grad av forståelse. Ordinanser skulle ikke holdes tilbake hvis vedkommende er verdig, ønsker å motta dem og viser tilstrekkelig ansvarsfølelse og tilregnelighet.

En biskop rådfører seg med stavspresidenten hvis han har spørsmål om bestemte personer. Stavspresidenten kan om nødvendig kontakte Det første presidentskaps kontor.

Personer hvis funksjonshemninger gjør dem ikke ansvarlige, blir “frelst i himmelens celestiale rike” (Lære og pakter 137:10). Av denne grunn er det ikke nødvendig med ordinanser utført av og for dem. Det eneste unntaket er besegling til foreldre for dem som ikke er født i pakten.

For informasjon om utførelse av ordinanser for dem med intellektuelle funksjonshemninger, se følgende:

• For dåp og bekreftelse, 38.2.8.1

• For ordinasjon til et prestedømsembede, 38.2.9.7

• For en patriarkalsk velsignelse, 38.2.10.1

• For tempelbegavelsen og besegling, 27.2.1.3 og 27.3.1.2

38.2.5

Ordinanser og velsignelser utført av og for dem som har fysiske funksjonshemninger

Personer med fysiske funksjonshemninger, som for eksempel tap av lemmer, lammelse eller døvhet, kan utføre og motta ordinanser og velsignelser. Ledere ordner det slik at disse personene kan delta i den grad det er mulig. Hvis ledere har spørsmål de ikke kan finne ut av selv, kan stavspresidenten kontakte Det første presidentskaps kontor.

Personer som er døve eller har vanskeligheter med hørselen, kan kommunisere på tegnspråk når de utfører eller mottar en ordinans eller velsignelse. En prestedømsleder som fører tilsyn med en ordinans, sørger for at mottageren forstår den ved hjelp av en tolk eller andre hjelpemidler (se 38.2.1).

38.2.6

Bekreftelse eller ratifisering av ordinanser

Informasjonen nedenfor oppgir grunner til at en ordinans ikke er gyldig. Den beskriver også hvordan man bekrefter eller ratifiserer ordinansen.

I noen tilfeller må en ordinans utføres på nytt. Når dette skjer med en dåp og bekreftelse, eller en prestedømsordinasjon, registrerer en sekretær den nye datoen på medlemsopptegnelsen, selv om den ikke vil stå i riktig rekkefølge med de andre ordinansdatoene.

Medlemmer kan ikke gjenta tempelordinanser for levende uten Det første presidentskaps godkjennelse (se 38.2.6.2).

38.2.6.1

En medlemsopptegnelse ble ikke opprettet eller årstallet mangler eller er feil

For opptegnelsesføringsformål anses en dåp og bekreftelse eller en prestedømsordinasjon som ugyldig hvis det året den ble utført, mangler eller er feil på medlemsopptegnelsen. En dåp er heller ikke gyldig hvis det ikke ble opprettet en medlemsopptegnelse. Ordinansen kan bekreftes med den opprinnelige attesten som ble utstedt da ordinansen ble utført. Med denne attesten kan biskopen bemyndige en sekretær til å oppdatere medlemsopptegnelsen.

Hvis det ikke er mulig å finne attesten, kan dåpen og bekreftelsen eller prestedømsordinasjonen bekreftes med vitneprovet til to personer som var vitne til den. De to vitnene skulle:

• Ha vært 8 år gammel eller eldre da ordinansen ble utført.

• Ha sett eller hørt ordinansen.

• Være registrerte medlemmer av Kirken på det tidspunkt de avgir sitt vitneprov.

• Avgi sitt vitneprov skriftlig og stadfeste enten (1) fullstendig dato da ordinansen ble uført, eller (2) året den ble utført og hvem som utførte den.

• Undertegne sitt vitneprov i nærvær av et medlem av biskopsrådet eller stavspresidentskapet.

Med dette vitneprovet kan biskopen bemyndige en sekretær til å opprette eller oppdatere medlemsopptegnelsen. Det skriftlige vitneprovet kan da makuleres.

Hvis attesten eller vitnene ikke kan finnes, må dåpen og bekreftelsen eller prestedømsordinasjonen utføres på nytt eller godkjennes av Det første presidentskap.

Hvis medlemmet har mottatt andre ordinanser etter den ugyldige ordinansen, må de godkjennes av Det første presidentskap. Stavspresidenten bruker LCR til å sende inn anmodningen.

For informasjon om å validere en ordinans som et medlem mottok i tempelet, se 38.2.6.2.

38.2.6.2

En levende persons tempelordinansinformasjon er uriktig eller mangler i hans eller hennes medlemsopptegnelse

Hvis en levende persons tempelordinansinformasjon er uriktig eller mangler i hans eller hennes medlemsopptegnelse, skulle lokale ledere registrere datoen og, hvis tilgjengelig, stedet for den opprinnelige ordinansen ved hjelp av LCR. Tempelavdelingen verifiserer deretter tempelordinansen og knytter den til medlemsopptegnelsen.

Hvis tempelordinansen ikke kan verifiseres, vil Tempelavdelingen kontakte Det første presidentskaps kontor og gi instruksjoner til den lokale lederen.

Medlemmer kan ikke gjenta en tempelordinans for levende uten Det første presidentskaps godkjennelse.

38.2.6.3

Ordinanser ble mottatt i feil rekkefølge

En ordinans er ugyldig hvis den er mottatt i feil rekkefølge. En manns begavelse er f.eks. ugyldig hvis han mottok den før han mottok Det melkisedekske prestedømme. Det første presidentskap kan imidlertid ratifisere en slik ordinans. Stavspresidenten bruker LCR til å sende inn anmodningen.

38.2.6.4

Ordinansen ble utført før riktig alder

En ordinans er ugyldig hvis den ble utført før riktig alder. En dåp er f.eks. ugyldig hvis den ble utført før personen fylte 8 år.

Hvis ingen andre ordinanser ble mottatt etter den ugyldige ordinansen, skulle en dåp og bekreftelse eller en prestedømsordinasjon utføres på nytt eller godkjennes av Det første presidentskap. Medlemmer kan ikke gjenta en tempelordinans for levende uten Det første presidentskaps godkjennelse (se 38.2.6.2).

Hvis andre ordinanser ble mottatt, må disse og den ugyldige ordinansen godkjennes av Det første presidentskap. Stavspresidenten bruker LCR til å sende inn anmodningen.

38.2.6.5

Ordinansen ble utført uten riktig myndighet

En ordinans er ugyldig hvis den ble utført av en som ikke hadde riktig prestedømsmyndighet. En bekreftelse er for eksempel ikke gyldig hvis den ble utført av en som ikke hadde Det melkisedekske prestedømme. Den er heller ikke gyldig hvis vedkommende som utførte den, mottok Det melkisedekske prestedømme i feil rekkefølge eller uten behørig godkjennelse (se 38.2.6.3, se også 32.17).

Hvis ingen andre ordinanser ble mottatt etter den ugyldige ordinansen, skulle den utføres på nytt av noen med riktig myndighet. Hvis andre ordinanser ble mottatt, må disse og den ugyldige ordinansen godkjennes av Det første presidentskap. For å anmode om dette, sender stavspresidenten et brev til Det første presidentskaps kontor. I noen tilfeller kan Det første presidentskap instruere at ordinanser utføres på nytt.

38.2.7

Navngivning og velsignelse av barn

For generell informasjon om navngivning og velsignelse av barn, se 18.6.

38.2.7.1

Spedbarn med livstruende sykdom

Hvis en nyfødt har en livstruende sykdom, kan en bærer av Det melkisedekske prestedømme gi barnet et navn og en velsignelse på sykehuset eller i hjemmet. Han trenger ikke godkjennelse fra biskopen. Etter å ha gitt velsignelsen underretter han biskopen omgående slik at en medlemsopptegnelse kan opprettes for barnet.

38.2.7.2

Barn med foreldre som ikke er gift (herunder også skilt)

Et barn kan bli velsignet når biskopen innhenter muntlig tillatelse fra foreldrene eller vergene. Det kreves ikke tillatelse fra en forelder eller verge som ikke har noe rettslig grunnlag for å motsette seg velsignelsen.

38.2.7.3

Barn med foreldre som ikke er medlem av Kirken

Noen ganger ber et barns foreldre eller verge om at barnet må bli velsignet selv om de ikke er medlem av Kirken. Når dette skjer, innhenter biskopen muntlig tillatelse fra begge foreldre eller verger. Det kreves ikke tillatelse fra en forelder eller verge som ikke har noe rettslig grunnlag for å motsette seg velsignelsen.

Biskopen forklarer at:

• En medlemsopptegnelse vil bli opprettet for barnet.

• Menighetens medlemmer vil kontakte dem med jevne mellomrom.

• Han eller andre ledere i menigheten vil foreslå at barnet forbereder seg til å bli døpt når han eller hun nærmer seg 8 år.

38.2.8

Dåp og bekreftelse

For generell informasjon om dåp og bekreftelse, se 18.7 og 18.8.

38.2.8.1

Personer med intellektuelle funksjonshemninger

En person med en intellektuell funksjonshemning kan bli døpt og bekreftet hvis han eller hun med rimelighet kan anses som ansvarlig. Han eller hun skulle være i stand til å forstå og holde dåpens pakter.

Biskopen har nøklene til personens dåp hvis vedkommende er:

• Et registrert medlem som er 8 år eller eldre.

• 8 år og har minst én forelder eller verge som medlem (se 18.7.1.1).

Personen, vedkommendes foreldre eller verger (der det er aktuelt), og biskopen rådfører seg med hverandre for å avgjøre om vedkommende skal døpes og bekreftes.

Hvis personen er en mulig konvertitt, har misjonspresidenten nøklene til vedkommendes dåp (se 18.7.1.2). I et slikt tilfelle informerer misjonærene misjonspresidenten. Han rådfører seg med personen og vedkommendes foreldre eller verger (der det er aktuelt) for å avgjøre om han eller hun skal bli døpt og bekreftet. Hvis biskopen kjenner personen godt, kan misjonspresidenten også søke hans innspill.

De som ikke er ansvarlige, trenger ikke å bli døpt, uansett alder (se Lære og pakter 29:46–50 og 38.2.4 i denne håndboken).

For informasjon om medlemsopptegnelsene til personer som kanskje ikke er ansvarlige, se 33.6.10.

38.2.8.2

Mindreårige barn

En mindreårig, slik det er definert i lokale lover, kan bare bli døpt hvis begge de følgende betingelser er oppfylt:

1. Foreldrene eller verger gir tillatelse. Det kreves ikke tillatelse fra en forelder eller verge som ikke har noe rettslig grunnlag for å motsette seg dåpen. Unntak krever godkjenning fra Det første presidentskap.

   Den som foretar intervjuet før dåp og bekreftelse, ber om at denne tillatelsen gis skriftlig hvis han mener det kan forhindre misforståelser. På noen steder kreves skriftlig tillatelse. Ledere i misjoner og områder kan gi veiledning.

   Foreldre eller verger skulle forstå læren barnet deres vil bli undervist i. De skulle også være villige til å støtte barnet i å inngå og holde dåpspakten.

2. Den som foretar intervjuet, ser at barnet forstår dåpspakten. Han skulle føle seg trygg på at barnet vil strebe etter å holde denne pakten ved å adlyde budene, herunder å delta på Kirkens møter.

Hvis et barn har etternavnet til sin stefar, kan barnet bli døpt og bekreftet i dette navnet. Dette gjelder selv om han eller hun ikke er formelt adoptert. Imidlertid skulle barnets lovfestede navn ifølge landets lov eller skikk påføres medlemsopptegnelsen og dåps- og bekreftelsesattesten.

38.2.8.3

Gifte personer

En gift person må ha sin ektefelles samtykke for å bli døpt.

38.2.8.4

Personer som bor sammen

Et par som bor sammen, men ikke er gift, må forplikte seg til å etterleve kyskhetsloven før noen av dem kan bli døpt. Dette innbefatter å utøve tro til omvendelse som beskrevet i Lære og pakter 20:37. Det innbefatter også å ikke lenger bo sammen eller, når det gjelder en mann og en kvinne, å gifte seg.

38.2.8.5

Personer hvis medlemskap i Kirken ble trukket tilbake eller som har fratrådt sitt medlemskap i Kirken

Personer hvis medlemskap i Kirken ble trukket tilbake eller som har fratrådt sitt medlemskap, kan bli gjeninntatt ved dåp og bekreftelse. De regnes ikke som konvertitter. Misjonærer intervjuer dem ikke for dåp. For instruksjoner, se 32.16.

38.2.8.6

Situasjoner som krever godkjennelse fra misjonspresidenten eller Det første presidentskap

Godkjennelse fra misjonspresidenten kreves før en person kan bli døpt hvis han eller hun noen gang har gjort følgende:

• Begått en alvorlig forbrytelse (se 38.2.8.7).

• Deltok i abort (se 38.6.1).

I slike tilfeller intervjuer misjonspresidenten personen. Om nødvendig kan misjonspresidenten bemyndige en av sine rådgivere til å gjennomføre intervjuet. Han gir denne fullmakten separat for hvert intervju. Den rådgiver som foretar intervjuet, rapporterer til misjonspresidenten, som så kan godkjenne eller avslå dåpen og bekreftelsen.

Det kreves godkjenning fra Det første presidentskap før en person kan bli døpt og bekreftet hvis vedkommende:

• Har begått drap (se 38.2.8.7).

• Har blitt dømt for en forbrytelse som innebærer seksuelle misgjerninger (se 38.2.8.7).

• Er idømt en betinget dom eller er prøveløslatt for en alvorlig forbrytelse eller lovovertredelse (kan vanligvis straffes med ett års fengsel eller lenger), eller en hvilken som helst forbrytelse som innebærer seksuelle misgjerninger (se 38.2.8.7).

• Har vært involvert i flergifte (se 38.2.8.8).

For veiledning om dåp og bekreftelse av personer som identifiserer seg som transperson, se 38.2.8.9.

Hvis vedkommende søker dåp for første gang, intervjuer misjonspresidenten ham eller henne. Hvis han finner at personen er verdig, og hvis han anbefaler dåp, sender han en anmodning om godkjenning til Det første presidentskap ved hjelp av LCR.

Hvis personen er et tidligere medlem som søker gjeninntagelse, intervjuer både biskopen og stavspresidenten vedkommende. De følger instruksjonene i 32.16. Hvis begge finner personen verdig og anbefaler dåp, sender stavspresidenten en anmodning til Det første presidentskap ved hjelp av LCR.

Enhver forespørsel til Det første presidentskap skulle inneholde alle relevante detaljer slik de blir bestemt i intervjuene.

Se 6.2.3 om stavs- (eller misjons-)presidentens ansvar når han sender søknader til Det første presidentskap.

38.2.8.7

Personer som er straffedømt

Personer som er dømt for forbrytelser, kan ikke bli døpt før de har sonet sine fengselsstraffer. Dette gjelder både for konvertitter og for dem som søker gjeninntagelse.

Personer som er dømt for forbrytelser som omfatter seksuelle misgjerninger, kan ikke bli døpt og bekreftet før de også har oppfylt sine vilkår for prøvetid eller prøveløslatelse. Bare Det første presidentskap kan godkjenne et unntak (se 38.2.8.6). Disse personene oppfordres til å samarbeide tett med lokale prestedømsledere. De streber etter å gjøre alt de kan for å motta Frelserens hjelp for å bli verdige til dåp og bekreftelse.

Heltidsmisjonærer underviser ikke personer som sitter i fengsel.

En person som er dømt for drap eller en forbrytelse som involverer seksuelle misgjerninger, kan ikke døpes med mindre Det første presidentskap godkjenner det (se 38.2.8.6). Det samme gjelder en person som har bekjent å ha begått drap, selv om bekjennelsen var privat til en prestedømsleder. Drap slik ordet brukes her, innbefatter ikke abort eller handlinger som er utført i politi- eller militærtjeneste.

Hvis personen søker dåp for første gang, følger misjonspresidenten instruksjonene i 38.2.8.6. Hvis personen er et tidligere medlem som søker gjeninntagelse, følger biskopen og stavspresidenten instruksjonene i samme del (se også 32.16).

38.2.8.8

Voksne som er involvert i flergifte

En voksen som har oppmuntret til, forkynt eller vært involvert i flergifte, må få godkjenning fra Det første presidentskap før han eller hun kan bli døpt.

Hvis personen søker dåp for første gang, følger misjonspresidenten instruksjonene i 38.2.8.6. Hvis personen er et tidligere medlem som søker gjeninntagelse, følger biskopen og stavspresidenten instruksjonene i 38.2.8.6 (se også 32.16).

Anmodningen skulle beskrive personens tidligere engasjement i flergifte. Den skulle også beskrive vedkommendes omvendelse og nåværende familiesituasjon.

38.2.8.9

Personer som identifiserer seg som transperson

Dåp og bekreftelse mottas i henhold til en persons biologiske kjønn ved fødselen. Verdige personer som ikke utfører kirurgisk, medisinsk eller sosial transisjon fra sitt biologiske kjønn ved fødselen, kan bli døpt og bekreftet. (For en definisjon av sosial transisjon, se 38.6.23.)

Alle unntak fra denne fremgangsmåten krever godkjenning fra Det første presidentskap. For å søke om godkjenning, intervjuer misjonspresidenten, eller stavspresidenten for en åtteåring, personen. Hvis han finner at personen er verdig, og hvis han anbefaler dåp og bekreftelse, sender han en anmodning om godkjenning til Det første presidentskap ved hjelp av LCR.

Hvis Det første presidentskap godkjenner dåp og bekreftelse, vil personen ikke kunne motta prestedømmet, tempelanbefaling eller noen kall i Kirken mens vedkommende er transisjonert. Personen kan imidlertid delta i Kirken på andre måter.

Personer som har tatt skritt for å transisjonere, og deretter detransisjonere tilbake til sitt biologiske kjønn ved fødselen, og er verdige og forpliktet til å holde Guds bud, kan bli døpt og bekreftet.

Misjonspresidenter, eller stavspresidenter for en åtteåring, drøfter individuelle omstendigheter med følsomhet og Kristus-lignende kjærlighet. De søker råd fra områdepresidentskapet.

For mer informasjon, se 38.6.23.

38.2.9

Ordinasjon til prestedømmet

For generell informasjon om prestedømsordinasjoner, se 18.10.

38.2.9.1

Nye medlemmer

Når en bror blir døpt og bekreftet, er han berettiget til å bli ordinert til et embede i Det aronske prestedømme hvis han vil fylle minst 12 år innen utgangen av året. Biskopen intervjuer ham kort tid etter bekreftelsen, vanligvis innen en uke. Et medlem av biskopsrådet fremlegger navnet hans på nadverdsmøtet slik at menighetens medlemmer kan oppholde den foreslåtte ordinasjonen av ham (se 18.10.3). Han kan så bli ordinert til det aktuelle embede:

• Diakon, hvis han fyller 12 eller 13 år innen utgangen av året

• Lærer, hvis han fyller 14 eller 15 år innen utgangen av året

• Prest, hvis han fyller 16 år eller eldre innen utgangen av året. Hvis han er 19 år eller eldre, regnes han også som en fremtidig eldste (se 38.2.9.3)

Et nytt medlem er berettiget til å motta Det melkisedekske prestedømme og bli ordinert til eldste når han:

• Er 18 år eller eldre.

• Har virket som prest (ingen konkret tidsperiode er nødvendig).

• Har tilstrekkelig forståelse av evangeliet.

• Har vist verdighet.

Nylig døpte brødre blir ikke ordinert den dagen de blir døpt eller bekreftet. De må først intervjues av biskopen og oppholdes av menighetens medlemmer.

Dåp av familiemedlemmer skulle ikke utsettes for at faren kan motta prestedømmet og døpe dem selv.

38.2.9.2

Unge menn med foreldre som ikke er gift (også skilt)

En ung mann kan ordineres til embeder i Det aronske prestedømme når biskopen får muntlig tillatelse fra foreldrene eller vergene. Det kreves ikke tillatelse fra en forelder eller verge som ikke har noe rettslig grunnlag for å motsette seg ordinasjonen.

Hvis den unge mannen har sin stefars etternavn, kan han bli ordinert i dette navnet. Dette gjelder selv om han ikke er formelt adoptert. Imidlertid skulle barnets lovfestede navn ifølge landets lov eller skikk påføres ordinasjonsattesten.

38.2.9.3

Fremtidige eldster

En fremtidig eldste er et mannlig medlem av Kirken, 19 år eller eldre, som ikke har Det melkisedekske prestedømme. Gifte brødre som er yngre enn 19 og ikke har Det melkisedekske prestedømme, er også fremtidige eldster.

Under ledelse av biskopen samarbeider eldstenes quorumspresidentskap tett med fremtidige eldster for å hjelpe dem å forberede seg til å motta Det melkisedekske prestedømme. Hvis en fremtidig eldste ikke er prest, skulle han ordineres til prest så snart han er verdig. Han trenger ikke bli ordinert til diakon eller lærer først. Han kan ordineres til eldste når han har tilegnet seg tilstrekkelig forståelse av evangeliet og vist at han er verdig. Biskopen og stavspresidenten intervjuer ham for å ta denne beslutningen (se 31.2.6).

For mer informasjon om å hjelpe fremtidige eldster å forberede seg til å motta Det melkisedekske prestedømme, se 8.4.

38.2.9.4

Brødre som har byttet menighet i løpet av det siste året

Noen ganger trenger eller ønsker en bror som har bodd i en menighet i mindre enn ett år, å bli ordinert til et embede i Det melkisedekske prestedømme. I så fall kontakter biskopen eller en utpekt rådgiver den tidligere biskopen for å spørre om det er noen verdighetssaker som bør vurderes. Hvis en rådgiver får vite at det finnes konfidensiell informasjon, avslutter han samtalen. Han informerer biskopen om å kontakte den tidligere biskopen før han gjennomfører intervjuet.

38.2.9.5

Brødre i menigheter for unge enslige voksne og enslige voksne

Verdige menn som er 18 år og eldre i menigheter for unge enslige voksne og menigheter for enslige voksne, skulle ordineres til eldste. De som ikke er ordinert til eldste, er en del av eldstenes quorum som fremtidige eldster.

38.2.9.6

Militærtjenestemenn i krigssoner eller isolerte områder

En militærtjenestemann blir normalt intervjuet og ordinert i den menigheten som har medlemsopptegnelsen. Dette kan imidlertid være umulig å gjennomføre hvis tjenestemannen er til sjøs i en lengre periode eller tjenestegjør i en krigssone eller et isolert område. I slike tilfeller møter tjenestemannen sin gruppeleder. Hvis gruppelederen mener at tjenestemannen er rede til å bli ordinert, gir han en skriftlig anbefaling til den presiderende leder av Kirkens enhet som fører tilsyn med gruppen. (Hvis det ikke finnes en slik enhet i Kirken, gir han anbefalingen til områdepresidentskapet.) Denne lederen kontakter biskopen i tjenestemannens hjemmemenighet for å bekrefte mannens verdighet.

Når det gjelder ordinasjon til embeder i Det aronske prestedømme, kan den presiderende lederen bemyndige gruppelederen eller en siste dagers hellig feltprest til å intervjue personen og føre tilsyn med ordinasjonen. Når det gjelder ordinasjon til en eldstes embede, kan stavs- eller misjonspresidenten bemyndige en siste dagers hellig feltprest til å intervjue personene og føre tilsyn med ordinasjonen. Alle ordinasjoner skulle fremlegges for oppholdelse eller godkjennes som forklart i 18.10.3.

38.2.9.7

Brødre som har intellektuelle funksjonshemninger

Et mannlig medlem av Kirken som har en intellektuell funksjonshemning, hans foreldre (der det er aktuelt), og biskopen rådfører seg med hverandre om hvorvidt han skal motta prestedømmet. De rådfører seg med hverandre om hans ønsker og om han har en grunnleggende forståelse av prestedømmet og sine ansvarsoppgaver.

Prestedømsbærere med slike funksjonshemninger skulle få hjelp så de kan utføre prestedømsplikter så langt det er mulig.

38.2.9.8

Brødre som har blitt gjeninntatt ved dåp og bekreftelse

Når en mann som ikke tidligere har mottatt sin begavelse, blir gjeninntatt i Kirken ved dåp og bekreftelse, kan han bli ordinert umiddelbart etterpå. Han blir ordinert til det prestedømsembede han hadde da hans medlemskap ble trukket tilbake eller fratrådt.

Hvis mannen tidligere har mottatt sin begavelse, ordineres han ikke til et prestedømsembede. I stedet blir hans tidligere embede gjengitt ved ordinansen gjengivelse av velsignelser.

For mer informasjon og instruksjoner, se 32.17.

38.2.9.9

Personer som identifiserer seg som transperson

Prestedømsordinasjon mottas i henhold til en persons biologiske kjønn ved fødselen. Et verdig mannlig medlem av Kirken som ikke har gjennomført medisinsk, kirurgisk eller sosial transisjon fra sitt biologiske kjønn ved fødselen, kan motta og utøve prestedømmet. (For en definisjon av sosial transisjon, se 38.6.23.)

Mannlige medlemmer som har tatt skritt for å transisjonere, og deretter detransisjonere tilbake til sitt biologiske kjønn ved fødselen, og er verdige og forpliktet til å holde Guds bud, kan motta og utøve prestedømmet.

Biskopen skulle rådføre seg med stavspresidenten for å behandle individuelle omstendigheter med følsomhet og Kristus-lignende kjærlighet. Stavs- og misjonspresidenter søker råd fra områdepresidentskapet.

For mer informasjon, se 38.6.23.

38.2.10

Patriarkalske velsignelser

For generell informasjon om patriarkalske velsignelser, se:

• Kapittel 18.17 i denne håndboken.

• Informasjon og forslag for patriarker.

• Verdensomspennende opplæringsmøte for ledere: Patriarken.

38.2.10.1

Medlemmer med intellektuelle funksjonshemninger

Et medlem med intellektuelle funksjonshemninger, hans eller hennes foreldre eller verger (der det er aktuelt), og biskopen rådfører seg med hverandre om hvorvidt vedkommende skal motta en patriarkalsk velsignelse. De overveier medlemmets ønsker og om han eller hun har en grunnleggende evne til å forstå velsignelsen. I så fall kan et medlem av biskopsrådet utstede en anbefaling for patriarkalsk velsignelse. Instruksjoner finnes i 18.17.

38.2.10.2

Misjonærer

En patriarkalsk velsignelse kan være en kilde til åndelig styrke for en misjonær. Om mulig skulle et medlem motta sin patriarkalske velsignelse før vedkommende påbegynner sin misjon. Når dette ikke er mulig, kan han eller hun motta en patriarkalsk velsignelse under sin misjon. Misjonspresidenten intervjuer misjonæren og utsteder en anbefaling for patriarkalsk velsignelse. Instruksjoner finnes i 18.17.

En misjonær på et opplæringssenter for misjonærer (MTC), kan bare motta en patriarkalsk velsignelse når alt det følgende gjelder:

• Misjonæren kommer fra et område hvor ingen patriark kan gi en velsignelse på misjonærens morsmål.

• Misjonæren skal virke i en misjon hvor ingen patriark kan gi en velsignelse på misjonærens morsmål.

• En patriark i nærheten av MTC kan gi en velsignelse på misjonærens morsmål.

38.2.10.3

Medlemmer som skal i militærtjeneste

En patriarkalsk velsignelse kan være en kilde til åndelig styrke for et medlem som tjenestegjør i militæret. Om mulig skulle et verdig medlem motta en patriarkalsk velsignelse før vedkommende rapporterer til aktiv plikt.

Hvis dette ikke er mulig, kan medlemmet motta en patriarkalsk velsignelse på sitt permanente tjenestested. Et medlem av biskopsrådet der, intervjuer medlemmet og utsteder en anbefaling for patriarkalsk velsignelse. Instruksjoner finnes i 18.17.

For mer informasjon kan stavspresidenten kontakte De tolv apostlers quorums kontor på [e-mail].

38.2.10.4

Medlemmer som bor utenfor patriarkens stav

Et medlem mottar vanligvis en patriarkalsk velsignelse av patriarken i sin stav. Et medlem kan imidlertid motta en velsignelse fra en patriark i en annen stav hvis han eller hun:

• Er en direkte etterkommer av patriarken (barn, barnebarn eller oldebarn) ved fødsel eller adopsjon.

• Bor i en stav som ikke har en fungerende patriark.

• Bor i et distrikt.

• Ikke snakker samme språk som stavspatriarken, og en patriark i en stav i nærheten snakker medlemmets språk.

I hvert av disse tilfellene intervjuer et medlem av biskopsrådet eller grenspresidenten medlemmet som beskrevet i 18.17. Et medlem av patriarkens stavspresidentskap og mottagerens stavs- eller misjonspresidentskap må godkjenne anbefalingen gjennom systemet for patriarkalske velsignelser.

38.2.10.5

Oversettelse av patriarkalske velsignelser

Inspirasjonen og betydningen av en patriarkalsk velsignelse er vanskelig å formidle i en oversettelse. Av denne grunn skulle medlemmene motta sin velsignelse på det språk de forstår best. Kirken sørger ikke for skrevne oversettelser av patriarkalske velsignelser.

Medlemmer oppfordres ikke til å oversette patriarkalske velsignelser. Noen ganger trenger imidlertid et medlem en velsignelse oversatt til et språk han eller hun forstår. Medlemmet kan finne et betrodd og verdig medlem av Kirken som kan utføre oversettelsen. Medlemmet skulle velge en dyktig oversetter som forstår velsignelsens åndelige natur og konfidensialitet. Oversatte kopier av velsignelser arkiveres ikke ved Kirkens hovedkvarter.

En stavspresident kan be om at en patriarkalsk velsignelse oversettes til blindeskrift. Han kontakter De tolv apostlers quorums kontor på [e-mail].

38.2.10.6

Døvetolking av patriarkalske velsignelser

Hvis et medlem er døv eller hørselshemmet, kan hans eller hennes patriarkalske velsignelse tolkes på tegnspråk. Medlemmet finner en tolk. Det er best om vedkommende er et betrodd og verdig medlem av Kirken som forstår den doktrinære betydningen av patriarkalske velsignelser. Men når et medlem av Kirken ikke kan finnes, kan en annen dyktig person gi tolkingen.

38.2.10.7

Ny patriarkalsk velsignelse

I svært sjeldne tilfeller kan et verdig medlem be om en ny patriarkalsk velsignelse. Dette anbefales imidlertid ikke, og anmodningen vil kanskje ikke bli etterkommet. Hvis medlemmet har en viktig grunn til en slik anmodning, drøfter han eller hun den med biskopen. Hvis biskopen føler at en ny velsignelse er nødvendig, fyller han ut en anbefaling for patriarkalsk velsignelse. Instruksjoner finnes i 18.17.

Stavspresidenten intervjuer så medlemmet og leser den opprinnelige velsignelsen sammen med ham eller henne. Hvis han føler at en ny velsignelse er nødvendig, søker han godkjenning fra De tolv apostlers quorums kontor på [e-mail].

Stavspresidenten informerer mottageren og patriarken om avgjørelsen til De tolv apostlers quorums kontor. Hvis anmodningen blir godkjent, godkjenner stavspresidenten anbefalingen i systemet for patriarkalske velsignelser. Stavspresidenten forteller mottageren at den andre velsignelsen erstatter den opprinnelige velsignelsen. Patriarken kan så gi en ny patriarkalsk velsignelse.

38.3

Borgerlig vielse

Kirkens ledere oppmuntrer medlemmene til å gjøre seg skikket til tempelekteskap og å bli viet og beseglet i et tempel. Hvis lokale lover tillater det, kan Kirkens ledere utføre borgerlige vielser under omstendigheter som de følgende:

• Et ektepar planlegger å gifte seg i et tempel, men tempelekteskap er ikke juridisk anerkjent.

• Et par vil bli viet i et tempel, men en borgerlig vielse vil bidra til at foreldre eller nærmeste familiemedlemmer føler seg inkludert.

• Tilgang til et tempel er ikke mulig i en lengre periode.

• Et ektepar planlegger ikke å gifte seg i et tempel.

En borgerlig vielse er gyldig så lenge et ektepar lever. Den varer ikke utover jordelivet.

Borgerlige vielser skulle utføres i samsvar med lovene på det sted vielsen finner sted.

Borgerlige vielser og religiøse seremonier i tilknytning til disse skulle ikke foretas på sabbaten. De skulle heller ikke holdes på uvanlige tidspunkter.

Biskopen rådfører seg med sin stavspresident hvis han har spørsmål om borgerlige vielser som ikke besvares i denne delen. Stavspresidenten kan rette spørsmål til Det første presidentskaps kontor.

38.3.1

Hvem som kan utføre en borgerlig vielse

Når lokale lover tillater det, kan følgende embedsmenn i Kirken som for tiden virker i sitt kall, utføre en borgerlig vielsesseremoni:

• Misjonspresident

• Stavspresident

• Distriktspresident

• Biskop

• Grenspresident

Disse embedsmenn kan bare utføre en borgerlig vielse mellom en mann og en kvinne. Alle følgende betingelser må også gjelde:

• Bruden eller brudgommen er medlem av Kirken eller har dåpsdato.

• Enten brudens eller brudgommens medlemsopptegnelse er, eller vil være etter dåpen, i den Kirke-enhet embedsmannen presiderer over.

• Kirkens embedsmann er lovlig bemyndiget til å virke ved en borgerlig vielse i jurisdiksjonen hvor vielsen vil finne sted.

Siste dagers hellige feltprester i aktiv militærtjeneste kan utføre borgerlige vielser uten forhåndsgodkjenning.

Feltprester som tjenestegjør ved reserveenheter eller i Heimevernet, trenger forhåndsgodkjenning fra Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester for å utføre en borgerlige vielse. Se kontaktopplysninger i 38.9.10.

Feltprester som tjenestegjør i følgende organisasjoner, trenger forhåndsgodkjenning fra Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester for å utføre en borgerlig vielse:

• Sykehus

• Pleiehjem

• Bo- og servicesentre

• Fengsler

• Grensepatrulje

• Politi eller brannvesen

Pensjonerte feltprester har ikke myndighet til å utføre borgerlige vielser i egenskap av feltprest.

De som utfører vielser i sitt kall som leder i Kirken eller godkjent feltprest, skulle bruke retningslinjene i denne delen. De følger også alle juridiske krav.

Siste dagers hellige feltprester regnes ikke som presiderende ledere i Kirken med mindre de virker som stavspresident, biskop eller grenspresident. Når en feltprest som ikke er en presiderende leder i Kirken, utfører en borgerlig vielse, fungerer han eller hun som representant for den regjering eller sivile organisasjon han eller hun tjenestegjør for. Dermed endres ordlyden i den borgerlige vielsesseremonien litt for disse feltprestene som vist i 38.3.6.

Siste dagers hellige feltprester kan bare utføre en borgerlig vielse mellom en mann og en kvinne.

Kirkens ledere og feltprester som utfører borgerlige vielser for medlemmer av Kirken, skulle gi menighets- eller grenssekretæren nødvendig informasjon om vielsen. Sekretæren oppdaterer medlemsopptegnelsene.

En leder eller feltprest i Kirken som utfører borgerlige vielser i kraft av sitt embede i Kirken, får ikke ta imot noen godtgjørelse.

38.3.2

Borgerlig vielse av medlemmer fra andre enheter

En embedsmann i Kirken kan ikke utføre vielse for Kirkens medlemmer når hverken brudens eller brudgommens medlemsopptegnelse er i den enheten embedsmann presiderer over (se 38.3.1). Et unntak gjøres for siste dagers hellige feltprester og Kirkens embedsmenn som er offentlige tjenestemenn.

38.3.3

Borgerlig vielse for dem som ikke er medlem av Kirken

En embedsmann i Kirken kan ikke utføre en vielse når hverken bruden eller brudgommen er medlem av Kirken med mindre en eller begge har en dåpsdato. Et unntak gjøres for siste dagers hellige feltprester og Kirkens embedsmenn som er offentlige tjenestemenn.

38.3.4

Borgerlige vielser i Kirkens bygninger

Et bryllup kan arrangeres i en kirkebygning hvis den ikke griper forstyrrende inn i Kirkens regulære funksjoner. Bryllup skulle ikke finne sted på sabbaten eller mandagskvelder. Bryllup som utføres i Kirkens bygninger, skulle være enkle og verdige. Musikken skulle være hellig, ærbødig og gledesfylt.

Vielser kan finne sted i kirkesalen, fest- og aktivitetssalen eller et annet egnet rom. Mottagelser kan ikke arrangeres i kirkesalen, med mindre denne er en flerbrukssal. Vielser skulle følge retningslinjene for riktig bruk av møtehuset (se 35.5.3).

Kirken tillater ikke at dets møtehus eller eiendommer brukes til noe formål knyttet til likekjønnede, polygame, ikke-lovlige eller andre vielser som ikke samsvarer med Kirkens lære eller fremgangsmåter.

I sjeldne tilfeller kan biskopen tillate bruk av en kirkebygning til vielser som utføres av en som ikke er embedsmann i Kirken eller for dem som ikke er medlem av Kirken. Han rådfører seg først med stavspresidenten. Han rådfører seg med vedkommende som skal forrette for å sikre at han eller hun forstår retningslinjene i denne delen. Et medlem av stavs- eller menighetsrådet er til stede for å sikre riktig bruk og vedlikehold av bygningen.

Biskopen kan godkjenne strømming av et bryllup utført i en av Kirkens bygninger (se 29.7).

38.3.5

Borgerlige vielser som må utføres av offentlig vigselsmann eller på et offentlig sted

På noen steder krever loven at en vielse utføres av en offentlig vigselsmann. Noen krever at seremonien skal utføres i en offentlig bygning eller på et annet offentlig sted. I slike tilfeller kan en bemyndiget prestedømsbærer lede en kort religiøs sammenkomst etter den borgerlige vielsen. I denne samlingen gir han råd til paret.

38.3.6

Borgerlig vielsesseremoni

Ekteskapet er hellig og skulle hedres og verdiges som sådan. Vielser for medlemmer av Kirken som utføres utenfor tempelet, skulle gjenspeile en ånd av forpliktelse og glede.

Med unntak av hvor det er angitt, gjelder informasjon i denne delen siste dagers hellige feltprester så vel som Kirkens embedsmenn.

Før en borgerlig vielse utføres, kan en embedsmann i Kirken gi paret råd om ekteskapsløftenes hellige natur. Han kan tilføye andre råd slik Ånden tilskynder.

Når Kirkens embedsmann skal foreta en borgerlig vielse, henvender han seg til paret og sier: “Jeg ber dere rekke hverandre høyre hånd.” Så sier han: “[Brudgommens fulle navn] og [brudens fulle navn], dere har tatt hverandre i høyre hånd som et tegn på de løfter dere nå skal gi i Guds og disse vitners nærvær.” (Paret kan velge eller oppnevne disse vitnene på forhånd.)

Lederen henvender seg så til brudgommen og spør: “[Brudgommens fulle navn], tar du [brudens fulle navn] til din lovlig ekteviede hustru, og gir du av egen fri vilje og etter eget fritt valg et løfte som hennes livsledsager og lovlig ekteviede ektemann om at du vil holde deg til henne og ingen annen, at du vil overholde alle lover, ansvarsoppgaver og forpliktelser som hører med til den hellige ektestand, og at du vil elske, ære og verne om henne så lenge dere begge lever?”

Brudgommen svarer: “Ja.”

Deretter henvender lederen seg til bruden og spør: “[Brudens fulle navn], tar du [brudgommens fulle navn] til din lovlig ekteviede mann, og gir du av egen fri vilje og etter eget fritt valg et løfte som hans livsledsager og lovlig ekteviede hustru om at du vil holde deg til ham og ingen annen, at du vil overholde alle lover, ansvarsoppgaver og forpliktelser som hører med til den hellige ektestand, og at du vil elske, ære og verne om ham så lenge dere begge lever?”

Bruden svarer: “Ja.”

Deretter henvender embedsmannen seg til dem begge og sier: “I kraft av den juridiske myndighet som er gitt meg som eldste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, erklærer jeg dere, [brudgommens navn] og [brudens navn], for mann og hustru, rettmessig og lovlig viet for den tid dere lever her på jorden.

(Alternativ ordlyd for en feltprest som ikke virker som presiderende leder i Kirken: “I kraft av den juridiske myndighet som er gitt meg som feltprest i [grenen av militær eller sivil organisasjon], erklærer jeg dere, [brudgommens navn] og [brudens navn], for mann og hustru, rettmessig og lovlig viet for den tid dere lever her på jorden.”)

“Må Gud velsigne deres ekteskap så dere kan glede dere over deres etterkommere og et langt og lykkelig liv sammen, og må han velsigne dere så dere vil helligholde de løfter dere har gitt. Jeg nedkaller disse velsignelser over dere i den Herre Jesu Kristi navn. Amen.”

Oppfordringen om å kysse hverandre som ektemann og hustru er valgfri, basert på kulturelle normer.

38.4

Fremgangsmåter for besegling

Kirkens medlemmer inngår hellige pakter med Gud når de mottar tempelordinanser. Tempelbeseglingsordinansene forener familier for evigheten når medlemmene streber etter å overholde paktene de inngår når de mottar ordinansen. Beseglingsordinanser innbefatter:

• Besegling av en mann og en hustru.

• Besegling av barn til foreldrene.

38.4.1

Besegling av en mann og en hustru

Tabellen nedenfor forklarer hvor man finner retningslinjer for besegling av mann og hustru.

Behov	Avsnitt
Behov Jeg giftet meg borgerlig og ønsker å bli beseglet til min ektefelle.	Avsnitt 38.4.1.1
Behov Jeg er skilt fra en tidligere ektefelle og ønsker å bli beseglet til min nåværende ektefelle.	Avsnitt 38.4.1.2
Behov Min ektefelle som jeg ble beseglet til, døde. Hvem kan jeg nå bli beseglet til?	Avsnitt 38.4.1.3
Behov Kan jeg bli beseglet til en avdød person som jeg bodde sammen med, uten å være lovlig gift?	Avsnitt 38.4.1.4
Behov Jeg trenger å søke om opphevelse av en besegling eller en beseglingsklarering.	Avsnitt 38.4.1.5
Behov Jeg må få fjernet en restriksjon mot tempelbesegling.	Avsnitt 38.4.1.6
Behov Min ektefelle og jeg giftet oss kun for tid i tempelet. Kan vi bli beseglet til hverandre?	Avsnitt 38.4.1.7
Behov Hvem kan mine avdøde familiemedlemmer bli beseglet til?	Avsnitt 38.4.1.8
Behov Hvordan påvirker skilsmisse min besegling?	Avsnitt 38.4.1.9
Behov Hva er virkningene av opphevelse av en besegling?	Avsnitt 38.4.1.10
Behov Hvordan påvirker fratredelse eller tilbaketrekning av medlemskap i Kirken min besegling?	Avsnitt 38.4.1.11

Medlemmer skulle rådføre seg med sin biskop hvis de har spørsmål om fremgangsmåter for besegling som ikke besvares i denne delen. Biskopen kontakter stavspresidenten hvis han har spørsmål. Stavspresidenten kontakter Det første presidentskaps kontor dersom han har spørsmål.

Medlemmer som er bekymret for beseglingsordinansens evige natur og deres tilhørende familie- og ekteskapelige forhold, oppfordres til å stole på Herren og søke hans trøst. Vår himmelske Fader vil sørge for at hver enkelt får enhver velsignelse som hans eller hennes ønsker og valg tillater.

38.4.1.1

Besegling av levende medlemmer etter borgerlig vielse

En mann og en kvinne som giftet seg borgerlig, kan besegles i tempelet så snart omstendighetene tillater det, hvis følgende betingelser er oppfylt:

• Begge har vært medlem av Kirken i minst ett år (se 27.3.1 og 27.2.1).

• De er forberedt og verdige.

Når prestedømsledere utsteder tempelanbefalinger for et ektepar som skal besegles, påser de at det borgerlige ekteskapet er juridisk gyldig. Se 26.3 og 27.3.

38.4.1.2

Besegling av levende medlemmer etter skilsmisse

Kvinner. En levende kvinne kan besegles til bare én mann om gangen. Hvis hun og en ektemann ble beseglet og senere skilt, må hun motta oppheving av denne beseglingen før hun blir beseglet til en annen mann mens hun lever (se 38.4.1.5).

En levende kvinne som for tiden ikke er gift eller beseglet til en annen mann, kan besegles til en avdød ektemann som hun ble skilt fra i livet. Hun må først få undertegnet samtykke fra sin tidligere ektemanns enke (hvis det finnes en).

Se kapittel 28 for informasjon om utførelse av ordinanser for en avdød ektefelle.

Menn. Hvis en mann og en kvinne ble beseglet og senere skilt, må mannen få beseglingsklarering før han blir beseglet til en annen kvinne (se 38.4.1.5). En beseglingsklarering er påkrevet selv om (1) den tidligere beseglingen er opphevet eller (2) den tidligere hustruen er død.

En beseglingsklarering er nødvendig bare hvis en mann skilles fra den kvinnen som sist ble beseglet til ham. Hvis for eksempel en mann fikk beseglingsklarering for å bli beseglet til en ny hustru etter skilsmisse og hans nye hustru så dør, ville han ikke trenge enda en beseglingsklarering for å bli beseglet igjen.

En levende mann kan besegles til en avdød hustru som han ble skilt fra i livet. Han må først få undertegnet samtykke fra sin tidligere hustrus enkemann (hvis det finnes en). Hvis han er gift, må han også få skriftlig samtykke fra sin nåværende hustru hvis hun lever.

Se kapittel 28 for informasjon om utførelse av ordinanser for en avdød ektefelle.

38.4.1.3

Besegling av levende medlemmer etter en ektefelles død

Kvinner. Hvis en ektemann og en hustru er beseglet og ektemannen dør, kan kvinnen ikke besegles til en annen mann med mindre hun får opphevelse av den første beseglingen (se 38.4.1.5).

En levende kvinne som for tiden ikke er gift eller beseglet til en annen mann, kan bli beseglet til en avdød ektemann (se 38.4.1.8). Hvis ekteskapet endte med skilsmisse, se 38.4.1.2.

En levende kvinne som for tiden er gift, kan ikke besegles til en avdød ektemann uten godkjenning fra Det første presidentskap.

Se kapittel 28 for informasjon om utførelse av ordinanser for en avdød ektefelle.

Menn. Hvis en ektemann og hustru har blitt beseglet og hustruen dør, kan mannen få beseglet en annen hustru til seg dersom hun ikke allerede er beseglet til en annen mann. I et slikt tilfelle trenger ikke mannen en beseglingsklarering fra Det første presidentskap med mindre han var skilt fra sin tidligere hustru før hun døde (se 38.4.1.2).

En levende mann kan bli beseglet til en avdød hustru hvis hun ikke ble beseglet til en annen mann i livet. Hvis hun ble beseglet til en annen ektemann mens hun levde, må alle menn hun var gift med være døde før noen annen mann kan bli beseglet til henne (se 38.4.1.8). Hvis ekteskapet endte med skilsmisse, se 38.4.1.2.

Før en gift mann blir beseglet til en avdød hustru, må han få skriftlig samtykke fra sin nåværende hustru hvis hun lever.

Se kapittel 28 for informasjon om utførelse av ordinanser for en avdød ektefelle.

38.4.1.4

Besegling av et levende medlem til en avdød person som han eller hun bodde sammen med

Kvinner. Unntaksvis kan en levende kvinne som for tiden ikke er gift eller beseglet til en annen mann, bli beseglet til en avdød mann som hun bodde sammen med. Dette unntaket kan bare vurderes dersom forholdet var av en slik art og varighet at det viser en beslutning om å gjøre alt av følgende:

• Vær trofaste mot hverandre i et permanent forhold.

• Oppfylle alle ekteskapelige forpliktelser overfor hverandre.

• Oppfylle alle foreldreansvar overfor eventuelle barn de hadde.

Hvis medlemmets stavspresident mener at et slikt unntak er berettiget, sender han en søknad til Det første presidentskaps kontor.

Menn. Unntaksvis kan en levende mann besegles til en avdød kvinne som han bodde sammen med, hvis hun ikke ble beseglet til en annen mann mens hun levde. Dette unntaket kan bare vurderes dersom forholdet var av en slik art og varighet at det viser en beslutning om å gjøre alt av følgende:

• Vær trofaste mot hverandre i et permanent forhold.

• Oppfylle alle ekteskapelige forpliktelser overfor hverandre.

• Oppfylle alle foreldreansvar overfor eventuelle barn de hadde.

Før en gift mann blir beseglet til en avdød kvinne, må han motta skriftlig samtykke fra sin nåværende hustru hvis hun lever.

Hvis medlemmets stavspresident mener at et slikt unntak er berettiget, sender han en søknad til Det første presidentskaps kontor.

38.4.1.5

Søknad om opphevelse av besegling eller beseglingsklarering

Se 38.4.1.2 for informasjon om beseglingen av levende medlemmer etter en skilsmisse. Se 38.4.1.3 for informasjon om beseglingen av levende medlemmer etter en ektefelles død.

Medlemmer av begge kjønn kan søke opphevelse av besegling selv om de ikke forbereder seg til å bli beseglet til en annen ektefelle. Et mannlig medlem av Kirken må få beseglingsklarering for å bli beseglet til en annen kvinne etter en skilsmisse.

Prosessen for å søke en opphevelse av besegling eller beseglingsklarering er forklart nedenfor.

1. Medlemmet snakker med sin biskop om anmodningen.

2. Biskopen forsikrer seg om at:

   1. Skilsmissen er endelig.

   2. Medlemmet overholder alle juridiske forpliktelser overfor barn og tidligere ektefelle i forbindelse med skilsmissen.

3. Hvis biskopen anbefaler at opphevelsen av beseglingen eller beseglingsklareringen innvilges, gjør han følgende:

   1. Fyller ut en søknad til Det første presidentskap for medlemmet ved hjelp av Ressurser for ledere og sekretærer (LCR). Ledere som ikke har tilgang til LCR, bruker i stedet et fysisk eksemplar av skjemaet Søknad til Det første presidentskap. Dette skjemaet fås fra Kontoret for konfidensielle opptegnelser ved Kirkens hovedkvarter.

   2. Sender søknaden til stavspresidenten.

4. Stavspresidenten snakker med medlemmet. Stavspresidenten kontrollerer at:

   1. Skilsmissen er endelig.

   2. Medlemmet overholder alle juridiske forpliktelser overfor barn og tidligere ektefelle i forbindelse med skilsmissen.

5. Hvis stavspresidenten anbefaler at opphevelse av besegling eller beseglingsklarering innvilges, sender han søknaden til Kirkens hovedkvarter ved hjelp av LCR. Se 6.2.3 om stavspresidentens ansvar når han sender søknader til Det første presidentskap.

6. Hvis anmodningen godkjennes, sender Det første presidentskap et brev om at opphevelse av besegling eller beseglingsklarering er innvilget.

7. Etter å ha mottatt brevet, kan medlemmet avtale en tempelbesegling. Medlemmet fremviser dette brevet i tempelet.

Se 38.4.1.9.

38.4.1.6

Opphevelse av restriksjon mot tempelbesegling

En person som begår hor mens han er gift med en ektefelle som han eller hun har blitt beseglet til, kan ikke besegles til partneren i hor uten godkjenning fra Det første presidentskap.

Et par kan søke godkjenning etter at de har vært gift i minst fem år. Prosessen for å be om å fjerne en restriksjon mot tempelbesegling er forklart nedenfor.

1. Paret snakker med sin biskop og stavspresident.

2. Hvis disse lederne mener at restriksjonen skulle fjernes, skriver de brev til Det første presidentskap med sine anbefalinger. Brevene deres skulle beskrive søkernes tempelverdighet og ekteskapets stabilitet i minst fem år. Se 6.2.3 om stavspresidentens ansvar når han sender søknader til Det første presidentskap.

3. Paret skulle også skrive et søknadsbrev til Det første presidentskap.

4. Stavspresidenten sender alle disse brevene til Det første presidentskap. Han kan sende anmodningen sammen med en søknad om opphevelse av besegling eller beseglingsklarering (se 38.4.1.5).

5. Hvis anmodningen godkjennes, sender Det første presidentskap et brev om at restriksjonen mot tempelbesegling er fjernet.

6. Etter å ha mottatt brevet, kan paret avtale en tempelbesegling. De fremviser dette brevet i tempelet.

38.4.1.7

Besegling etter tempelvielse kun for tid

Par som ble viet kun for tid i et tempel, blir vanligvis ikke beseglet senere. For at en slik besegling skal kunne finne sted, må kvinnen først få en opphevelse av sin tidligere besegling fra Det første presidentskap. Hvis både biskopen og stavspresidenten mener at en opphevelse er berettiget, sender stavspresidenten en søknad til Det første presidentskap ved hjelp av LCR. Se 6.2.3 om stavspresidentens ansvar når han sender søknader til Det første presidentskap.

Vielser kun for tid i tempelet utføres ikke lenger (se 27.3.3).

38.4.1.8

Besegling av avdøde personer

Avdøde kvinner. En kvinne som er død, kan besegles til alle menn hun var lovlig viet til mens hun levde. Følgende tabell viser når disse beseglingene kan finne sted.

Hun ble ikke beseglet til en mann i livet	Hun kan besegles til alle levende eller avdøde menn som hun ble viet til i livet. Hvis mannen lever, må hans hustru (hvis han er gift) gi skriftlig samtykke (se 38.4.1.3). Hvis mannen er død, må hans enke (hvis noen) gi skriftlig samtykke.
Hun ble beseglet til en mann i livet	Alle hennes ektemenn må være døde før hun blir beseglet til andre menn hun var viet til. Dette gjelder også tidligere ektemenn som hun kan være skilt fra. Hver av mennenes enker (hvis noen) må gi skriftlig samtykke.

Avdøde menn. En avdød mann kan bli beseglet til alle kvinner han var lovlig viet til mens han levde, hvis (1) de er avdød eller (2) hvis de lever, ikke er gift på nåværende tidspunkt og ikke er beseglet til en annen mann.(se 38.4.1.3).

Før en avdød mann kan besegles til en avdød kvinne som han var gift med i livet, må kvinnens enkemann (hvis det finnes en) gi skriftlig samtykke.

Avdøde ektepar som var skilt. Avdøde ektepar som var skilt, kan besegles ved stedfortreder slik at deres barn kan bli beseglet til dem. Se 28.3.5 om enten mannen eller hustruen fikk sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake eller hadde fratrådt sitt medlemskap.

Det kreves godkjenning fra Det første presidentskap før besegling av et avdødt ektepar som fikk sin besegling opphevet mens de levde.

38.4.1.9

Virkningene av en skilsmisse

Hvis et par ble beseglet og senere skilt, vil velsignelsene ved denne beseglingen fortsatt gjelde for personer som er verdig (se 38.4.1.5 og 38.4.1.10). Et medlem som holder seg trofast mot tempelpakter, vil motta de personlige velsignelsene som loves i tempelet, selv om vedkommendes ektefelle har brutt paktene eller trukket seg ut av ekteskapet. Gud lover sine trofaste sønner og døtre fred og styrke i dette liv og evig liv i den kommende verden.

Se 38.4.2.1 for informasjon om barn som er født etter en skilsmisse.

38.4.1.10

Virkninger av opphevelse av besegling

Så lenge en besegling fortsatt er på plass, vil et medlem som er trofast mot tempelpakter, motta de personlige velsignelsene som loves i tempelet. Dette er sant selv om personens ektefelle har brutt paktene eller trukket seg ut av ekteskapet. Dessuten vil ikke Gud kreve at noen forblir i et beseglet forhold i all evighet mot sin vilje. Vår himmelske Fader vil sørge for at hver enkelt får enhver velsignelse som hans eller hennes ønsker og valg tillater.

Når en opphevelse av beseglingen er innvilget av Det første presidentskap, er ikke lenger velsignelsene knyttet til denne beseglingen i kraft.

Alle barn som en kvinne har født etter at hennes besegling til en tidligere ektemann er opphevet, er ikke født i pakten med mindre moren ble beseglet til en annen mann før barnet ble født.

Prestedømsledere gir råd til medlemmer som ønsker å oppheve en besegling, for å hjelpe dem å forstå disse prinsippene. Lokale ledere skulle respektere medlemmenes handlefrihet i disse avgjørelsene.

38.4.1.11

Virkninger av fratredelse eller tilbaketrekning av medlemskap i Kirken

Etter at et par har blitt beseglet i et tempel, hvis en av dem fratrer sitt medlemskap i Kirken eller får sitt medlemskap trukket tilbake, blir hans eller hennes tempelvelsignelser også trukket tilbake. De personlige velsignelsene ved beseglingsordinansen for personens ektefelle og barn, gjelder imidlertid fortsatt hvis de holder seg verdige.

Alle barn som er født til et par etter at en eller begge har fratrådt sitt medlemskap eller fått sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake, er ikke født i pakten. Se 38.4.2.8.

38.4.2

Besegling av barn til foreldre

Foreldre må bli beseglet til hverandre før barn blir beseglet til dem (se 38.4.1).

Medlemmer skulle rådføre seg med sin biskop hvis de har spørsmål om fremgangsmåter for besegling som ikke besvares i denne delen. Biskopen kontakter stavspresidenten hvis han har spørsmål. Stavspresidenten kontakter Det første presidentskaps kontor dersom han har spørsmål.

Medlemmer som er bekymret for beseglingsordinansens evige natur og deres tilhørende familieforhold, oppfordres til å stole på Herren og søke hans trøst. Vår himmelske Fader vil sørge for at hver enkelt får enhver velsignelse som hans eller hennes ønsker og valg tillater.

38.4.2.1

Barn som er født i pakten

Barn som er født etter at deres mor er blitt beseglet til en ektemann i tempelet, er født innenfor denne beseglingspakten. De behøver ikke motta ordinansen besegling til foreldre.

Noen ganger får en kvinne som har blitt beseglet til en mann, senere barn med en annen mann. Når dette skjer, blir disse barna født inn i kvinnens nyligste besegling med mindre de ble født (1) etter at beseglingen ble opphevet eller (2) etter at den ble trukket tilbake på grunn av fratredelse eller tilbaketrekning av medlemskap i Kirken.

38.4.2.2

Barn som ikke er født i pakten

Barn som ikke er født i pakten, kan bli del av en evig familie ved at de besegles til:

• Sine biologiske foreldre.

• Sine adoptivforeldre.

• En biologisk forelder eller adoptivforelder og en steforelder (se 38.4.2.5).

Disse barna får de samme velsignelser som om de hadde vært født i pakten.

Besegling av levende barn til levende foreldre Et levende barn er beseglet til bare to foreldre – en mann og hustru. Hvis begge foreldrene lever, må de være gift og beseglet til hverandre.

Se 27.4.1 for informasjon om utstedelse av tempelanbefalinger til barn som skal besegles til sine foreldre.

Medlemmer som er 21 år eller eldre, må ha mottatt sin begavelse før de blir beseglet til sine foreldre (se 26.4.4).

Besegling av levende barn til avdøde foreldre Et levende barn er beseglet til bare ett sett foreldre. Foreldrene må først besegles til hverandre før barn kan bli beseglet til dem.

Et medlem som er voksen når foreldrene dør, besegles vanligvis til disse foreldrene. Slik betegnelsen foreldre brukes her, betyr det biologiske foreldre, adoptivforeldre eller en biologisk forelder og en steforelder.

Følgende tabell viser beseglingsalternativer som er tilgjengelige for en person hvis foreldre døde da han eller hun fortsatt var mindreårig, eller som ikke er ansvarlig på grunn av intellektuelle funksjonshemninger.

Omstendighet	Alternativer
Mindreårig barn	Bli beseglet til adoptivforeldre eller verger som oppdrar ham eller henne Vente til han eller hun er voksen, og så velge å bli beseglet enten (1) til de avdøde foreldrene eller (2) til adoptivforeldrene eller vergene som oppdro ham eller henne
Person som ikke er ansvarlig på grunn av intellektuelle funksjonshemninger	Bli beseglet til adoptivforeldre eller verger som har omsorg for ham eller henne

Se 27.4.1 for informasjon om utstedelse av tempelanbefalinger til barn som skal besegles til sine foreldre.

Medlemmer som er 21 år eller eldre, må ha mottatt sin begavelse før de blir beseglet til sine foreldre (se 26.4.4).

Besegling av avdøde barn til foreldre (levende eller avdød). En avdød person besegles vanligvis til sine biologiske foreldre eller adoptivforeldre. Et avdødt barn kan imidlertid også besegles til:

• En biologisk mor og stefar.

• En biologisk far og stemor.

• Fosterforeldre eller besteforeldre som oppdro barnet (se 38.4.2.4).

• Et ektepar som hadde til hensikt å adoptere barnet, men ikke kunne fullføre adopsjonen før barnet døde (se 38.4.2.4).

Disse beseglingene kan utføres selv om et avdødt barn allerede er beseglet til sine biologiske foreldre eller adoptivforeldre. Beseglinger til ikke-biologiske eller ikke-adoptivforeldre under andre omstendigheter enn de som er oppført ovenfor, krever godkjenning fra Det første presidentskap.

38.4.2.3

Adoptiv- eller fosterbarn som er i live

Levende barn som er født i pakten eller er blitt beseglet til foreldrene, kan ikke besegles til andre foreldre uten Det første presidentskaps godkjennelse.

Levende barn som er lovlig adoptert og hverken ble født i pakten eller beseglet til sine tidligere foreldre, kan bli beseglet til sine adoptivforeldre etter at adopsjonen er endelig. En kopi av adopsjonsbevillingen skulle fremvises i tempelet. En rettskjennelse for juridisk foreldrerett er ikke tilstrekkelig klarering for en besegling. Man har ingen forpliktelse til å finne ut hvem disse barnas biologiske foreldre er.

Godkjenning fra Det første presidentskap er påkrevet for at et medlem som er i live, kan besegles til fosterforeldre. Dette kravet gjelder selv om fosterbarnets biologiske foreldre er ukjente. Slike søknader gjøres av stavspresidenten ved hjelp av LCR (se 6.2.3).

38.4.2.4

Avdøde adoptiv- eller fosterbarn

En adoptert person som er død, besegles vanligvis til sine adoptivforeldre.

Et fosterbarn som er dødt, besegles vanligvis til sine biologiske foreldre.

38.4.2.5

Besegling av levende barn til én biologisk forelder og en steforelder

Mindreårige barn og barn som ikke er ansvarlige. Levende mindreårige barn og barn som ikke er ansvarlige på grunn av intellektuelle funksjonshemninger, kan besegles til én biologisk forelder og en steforelder bare hvis alle følgende betingelser er oppfylt:

• Barnet ble ikke født i pakten eller beseglet tidligere.

• Barnet har ikke blitt adoptert av en annen forelder.

• Den andre biologiske forelderen har gitt et undertegnet samtykkebrev til at beseglingen skal finne sted. En rettskjennelse for juridisk foreldrerett er ikke tilstrekkelig klarering for en besegling. Samtykkebrevet skulle ha en ordlyd som ligner på følgende:

  “Jeg, [navn på biologisk forelder], gir [navn på barn] tillatelse til å bli beseglet i tempelet til [navn på foreldre]. Jeg forstår at beseglingen er en religiøs seremoni og ikke har juridiske konsekvenser.”

  Dette brevet fremvises i tempelet før beseglingen.

Hvis den andre av de biologiske foreldrene er død, eller hvis hans eller hennes foreldrerett er fullstendig opphevet ved en rettslig prosess, kreves ikke samtykke. Likeledes kreves det ikke samtykke hvis barnet regnes som en voksen i jurisdiksjonen der han eller hun bor.

Hvis den andre av de biologiske foreldrene ikke kan lokaliseres etter iherdige forsøk på å finne ham eller henne, kreves ikke samtykke. I dette tilfellet bekrefter biskopen og stavspresidenten i godkjennelsesprosessen at den iherdige innsatsen for å finne den manglende forelderen har mislykkes. Hvis den andre biologiske forelderen kommer frem på et senere tidspunkt, vil beseglingen bli gjenstand for gjennomgang.

Voksne barn. Et levende voksent medlem kan besegles til én av sine biologiske foreldre og en steforelder hvis medlemmet ikke ble født i pakten eller tidligere beseglet til foreldre.

Medlemmer som er 21 år eller eldre, må ha mottatt sin begavelse før de besegles til en biologisk forelder og en steforelder.

Gifte medlemmer som er yngre enn 21 år, trenger ikke å ha mottatt sin begavelse for å bli beseglet til en biologisk forelder og en steforelder. De må imidlertid ha en gyldig tempelanbefaling for å bli beseglet til foreldrene (se 26.4.4).

Se 27.4.1 for informasjon om utstedelse av tempelanbefalinger til barn som skal besegles til sine foreldre.

38.4.2.6

Barn som er unnfanget ved kunstig befruktning eller prøverørsbefruktning

Barn som er unnfanget ved kunstig befruktning eller prøverørsbefruktning, er født i pakten hvis deres foreldre allerede er beseglet. Hvis barna blir født før deres foreldre blir beseglet, kan de besegles til sine foreldre etter at foreldrene er beseglet til hverandre.

38.4.2.7

Barn født av surrogatmødre

Hvis et barn ble født av en surrogatmor, henviser stavspresidenten saken til Det første presidentskaps kontor (se 38.6.22).

38.4.2.8

Barns status når en besegling blir opphevet eller tilbakekalt

Trofaste barn som er født i pakten eller beseglet til foreldrene, beholder velsignelsene ved evige foreldre. Dette gjelder selv om:

• Beseglingen av foreldrene senere blir opphevet.

• Medlemskapet i Kirken til en av foreldrene senere blir fratrådt eller trukket tilbake.

Barn som blir født etter at deres foreldres besegling er opphevet eller tilbaketrukket, er ikke født i pakten. Disse barna kan bli beseglet til sine foreldre etter at foreldrenes tempelvelsignelser er gjengitt (hvis dette er aktuelt) og andre hindringer er fjernet.

38.5

Tempeltøy og tempelkledninger

38.5.1

Tempeltøy

Under begavelsen og beseglingsordinansene i tempelet bruker Kirkens medlemmer hvite klær. Kvinner bruker følgende hvite klær: en langermet eller trekvartermet kjole (eller skjørt og langermet eller trekvartermet bluse), sokker eller strømper og sko eller tøysko.

Menn bruker følgende hvite klær: en langermet skjorte, slips eller sløyfe, bukser, sokker og sko eller tøysko.

Under begavelsen og beseglingsordinansene tar medlemmene på seg ytterligere ordinanstøy over sine hvite klær.

38.5.2

Anskaffelse av tempeltøy og tempelkledninger

Ledere på menighets- og stavsplan oppfordrer medlemmer som har mottatt sin begavelse til å skaffe seg sitt eget tempeltøy. Tempeltøy og tempelkledninger kan kjøpes fra et av Kirkens distribusjonssentre eller på store.ChurchofJesusChrist.org. Stavs- og menighetssekretærer kan hjelpe medlemmene å bestille klærne.

Biskopen kan bruke fasteoffermidler til å hjelpe medlemmer som trenger det å kjøpe tempeltøy og tempelkledninger (se kapittel 22).

Noen templer har tempeltøy til utleie. Hvis et tempel ikke har utleietøy, må medlemmene ha med seg tempeltøy. Se temples.ChurchofJesusChrist.org for å finne ut om et bestemt tempel leier ut tøy.

Templene har et begrenset lager av tempeltøy som heltidsmisjonærer kan bruke. Det er ingen leiekostnader mens de er på opplæringssentre for misjonærer og når de er bemyndiget til å delta i tempelordinanser mens de virker på misjonsmarken. Ved behov kan dette tøyet brukes av misjonærer som mottar sin egen begavelse.

Tempelkledningen er tilgjengelig i en rekke stoffer og stiler, blant annet for kvinner som er gravide eller ammer (store.ChurchofJesusChrist.org).

Medlemmer som trenger tempelkledning i en størrelse som ikke tilbys, kan kontakte en kleskonsulent for en spesialbestilling. Kontaktinformasjon er tilgjengelig på store.ChurchofJesusChrist.org/contactus.

For informasjon om å prøve tempelkledningen før du kjøper den, se store.ChurchofJesusChrist.org.

38.5.3

Tempelkledninger og tempeltøy for medlemmer med funksjonshemninger eller allergier

Spesialbestilte tempelkledninger kan kjøpes for medlemmer som er sengeliggende, har alvorlige fysiske funksjonshemninger eller har allergier mot visse stoffer eller tempelkledninger (se “Tempelkledninger og hellige klær”, store.ChurchofJesusChrist.org).

Kortere tempelkapper er tilgjengelig for medlemmer som sitter i rullestol eller har andre behov (se store.ChurchofJesusChrist.org).

38.5.4

Lage tempeltøy selv

Medlemmer skulle ikke lage seremonielt tempeltøy eller tempelkledninger.

38.5.5

Bruk av tempelkledningen

Det første presidentskap har gitt følgende veiledning om bruk av tempelkledningen:

“Det hellige prestedømmes kledning minner oss om forhenget i tempelet, og det forhenget er et symbol på Jesus Kristus. Når du tar på deg tempelkledningen, tar du på deg et hellig symbol på Jesus Kristus. Å bruke den er et ytre uttrykk for din indre forpliktelse til å følge ham. Tempelkledningen er også en påminnelse om dine tempelpakter. Du skulle bruke tempelkledningen dag og natt gjennom hele ditt liv. Når den må tas av for aktiviteter som ikke med rimelighet kan gjøres mens du bruker tempelkledningen, søk å ta den på igjen så snart som mulig. Når du holder dine pakter, herunder det hellige privilegium å bruke tempelkledningen slik du ble instruert i de innledende ordinansene, vil du få større tilgang til Frelserens barmhjertighet, beskyttelse, styrke og kraft.”

Tempelkledningen skulle bæres under den ytre påkledningen. Det er opp til den enkelte om annet undertøy brukes over eller under tempelkledningen.

Medlemmer skulle ikke tilpasse eller forandre tempelkledningen for å passe til forskjellige klesmoter.

Medlemmer skulle ikke upassende vise en tempelkledning til noen som ikke forstår dens betydning.

Se 26.3.3.

38.5.6

Ta vare på tempelkledningen

Tempelkledningen er et hellig symbol på Jesus Kristus. Måten vi tar vare på vår tempelkledning, skulle gjenspeile denne hellige symbolikken.

Medlemmer kan reparere rifter i tempelkledningen så lenge det opprinnelige designet ikke endres. Hvis et merke fullstendig rakner eller mangler, skulle imidlertid medlemmene bytte ut tempelkledningen.

38.5.7

Bruk av tempelkledningen i Forsvaret, brannvesenet, politiet eller en lignende etat

Retningslinjene i denne delen gjelder medlemmer som har mottatt sin begavelse, og som har spesifikke uniformskrav mens de tjenestegjør:

• I militæret.

• Som brannmenn.

• Som polititjenestemenn.

• Som regjeringens sikkerhetsagenter.

Når det er mulig, skulle disse medlemmene bære tempelkledning på samme måte som ethvert annet medlem. De skulle imidlertid unngå upassende å vise tempelkledningen til noen som ikke forstår dens betydning. Medlemmer skulle søke Åndens veiledning og utvise takt, diskresjon og visdom. I noen tilfeller kan det være best å legge tempelkledningen bort midlertidig, og bruke den igjen når forholdene tillater det. At det bare føles ubeleilig å bruke tempelkledningen, rettferdiggjør ikke at man legger den bort.

Noen ganger hindrer tjenestebestemmelser et medlem i å bruke tempelkledningen. I slike tilfeller påvirkes ikke medlemmets religiøse status. Herren fokuserer på hjertet og et villig sinn (se Lære og pakter 64:34). Så lenge medlemmet holder seg verdig, vil han eller hun likevel motta velsignelsene forbundet med å bruke tempelkledningen. Hvis medlemmer er forhindret fra å bruke tempelkledningen, skulle de bruke den igjen så snart omstendighetene tillater det.

Medlemmer i disse organisasjonene skulle rådføre seg med sine respektive enheter om spesifikke krav som stilles til tempelkledningens utførelse, som for eksempel farge og halsutringning. Disse medlemmene kan sende organisasjonsgodkjente klær som oppfyller retningslinjene for tempelkledningen, til Beehive Clothing for å bli merket som godkjente tempelkledninger. Retningslinjer og ytterligere instruksjoner finnes i Retningslinjer for tempelkledning for militære, polititjenestemenn og brannmenn.

38.5.8

Medisinske tilstander som kan hindre medlemmene i å bruke tempelkledningen

Når det er mulig, skulle medlemmer som har mottatt sin begavelse bære tempelkledning på samme måte som ethvert annet medlem.

Spesialbestilte tempelkledninger kan kjøpes til medlemmer som har medisinske tilstander eller bruker medisinsk utstyr. Medlemmer som trenger spesialbestilte tempelkledninger, kan kontakte en kleskonsulent for å gjøre en bestilling. Kontaktinformasjon er tilgjengelig på store.ChurchofJesusChrist.org/contactus.

Noen medisinske tilstander eller medisinsk utstyr kan gjøre det vanskelig for medlemmene å bruke én eller begge deler av tempelkledningen. Medlemmer skulle søke Åndens veiledning i slike situasjoner. I noen tilfeller kan det være best å legge tempelkledningen bort midlertidig, og bruke den igjen når forholdene tillater det.

Når et medlem ikke kan bruke tempelkledningen på grunn av en medisinsk tilstand eller utstyr, påvirkes ikke hans eller hennes religiøse status. Herren fokuserer på hjertet og et villig sinn (se Lære og pakter 64:34). Så lenge medlemmet holder seg verdig, vil han eller hun motta velsignelsene forbundet med å bruke tempelkledningen.

38.5.9

Gjøre seg av med tempelkledninger og seremonielt tempeltøy

Når medlemmene skal gjøre seg av med utslitte tempelkledninger, klipper de bort og ødelegger merkene på dem. De klipper deretter opp stoffrestene slik at det ikke kan gjenkjennes som en tempelkledning. Det kan så kasseres.

Medlemmene gjør seg av med utslitt seremonielt tempeltøy ved å klippe det opp slik at man ikke kan se hva det opprinnelig har vært brukt til. Så skulle det kasseres.

Medlemmer kan gi tempelkledninger og tempeltøy som er i god stand, til andre medlemmer som har mottatt sin begavelse. Medlemmer skulle ikke gi tempelkledninger eller seremonielt tempeltøy til gjenbruksbutikker, biskopenes lagerhus, templer eller veldedige organisasjoner.

38.5.10

Tempeltøy til begravelse

Hvis det er mulig, skulle medlemmer som har mottatt sin begavelse, gravlegges eller kremeres i tempeltøy. Hvis kulturelle tradisjoner eller begravelsesskikker gjør det upassende eller vanskelig, kan tøyet brettes sammen og legges ved siden av legemet.

Bare medlemmer som har mottatt sin begavelse mens de levde, kan begraves eller kremeres i tempeltøy. En som har mottatt sin begavelse og sluttet å bruke tempelkledningen før sin død, kan begraves eller kremeres i tempeltøy hvis familien ber om det.

En person hvis velsignelser ikke er gjengitt etter tilbaketrekning eller fratredelse av medlemskap i Kirken, kan ikke begraves eller kremeres i tempeltøy.

En person som har mottatt sin begavelse mens han eller hun levde, og som døde ved selvmord, kan begraves eller kremeres i tempeltøy.

Tempeltøy som brukes til begravelse eller kremasjon, behøver ikke være nytt, men det må være i god stand og rent. Medlemmets eget tempeltøy kan brukes.

Et medlem som skal begraves eller kremeres i tempeltøy, kan kles av et familiemedlem av samme kjønn som har mottatt sin begavelse eller av ektefellen. Hvis et familiemedlem ikke er tilgjengelig eller helst vil slippe å kle legemet til en mann som har mottatt sin begavelse, kan biskopen be eldstenes quorumspresident om å be en mann som har mottatt sin begavelse om å kle legemet eller føre tilsyn med at det blir riktig utført. Hvis et familiemedlem ikke er tilgjengelig eller helst vil slippe å kle legemet til en kvinne som har mottatt sin begavelse, kan biskopen be Hjelpeforeningens president om å be en kvinne som har mottatt sin begavelse om å kle legemet eller føre tilsyn med at det blir riktig utført. Lederne sørger for at dette oppdraget gis til en person som ikke tar anstøt av det.

En manns legeme er kledd i tempelkledninger og følgende hvite klær: en langermet skjorte, slips eller sløyfe, bukser, sokker og sko eller tøysko. En kvinnes legeme er kledd i tempelkledninger og følgende hvite klær: en langermet eller trekvartermet kjole (eller skjørt og langermet eller trekvartermet bluse), sokker eller strømper og sko eller tøysko.

Seremonielt tempeltøy plasseres på legemet som instruert i begavelsen. Kappen plasseres på høyre skulder og knyttes med snoren på venstre side. Forkleet festes rundt midjen. Beltet plasseres rundt midjen og knyttes med en sløyfe over venstre hofte. En manns lue legges vanligvis ved siden av legemet til tiden er inne til å lukke kisten eller beholderen. Luen blir deretter plassert med sløyfen over venstre øre. En kvinnes slør kan være drapert på puten bak på hodet. Tilsløringen av en kvinnes ansikt før begravelse eller kremasjon er valgfritt, slik det bestemmes av familien.

I noen områder er det bare en autorisert leder for et begravelsesbyrå eller en av hans ansatte som har lov til å stelle en avdød. I slike tilfeller forvisser et familiemedlem som har mottatt sin begavelse, eller en annen som biskopen eller Hjelpeforeningens president har bedt om det, seg om at tøyet er riktig plassert på legemet.

Noen land krever at avdøde personer kles i biologisk nedbrytbare klær når de begraves. Biologisk nedbrytbart tempeltøy er tilgjengelig på store.ChurchofJesusChrist.org.

I områder hvor det kan være vanskelig å få tak i tempeltøy i tide til begravelser, skulle stavspresidenter ha for hånden minst to komplette sett i medium størrelse, ett for mann og ett for kvinne.

Hvis man ikke har tempeltøy tilgjengelig, kles et medlem som har mottatt sin begavelse, i tempelkledningen og annet passende tøy.

38.6

Fremgangsmåter i moralspørsmål

Noen fremgangsmåter i dette kapittelet handler om saker som Kirken “fraråder”. Kirkens medlemmer opplever vanligvis ikke restriksjoner på medlemskapet på grunn av sine avgjørelser om disse sakene. Alle mennesker er imidlertid til syvende og sist ansvarlige overfor Gud for sine avgjørelser.

38.6.1

Abort

Herren har befalt: “Du skal ikke … slå i hjel eller gjøre noe lignende” (Lære og pakter 59:6). Kirken er imot selvbestemt abort av personlige eller sosiale bekvemmelighetshensyn. Medlemmer må ikke underkaste seg, utføre, tilrettelegge for, betale for, samtykke til eller oppmuntre til abort. De eneste mulig unntak er når:

• Graviditeten skyldes voldtekt eller incest.

• En kompetent lege sier at morens liv eller helse er i alvorlig fare.

• En kompetent lege avgjør at fosteret har alvorlige defekter som vil medføre at det ikke vil overleve fødselen.

Selv disse unntakene rettferdiggjør ikke automatisk abort. Abort er en ytterst alvorlig sak. Det skulle bare vurderes når ansvarlige personer har snakket med sin biskop og fått guddommelig bekreftelse ved bønn. Medlemmer kan rådføre seg med sin biskop som en del av denne prosessen.

Presiderende embedsmenn gjennomgår nøye omstendighetene hvis et medlem av Kirken har vært innblandet i en abort. Et medlemskapsråd kan være nødvendig hvis et medlem underkaster seg, utfører, tilrettelegger for, betaler for, samtykker til eller oppmuntrer til abort (se 32.6.2.5). Et medlemskapsråd skulle imidlertid ikke vurderes hvis et medlem var innblandet i abort før dåpen. Heller ikke skulle medlemskapsråd eller restriksjoner vurderes for medlemmer som var innblandet i abort av noen av de tre grunnene som er skissert tidligere i denne delen.

Biskoper retter spørsmål om konkrete saker til stavspresidenten. Stavspresidenten kan om nødvendig rette spørsmål til Det første presidentskaps kontor.

Så langt det er blitt åpenbart, kan en person omvende seg og få tilgivelse for den synd som abort er.

38.6.2

Overgrep

Overgrep er mishandling eller forsømmelse av andre på en måte som fører til fysisk, seksuell, følelsesmessig eller økonomisk skade. Kirkens holdning er at overgrep ikke kan tolereres i noen form. De som begår overgrep mot sin ektefelle, sine barn, andre familiemedlemmer eller noen annen, bryter Guds og menneskers lover.

Alle medlemmer, spesielt foreldre og ledere, oppfordres til å være årvåkne og gjøre alt de kan for å beskytte barn og andre mot overgrep. Hvis medlemmer blir oppmerksom på tilfeller av overgrep, rapporterer de det til sivile myndigheter og rådfører seg med biskopen. Kirkens ledere skulle ta rapporter om overgrep på alvor og aldri ignorere dem.

Alle voksne som arbeider med barn eller ungdom, skal gjennomføre opplæringen i beskyttelse av barn og ungdom innen en måned etter at de blir oppholdt (se ProtectingChildren.ChurchofJesusChrist.org). De skal gjenta opplæringen hvert tredje år.

Når overgrep finner sted, er det første og umiddelbare ansvar for ledere i Kirken, å hjelpe dem som har blitt utsatt for overgrep, og å beskytte sårbare personer mot fremtidige overgrep. Ledere skulle ikke oppmuntre en person til å bli i et hjem eller en situasjon hvor det foregår overgrep eller som er utrygg på noe vis.

38.6.2.1

Hjelpetelefon for overgrep

I noen land har Kirken opprettet en konfidensiell hjelpetelefon for overgrep for å hjelpe stavspresidenter og biskoper. Disse lederne skulle umiddelbart ringe hjelpetelefonen om enhver situasjon der en person kan ha blitt utsatt for overgrep ‒ eller står i fare for å bli det. De skulle også ringe den hvis de blir oppmerksomme på at et medlem ser, kjøper eller distribuerer barnepornografi.

Hjelpetelefonen er tilgjengelig for biskoper og stavspresidenter 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Kontaktinformasjon står nedenfor:

• USA og Canada: [phone] eller [phone], linje 2-1911

• Storbritannia: 0800 970 6757

• Irland: 1800 937 546

• Land i området Europa sentralt: [phone] eller [e-mail]

• Australia: 02 9841 5454 (innenriks)

• New Zealand: 09 488 5592 (innenriks)

Biskoper og stavspresidenter skulle ringe hjelpetelefonen når de skal håndtere situasjoner som involverer enhver form for overgrep. Juridiske og kliniske fagfolk vil svare på spørsmålene deres. Disse fagfolkene vil også gi instruksjoner om hvordan de kan:

• Bistå ofrene og bidra til å beskytte dem mot ytterligere overgrep.

• Bidra til å beskytte potensielle ofre.

• Overholde juridiske krav for rapportering av overgrep.

Kirken er forpliktet til å overholde loven med hensyn til å rapportere overgrep (se 38.6.2.7). Lovene varierer fra sted til sted, og de fleste ledere i Kirken er ikke juridiske eksperter. Å ringe hjelpetelefonen er avgjørende for at biskoper og stavspresidenter skal kunne oppfylle sitt ansvar for å rapportere overgrep.

En biskop skulle også underrette sin stavspresident om tilfeller av overgrep.

I land som ikke har en hjelpetelefon, skulle en biskop som får vite om overgrep, kontakte sin stavspresident. Stavspresidenten skulle søke veiledning fra områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret. Han oppfordres også til å rådføre seg med ansatte ved Kirkens familiekontor eller lederen for velferds- og selvhjulpenhet ved områdekontoret.

38.6.2.2

Rådgivning ved overgrep

Ofre for overgrep får ofte alvorlige traumer. Stavspresidenter og biskoper reagerer med inderlig medfølelse og empati. De gir åndelig rådgivning og støtte for å hjelpe ofrene å overvinne de ødeleggende virkningene av overgrep.

Noen ganger føler ofrene skam eller har skyldfølelse. Ofrene er ikke skyldige i synd. Lederne hjelper dem og deres familie å forstå Guds kjærlighet og den helbredelse som kommer gjennom Jesus Kristus og hans forsoning (se Alma 15:8; 3 Nephi 17:9).

Stavspresidenter og biskoper skulle hjelpe dem som har begått overgrep å omvende seg og slutte med denne adferden. Hvis en voksen har begått en seksuell synd mot et barn, kan adferden være svært vanskelig å forandre. Omvendelsesprosessen kan bli svært langvarig. Se 38.6.2.3.

Stavspresidenter og biskoper skulle også være omtenksomme og følsomme når de arbeider med familien til ofrene og gjerningspersonene.

Veiledning for å gi råd til ofre og overtredere finnes på Abuse: How to Help.

I tillegg til å motta den inspirerte hjelp ledere i Kirken kan gi, kan ofre, gjerningspersoner og deres familie ha behov for profesjonell rådgivning. For informasjon, se 31.3.6.

For informasjon om hva biskoper og stavspresidenter skulle gjøre når de får vite om enhver form for overgrep, se 38.6.2.1. For informasjon om rådgivning i tilfeller av seksuelle overgrep, voldtekt eller andre former for seksuelt misbruk, se 38.6.18.2.

Se også FamilyServices.ChurchofJesusChrist.org.

38.6.2.3

Overgrep mot barn eller ungdom

Overgrep mot barn eller ungdom er en særdeles alvorlig synd (se Lukas 17:2). Slik det brukes her, omfatter overgrep mot barn eller ungdom følgende:

• Fysisk overgrep: Å påføre alvorlig personskade ved fysisk vold. Noen skader er kanskje ikke synlige.

• Seksuelt overgrep eller seksuell utnyttelse: Å ha seksuell omgang med barn eller ungdom eller bevisst tillate eller hjelpe andre å ha slik omgang. Slik det brukes her, omfatter ikke seksuelt overgrep seksuell omgang mellom to mindreårige som er nær hverandre i alder.

• Følelsesmessig overgrep: Bruk av handlinger og ord for alvorlig å skade et barns eller en ungdoms selvrespekt eller egenverd. Dette innebærer vanligvis gjentatte og vedvarende fornærmelser, manipulering og kritikk som ydmyker og fornedrer. Det kan også omfatte grov forsømmelse.

• Barnepornografi: Se 38.6.6.

Hvis en biskop eller stavspresident får vite om eller mistenker overgrep mot barn eller ungdom, følger han straks instruksjonene i 38.6.2.1. Han iverksetter også tiltak for å bidra til å beskytte mot ytterligere overgrep.

Et medlemskapsråd og en anmerkning på medlemsopptegnelsen er nødvendig hvis et voksent medlem begår overgrep mot barn eller ungdom som beskrevet i denne delen. Se også 32.6.1.1 og 38.6.2.5.

Menighetens ledere skulle iverksette tiltak mot fysisk eller følelsesmessig mobbing mellom jevngamle barn eller ungdommer. Et medlemskapsråd avholdes ikke.

38.6.2.4

Overgrep mot en ektefelle eller en annen voksen

Overgrep mot en ektefelle eller en annen voksen kan forekomme på mange måter. Det kan være fysisk, seksuelt, følelsesmessig og økonomisk overgrep. Voksne som er eldre, sårbare eller funksjonshemmede, kan noen ganger være svært utsatt for overgrep.

Ofte finnes det ikke én definisjon av overgrep som kan anvendes i alle situasjoner. I stedet finnes det et spekter av alvorlighetsgrad når det gjelder krenkende adferd. Dette spekteret varierer fra sporadisk bruk av skarpe ord til å påføre alvorlig skade.

Hvis en biskop eller stavspresident får vite om overgrep mot en ektefelle eller en annen voksen, følger han straks instruksjonene i 38.6.2.1. Han iverksetter også tiltak for å bidra til å beskytte mot ytterligere overgrep.

Ledere søker Åndens veiledning for å avgjøre om personlig rådgivning eller et medlemskapsråd er den mest passende rammen for å håndtere overgrep. De kan også rådføre seg med sin nærmeste prestedømsleder om rammen. Ethvert overgrep mot en ektefelle eller en annen voksen som er på nivå med det som er beskrevet nedenfor, krever imidlertid at det avholdes et medlemskapsråd.

• Fysisk overgrep: Å påføre alvorlig personskade ved fysisk vold. Noen skader er kanskje ikke synlige.

• Seksuelt overgrep: Se situasjonene som er anført i 38.6.18.3.

• Følelsesmessig overgrep: Bruk av handlinger og ord for alvorlig å skade en persons selvrespekt eller egenverd. Dette innebærer vanligvis gjentatte og vedvarende fornærmelser, manipulering og kritikk som ydmyker og fornedrer.

• Økonomisk overgrep: Å utnytte noen økonomisk. Dette kan innbefatte ulovlig eller uautorisert bruk av en persons eiendom, penger eller andre verdisaker. Det kan også omfatte bedragersk tilegnelse av økonomisk makt over noen. Det kan innbefatte å bruke økonomisk makt til å fremtvinge adferd. Se også 32.6.1.3.

38.6.2.5

Kall i Kirken, tempelanbefalinger og anmerkninger på medlemsopptegnelser

Medlemmer som har begått overgrep mot andre, skulle ikke få kall i Kirken og kan ikke ha tempelanbefaling før de har omvendt seg og restriksjoner på medlemskap i Kirken er fjernet.

Hvis en person har begått seksuelt overgrep mot et barn eller en ungdom eller alvorlig mishandlet et barn eller en ungdom fysisk eller følelsesmessig, vil vedkommendes medlemsopptegnelse få en anmerkning. Han eller hun må ikke få et kall eller en oppgave som involverer barn eller ungdom. Dette innbefatter å ikke få omsorgsansvar for en familie med ungdom eller barn i hjemmet. Det innbefatter også å ikke ha en ungdom som omsorgsledsager. Disse restriksjonene skulle være i kraft helt til Det første presidentskap eventuelt godkjenner å fjerne anmerkningen. Se 32.14.5 for informasjon om anmerkninger.

38.6.2.6

Stavs- og menighetsråd

På stavs- og menighetsrådsmøter gjennomgår stavspresidentskaper og biskopsråd regelmessig Kirkens fremgangsmåter og retningslinjer for å forebygge og treffe tiltak ved overgrep. De underviser om de viktigste budskapene i kapittelet Overgrep i Hjelp i livets utfordringer i Evangeliebiblioteket. De ber om rådsmedlemmenes synspunkter. Ledere og rådsmedlemmer søker Åndens veiledning når de underviser og drøfter dette følsomme emnet.

Rådsmedlemmene skal også gjennomføre opplæringen i beskyttelse av barn og ungdom (se 38.6.2).

38.6.2.7

Juridiske spørsmål i forbindelse med overgrep

Hvis et medlems overgrep har brutt gjeldende lov, skulle biskopen eller stavspresidenten oppfordre medlemmet til å rapportere disse aktivitetene til politiet eller andre relevante offentlige myndigheter. Biskopen eller stavspresidenten kan få informasjon om lokale rapporteringskrav via Kirkens hjelpetelefonen (se 38.6.2.1). Hvis medlemmer har spørsmål om rapporteringskrav, oppfordrer han dem til å skaffe seg kvalifisert juridisk rådgivning.

Kirkens ledere og medlemmer skulle oppfylle alle juridiske forpliktelser til å melde fra til sivile myndigheter om overgrep. Noen steder har ledere og lærere som arbeider med barn og ungdom, meldeplikt, og må melde fra til rettsmyndighetene om overgrep. Tilsvarende er enhver som får kjennskap til overgrep, mange steder pålagt å melde fra til rettsmyndighetene om dette. Biskoper og stavspresidenter skulle ringe hjelpetelefonen for å få detaljer om meldeplikt og andre juridiske krav for rapportering av overgrep. Kirkens holdning er at man skal adlyde loven.

38.6.3

Kunstig befruktning

Se 38.6.9.

38.6.4

Prevensjon

Fysisk intimitet mellom ektemann og hustru er ment å være noe vakkert og hellig. Det er forordnet av Gud for å bringe barn til verden og for å være et uttrykk for kjærlighet mellom ektemann og hustru (se 2.1.2).

Det er et privilegium for gifte par som kan få barn, å skape jordiske legemer for Guds åndebarn som de så får ansvar for å ha omsorg for og oppdra (se 2.1.3). Avgjørelsen om hvor mange barn de skal ha og når de skal få dem, er svært personlig og privat. Den skulle være mellom paret og Herren. Kirkens medlemmer skulle ikke dømme hverandre i en slik sak.

Kirken fraråder kirurgisk sterilisering som en selvvalgt form for barnebegrensning. Kirurgisk sterilisering inkluderer prosedyrer som vasektomi og tubal ligering. Denne avgjørelsen er imidlertid en personlig sak som til syvende og sist overlates til ektemann og hustru for bønnfylt overveielse. Ektepar skulle rådføre seg med hverandre i enhet og søke Åndens bekreftelse når de skal ta denne avgjørelsen.

Kirurgisk sterilisering er noen ganger nødvendig av medisinske årsaker. Medlemmer kan ha nytte av å rådføre seg med helsepersonell.

38.6.5

Kyskhet og troskap

Herrens kyskhetslov er:

• Avholdenhet fra seksuell omgang utenfor et lovlig ekteskap mellom en mann og en kvinne.

• Troskap i ekteskapet.

Fysisk intimitet mellom mann og hustru er ment å være noe vakkert og hellig. Det er forordnet av Gud for å bringe barn til verden og for å være et uttrykk for kjærlighet mellom mann og hustru.

Bare en mann og en kvinne som er lovlig viet som mann og hustru, skulle ha seksuell omgang. I Guds øyne er moralsk renhet svært viktig. Brudd på kyskhetsloven er svært alvorlig (se 2 Mosebok 20:14; Matteus 5:28; Alma 39:5). De involverte misbruker den hellige kraft Gud har gitt til å skape liv.

Et medlemskapsråd kan være nødvendig hvis et medlem:

• Har seksuell omgang utenfor et lovlig ekteskap mellom en mann og en kvinne, for eksempel utroskap, hor, seksuell omgang mellom personer av samme kjønn og seksuelle forbindelser på Internett eller over telefon (se 32.6.2).

• Er i en form for ekteskap eller partnerskap som står utenfor et lovlig ekteskap mellom en mann og en kvinne, for eksempel samboerskap, sivile partnerskap og ekteskap mellom personer av samme kjønn.

• Bruker pornografi intensivt eller tvangsmessig, og forårsaker betydelig skade på et medlems ekteskap eller familie (se 38.6.13).

Beslutningen om å avholde et medlemskapsråd i disse situasjonene, avhenger av mange omstendigheter (se 32.7). For eksempel er et råd sannsynligvis nødvendig for å hjelpe et medlem å omvende seg hvis han eller hun har brutt tempelpakter eller hvis synden var gjentagende.

Se 32.6.1.2 for å finne ut når et råd er nødvendig for seksuelle synder.

I noen tilfeller kan personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet være tilstrekkelig (se 32.8).

38.6.6

Barnepornografi

Kirken fordømmer enhver form for barnepornografi. Hvis en biskop eller stavspresident får vite at et medlem har befattet seg med barnepornografi, følger han straks instruksjonene i 38.6.2.1.

Et medlemskapsråd og en anmerkning på medlemsopptegnelsen er nødvendig hvis et medlem lager, deler, besitter eller gjentatte ganger ser pornografiske bilder av barn (se 32.6.1.2 og 32.14.5). Denne retningslinjen gjelder vanligvis ikke for barn eller ungdommer på omtrent samme alder som deler seksuelle bilder av seg selv eller andre. Personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet kan være hensiktsmessig i slike situasjoner.

For mer veiledning, se 38.6.13.

38.6.7

Donasjon eller salg av sæd eller egg

Mønsteret med at ektemann og hustru sørger for legemer til Guds åndebarn, er guddommelig forordnet (se 2.1.3). Av denne grunn fraråder Kirken å donere sæd eller egg. Dette er imidlertid en personlig sak som til syvende og sist overlates til den potensielle donors bedømmelse og bønnfylte overveielse. Se 38.6.9. Kirken fraråder også å selge sæd eller egg.

38.6.8

Kjønnslemlestelse av kvinner

Kirken fordømmer kjønnslemlestelse av kvinner.

38.6.9

Fertilitetsbehandling

Mønsteret med at ektemann og hustru sørger for legemer til Guds åndebarn, er guddommelig forordnet (se 2.1.3). Når det trengs, kan forplantningsteknologi hjelpe en gift kvinne og mann i deres rettferdige ønske om å få barn. Denne teknologien omfatter kunstig inseminasjon og prøverørsbefruktning.

Kirken fraråder kunstig inseminasjon og prøverørsbefruktning med sædceller fra andre enn ektemannen eller egg fra andre enn hustruen. Dette er imidlertid en personlig sak som til syvende og sist overlates til en lovlig gift mann og kvinnes bedømmelse og bønnfylte overveielse.

For informasjon om besegling av barn som er unnfanget ved kunstig befruktning eller prøverørsbefruktning, se 38.4.2.6.

Se også “Adoption” (Topics and Questions, topics.ChurchofJesusChrist.org).

38.6.10

Incest

Kirken fordømmer enhver form for incest. Slik det brukes her, er incest seksuell omgang mellom:

• Foreldre og barn.

• Besteforeldre og barnebarn.

• Søsken.

• En onkel eller tante og en niese eller nevø.

Slik det brukes her, omfatter barn, barnebarn, søsken, niese og nevø biologiske, adoptiv-, ste- eller fosterrelasjoner. Incest kan forekomme mellom to mindreårige, en voksen og en mindreårig eller to voksne. Hvis en stavspresident har spørsmål om hvorvidt et forhold er incestuøst i henhold til lokale lover, søker han veiledning fra Det første presidentskaps kontor.

Når en mindreårig er offer for incest, ringer biskopen eller stavspresidenten Kirkens hjelpetelefon for overgrep i land der den er tilgjengelig (se 38.6.2.1). I andre land skulle stavspresidenten søke veiledning fra områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret. Han oppfordres også til å rådføre seg med ansatte ved Kirkens familiekontor eller lederen for velferds- og selvhjulpenhet ved områdekontoret.

Et medlemskapsråd og en anmerkning på medlemsopptegnelsen er nødvendig hvis et medlem begår incest (se 32.6.1.2 og 32.14.5). Incest krever nesten alltid at Kirken trekker tilbake en persons medlemskap.

Hvis en mindreårig begår incest, kontakter stavspresidenten Det første presidentskaps kontor for å få veiledning.

Ofre for incest får ofte alvorlige traumer. Ledere reagerer med inderlig medfølelse og empati. De gir åndelig støtte og rådgivning for å hjelpe dem å overvinne de ødeleggende virkningene av incest.

Noen ganger føler ofrene skam eller har skyldfølelse. Ofrene er ikke skyldige i synd. Lederne hjelper dem og deres familie å forstå Guds kjærlighet og den helbredelse som kommer gjennom Jesus Kristus og hans forsoning (se Alma 15:8; 3 Nephi 17:9).

I tillegg til den inspirerte hjelp ledere i Kirken kan gi, kan ofre og deres familie ha behov for profesjonell rådgivning. For informasjon, se 38.6.18.2.

38.6.11

Prøverørsbefruktning

Se 38.6.9.

38.6.12

Det okkulte

“Det som er av Gud, er lys” (Lære og pakter 50:24). Det som er okkult fokuserer på mørke og fører til bedrag. Det ødelegger tro på Kristus.

Det som er okkult omfatter Satan-dyrkelse. Det omfatter også mystiske aktiviteter som ikke er i harmoni med Jesu Kristi evangelium. Slike aktiviteter omfatter (men er ikke begrenset til) spåkunst, forbannelser og helbredende skikker som er etterligninger av Guds prestedømskraft (se Moroni 7:11–17).

Kirkens medlemmer skulle ikke innlate seg på noen form for Satan-dyrkelse eller på noen måte delta i det som er okkult. De skulle ikke fokusere på slikt mørke i samtaler eller på Kirkens møter.

38.6.13

Pornografi

Kirken fordømmer enhver form for pornografi. Pornografibruk av ethvert slag er til skade for enkeltpersoner, familier og samfunnet. Det driver også Herrens ånd bort. Kirkens medlemmer skulle unngå alle former for pornografisk materiell og ta til orde mot produksjon, spredning og bruk av slikt.

Kirken har følgende ressurser for å hjelpe personer hvis liv påvirkes av pornografi:

• AddressingPornography.ChurchofJesusChrist.org

• AddictionRecovery.ChurchofJesusChrist.org

• Hjelp dem som strever med pornografi (hefte)

• La dine tanker være prydet med dyd (hefte)

Stavspresidenter og biskoper støtter også familiemedlemmer etter behov.

Noe eksponering for pornografi kan være utilsiktet. Bevisst bruk av pornografi er skadelig – enten sporadisk eller intensivt.

Personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet er vanligvis tilstrekkelig når man hjelper en person å omvende seg fra å bruke pornografi (se 32.8). Medlemskapsråd avholdes vanligvis ikke. Et råd kan imidlertid være nødvendig ved intensiv og tvangsmessig bruk av pornografi som har forårsaket betydelig skade på et medlems ekteskap eller familie (se 38.6.5). Et råd er nødvendig hvis et medlem lager, deler, besitter eller gjentatte ganger ser pornografiske bilder av barn (se 38.6.6).

I tillegg til inspirert hjelp fra Kirkens lederne, kan noen medlemmer trenge profesjonell rådgivning. Ledere kan kontakte Kirkens familiekontor for å få hjelp ved behov. Se 31.3.6 for kontaktopplysninger.

38.6.14

Fordommer

Alle mennesker er Guds barn. Alle er brødre og søstre som er en del av hans guddommelige familie (se “Familien – en erklæring til verden”). Gud har latt “alle folkeslag av ett blod” bo over hele jorden (Apostlenes gjerninger 17:26). “Alle er like” for ham (2 Nephi 26:33). “Det ene menneske er like dyrebart i hans øyne som det andre” (Jakobs bok 2:21).

Fordommer er ikke forenlige med Guds åpenbarte ord. Guds velvilje eller unåde avhenger av hengivenhet til ham og hans bud, ikke av fargen på en persons hud eller andre egenskaper.

Kirken oppfordrer alle mennesker til å oppgi fordomsfulle holdninger og handlinger mot enhver gruppe eller enkeltperson. Kirkens medlemmer skulle gå foran og fremme respekt for alle Guds barn. Medlemmene følger Frelserens befaling om å elske andre (se Matteus 22:35–39). De streber etter å være personer som er velvillige overfor alle og forkaster enhver form for fordommer. Dette innbefatter fordommer basert på rase, etnisitet, nasjonalitet, stamme, kjønn, alder, funksjonshemning, sosioøkonomisk status, religiøs tro eller vantro og seksuell orientering.

38.6.15

Tiltrekning til samme kjønn og å leve ut denne tiltrekningen

Kirken oppfordrer familier og medlemmer til å utvise følsomhet, kjærlighet og respekt overfor personer som tiltrekkes av andre av samme kjønn. Kirken fremmer også forståelse i samfunnet som helhet, noe som gjenspeiler dens læresetninger om vennlighet, inkludering, kjærlighet til andre og respekt for alle mennesker. Kirken tar ikke stilling til årsakene til tiltrekning til samme kjønn.

Guds bud forbyr enhver ukysk adferd, både heteroseksuell og homoseksuell. Kirkens ledere gir råd til medlemmer som har brutt kyskhetsloven. Ledere hjelper dem å ha en klar forståelse av tro på Jesus Kristus og hans forsoning, omvendelsesprosessen og hensikten med livet på jorden. Adferd som er uforenlig med kyskhetsloven, kan være grunn til å avholde et medlemskapsråd i Kirken (se 38.6.5). Den kan tilgis ved oppriktig omvendelse.

Å føle tiltrekning til samme kjønn er ikke en synd. Medlemmer som har disse følelsene og ikke følger eller handler ifølge dem, lever i samsvar med vår himmelske Faders plan for sine barn og med Kirkens lære. Ledere støtter og oppmuntrer dem i deres beslutning om å leve etter Herrens bud. Medlemmer med disse følelsene kan motta kall i Kirken, ha tempelanbefaling og motta tempelordinanser hvis de er verdige. Mannlige medlemmer av Kirken kan motta og utøve prestedømmet.

Alle medlemmer som holder sine pakter, vil motta alle lovede velsignelser i evigheten, enten deres omstendigheter tillater dem å motta velsignelsene ved evig ekteskap og foreldreansvar i dette liv, eller ikke (se Mosiah 2:41).

Kirken har følgende ressurser for bedre å forstå og støtte personer hvis liv påvirkes av tiltrekning til samme kjønn:

• “Same-Sex Attraction”, Topics and Questions, topics.ChurchofJesusChrist.org

• “Same-Sex Attraction”, Hjelp i livets utfordringer, ChurchofJesusChrist.org

I tillegg til inspirert hjelp fra Kirkens ledere kan medlemmene ha nytte av profesjonell rådgivning. Ledere kan kontakte Kirkens familiekontor for å få hjelp. Se 31.3.6 for kontaktopplysninger.

38.6.16

Ekteskap mellom personer av samme kjønn

Som et doktrinært prinsipp bygget på Skriftene, erklærer Kirken at ekteskap mellom en mann og en kvinne er avgjørende for Skaperens plan for sine barns evige fremtid. Kirken bekrefter følgelig at Guds lov definerer ekteskap som en rettmessig og lovlig forening av en mann og en kvinne.

Bare en mann og en kvinne som er lovlig viet som mann og hustru, skulle ha seksuell omgang. Enhver annen seksuell forbindelse, også mellom personer av samme kjønn, er syndig og undergraver den guddommelig opprettede familieinstitusjonen.

38.6.17

Seksualundervisning

Foreldre har det primære ansvar for barnas seksualundervisning. Foreldre bør ha ærlige, tydelige og kontinuerlige samtaler med barna sine om sunn, rettferdig seksualitet. Disse samtalene skulle:

• Være passende til barnets alder og modenhet.

• Hjelpe barna å forberede seg til lykke i ekteskapet og følge kyskhetsloven (se 2.1.2).

• Ta opp farene ved pornografi, behovet for å unngå det og hvordan man reagerer når de støter på det.

For mer informasjon, se “Sex Education and Behavior” (Topics and Questions, topics.ChurchofJesusChrist.org).

Som en del av sitt ansvar for å undervise sine barn, skulle foreldrene være oppmerksom på og på en passende måte prøve å påvirke seksualundervisningen som undervises på skolen. Foreldre underviser i korrekte prinsipper og støtter undervisning på skolen som er i samsvar med evangeliet.

38.6.18

Seksuelle overgrep, voldtekt og andre former for seksuell mishandling

Kirken fordømmer seksuelle overgrep. Slik det brukes her, defineres seksuelt overgrep som å påtvinge en annen enhver uønsket seksuell omgang. Seksuell omgang med en person som ikke gir eller ikke kan gi juridisk samtykke, regnes som seksuelt overgrep. Seksuelle overgrep kan også finne sted sammen med en ektefelle eller i et kjæresteforhold. For informasjon om seksuelle overgrep mot barn eller ungdom, se 38.6.2.3.

Seksuelle overgrep dekker et bredt spekter av tiltak, fra trakassering til voldtekt og andre former for seksuell mishandling. Det kan skje fysisk, verbalt og på andre måter. For veiledning om rådgivning av medlemmer som har opplevd seksuelle overgrep, voldtekt eller andre former for seksuell mishandling, se 38.6.18.2.

Hvis medlemmer mistenker eller blir gjort oppmerksom på seksuelle overgrep, iverksetter de tiltak for å beskytte ofre og andre så fort som mulig. Dette innbefatter å rapportere til sivile myndigheter og varsle biskopen eller stavspresidenten. Hvis et barn har blitt utsatt for overgrep, skulle medlemmene følge instruksjonene i 38.6.2.

38.6.18.1

Hjelpetelefon for overgrep

Hvis en biskop eller stavspresident får vite om seksuelle overgrep, voldtekt eller andre former for seksuell mishandling, ringer han Kirkens hjelpetelefon for overgrep i land der den er tilgjengelig (se 38.6.2.1 for kontaktopplysninger). Juridiske og kliniske fagfolk vil svare på spørsmålene hans. Disse fagfolkene vil også gi instruksjoner om hvordan de kan:

• Bistå ofrene og bidra til å beskytte dem mot ytterligere skade.

• Bidra til å beskytte potensielle ofre.

• Overholde juridiske krav for rapportering.

I land som ikke har en hjelpetelefon, skulle en biskop som får vite om disse misgjerningene, kontakte sin stavspresident. Stavspresidenten skulle søke veiledning fra områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret. Han oppfordres også til å rådføre seg med ansatte ved Kirkens familiekontor eller lederen for velferds- og selvhjulpenhet ved områdekontoret.

38.6.18.2

Rådgivning for ofre for seksuelle overgrep, voldtekt og andre former for seksuell mishandling

Ofre for seksuelle overgrep, voldtekt eller andre former for seksuell mishandling får ofte alvorlige traumer. Når de betror seg til en biskop eller stavspresident, reagerer han med inderlig medfølelse og empati. Han gir åndelig rådgivning og støtte for å hjelpe ofrene å overvinne de ødeleggende virkningene av overgrep. Han ringer også Kirkens hjelpetelefon for overgrep for å få veiledning der den er tilgjengelig (se 38.6.18.1).

Noen ganger føler ofrene skam eller har skyldfølelse. Ofrene er ikke skyldige i synd. Lederne klandrer ikke offeret. De hjelper ofrene og deres familie å forstå Guds kjærlighet og den helbredelse som kommer gjennom Jesus Kristus og hans forsoning (se Alma 15:8; 3 Nephi 17:9).

Selv om medlemmer kan velge å dele informasjon om overgrep eller mishandling, skulle ikke ledere fokusere overdrevent på detaljene. Dette kan være skadelig for ofrene.

I tillegg til den inspirerte hjelp ledere i Kirken kan gi, kan ofre og deres familie ha behov for profesjonell rådgivning. For informasjon, se 31.3.6.

38.6.18.3

Medlemskapsråd

Et medlemskapsråd kan være nødvendig for en person som har forgrepet seg seksuelt på eller mishandlet noen. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis et medlem har begått voldtekt eller er dømt for en annen form for seksuelt overgrep (se 32.6.1.1).

Et råd må også avholdes for seksuell omgang med en sårbar voksen. Slik det brukes her, er en sårbar voksen en person som, på grunn av fysiske eller psykiske begrensninger, enten ikke kan samtykke til aktiviteten eller ikke kan forstå dens natur.

For å håndtere andre former for seksuelle overgrep søker ledere Åndens veiledning om hvorvidt personlig rådgivning eller et medlemskapsråd er den mest passende rammen (se 32.6.2.2 og 32.8). I alvorlige tilfeller er et råd nødvendig. Ledere kan rådføre seg med sin nærmeste prestedømsleder om rammen.

Hvis restriksjoner på medlemskapet er resultatet av et medlemskapsråd som er avholdt for en som har begått seksuelt overgrep, får denne personens medlemsopptegnelse en anmerkning.

For informasjon om rådgivning ved overgrep, se 38.6.2.2. For informasjon om rådgivning av ofre for seksuell mishandling, se 38.6.18.2.

38.6.19

Enslige blivende foreldre

Medlemmer av Kirken som er enslige og gravide, oppfordres til å snakke med biskopen. I USA og Canada er Kirkens familiekontor tilgjengelig for:

• Samråd med Kirkens ledere.

• Rådgivning til enslige blivende foreldre og deres familie.

Ingen henvisning fra biskopen er nødvendig for denne tjenesten. Det er kostnadsfritt. Se 31.3.6 for kontaktopplysninger til Kirkens familiekontor.

I andre områder kan ledere kontakte ansatte ved Kirkens familiekontor eller lederen for velferd og selvhjulpenhet på områdekontoret.

Veiledning og råd til enslige blivende foreldre finnes også på “Unwed Pregnancy” (Topics and Questions, topics.ChurchofJesusChrist.org).

38.6.20

Selvmord

Jordelivet er en dyrebar gave fra Gud – en gave som skulle verdsettes og beskyttes. Kirken støtter på det sterkeste forebygging av selvmord. For informasjon om hvordan du kan hjelpe noen som har selvmordstanker eller noen som har blitt rammet av selvmord, se suicide.ChurchofJesusChrist.org.

De fleste som har tenkt på selvmord, ønsker å finne lindring fra fysisk, psykisk, følelsesmessig eller åndelig smerte. Slike personer trenger kjærlighet, hjelp og støtte fra familie, ledere i Kirken og kvalifiserte fagfolk.

Biskopen gir kirkelig støtte hvis et medlem vurderer selvmord eller har forsøkt det. Han hjelper også umiddelbart medlemmet å få profesjonell hjelp. Han oppfordrer dem som står vedkommende nær, til å søke profesjonell hjelp etter behov.

Til tross for den beste innsats fra kjære, ledere og fagfolk, kan ikke selvmord alltid forhindres. Det etterlater seg dyp hjertesorg, følelsesmessige omveltninger og ubesvarte spørsmål hos de nærmeste og andre. Ledere skulle gi råd og trøste familien. De gir næring og støtte. Familien kan også trenge profesjonell støtte og rådgivning.

Det er ikke rett at en person tar livet av seg. Men bare Gud er i stand til å bedømme vedkommendes tanker, handlinger og ansvarsnivå (se 1 Samuelsbok 16:7; Lære og pakter 137:9).

I samråd med biskopen avgjør familien hvor og i hvilken form vedkommendes begravelse skal finne sted. Familien kan velge å bruke Kirkens fasiliteter. Hvis vedkommende hadde mottatt sin begavelse mens vedkommende levde, kan han eller hun begraves eller kremeres i tempeltøy.

De som har mistet en av sine nærmeste på grunn av selvmord, kan finne håp og helbredelse i Jesus Kristus og hans forsoning.

For informasjon om selvmordsforebygging og omsorgstjeneste, se suicide.ChurchofJesusChrist.org.

38.6.21

Sterilisering ved kirurgi (og vasektomi)

Se 38.6.4.

38.6.22

Surrogatmor

Mønsteret med at ektemann og hustru sørger for legemer til Guds åndebarn, er guddommelig forordnet (se 2.1.3). Av denne grunn fraråder Kirken bruk av surrogatmor. Dette er imidlertid en personlig sak som til syvende og sist overlates til ektemannens og hustruens bedømmelse og bønnfylte overveielse.

Barn som blir født av en surrogatmor, er ikke født i pakten. Etter fødselen kan de bare bli beseglet til foreldre med godkjenning fra Det første presidentskap (se 38.4.2.7). Foreldrene skriver et brev til Det første presidentskap og gir det til stavspresidenten. Hvis han støtter anmodningen, sender han brevet sammen med sitt eget brev.

38.6.23

Personer som identifiserer seg som transperson

Kjønn er en grunnleggende del av vår himmelske Faders plan for lykke (se 1 Mosebok 1:27). Den tiltenkte betydningen av kjønn i “Familien – en erklæring til verden” er biologisk kjønn ved fødselen. (For dem hvis biologisk kjønn ikke er tydelig ved fødselen, se 38.7.7.)

Noen personer føler at deres indre følelse av kjønn ikke stemmer overens med deres biologiske kjønn ved fødselen. Kirken tar ikke stilling til årsakene til disse følelsene. Noen som opplever disse følelsene, identifiserer seg som transperson.

Disse personene står overfor komplekse utfordringer. De – og deres familie og venner – skulle behandles med følsomhet, vennlighet, medfølelse og Kristus-lignende kjærlighet. Alle er Guds barn og har guddommelig verdi.

Frelsens og opphøyelsens ordinanser mottas i henhold til en persons biologiske kjønn ved fødselen. For veiledning om administreringen av disse ordinansene, se følgende:

• Dåp og bekreftelse (se 38.2.8.9)

• Prestedømsordinasjon (se 38.2.9.9)

• Tempelordinanser (se 26.5.7)

Verdige personer som ikke utfører kirurgisk, medisinsk eller sosial transisjon fra sitt biologiske kjønn ved fødselen, kan nyte alle privilegiene som følger ved medlemskap i Kirken.

Kirkens ledere fraråder kirurgisk, medisinsk eller sosial transisjon fra det biologiske kjønn en person hadde ved fødselen. (Sosial transisjon betyr bevisst å identifisere og presentere seg som noe annet enn ens biologiske kjønn ved fødselen, og kan innbefatte å endre påkledning, personlig pleie, navn eller pronomener.) Ledere gir råd om at disse handlingene vil føre til visse restriksjoner på medlemskapet i Kirken. Restriksjonene omfatter å motta eller utøve prestedømmet, å motta eller bruke en tempelanbefaling og å virke i enkelte kall i Kirken.

Personer som transisjonerer bort fra sitt biologiske kjønn ved fødselen, er velkomne til å delta på nadverdsmøter og delta i Kirken på mange andre måter. Disse personene og deres familie oppfordres til å rådføre seg med sine lokale ledere om deltagelse i Kirken. Kirkens ledere underviser i evangeliets sannheter og utfører tjeneste på en Kristus-lignende måte. De tar hensyn til alle involvertes behov. Delene i denne håndboken – som tilstedeværelse på Kirkens møter og aktiviteter (se 38.1.1), deltagelse i slektshistorisk arbeid (se 25.1 og 25.4), tjeneste for andre (se 22.2.3) og så videre – skulle veilede ledere når de rådfører seg med enkeltpersoner og deres familie. For ytterligere veiledning om deltagelse i Kirken for personer som identifiserer seg som transperson, henvises det til disse veiledende prinsippene.

Medlemmer som har tatt skritt for å transisjonere, og deretter detransisjonere tilbake til sitt biologiske kjønn ved fødselen, og er verdige og forpliktet til å holde Guds bud, kan nyte alle privilegier som følger ved medlemskap i Kirken.

Omstendighetene varierer sterkt fra person til person, og kan endre seg over tid. Medlemmer som føler at deres indre følelse av kjønn ikke samsvarer med deres biologiske kjønn ved fødselen, eller som identifiserer seg som transperson, så vel som foreldre eller foresatte til mindreårige som står overfor slike omstendigheter, oppfordres til å søke råd hos sin biskop. Biskopen skulle rådføre seg med stavspresidenten for å behandle individuelle omstendigheter med følsomhet og Kristus-lignende kjærlighet. Stavs- og misjonspresidenter søker råd fra områdepresidentskapet.

Nasjonale og lokale lover varierer med hensyn til personer som identifiserer seg som transperson. I USA og Canada skulle stavspresidenter og misjonspresidenter som har spørsmål om juridiske krav, kontakte Kirkens juridiske kontor:

[phone], linje 2-6301

[phone]

Utenfor USA og Canada skulle disse lederne kontakte områdets juridiske rådgiver på områdekontoret.

For mer informasjon om å forstå og støtte personer som føler at deres indre følelse av kjønn ikke samsvarer med deres biologiske kjønn ved fødselen, eller som identifiserer seg som transperson, se “Transperson” på ChurchofJesusChrist.org.

38.7

Fremgangsmåter for medisinske spørsmål og helse

38.7.1

Obduksjon

En obduksjon kan foretas hvis den avdøde personens familie gir sitt samtykke og obduksjonen skjer i samsvar med loven. I noen tilfeller krever loven en obduksjon.

38.7.2

Begravelse og kremasjon

Familien til den avdøde personen avgjør om hans eller hennes legeme skal begraves eller kremeres. De respekterer personens ønsker.

I noen land krever loven kremasjon. I andre tilfeller er begravelse upraktisk eller kan medføre store utgifter for familien. I alle tilfeller skulle legemet behandles med respekt og ærbødighet. Medlemmene skulle være trygge på at oppstandelsens kraft alltid gjelder (se Alma 11:42–45).

Der det er mulig, skulle legemet til et avdødt medlem som har mottatt sin begavelse, være ikledd seremonielt tempeltøy når legemet begraves eller kremeres (se 38.5.10).

En begravelse eller minnegudstjeneste gir familien anledning til å samles og videreføre familierelasjoner og -verdier (se 29.5.4).

38.7.3

Barn som dør før de blir født (dødfødte og spontanaborterte barn)

Foreldre som opplever at et ufødt barn dør, lider sorg og tap. Ledere, familiemedlemmer og omsorgsbrødre og -søstre tilbyr følelsesmessig og åndelig støtte.

Foreldrene kan avgjøre om de vil holde minnestund eller begravelse.

Foreldrene kan registrere informasjon om barnet på FamilySearch.org. Instruksjoner står på nettstedet.

Tempelordinanser er ikke nødvendig og utføres ikke for barn som døde før de ble født. Det utelukker ikke muligheten for at disse barna kan være en del av familien i evigheten. Foreldrene oppfordres til å stole på Herren og søke hans trøst.

38.7.4

Aktiv dødshjelp

Jordisk liv er en dyrebar gave fra Gud. Aktiv dødshjelp er bevisst å avslutte livet til en person som lider av en uhelbredelig sykdom eller annen tilstand. En person som deltar i aktiv dødshjelp, herunder å hjelpe noen å begå selvmord, bryter Guds bud og kan bryte lokale lover.

Å avslutte eller avstå fra ekstreme tiltak for å holde en person i live på slutten av livet, regnes ikke som aktiv dødshjelp (se 38.7.11).

38.7.5

HIV-smitte og AIDS

Medlemmer som er smittet med HIV (human immunodeficiency virus [humant immunsviktvirus]) eller som har AIDS (acquired immunodeficiency syndrome [ervervet immunsviktsyndrom]), skulle ønskes velkommen på Kirkens møter og aktiviteter. Deres tilstedeværelse er ikke en helserisiko for andre.

38.7.6

Hypnose

For noen personer kan hypnose hemme handlefriheten. Medlemmer anbefales ikke å delta i hypnotisering i demonstrasjons- eller underholdningsøyemed.

Bruk av hypnose for behandling av sykdommer eller psykiske lidelser skulle avgjøres i samråd med kompetent medisinsk fagpersonell.

38.7.7

Personer hvis kjønn ved fødselen ikke er tydelig

I ekstremt sjeldne tilfeller fødes et barn med kjønnsorganer som ikke er tydelig mannlige eller kvinnelige (tvekjønnethet, seksuell tvetydighet eller interseksualitet). Foreldre eller andre kan måtte ta avgjørelser for å bestemme barnets kjønn med veiledning fra kompetent medisinsk fagpersonell. Avgjørelser om å gjennomføre medisinske eller kirurgiske inngrep blir ofte gjort kort tid etter at barnet er født. De kan imidlertid utsettes med mindre de er medisinsk nødvendige.

Det kreves spesiell medfølelse og visdom når ungdom eller voksne som er født tvekjønnet, opplever følelsesmessige konflikter med hensyn til kjønnsbeslutningene som ble tatt i spedbarnsalderen eller barndommen, og kjønnet de identifiserer seg med.

Spørsmål om medlemsopptegnelser, prestedømsordinanser og tempelordinanser for ungdom eller voksne som er født tvekjønnet, skulle rettes til Det første presidentskaps kontor.

38.7.8

Medisinsk og helsemessig behandling

Å søke kompetent medisinsk hjelp, utøve tro og motta prestedømsvelsignelser virker sammen for helbredelse i henhold til Herrens vilje.

Medlemmer skulle ikke benytte eller fremme medisinske eller helsemessige behandlingsmetoder som er etisk, åndelig eller lovmessig tvilsomme. De som har helseproblemer, skulle rådføre seg med kompetent helsepersonell som er autorisert i områdene der de praktiserer.

I tillegg til å søke kompetent medisinsk hjelp, oppfordres Kirkens medlemmer til å følge Skriftenes formaning i Jakobs brev 5:14 om å “kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.” Prestedømsvelsignelser for helbredelse gis av dem som innehar det nødvendige prestedømsembedet. De gis når det anmodes om det, og uten kostnad (se 18.13).

Kirkens medlemmer frarådes å søke mirakuløs eller overnaturlig helbredelse fra en person eller gruppe som hevder å ha spesielle metoder for å få tilgang til helbredende kraft utenom bønn og prestedømsvelsignelser som er utført på riktig måte. Disse behandlingene omtales ofte som “energihelbredelse”. Andre navn brukes også. Slike løfter om helbredelse gis ofte i bytte for penger.

38.7.9

Medisinsk marihuana

Kirken er imot bruk av marihuana til ikke-medisinske formål. Se 38.7.14.

Marihuana kan imidlertid brukes til medisinske formål når følgende betingelser er oppfylt:

• Bruken ansees for å være medisinsk nødvendig av en autorisert lege eller annet juridisk godkjent medisinsk helsepersonell.

• Personen følger anvisning om dosering og hvordan det skal inntas fra legen eller annet autorisert medisinsk helsepersonell. Kirken godkjenner ikke vaping av marihuana med mindre det medisinske helsepersonellet har godkjent det basert på medisinsk nødvendighet.

Kirken godkjenner ikke røyking av marihuana, herunder til medisinske formål.

38.7.10

Organ- og vevsdonasjon og -transplantasjon

Donasjon av organer og vev er en uselvisk handling som ofte kan være til stor hjelp for personer med ulike sykdommer eller skader.

En levende persons beslutning om å gi et organ til en annen eller å motta et donert organ, skulle tas med kompetent medisinsk rådgivning og bønnfylt overveielse.

Beslutningen om å godkjenne transplantasjon av organer eller vev fra en avdød person, tas av vedkommende eller av hans eller hennes familie.

38.7.11

Forlengelse av livet (inkludert livreddende støtte)

Når medlemmer står overfor alvorlig sykdom, skulle de utvise tro på Herren og søke kompetent legehjelp. Når døden blir uunngåelig, skulle det imidlertid betraktes som en velsignelse og en meningsfylt del av den evige eksistens (se 2 Nephi 9:6; Alma 42:8).

Medlemmer skulle ikke føle seg forpliktet til å forlenge jordelivet ved hjelp av ekstreme tiltak. Disse avgjørelsene tas best av personen selv om mulig, eller av familiemedlemmer. De skulle søke råd fra kompetent medisinsk hold og guddommelig veiledning gjennom bønn.

Ledere gir spesiell støtte til dem som skal avgjøre om et familiemedlem skal kobles fra livreddende støtte.

38.7.12

Bevisstgjøringsgrupper

Mange private grupper og kommersielle organisasjoner har programmer som hevder å skulle styrke selvbevisstheten, selvfølelsen, åndeligheten eller familierelasjoner. Disse gruppene har en tendens til å love raske løsninger på problemer som det vanligvis tar tid, bønn og personlig innsats for å løse. Selv om deltagere midlertidig kan føle at de får hjelp eller oppmuntrende resultater, dukker ofte tidligere problemer opp igjen og forårsaker enda større skuffelse og fortvilelse.

Noen av disse gruppene hevder eller antyder at Kirken eller enkelte generalautoriteter har støttet dem. Disse påstandene er imidlertid ikke sanne.

Kirkens medlemmer skulle være klar over at noen av disse gruppene forfekter konsepter og bruker metoder som kan være skadelige. Mange grupper tar også ublu avgifter og oppmuntrer til langsiktige forpliktelser. Noen kombinerer verdslige begreper med prinsipper i evangeliet på en måte som kan undergrave åndelighet og tro.

Ledere i Kirken skulle ikke betale for, fremme eller klarere slike grupper eller slik praksis. Kirkens lokaler kan ikke benyttes til slike aktiviteter.

Medlemmer med sosiale eller følelsesmessige bekymringer kan snakke med ledere for å få råd når det gjelder å finne kilder til hjelp i samsvar med evangeliets prinsipper. For mer informasjon, se 22.3.4.

38.7.13

Vaksinasjoner

Vaksinasjoner som administreres av kompetent helsepersonell, beskytter helse og bevarer livet. Kirkens medlemmer oppfordres til å beskytte seg selv, sine barn og sitt lokalsamfunn ved hjelp av vaksinasjon.

Til syvende og sist er enkeltpersoner ansvarlige for å ta sine egne avgjørelser om vaksinasjon. Hvis medlemmer har spørsmål, skulle de rådføre seg med kompetent medisinsk fagpersonell og også søke Den hellige ånds veiledning.

Fremtidige misjonærer som ikke har blitt vaksinert, vil sannsynligvis være begrenset til oppdrag i hjemlandet.

38.7.14

Visdomsordet og sunne vaner

Visdomsordet er et Guds bud. Han åpenbarte det til sine barns fysiske og åndelige nytte. Profeter har forklart at læresetningene i Lære og pakter 89 omfatter avholdenhet fra tobakk, sterke drikker (alkohol) og hete drikker (te og kaffe).

Profeter har også undervist medlemmene om å unngå stoffer som er skadelige, ulovlige eller vanedannende, eller som svekker dømmekraften.

Det finnes andre skadelige stoffer og vaner som ikke er spesifisert i Visdomsordet eller av Kirkens ledere. Medlemmene skulle bruke visdom og bønnfylt dømmekraft til å gjøre valg for å fremme sin fysiske, åndelige og følelsesmessige helse.

Apostelen Paulus erklærte: “Vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud” (1 Korinterbrev 6:19–20).

Herren lover åndelige og timelige velsignelser til dem som adlyder Visdomsordet og levende profeters veiledning (se Lære og pakter 89:18–21).

38.8

Administrative retningslinjer

38.8.1

Adopsjon og fosterhjem

Å adoptere barn og være fosterhjem kan velsigne barn og familier. Kjærlige, evige familier kan skapes ved adopsjon. Enten barn kommer til en familie ved adopsjon eller fødsel, er de en like dyrebar velsignelse.

Medlemmer som søker å adoptere barn eller være fosterhjem for barn skulle adlyde alle involverte lands og myndigheters gjeldende lover på området.

Kirken tilrettelegger ikke adopsjoner. I USA og Canada kan imidlertid ledere henvise medlemmer til Kirkens familiekontor som en konsultasjonsressurs. For kontaktopplysninger, se 31.3.6.

For informasjon om enslige, blivende foreldre, se 38.6.19.

For mer informasjon, se “Adoption” Topics and Questions, topics.ChurchofJesusChrist.org).

38.8.2

Tilknytningssvindel

Tilknytningssvindel oppstår når en person utnytter en annens tillit til å svindle ham eller henne. Dette kan skje når begge tilhører samme gruppe, for eksempel Kirken. Det kan også skje ved misbruk av et vennskaps- eller tillitsforhold, for eksempel et kall i Kirken eller en familierelasjon. Tilknytningssvindel er vanligvis for økonomisk vinning.

Kirkens medlemmer skulle være ærlige i sin handlemåte og handle med integritet. Tilknytningssvindel er et skammelig svik mot tiltro og tillit. Dens gjerningspersoner kan bli gjenstand for straffeforfølgelse. Medlemmer av Kirken som begår tilknytningssvindel, kan også få restriksjoner på sitt medlemskap eller tilbaketrekking av medlemskap. Se 32.6.1.3 og 32.6.2.3 for veiledning om medlemskapsråd ved svindel og bedrageri.

Medlemmer kan ikke uttrykke eller antyde at deres forretningsvirksomhet støttes av, godkjennes av eller representerer Kirken eller dens ledere.

38.8.3

Audiovisuelt materiell

Audiovisuelt materiell kan bidra til å innby Ånden og forbedre undervisning i evangeliet i Kirkens klasser og møter. Noen eksempler på dette materiellet er videoer, bilder og musikkinnspillinger. Bruk av dette materiellet skulle aldri bli en distraksjon eller hovedfokuset i klassen eller møtet.

Medlemmene skulle ikke bruke audiovisuelt materiell på nadverdsmøter eller på stavskonferansens hovedmøte. Innspilt musikk kan imidlertid brukes på disse møtene om nødvendig for å akkompagnere salmer.

Medlemmene skulle adlyde alle lover om opphavsrett når de bruker audiovisuelt materiell (se 38.8.11). De skulle bare bruke materiell som er i harmoni med evangeliet, og som bidrar til å innby Ånden.

38.8.4

Autografer fra og fotografier av generalautoriteter, ledere på generalplan og områdesyttier

Kirkens medlemmer skulle ikke søke autografer fra generalautoriteter, ledere på generalplan eller områdesyttier. Medlemmene skulle heller ikke be disse lederne undertegne i Skriftene deres, i salmebøker eller programmer. Dette avleder fra deres hellige kall og møtenes ånd. Det kan også hindre dem i å hilse på andre medlemmer.

Medlemmene skulle ikke fotografere generalautoriteter, ledere på generalplan eller områdesyttier i kirkesalen under møter (se 29.8).

38.8.5

Foretak og forretningsdrift

Kirkens møtehus og andre fasiliteter, Kirkens møter og klasser og Kirkens nettsteder og sosiale mediekanaler kan ikke brukes til å fremme noe foretak eller en entitet utenom Kirken.

Det skal ikke gis lister over grupper i Kirken eller annen informasjon om medlemmer til noe foretak eller en entitet utenom Kirken. Disse omfatter (men er ikke begrenset til) dem som fremmer stevnemøter, utdannelse og jobbmuligheter. Se 38.8.31.

38.8.6

Kirkens ansatte

Kirkens ansatte skulle etterleve og støtte Kirkens normer til enhver tid. De må også rette seg etter lokale lover for arbeidslivet.

For å begynne i eller fortsette i et arbeidsforhold med Kirken, må medlemmene være verdige til å ha tempelanbefaling. Fra tid til annen vil representanter for Kirkens personalavdeling kontakte stavspresidenter og biskoper for å få bekreftet nåværende eller potensielle ansattes tempelverdighet. Ledere skulle svare omgående.

38.8.7

Kirkens tidsskrifter

Kirkens tidsskrifter omfatter:

• Vennen for barn.

• Til styrke for ungdom for ungdom.

• Liahona for voksne.

Det første presidentskap oppfordrer alle medlemmer til å lese Kirkens tidsskrifter. Tidsskriftene kan hjelpe medlemmene å lære Jesu Kristi evangelium, studere levende profeters læresetninger, føle seg knyttet til Kirkens verdensomspennende familie, møte utfordringer med tro og komme nærmere Gud.

Ledere hjelper medlemmene å få gratis tilgang til tidsskriftene som følger:

• Hjelper medlemmene å abonnere på tidsskriftene og fornye sitt abonnement på MagazineSubscriptions.ChurchofJesusChrist.org eller ved å abonnere for dem ved hjelp av Ressurser for ledere og sekretærer.

• Viser medlemmene hvordan de kan få tilgang til tidsskriftsinnhold på ChurchofJesusChrist.org, Evangeliebibliotek-appen og Etterlev evangeliet-appen. Dette digitale innholdet er gratis.

• Kort tid etter at nye medlemmer er døpt, viser dem hvordan de kan få tilgang til Kirkens tidsskrifter digitalt eller på trykk.

• Gi kontinuerlige abonnementer til alle barn og ungdommer som går i kirken uten en forelder eller verge, ved hjelp av Ressurser for ledere og sekretærer.

Biskoper kan kalle en tidsskriftsrepresentant for å hjelpe medlemmene å få tilgang til tidsskriftene. Eller de kan gi menighetens utøvende sekretær i oppdrag å hjelpe til (se 7.3).

Tidsskriftsrepresentanten eller utøvende sekretær kan også bidra til å samle inn trosfremmende erfaringer og vitnesbyrd fra lokale medlemmer for å dele med tidsskriftene.

Medlemmer kan administrere abonnementer på MagazineSubscriptions.ChurchofJesusChrist.org ved hjelp av sin Kirke-konto. Medlemmene kan få hjelp til å kontakte menighetssekretæren eller tidsskriftsrepresentanten.

38.8.8

Kirkens navn, ordmerke og symbol

Kirkens navn, ordmerke og symbol er nøkkelidentifikatorer for Kirken. De er enten registrert som varemerker eller juridisk beskyttet på andre måter over hele verden. De brukes til å identifisere offisiell litteratur, nyheter og begivenheter i Kirken.

Kirkens nøkkelidentifikatorer skal bare brukes i henhold til retningslinjene nedenfor.

Kirkens skrevne navn. Lokale enheter kan bruke Kirkens skrevne navn (ikke ordmerket eller symbolet) når alle følgende betingelser er til stede:

• Aktiviteten eller funksjonen som navnet forbindes med (for eksempel et nadverdsmøteprogram), offisielt arrangeres av enheten.

• Den lokale kirkeenhetens navn benyttes foran Kirkens navn (for eksempel Campo Rosa menighet i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige).

• Skrifttypen ikke imiterer eller ligner på Kirkens offisielle ordmerke.

Ordmerke og symbol. Kirkens ordmerke og symbol (se illustrasjonen ovenfor) skal bare brukes etter godkjenning fra Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. De kan ikke brukes som dekorative elementer. De kan heller ikke brukes på noen personlig, kommersiell eller salgsfremmende måte.

Spørsmål skal rettes til:

Intellectual Property Office

50 East North Temple Street

Salt Lake City, UT 84150-0005

Telefon: [phone] eller [phone], linje 2-3959

Faks: [phone]

E-post: [e-mail]

38.8.9

Kommunikasjon til stavspresidenter og biskoper fra Kirkens ansatte og frivillige

Når Kirkens ansatte og frivillige trenger å kontakte en stavspresident eller biskop, retter de kommunikasjonen til lederens utøvende sekretær, med mindre saken er svært presserende eller konfidensiell. Dette gjør det mulig for stavspresidenter og biskoper å fokusere på de mange ansvarsoppgavene som bare de kan utføre.

Kirkens ansatte og frivillige er representanter for alle Kirkens avdelinger, utdannelsesprogrammer og skoler, velferds- og selvhjulpenhetsforetak og virksomheter tilknyttet Kirken.

Når en utøvende sekretær ikke kalles eller fungerer fullt ut, kan en leder kontaktes direkte.

38.8.10

Datamaskiner

Datamaskiner og programvare som brukes i Kirkens møtehus, skaffes og administreres av Kirkens hovedkvarter eller områdekontoret. Ledere og medlemmer bruker disse ressursene til å støtte Kirkens formål, herunder slektshistorisk arbeid.

All programvare på disse datamaskinene må være behørig lisensiert til Kirken.

Stavspresidenten fører tilsyn med plassering og bruk av datamaskiner i staven, herunder dem som er i FamilySearch-sentre. Stavens tekniske spesialist påser at de blir riktig oppdatert og vedlikeholdt som forklart i 33.10.

38.8.11

Materiell med opphavsrett

Opphavsrett er en lovbeskyttelse for skapere av originalverker av håndgripelig (herunder digital) art, som:

• Litterære, musikalske, dramatiske og koreograferte verker.

• Kunstverk, fotografier og skulpturer.

• Lyd- og audiovisuelle verker (som filmer, CD-plater og DVD-plater).

• Dataprogrammer eller spill.

• Internett- og andre databaser.

De lover som regulerer åndsverk og lovlig bruk av disse, varierer etter land. Kirkens retningslinjer som er forklart her, er i samsvar med internasjonale avtaler som gjelder i de fleste land. For enkelhets skyld bruker vi her “opphavsrett” om en opphavspersons rettigheter. Noen av disse rettighetene kan imidlertid være kjent under andre navn i noen land.

Kirkens medlemmer skulle strengt overholde alle lover om opphavsrett. Vanligvis er det bare rettighetshavere som kan godkjenne følgende bruk av sitt arbeid:

• Duplisering (kopiering)

• Distribusjon

• Offentlig fremføring

• Offentlig visning

• Laging av derivater

Å bruke et verk på noen av disse måtene uten tillatelse fra rettighetshaveren er i strid med Kirkens retningslinjer. Slik bruk kan også underkaste Kirken eller brukeren juridisk ansvar.

En som bruker et verk, skulle gå ut ifra at det er beskyttet av opphavsrett. Publiserte verker har som regel informasjon om opphavsrett, slik som “© 1959 av Ola Nordmann”. (For lydinnspillinger er symbolet ℗.) Det er imidlertid ikke påkrevet med opplysning om opphavsrett for at verket skal være juridisk beskyttet. Det faktum at en publikasjon ikke er trykt eller lagt ut på Internett, betyr heller ikke at den ikke er beskyttet av opphavsrett. Det rettferdiggjør heller ikke duplisering, distribusjon, fremføring, visning eller laging av derivater uten tillatelse.

Kirkens kontor for behandling av spørsmål ifm. opphavsrett, Intellectual Property Office (IPO) bistår med behandling av forespørsler om bruk av Kirkens materiell eller programmer med opphavsrett, herunder materiell som Intellectual Reserve, Inc. (IRI) har opphavsretten til. IRI er et separat ideelt foretak som eier den intellektuelle eiendom som Kirken bruker. For informasjon om hvordan du kan anmode om bruk av Kirkens materiell, se “Vilkår for bruk” på ChurchofJesusChrist.org.

Følgende spørsmål og svar kan hjelpe medlemmer å forstå og rette seg etter åndsverksloven når de benytter materiell med opphavsrett i Kirken eller hjemme. Hvis medlemmer har spørsmål som ikke besvares i disse retningslinjer, kan de kontakte IPO:

Intellectual Property Office

50 East North Temple Street

Salt Lake City, UT 84150-0005

Telefon: [phone] eller [phone], linje 2-3959

Faks: [phone]

E-post: [e-mail]

Kan jeg kopiere publisert kirkemateriell? Når ikke annet er angitt, kan Kirkens materiell kopieres til ikke-kommersiell bruk i Kirken, hjemme og i familien. Vilkår for bruk som ledsager et av Kirkens nettsteder eller en app, viser hvordan materiell på disse nettstedene og appene kan brukes. Kirkens materiell skulle ikke benyttes til kommersielle formål uten konkret skriftlig tillatelse fra IPO.

Kan jeg kopiere musikk? Det gjelder spesielle åndsverkslover for musikk. En person kan kopiere musikk fra følgende kilder til ikke-kommersiell bruk i Kirken, hjemme og i familien, hvis ikke en restriksjon er tilkjennegitt på salmen eller sangen:

• Salmer

• Barnas sangbok

• Kirkens tidsskrifter

Duplisering av noter eller innspilt musikk uten tillatelse fra rettighetshaveren er i strid med Kirkens retningslinjer.

Kan jeg kopiere materiell som ikke eies av Kirken? Som regel ikke. Åndsverksloven regulerer bruk av privateid materiell. Det finnes som regel restriksjoner man må rette seg etter før man kopierer materiell med opphavsrett. Disse restriksjonene finnes vanligvis nær begynnelsen på en publikasjon. Medlemmer skulle strengt overholde alle lover for opphavsrett.

Kan jeg vise kommersielle audiovisuelle produkter i kirkelig sammenheng? Som regel ikke. Kirkens medlemmer skulle ikke handle i strid med advarsler og restriksjoner på kommersielle audiovisuelle produkter. Dette innbefatter filmer, annen video og musikk. Bruk av kommersielle audiovisuelle produkter i kirkelig sammenheng krever som regel tillatelse fra rettighetshaverne.

Kan jeg laste ned eller kopiere dataprogramvare og andre programmer til bruk i Kirken? Som regel ikke. Dataprogrammer og annen programvare må ikke kopieres eller lastes ned om ikke alle nødvendige lisenser er kjøpt på riktig måte.

Hvilke tillatelser trengs for å kunne sette opp musikk- og teaterfremførelser? Produksjoner som eies av Kirken eller IRI, kan fremføres i kirkelig sammenheng uten tillatelse fra Kirkens hovedkvarter. Hvis en produksjon med opphavsrett ikke eies av Kirken, må medlemmene få rettighetshaverens tillatelse til å fremføre hele eller deler av den i kirkelig sammenheng. Rettighetshaveren krever vanligvis gebyrer eller honorarer selv om det ikke tas inngangsbilletter for fremføringene. Alle fremføringer skulle være godkjent av lokale prestedømsledere.

38.8.12

Pensummateriell

Kirken utgir materiell for å hjelpe medlemmene å lære og etterleve Jesu Kristi evangelium. Disse omfatter Skriftene, generalkonferansetaler, tidsskrifter, håndbøker, bøker og andre ressurser. Lederne oppfordrer medlemmene til å bruke Skriftene og andre ressurser etter behov for å studere evangeliet hjemme.

Læring og undervisning i evangeliet skulle fokusere på Frelseren og hans lære. For å bidra til å bevare dette fokuset i Kirkens klasser, påser lederne at lærerne bruker godkjent materiell. For informasjon om godkjent materiell, se Instruksjoner for pensum.

38.8.13

Kataloger

Medlemmer og ledere oppfordres til å bruke medlemskataloger fra Kirken. Disse katalogene er tilgjengelige i Menighetens medlemsliste og kart på ChurchofJesusChrist.org og i Medlemsverktøy-appen. De gir medlemmene grunnleggende kontaktopplysninger. Ledere på stavs- og menighetsplan kan se ytterligere informasjon som er nyttig for deres kall. Ledere kan også se denne informasjonen i Ressurser for ledere og sekretærer.

Medlemmer kan begrense synligheten av sine digitale kontaktopplysninger. De gjør dette ved å velge personvernnivåer i sin husstands profil.

Ledere på stavs- og menighetsplan skulle respektere personverninnstillingene som medlemmene velger. Disse lederne påser også at informasjonen kun brukes til kirkens godkjente formål.

Trykte stavs- og menighetskalendere er det vanligvis ikke behov for. Hvis ledere avgjør at det er et oppriktig behov, kan trykte kataloger bare opprettes ved hjelp av Menighetens medlemsliste og kart på ChurchofJesusChrist.org. Disse katalogene omfatter ikke medlemmenes kjønn, alder eller fødselsdag.

Medlemslister skulle ikke skrives ut til bruk utenfor Kirken.

38.8.14

Påkledning og fremtreden

Menn og kvinner er skapt i Guds bilde (se 1 Mosebok 1:26–27; Abraham 4:27). Jordiske legemer er en hellig gave.

Kirkens medlemmer oppfordres til å vise respekt for legemet i sine valg om passende påkledning og utseende. Det som er passende, varierer fra kultur til kultur og ved forskjellige anledninger. For eksempel, på nadverdsmøtet bruker enkeltpersoner sitt beste tilgjengelige søndagstøy for å vise respekt for Jesus Kristus og nadverdens ordinans (se 18.9.3). Det samme prinsippet gjelder ved tempelbesøk (se 27.1.5). Jesu Kristi disipler vil vite hvordan de best kan kle og stelle seg selv.

Medlemmer og ledere skulle ikke dømme andre basert på påkledning og utseende. De skulle ha kjærlighet til alle mennesker, slik Frelseren befalte (se Matteus 22:39; Johannes 13:34–35). Alle skulle ønskes velkommen på Kirkens møter og aktiviteter (se 38.1.1).

Når ledere utsteder tempelanbefalinger og kall på menighets- og stavsplan, vurderer de verdighet og Åndens veiledning (se 26.3, 30.1.1 og 31.1.1).

38.8.15

Ekstrem beredskap eller overlevelse

Kirken oppfordrer til selvhjulpenhet. Medlemmene oppfordres til å være åndelig og fysisk forberedt på livets utfordringer. Se 22.1.

Kirkens ledere har imidlertid rådet mot ekstrem eller overdreven beredskap til mulige katastrofale hendelser. Slik innsats kalles noen ganger overlevelse. Innsats for å forberede seg skulle være motivert av tro, ikke frykt.

Kirkens ledere har rådet medlemmene til ikke å ta opp gjeld for å opprette matvarelager. I stedet skulle medlemmene opprette et hjemmelager og en økonomisk reserve over tid. Se 22.1.4 og “Food Storage” (Topics and Questions, topics.ChurchofJesusChrist.org).

38.8.16

Fastedag

Medlemmene kan faste når som helst. De helligholder imidlertid vanligvis den første sabbaten i måneden som en fastedag.

En fastedag innebærer vanligvis å be, gå uten mat og drikke i en 24-timersperiode (hvis en er fysisk i stand til det), og å gi et rundhåndet fasteoffer. Et fasteoffer er et bidrag for å hjelpe de trengende (se 22.2.2).

Noen ganger avholdes kirkens verdensomspennende eller lokale møter på den første sabbaten i måneden. Når dette skjer, avgjør stavspresidentskapet en alternativ sabbat for fastedagen.

38.8.17

Pengespill og lotterier

Kirken er imot og fraråder enhver form for pengespill. Dette innbefatter tipping/veddemål og statlig godkjente lotterier.

38.8.18

Gjestetalere eller gjesteinstruktører

På de fleste av Kirkens møter og aktiviteter skulle talere og instruktører tilhøre den lokale menigheten eller staven.

En gjestetaler eller gjesteinstruktør er en som ikke tilhører menigheten eller staven. Biskopens godkjennelse kreves før en gjestetaler inviteres til et menighetsmøte eller en aktivitet. Stavspresidentens godkjennelse kreves for å invitere gjestetalere til stavsmøter eller aktiviteter.

Biskopen eller stavspresidenten sjekker nøye gjestetalere eller gjesteinstruktører. Det kan innbefatte henvendelse til vedkommendes biskop.

Biskopen eller stavspresidenten påser at:

• Presentasjonen er i harmoni med Kirkens lære.

• Presentasjonen inneholder ikke spekulative emner (emnene skulle være i samsvar med dem som ble tatt opp på generalkonferansen).

• Gjestetalere eller gjesteinstruktører ikke får betaling, rekrutterer ikke deltagere og verver ikke kunder eller klienter.

• Vedkommendes reiseutgifter betales hverken med lokale enheters budsjettmidler eller private bidrag.

• Presentasjonen er i samsvar med retningslinjene for bruk av Kirkens lokaler (se 35.5).

38.8.19

Innvandring

Medlemmer som blir igjen i sitt hjemland, har ofte muligheter til å bygge opp og styrke Kirken der. Innvandring til et annet land er imidlertid et personlig valg.

Medlemmer som flytter til et annet land, skulle adlyde alle gjeldende lover (se Lære og pakter 58:21).

Misjonærer skulle ikke tilby seg å støtte andres immigrasjon. Heller ikke skulle de be sine foreldre, slektninger eller andre om å gjøre det.

Kirken garanterer ikke for immigrasjon i forbindelse med ansettelsesforhold.

Kirkens medlemmer tilbyr sin tid, sine talenter og sitt vennskap for å ta imot innvandrere og flyktninger som medlemmer av sitt lokalsamfunn (se Matteus 25:35; se også 38.8.35 i denne håndboken).

38.8.20

Internett

38.8.20.1

Kirkens offisielle Internett-ressurser

Kirken har offisielle nettsteder, blogger og kontoer på sosiale medier. Disse ressursene er tydelig utpekt som offisielle gjennom bruk av Kirkens ordmerke eller symbol (se 38.8.8). De retter seg også etter lovbestemmelser og Kirkens retningslinjer for intellektuell eiendom og personvern.

38.8.20.2

Medlemmers bruk av Internett i kirkekall

Medlemmer kan ikke opprette nettsteder, blogger eller kontoer på sosiale medier på vegne av Kirken eller for å representere Kirken og dens syn, lære, retningslinjer og fremgangsmåter offisielt. De kan imidlertid opprette nettsteder, blogger eller kontoer på sosiale medier som kan være til hjelp i utøvelsen av deres kall. Når de gjør det, skulle medlemmene følge følgende retningslinjer:

• Opprettelsen av et nettsted, en blogg eller en konto på sosiale medier må først godkjennes av stavspresidenten (for stavens ressurser) eller biskopen (for menighetens ressurser).

• Kirkens ordmerke eller symbol må ikke brukes eller etterlignes (se 38.8.8).

• Internett-ressursen skulle ha en hensikt og et mål og kalles deretter. Navnet kan inneholde navnet på menigheten eller staven. Det kan imidlertid ikke omfatte Kirkens offisielle navn.

• Medlemmer kan ikke erklære eller gi inntrykk av at Internett-ressursens innhold, bilder eller annet materiell er i regi av eller har tilslutning fra Kirken eller at det representerer Kirken på noen måte. Derimot skulle heller en ansvarsfraskrivelse om den ikke er et offisielt, Kirke-støttet produkt, tas med.

• Alt innhold skulle være relevant for den tiltenkte målgruppen, og skulle modereres aktivt.

• Internett-ressursen skulle inneholde kontaktopplysninger.

• Mer enn én administrator skulle være ansvarlig for Internett-ressursen. Dette kan gi kontinuitet når en persons kall eller oppdrag endres. Det hindrer også én person i å bli tynget av å oppdatere og overvåke ressursen.

• Kirke-eide kunstverk, videoer, musikk eller annet materiell kan ikke legges ut med mindre slik bruk tydelig tillates av Betingelser for bruk på et av Kirkens offisielle nettsteder eller av Kirkens kontor for behandling av spørsmål om opphavsrett. Innhold med opphavsrett fra andre kilder skulle ikke brukes med mindre innholdseieren først har gitt skriftlig tillatelse. For mer informasjon om bruk av materiell med opphavsrett, se 38.8.11.

• Ved bruk av bilder, videoer eller personopplysninger kreves samtykke fra innholdseieren eller de involverte personene. Samtykke kan innhentes ved hjelp av et samtykkeskjema, en offentlig bekjentgjørelse, et utsendt skilt for et bestemt arrangement eller skriftlig tillatelse når det er nødvendig. Landets personvernlover skulle følges.

• Internett-ressurser skulle ikke kopiere verktøy og funksjoner som allerede finnes på ChurchofJesusChrist.org, Medlemsverktøy eller andre av Kirkens ressurser.

• Ledere og misjonærer skulle koordinere for å forhindre dobbeltkommunikasjon.

• Internett-ressurser skulle avvikles når det ikke lenger er behov for dem. Viktige medier (for eksempel bilder og videoer) skulle bevares i menighetens eller stavens historie.

For ytterligere retningslinjer, se internet.ChurchofJesusChrist.org.

38.8.20.3

Personlig bruk av Internett og sosiale medier

Internett og sosiale medier har mange positive bruksområder. Blant disse er anledninger til å bære vitnesbyrd om Frelseren og hans gjengitte evangelium. Blogger, sosiale medier og annen Internett-teknologi gjør det mulig for medlemmene å fremme budskap om fred, håp og glede som ledsager tro på Kristus.

Medlemmene oppfordres til å dele oppbyggende innhold. De skulle også være eksempler på høflighet i all nettbasert omgang, herunder sosiale medier. De skulle unngå stridigheter (se 3 Nephi 11:29–30; Lære og pakter 136:23).

Medlemmene skulle unngå alle uttrykk for fordommer mot andre (se 38.6.14). De streber etter å være Kristus-lik overfor andre til enhver tid, også på Internett, og gjenspeiler oppriktig respekt for alle Guds barn.

Medlemmer skulle ikke bruke truende, mobbende, nedverdigende, voldelig eller på annen måte krenkende språk eller bilder på Internett. Hvis det på Internett oppstår trusler om ulovlige handlinger, skulle politiet kontaktes umiddelbart.

Medlemmer skulle ikke antyde at deres budskap representerer eller støttes av Kirken.

38.8.21

Internett-, satellitt- og videoutstyr

Kirkens Internett-, satellitt- og videoutstyr skal bare brukes til ikke-kommersielle formål i Kirken. Enhver bruk må godkjennes av stavspresidentskapet eller biskopsrådet.

Dette utstyret kan ikke brukes for å få tilgang til eller gjøre opptak av programmer som ikke støttes av Kirken. Kirkens ressurser, for eksempel Internett-tilkoblinger, kan heller ikke brukes til å få tilgang til eller gjøre opptak av slike programmer.

Bare personer som har opplæring i å bruke utstyret, har adgang til å gjøre det. Det skulle låses trygt når det ikke er i bruk. Utstyr kan ikke fjernes fra bygningen til privat bruk.

38.8.22

Landets lover

Medlemmer skulle adlyde, respektere og oppholde lovene i land de bor i eller oppholder seg i på reise (se Lære og pakter 58:21–22; Trosartiklene 1:12). Dette innbefatter lover som forbyr proselyttering.

38.8.23

Juridisk rådgivning i kirkesaker

Når det er behov for juridisk hjelp i Kirkens anliggender, skulle ledere kontakte Kirkens juridiske rådgivere. I USA og Canada kontakter stavspresidenten Kirkens juridiske kontor:

[phone], linje 2-6301

[phone]

Utenfor USA og Canada kontakter stavspresidenten områdets juridiske rådgiver på områdekontoret.

38.8.23.1

Engasjement eller dokumenter i rettsprosesser

Kirkens ledere skulle ikke engasjere seg i sivile saker eller straffesaker for medlemmer i sin enhet, uten først å rådføre seg med Kirkens juridiske rådgiver. De samme retningslinjene gjelder for å snakke med eller skrive til advokater eller rettspersonell, herunder via e-post.

Ledere skulle snakke med Kirkens juridiske rådgiver hvis de, i sin rolle i Kirken:

• Mener de skulle vitne eller uttale seg i en juridisk sak.

• Kreves i en juridisk prosess for å vitne eller uttale seg i en juridisk sak.

• Beordres til å fremlegge bevismateriale.

• Bes om å oppgi dokumenter eller informasjon frivillig.

• Bes om å kommunisere med advokater eller sivile myndigheter om rettsprosesser, herunder høringer for domsavsigelser eller prøveløslatelser.

Selv om det er velment, kan informasjon som Kirkens ledere deler i rettsprosesser bli feiltolket og være til skade. Den slags deling kan være spesielt skadelig for ofre og deres familie. Å følge Kirkens retningslinjer bidrar også til å hindre at Kirken på upassende vis blir innblandet i juridiske saker.

38.8.23.2

Vitneutsagn i rettssaker

Kirkens ledere kan ikke vitne på vegne av Kirken i noen rettssak uten forhåndsgodkjennelse fra Kirkens juridiske kontor. Denne retningslinjen gjelder også i høringer for domsavsigelser og prøveløslatelser. Kirkens ledere kan ikke fremlegge muntlige eller skriftlige bevis i sin lederskapsrolle uten denne godkjenningen.

Ledere skulle ikke antyde eller la det være underforstått at deres vitneutsagn i en rettssak representerer Kirkens standpunkt.

Ledere skulle ikke prøve å påvirke et vitnes vitneutsagn i noen rettssak.

Kontaktopplysninger til Kirkens juridiske rådgiver finnes i 38.8.23.

38.8.24

Bruk av postkasser

I mange land er det brudd på postomdelingsbestemmelsene å legge ufrankert post i eller oppå postkasser som tilhører boliger. Denne restriksjonen gjelder alt av materiell fra Kirken, slik som flygeblader, nyhetsbrev eller bekjentgjørelser. Kirkens ledere skulle instruere medlemmer og misjonærer om ikke å legge noe i eller på postkasser.

38.8.25

Medlemmenes kommunikasjon med Kirkens hovedkvarter

Kirkens medlemmer frarådes å ringe, sende e-post eller skrive brev til generalautoritetene om doktrinære spørsmål, personlige utfordringer eller forespørsler. Å svare personlig ville gjøre det vanskelig for generalautoritetene å utføre sine plikter. Medlemmene oppfordres til å ta kontakt med sine lokale ledere, herunder sin president i Hjelpeforeningen eller eldstenes quorum, når de søker åndelig veiledning (se 31.3).

I de fleste tilfeller vil korrespondanse fra medlemmer til generalautoriteter bli sendt tilbake til lokale ledere. En stavspresident som trenger klargjøring om doktrinære spørsmål eller annet som angår Kirken, kan skrive til Det første presidentskap på vegne av medlemmer.

38.8.26

Medlemmers arbeid

Kirkens medlemmer skulle søke arbeid som er i samsvar med evangeliets prinsipper, og som de med god samvittighet kan be om Herrens velsignelser for. Dette er en personlig sak som til syvende og sist overlates til medlemmets bedømmelse og bønnfylt overveielse.

38.8.27

Medlemmer med funksjonshemninger

Ledere og medlemmer oppfordres til å dekke behovene til alle som bor i deres enhet. Medlemmer med funksjonshemninger verdsettes og kan bidra på meningsfylte måter. Funksjonshemninger kan være intellektuelle, sosiale, følelsesmessige eller fysiske.

Kirkens medlemmer oppfordres til å følge Frelserens eksempel, og gi håp, forståelse og kjærlighet til personer som har funksjonshemninger. Ledere skulle bli kjent med personer som har funksjonshemninger og vise oppriktig interesse og omtanke.

Ledere identifiserer også medlemmer som kan trenge hjelp fordi mor, far, barn eller søsken har en funksjonshemning. Omsorg for et familiemedlem som har en funksjonshemning, kan være både givende og krevende.

Ledere oppsøker og yter omsorgstjeneste til medlemmer med funksjonshemninger som bor i gruppehjem eller andre boenheter adskilt fra øvrige familiemedlemmer.

38.8.27.1

Oppnå større bevissthet og forståelse

Ledere, lærere og andre medlemmer ønsker å forstå den enkelte som har en funksjonshemning og vedkommendes sterke sider og behov. De kan øke sin forståelse ved å snakke med vedkommende og hans eller hennes familiemedlemmer. Ressurser er tilgjengelig på disability.ChurchofJesusChrist.org.

38.8.27.2

Yte assistanse

Ledere vurderer behovene til personer som har funksjonshemninger og deres omsorgspersoner. Disse lederne avgjør hvordan menighetens eller stavens ressurser kan bidra til å dekke disse behovene. Ledere oppfordrer medlemmene til å hjelpe og nå ut i kjærlighet og vennskap.

Biskopsrådet eller stavspresidentskapet kan kalle en menighetens eller stavens spesialist på funksjonshemninger som kan hjelpe enkeltpersoner og familier, lærere og andre ledere (se 38.8.27.9).

Ledere kan også finne passende samfunnsressurser som kan hjelpe personer med funksjonshemninger og deres familier.

For mer informasjon om å hjelpe dem som har funksjonshemninger, se disability.ChurchofJesusChrist.org. Ledere kan også kontakte Kirkens familiekontor (der dette er tilgjengelig, se 31.3.6 for å få kontaktopplysninger).

Ledere og medlemmer skulle ikke forsøke å forklare hvorfor noen har en funksjonshemning eller hvorfor en familie har et barn med en funksjonshemning. De skulle ikke antyde at en funksjonshemning er en straff fra Gud (se Johannes 9:2–3) eller et spesielt privilegium.

38.8.27.3

Ordinanser

Se 38.2.4.

38.8.27.4

Anledninger til tjeneste og deltagelse

Mange medlemmer med funksjonshemninger kan virke i nesten et hvilket som helst oppdrag i Kirken. Ledere vurderer med bønnens hjelp den enkeltes evner, omstendigheter og ønsker, og gir så passende anledninger til tjeneste. Ledere rådfører seg også med personen og vedkommendes familie. De vurderer virkningene av et kall i Kirken på vedkommende og hans eller hennes familie eller omsorgsperson. (Se Lære og pakter 46:15.)

Når ledere vurderer oppdrag eller kall i Kirken for omsorgspersoner til personer som har funksjonshemninger, gjør de en grundig vurdering av omsorgspersonens omstendigheter.

Ledere og lærere skulle inkludere medlemmer med funksjonshemninger på møter, i klasser og på aktiviteter så langt det lar seg gjøre. Leksjoner, taler og undervisningsmetoder skulle tilpasses til den enkeltes behov. For informasjon om å tilpasse leksjoner, se disability.ChurchofJesusChrist.org.

Biskopsrådet kan be et medlem av menigheten om å hjelpe en person med en funksjonshemning på et møte eller en aktivitet. For en klasse som har et medlem med funksjonshemninger, kan biskopsrådet kalle flere lærere. Lærerne samarbeider om å dekke behovene til alle klassemedlemmene.

Hvis en person ikke kan delta på et møte, i en klasse eller på en aktivitet, kan ledere og lærere rådføre seg med medlemmet og vedkommendes familie om hvordan medlemmets behov kan dekkes. Stavspresidenten eller biskopen kan godkjenne å organisere spesielle klasser eller programmer for medlemmer med funksjonshemninger (se 38.8.27.5). Hvis en person ikke er i stand til å delta på Kirkens møter, kan ledere og lærere sørge for leksjonsmateriell, opptak eller strømming.

Strømming av arrangementer, herunder nadverdsmøter og begravelser, er kun tiltenkt dem som ikke selv kan møte frem (se 29.7). For mer informasjon om å ta del i nadverden, se 18.9.3.

Ledere oppfordrer prestedømsbærere som har funksjonshemninger til å delta i ordinanser når det passer. Fra og med januar det året de fyller 12 kan prestedømsbærere og unge kvinner som har blitt døpt og bekreftet og som er verdige, bli døpt og bekreftet for de døde i et tempel. For retningslinjer for medlemmer som har funksjonshemninger og som skal motta sine egne tempelordinanser, se 27.2.1.3 og 27.3.1.2.

38.8.27.5

Organisering av spesielle klasser, programmer eller enheter

Medlemmer som har funksjonshemninger eller spesielle behov, oppfordres til å være til stede på søndagsmøtene i sin menighet hvis de ikke bor i en omsorgsbolig eller på et pleiehjem der Kirkens programmer er organisert (se 37.6).

Enheter og grupper. Menigheter eller grener kan opprettes for medlemmer som har unike behov, som for eksempel dem som er døve og bruker tegnspråk (se 37.1). Godkjenning kan kun gis av Det første presidentskap.

En menighet kan bli bedt om å være vert for en gruppe med personer som har funksjonshemninger, for eksempel dem som bruker tegnspråk. For informasjon om medlemsopptegnelsene til dem som deltar i slike enheter eller grupper, se 33.6.11.

Døve medlemmer som ikke bor innen rimelig avstand fra en enhet for døve, kan være til stede der virtuelt. De skulle innhente tillatelse fra lederne i denne enheten. Lokale ledere påser at døve medlemmer blir tatt vare på og får anledning til å ta del i nadverden regelmessig.

Klasser. Medlemmer med funksjonshemninger deltar i søndagsklasser sammen med menighetens medlemmer. Når det er nødvendig for å dekke behovene til voksne eller unge medlemmer med lignende funksjonshemninger, kan imidlertid en menighet eller stav organisere spesielle søndagsskoleklasser (se 13.3.2).

Aktivitetsprogrammer for funksjonshemmede. Når det er nødvendig for å dekke behovene til voksne medlemmer med intellektuelle funksjonshemninger, kan en menighet, en gruppe menigheter, staver eller en gruppe staver organisere et aktivitetsprogram for funksjonshemmede. Dette programmet supplerer omsorgstjeneste, Kirkens møter på søndager og aktiviteter i den lokale enheten.

Et aktivitetsprogram for funksjonshemmede betjener vanligvis personer som er 18 år eller eldre. Enhver innsats skulle gjøres for å integrere medlemmer under 18 år i deres menigheter og staver. I uvanlige situasjoner kan ledere sørge for supplerende aktiviteter for ungdom fra og med det året de fyller 12 år.

Når flere menigheter deltar i et aktivitetsprogram for funksjonshemmede, gir stavspresidenten en ansvarshavende biskop i oppdrag å føre tilsyn med det. Når flere staver deltar, utpeker områdepresidentskapet en ansvarshavende stavspresident til å føre tilsyn med det.

Ansvarshavende biskop eller ansvarshavende stavspresident rådfører seg med andre deltagende biskoper eller stavspresidenter for å finne ut hvordan disse programmene skal finansieres.

Aktivitetsledere for funksjonshemmede. Voksne medlemmer kan kalles som aktivitetsledere for funksjonshemmede. Disse lederne planlegger og gjennomfører aktivitetsprogrammet for funksjonshemmede. De rådfører seg med menighetens og stavens spesialister på funksjonshemninger (se 38.8.27.9) for å innby medlemmer med funksjonshemninger til å delta. De rådfører seg med hverandre om hvordan de kan dekke disse medlemmenes behov.

Ledere for funksjonshemmede kalles og beskikkes under ledelse av ansvarshavende biskop eller ansvarshavende stavspresident. En stavspresident kan også gi et høyrådsmedlem i oppdrag å virke som leder for funksjonshemmede.

Ledere som betjener medlemmer i enhver alder med funksjonshemninger, fullfører opplæringen på ProtectingChildren.ChurchofJesusChrist.org. For ytterligere sikkerhetskrav for ledere, se Aktiviteter for medlemmer med funksjonshemninger.

Når de inviteres, kan ledere for funksjonshemmede delta på lederskapsmøter på stavs- eller menighetsplan.

Retningslinjer for aktivitetsprogrammer for funksjonshemmede. Aktivitetsprogrammer for funksjonshemmede er organisert for å hjelpe deltagerne å utvikle seg åndelig, sosialt, fysisk og intellektuelt (se Lukas 2:52). Lederne bestemmer hyppigheten på aktivitetene. De vurderer antall deltagere, reiseavstander og andre omstendigheter.

Noen kan kanskje ikke delta på grunn av komplekse medisinske, fysiske, intellektuelle eller adferdsmessige omstendigheter. Ledere søker andre måter å dekke deres behov på.

Deltagelse og sikkerhetsnormer. Minst to ansvarlige voksne må være til stede på alle aktiviteter. De to voksne kan være to menn, to kvinner eller et ektepar. Det er vanligvis behov for flere voksne for å føre tilsyn med aktiviteter for medlemmer med funksjonshemninger enn det som er nødvendig for andre aktiviteter.

Voksne som hjelper til med aktiviteter, fullfører opplæringen på ProtectingChildren.ChurchofJesusChrist.org. De må få godkjennelse fra sin biskop før de deltar. For ytterligere sikkerhetskrav, se “Aktiviteter for medlemmer med funksjonshemninger”.

Hvis upassende adferd finner sted, er ledernes umiddelbare ansvar å beskytte og hjelpe den sårbare personen. For informasjon om hvordan å respondere ved mistanke om overgrep, se 38.6.2.1 og abuse.ChurchofJesusChrist.org.

38.8.27.6

Tolker for medlemmer som er døve eller hørselshemmede

Medlemmer som er døve eller hørselshemmede, tar initiativ til å samarbeide med ledere for å dekke kommunikasjonsbehov. Medlemmer og ledere samarbeider for å sikre at det finnes tolker.

Tolkene skulle være der medlemmene kan se dem så vel som vedkommende som snakker.

Under en ordinans eller et intervju sitter eller står tolken nær den som utfører ordinansen eller foretar intervjuet. For mer informasjon om tolking av ordinanser og velsignelser, se 38.2.1.

Hvis man har tilstrekkelig mange tolker, bytter de omtrent hver halvtime for ikke å bli slitne.

Som forberedelse til sensitive situasjoner som personlige intervjuer eller Kirkens medlemskapsråd, rådfører lederne seg med det døve medlemmet. Når medlemmet ønsker det, søker ledere en tolk som ikke er et familiemedlem, for å bevare taushetsplikten.

De samme prinsippene gjelder for medlemmer som er døve eller hørselshemmede og ikke bruker tegnspråk, men trenger en muntlig tolk for å hjelpe dem å lese på munnen.

Ledere kan organisere klasser på menighets- eller stavsplan der det kan undervises i tegnspråket som brukes i området. En nyttig ressurs er Dictionary of Sign Language Terms for The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints.

38.8.27.7

Personvern

Ledere skulle respektere personvernet til medlemmer med funksjonshemninger både under og utenfor lederskapsmøter hvor det drøfter behov. Ledere deler ikke diagnoser eller andre personopplysninger uten tillatelse.

38.8.27.8

Dyr i tjeneste

Biskoper og stavspresidenter kan avgjøre om de vil tillate at personer med funksjonshemninger har med opplærte servicehunder i møtehus. Andre typer dyr, innbefattet dyr til følelsesmessig støtte (velvære-kjæledyr), er som regel ikke tillatt i møtehus eller ved Kirke-støttede arrangementer, med unntak av det loven konkret krever. (I USA generelt er ikke Kirken under noen juridisk forpliktelse til å tillate servicehunder eller dyr til følelsesmessig støtte, i gudshus.) Biskoper og stavspresidenter tar lokale avgjørelser. De tar hensyn til behovene til personer med funksjonshemninger og andres behov i forsamlingen.

For ytterligere retningslinjer for bruk av dyr i tjeneste i Kirkens bygninger, se 27.1.3 og disability.ChurchofJesusChrist.org.

38.8.27.9

Spesialist på funksjonshemninger

Biskopsrådet eller stavspresidentskapet kan kalle en menighetens eller stavens spesialist på funksjonshemninger. Spesialisten hjelper medlemmer med funksjonshemninger og deres omsorgspersoner å delta på Kirkens møter og aktiviteter og føle seg inkludert.

Spesialisten betjener medlemmer og ledere på følgende måter:

• Blir kjent med personer med funksjonshemninger og deres familie.

• Svarer på spørsmål og bekymringer knyttet til funksjonshemninger fra omsorgspersoner, ledere og andre.

• Hjelper personer å få tilgang til Kirkens materiell, møter og aktiviteter. Dette kan skje ved bruk av teknologi og på andre måter (se 38.8.27.10).

• Identifiserer meningsfylte tjenestemuligheter for medlemmer med funksjonshemninger.

• Identifiserer familiers konkrete behov og, der det er hensiktsmessig, identifiserer ressurser i lokalsamfunnet, menigheten og staven.

Spesialisten kan hjelpe medlemmer med funksjonshemninger og deres omsorgspersoner å dele informasjon om funksjonshemningen med andre.

38.8.27.10

Ressurser

Ressurser for medlemmer med funksjonshemninger, deres familie og omsorgspersoner samt for ledere og lærere er tilgjengelig på disability.ChurchofJesusChrist.org. Dette nettstedet inneholder:

• Informasjon for å øke forståelsen for de utfordringer funksjonshemmede kan møte.

• Ressurser for å hjelpe medlemmer med funksjonshemninger og deres familie å finne trøst i Jesu Kristi evangelium.

• Oppføringer av Kirkens materiell i formater som er tilgjengelige for medlemmer med funksjonshemninger (se også store.ChurchofJesusChrist.org).

Spørsmål kan sendes til:

Members with Disabilities

50 East North Temple Street

Salt Lake City, UT 84150-0024

Telefon: [phone] eller [phone], linje 2-2477

E-post: [e-mail]

38.8.28

Omsorgstjeneste til dem som rammes av kriminalitet og fengselsstraff

Kirkens ledere oppfordres til å følge Frelserens eksempel med å tilby håp, forståelse og kjærlighet til dem som blir rammet av kriminalitet og dem som sitter i fengsel (se Matteus 25:34–36, 40).

Stavspresidenter leder innsatsen i fengselsomsorgen. Dette arbeidet omfatter å støtte voksne og ungdommer som sitter i varetekt eller nylig har blitt løslatt fra fengsel. Dette arbeidet innbefatter også omsorg for familier og barn med foreldre eller en de er glad i som sitter i fengsel.

Ledere som har et fengsel innenfor enhetens grenser, skulle gjøre tiltak for å bli oppmerksom på muligheter og behov i omsorgstjenesten. For ressurser og retningslinjer kan ledere kontakte Kirkens avdeling for fengselstjeneste:

E-post: [e-mail]

Telefon: [phone] eller [phone], linje 2-2644

38.8.29

Andre trossamfunn

Det finnes mye i andre trossamfunn som er inspirerende, edelt og verd den største respekt. Misjonærer og andre medlemmer må være fintfølende og vise respekt overfor andres tro og tradisjoner. De må også unngå å fornærme noen.

Stavs- og misjonspresidenter som har spørsmål om forhold til andre trossamfunn, skulle kontakte områdepresidentskapet. Andre lokale ledere som har slike spørsmål, skulle kontakte stavs- eller misjonspresidenten.

38.8.30

Politisk aktivitet og samfunnsengasjement

Kirkens medlemmer oppfordres til å delta i politiske og statlige anliggender. I mange land kan dette innbefatte:

• Stemmegivning.

• Slutte seg til eller virke i politiske partier.

• Gi økonomisk støtte.

• Kommunikasjon med partifunksjonærer og kandidater.

• Deltagelse i fredelige, lovlige protester.

• Virke i embeder i lokale og nasjonale myndigheter som man blir valgt eller utnevnt til.

Medlemmene oppfordres også til å delta i verdige saker for å gjøre sine lokalsamfunn til sunne steder å bo og oppdra familier i.

I samsvar med lokale lover oppfordres medlemmene til å stemme og studere saker og kandidater nøye. Prinsipper som er forenlige med evangeliet, kan finnes i forskjellige politiske partier. Siste dagers hellige er spesielt forpliktet til å finne frem til og støtte ærlige, gode og kloke ledere (se Lære og pakter 98:10).

Kirken er nøytral med hensyn til politiske partier, politiske plattformer og kandidater til politiske verv. Kirken støtter ikke noe politisk parti eller noen enkeltkandidat. Heller ikke gir den råd til medlemmene om hvordan de skulle stemme.

I unntakstilfeller, når moralske spørsmål eller Kirkens fremgangsmåter er involvert, kan Kirken ta stilling i politiske saker. I slike tilfeller kan Kirken engasjere seg i politisk debatt for å representere dens synspunkter. Bare Det første presidentskap kan godkjenne:

• Uttrykk for Kirkens syn i moralske spørsmål.

• Kirkens forpliktelse til å støtte eller motsette seg konkret lovgivning.

• Deling av Kirkens syn i rettslige saker.

Kirkens lokale ledere skulle ikke organisere medlemmer for å delta i politiske saker. Ledere skulle heller ikke forsøke å påvirke hvordan medlemmene deltar.

Medlemmer av Kirken som søker et offentlig verv man velges eller utnevnes til, skulle ikke antyde at de har Kirkens eller dens lederes tilslutning. Ledere og medlemmer skulle også unngå uttalelser eller oppførsel som vil kunne tolkes som at Kirken gir sin tilslutning til politiske partier, partiprogrammer eller kandidater.

Selv når de tar stilling i en politisk sak, ber ikke Kirken valgte embedsmenn om å stemme på en bestemt måte eller innta et bestemt standpunkt. Medlemmer som er valgte embedsmenn, tar sine egne avgjørelser. Disse embedsmennene er kanskje ikke enige med hverandre eller med et av Kirkens offentlig uttalte standpunkter. De taler ikke for Kirken.

Politiske valg og tilknytninger skulle ikke være gjenstand for noen læresetninger eller oppfordringer i kirkesammenheng. Ledere påser at Kirkens møter og aktiviteter fokuserer på Frelseren og hans evangelium.

Medlemmer skulle ikke dømme hverandre i politiske saker. Trofaste siste dagers hellige kan tilhøre en rekke politiske partier og stemme på en rekke kandidater. Alle skulle føle seg velkommen i kirkesammenheng.

Opptegnelser, adresse- og telefonlister og lignende materiell fra Kirken må ikke benyttes til politiske formål.

Kirkens lokaler kan ikke benyttes til politiske formål. Lokaler kan imidlertid brukes til stemmegivning eller valgregistrering hvis det ikke finnes noe rimelig alternativ (se 35.5.6.3).

38.8.31

Medlemmenes personvern

Kirkens ledere er forpliktet til å ivareta medlemmenes personvern. Opptegnelser, adresse- og telefonlister og lignende materiell fra Kirken må ikke benyttes til private, kommersielle eller politiske formål (se også 38.8.13).

Ledere på menighets- og stavsplan skulle ikke lagre eller dele konfidensielle opplysninger fra Kirken utenfor Kirkens applikasjoner, systemer eller Internett-tjenester. Eksempler på konfidensielle opplysninger fra Kirken omfatter en persons:

• Medlemskapsstatus.

• Timelige behov.

• Andre personopplysninger som ikke er offentlig tilgjengelig.

Kommunikasjon fra enkeltpersoner eller offentlige kontorer som henviser til personvernlover, skulle straks henvises til Kirkens personvernkontor.

E-post: [e-mail].

Ledere på menighets- og stavsplan skulle ikke svare på disse anmodningene.

For Kirkens personvernerklæring, se “Personvernerklæring” på ChurchofJesusChrist.org. Medlemmer kan også be ledere på stavs- eller menighetsplan om hjelp til å få tilgang til retningslinjene.

38.8.32

Private utgivelser av bøker og annet

Medlemmer skulle ikke be generalautoriteter, ledere på generalplan eller områdesyttier om å være medforfattere eller gi sin tilslutning til bøker eller andre skrifter fra Kirken.

38.8.33

Opptak, transkribering eller strømming av budskap fra generalautoriteter, ledere på generalplan og områdesyttier

Medlemmer skulle ikke gjøre opptak av, transkribere eller strømme budskap fra generalautoriteter, ledere på generalplan og områdesyttier. Noen møter hvor disse lederne taler, kan imidlertid strømmes under ledelse av biskopen eller stavspresidenten. For informasjon, se 29.7.

Medlemmer kan gjøre opptak av overføringer av generalkonferansen på utstyr i hjemmet til privat, ikke-kommersiell bruk.

38.8.34

Omtale av Kirken og dens medlemmer

Kirkens navn ble gitt ved åpenbaring til profeten Joseph Smith i 1838: “For slik skal min kirke kalles i de siste dager, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” (Lære og pakter 115:4). Å omtale Kirken og dens medlemmer på de måter som er beskrevet nedenfor, viser en sammenheng mellom Jesus Kristus og medlemmer av hans kirke.

Omtale av Kirken skulle alltid inneholde dens fulle navn der dette er mulig. Hvis det er behov for en forkortet henvisning etter en første henvisning til det fulle navnet, oppfordres det til at man benytter følgende korrekte betegnelser:

• Kirken

• Jesu Kristi Kirke

• Jesu Kristi gjenopprettede Kirke

Når Kirkens medlemmer omtales, er følgende betegnelser korrekte og foretrekkes:

• Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

• Siste dagers hellige (dette er et navn Herren ga sitt paktsfolk i de siste dager)

• Medlemmer av Jesu Kristi Kirke

Å omtale Kirkens medlemmer med andre titler, for eksempel “mormoner” eller “SDH”, frarådes.

Mormon brukes riktig i egennavn som Mormons bok. Den brukes også riktig som adjektiv i historiske uttrykk som for eksempel “Mormon Trail”.

Betegnelsen mormonisme er unøyaktig og slik bruk frarådes. For å beskrive kombinasjonen av læren, kulturen og livsstilen som er unik for Kirken, er betegnelsen “Jesu Kristi gjengitte evangelium” riktig og foretrekkes.

38.8.35

Flyktninger

Mange har flyktet fra sitt hjem for å søke tilflukt fra vold, krig, religionsforfølgelse og livstruende situasjoner. Som en del av sitt ansvar for å hjelpe de trengende (se Mosiah 4:26), gir Kirkens medlemmer sin tid, sine talenter og sitt vennskap for å ta imot flyktninger som medlemmer av sitt lokalsamfunn. Se Matteus 25:35; ChurchofJesusChrist.org/refugees.

38.8.36

Anmodninger om økonomisk støtte fra Kirken

Kirkens etablerte programmer gir økonomisk støtte til de trengende og til passende saker.

Hjelp fra Kirken til medlemmer som trenger det administreres av biskoper (se 22.3.2). Biskoper følger etablerte prinsipper og retningslinjer for å sikre at Kirkens midler brukes riktig (se 22.4 og 22.5).

Medlemmer som trenger det oppfordres til å snakke med sin biskop istedenfor å kontakte Kirkens hovedkvarter eller anmode om penger fra andre ledere eller medlemmer av Kirken. Biskopen vil sannsynligvis be ledere fra eldstenes quorum eller Hjelpeforeningen om å hjelpe til med å vurdere behovene.

38.8.37

Faktaundersøkelser i Kirken

Formålet med Kirkens faktaundersøkelser er å samle pålitelig informasjon for å understøtte drøftelser blant Kirkens ledere på generalplan. Avdeling for korrelasjonsundersøkelser (CRD) er Kirkens eneste autoriserte faktaundersøkelse-instans CRD kan også inngå kontrakt med tredjepartsbyråer om å drive faktaundersøkelser.

Når kirkens bemyndigede forskere kontakter medlemmer eller ledere, oppgir de kontaktopplysningene til en ansatt i CRD. Denne ansatte kan besvare spørsmål om faktaundersøkelsen.

CRD søker å beskytte identiteten og svarene til deltagere. Personer kan avslå å delta når som helst. De kan velge å ikke besvare noen eller alle spørsmål.

Foreldre eller verger må gi samtykke før barn under 18 år bes delta i en studie.

Lokale ledere skulle ikke godkjenne noen undersøkelser knyttet til Kirken. Dette innbefatter å bruke medlemmer som forskningsobjekter.

CRD overholder alle personvernlover. Lokale ledere skulle også følge disse lovene og skulle ikke oppgi medlemmenes personopplysninger til uautoriserte forskere og forskningsbyråer.

Noen undersøkelser krever at vi innhenter informasjon på Kirkens møter. Dette gjelder spesielt hvis møtet er fokus for studiet. I slike tilfeller vil CRD samarbeide med lokale ledere for å sikre at forskernes tilstedeværelse ikke avleder fra møtene.

For å bekrefte eventuelle anmodninger om undersøkelser, kontakt Correlation Research Division:

Telefon: [phone] eller [phone], linje 2-2727

E-post: [e-mail]

38.8.38

Respekt for lokale restriksjoner ved deling av evangeliet med andre

Kirken arbeider for å oppfylle Jesu Kristi befaling om å bringe evangeliet til hele verden (se Matteus 28:19). Misjonærer virker bare i land hvor de offisielt blir anerkjent og ønsket velkommen av lokale myndigheter.

Kirken og dens medlemmer respekterer alle lover og krav med hensyn til misjonærarbeidet. I noen deler av verden blir for eksempel misjonærer bare sendt for å utføre humanitærtjeneste eller andre spesialiserte misjoner. Disse misjonærene proselytterer ikke. Det er noen land Kirken ikke sender misjonærer til.

38.8.39

Sikkerhet i tilknytning til Kirkens velferds- og selvhjulpenhetsanlegg

Mange av Kirkens velferds- og selvhjulpenhetsanlegg har utstyr og maskiner som kan forårsake skade hvis det ikke brukes på riktig måte. Ansvarshavende stavspresidenter (eller dem de utpeker) og ledere for disse anleggene, skulle trygge ansattes og frivilliges sikkerhet.

Arbeiderne skulle regelmessig gis opplæring i sikkerhetsrutiner. Arbeidsmiljøet skulle inspiseres med jevne mellomrom. Helse- og sikkerhetsrisiko skulle korrigeres. Det skulle alltid føres tilstrekkelig tilsyn for å påse at arbeiderne følger instruksjoner, bruker verktøy og utstyr forskriftsmessig og unngår risikofylt adferd.

Vanligvis bør personer som arbeider ved disse anleggene være 16 år eller eldre. De som bruker utstyret, bør være modne, tilstrekkelig opplært og erfarne i bruken av dette. Bare voksne må bruke motorisert utstyr.

Hvis det inntreffer en ulykke, rapporterer driftslederen det til følgende:

• Velferd- og selvhjulpenhetstjenesten: [phone] eller [phone], linje 2-3001

• Avdeling for risikohåndtering ved Kirkens hovedkvarter (se 20.7.6.3 for kontaktinformasjon)

38.8.40

Skriftene

38.8.40.1

Utgaver av Bibelen

Kirken identifiserer utgaver av Bibelen som passer godt til Herrens lære i Mormons bok og nyere åpenbaring (se Trosartiklene 1:8). En foretrukket utgave av Bibelen blir deretter valgt for mange språk som snakkes av Kirkens medlemmer.

På noen språk utgir Kirken sin egen utgave av Bibelen. Kirkens utgitte utgaver er basert på standard bibeltekster. Her er noen eksempler:

• Kong Jakobs versjon på engelsk.

• Reina-Valera (2009) på spansk.

• Almeida (2015) på portugisisk.

Kirkens utgitte utgaver av Bibelen inneholder fotnoter, emneregister og andre studiehjelpemidler.

Når det er mulig, skulle medlemmene bruke en foretrukket utgave, eller Kirkens utgitte utgave av Bibelen i Kirkens klasser og møter. Dette bidrar til å bevare klarhet i drøftingen og konsekvent forståelse av læren. Andre utgaver av Bibelen kan være nyttige for personlig eller akademisk studium.

38.8.40.2

Oversettelse av hellig skrift

Herren befalte sine profeter og apostler å bevare Skriftene i sikkerhet (se Lære og pakter 42:56). Det første presidentskaps og De tolv apostlers quorums råd fører nøye tilsyn med oversettelsen av Kirkens skrifter. Bruk av godkjente prosesser bidrar til å sikre doktrinær nøyaktighet og bevare bevis på tekstens opprinnelse.

Områdepresidentskaper sender offisielle anmodninger om nye oversettelser av Skriftene til Kirkens korrelasjonsavdeling.

38.8.40.3

Skriftene på moderne språk

Det første presidentskaps og De tolv apostlers quorums råd har ikke godkjent tiltak for å oversette eller omskrive teksten i Skriftene til moderne eller uformelt språk. Dette rådet gjelder ikke Kirkens publikasjoner for barn.

38.8.40.4

Tilgang til Skriftene

Trykte eksemplarer av Skriftene, herunder noen foretrukne utgaver av Bibelen er tilgjengelig hos Kirkens distribusjonstjeneste. Foretrukne utgaver av Bibelen kan også være tilgjengelig hos lokale bokhandlere, på Internett- og i Bibel-mobilapplikasjoner. Elektronisk tekst og lydopptak av Kirkens utgitte utgaver og noen anbefalte utgaver er tilgjengelig i Evangeliebibliotek-appen og på scriptures.ChurchofJesusChrist.org. Disse ressursene gir også lister over skriftsteder som er tilgjengelige etter språk.

38.8.41

Søk informasjon fra pålitelige kilder

I dagens samfunn er informasjon lett å få tilgang til og dele. Dette kan være til stor velsignelse for dem som ønsker å bli utdannet og informert. Mange informasjonskilder er imidlertid upålitelige og oppbygger ikke. Noen kilder søker å fremme sinne, strid, frykt eller grunnløse konspirasjonsteorier (se 3 Nephi 11:30; Mosiah 2:32). Derfor er det viktig at Kirkens medlemmer er kloke når de søker sannhet.

Kirkens medlemmer skulle bare oppsøke og dele troverdige, pålitelige og faktabaserte informasjonskilder. De skulle unngå kilder som er spekulative eller grunnlagt på rykter. Den hellige ånds veiledning, sammen med grundig studium, kan hjelpe medlemmene å skjelne mellom sannhet og villfarelse (se Lære og pakter 11:12; 45:57). Når det gjelder lære og Kirkens fremgangsmåter, er det de autoritative kildene Skriftene, levende profeters læresetninger og Generell håndbok.

38.8.42

Seminarer og lignende samlinger

Kirken advarer medlemmene mot seminarer og lignende samlinger som omfatter presentasjoner som:

• Er nedsettende, latterliggjør eller på annen måte upassende i sin behandling av det som er hellig.

• Kan skade Kirken, forringe dens misjon eller sette dens medlemmers eller lederes velbefinnende i fare.

Medlemmer skulle ikke tillate at deres stilling eller status i Kirken blir brukt til å fremme eller gi inntrykk av at de gir sin tilslutning til slike samlinger.

For mer informasjon, se 35.5, 38.6.12 og 38.7.8. Se også Jakobs bok 6:12.

38.8.43

Støtte til medlemmer på sykehus og pleiesentre

Ledere gir støtte til medlemmer på sykehus og pleiesentre i sine enheter. De følger retningslinjer fastsatt av disse fasilitetene.

For informasjon om forrettelse av nadverden for medlemmer i disse fasilitetene, se 18.9.1. For informasjon om opprettelse av en menighet eller gren, se 37.6.

38.8.44

Skattepliktige aktiviteter

Ledere i staver og menigheter forvisser seg om at aktiviteter i Kirken lokalt ikke setter Kirkens status som ikke-skattepliktig i fare. For retningslinjer, se 34.8.1.

38.8.45

Skatt

Kirkens medlemmer skulle adlyde skattelovene i landet der de bor (se Trosartiklene 1:12; Lære og pakter 134:5). Medlemmer som er uenige i skatteloven, kan utfordre dem slik landets lover tillater det.

Kirkens medlemmer er i strid med loven og med Kirkens læresetninger hvis de:

• Bevisst avstår fra eller nekter å betale pålagt skatt.

• Lager useriøse juridiske argumenter for å unngå å betale skatt.

• Nekter å rette seg etter en endelig dom i en skattesak som krever at de betaler skatt.

Disse medlemmene oppfyller kanskje ikke kravene til en tempelanbefaling. De skulle ikke kalles til lederstillinger i Kirken.

Et medlemskapsråd er nødvendig hvis et medlem blir straffedømt for å bryte skattelover (se 32.6.1.5).

38.8.46

Retningslinjer for reiser

En mann og en kvinne bør ikke reise alene sammen til aktiviteter, møter eller oppdrag i Kirken med mindre de er gift med hverandre eller begge er enslige. For andre retningslinjer for reiser, se 20.7.7.

38.9

Militære relasjoner og feltpresttjenester

Stavspresidenter og biskoper hjelper til å gjøre velsignelsene ved å delta i Kirken tilgjengelige for medlemmer som tjenestegjør i militæret. Kirkens militære relasjoner og feltpresttjenester består av:

• Støtte fra staver og menigheter.

• Kirkens orientering for medlemmer som skal begynne i militærtjeneste.

• Organisering av menigheter, grener eller soldatgrupper for siste dagers hellige.

• Anbefaling av og støtte fra siste dagers hellige feltprester.

• Informasjon om hvordan man bruker tempelkledningen i militærtjeneste.

• Støtte fra seniormisjonærektepar som er tildelt utvalgte forsvarsanlegg.

38.9.1

Stavens ledere for militærpersonell

Hvis det i en stav finnes militæranlegg eller medlemmer som tjenestegjør i militæret, har stavspresidentskapet ansvarsoppgaver som angitt her. Hvis slike anlegg ligger i en misjon, har misjonspresidenten de samme ansvarsoppgavene.

Et medlem av stavspresidentskapet fører tilsyn med militære relasjoner i staven. Han kan kalle en mann eller en kvinne som spesialist på militære relasjoner. Dette medlemmet behøver ikke å ha militær erfaring. Han eller hun sørger for at ressurser stilles til rådighet for å støtte medlemmer av militæret i staven. Dette innbefatter orienteringen om militærtjenesten (se 38.9.3).

38.9.1.1

Kirkens møter ved militære anlegg

Hvis Kirkens møter holdes ved et militært anlegg, organiserer presidenten for en stav hvor anlegget ligger, en av følgende for militærpersonell og deres familier (se 38.9.4):

• En menighet med et biskopsråd (etter godkjennelse fra Det første presidentskap)

• En gren med et grenspresidentskap

• En gruppe for militærpersonell med en gruppeleder og assistenter

Stavspresidenten kaller, beskikker og fører tilsyn med lederne i disse enhetene. Han gir disse ledernes kontaktopplysninger til Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester. Han kan utpeke en menighet til å støtte hver gruppe.

Stavspresidenten samarbeider med Avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester for å gi et utnevnelsesbrev til hver biskop, grenspresident eller gruppeleder. Dette brevet beskriver ansvarsoppgavene hans og bemyndiger ham til å presidere over enheten og lede møter. En kopi av brevet skulle gis til feltpresten ved militæranlegget.

Militæret i USA krever at en feltprest fører administrativt tilsyn med ethvert religiøst møte ved et militæranlegg. Hvis det er en siste dagers hellig feltprest ved anlegget, fører han vanligvis slikt tilsyn med en enhet av Kirken som møtes der. Feltpresten presiderer ikke over gudstjenesten med mindre han er biskop, grenspresident eller gruppeleder. Han forventes imidlertid å være til stede og delta.

Et medlem av stavspresidentskapet koordinerer med ledende feltprest ved hvert militæranlegg i staven. Han påser at biskoper i menigheter med et militæranlegg innenfor sine grenser gjør det samme. Disse lederne informerer feltpresten om menighetens møteplan, møtested og kontaktperson. Feltpresten kan gi denne informasjonen til medlemmene ved anlegget.

38.9.1.2

Siste dagers hellige feltprester i staver

Stavspresidenten intervjuer årlig hver siste dagers hellig feltprest som bor i staven. Han avgjør feltprestens velbefinnende og verdighet til å tjene. Stavspresidenten intervjuer også hver feltprests ektefelle årlig.

Feltprester og deres ektefelle skulle ha kall i menigheten eller staven. En feltprest som har Det melkisedekske prestedømme, kan virke i lederkall, for eksempel i høyrådet eller presidere over en militær menighet, gren eller gruppe for militærpersonell. Dette kallet kan imidlertid ikke komme i konflikt med hans militære plikter.

Feltprester kan hjelpe stavspresidenten på følgende måter:

• Rapportere på stavsrådsmøter om Kirkens enheter som møtes ved militæranlegg. Disse rapportene skulle inneholde informasjon om nye og medlemmer som vender tilbake.

• Fungere som bindeledd mellom militære ledere og stavspresidenten.

• Hjelpe stavspresidenten å finne frem til medlemmer i militærtjeneste som kan kalles som gruppeledere for grupper for militærpersonell.

• Bistå i arbeidet med å styrke nye og medlemmer av Kirken som vender tilbake, i militæret.

• Hjelpe til med å forberede medlemmer i militæret til å motta hellige ordinanser og holde sine pakter.

38.9.2

Menighetens ledere for militærpersonell

Et medlem av biskopsrådet møter med medlemmer av menigheten før de begynner sin militærtjeneste. Han sørger for at de får anledning til å delta på orientering om militærtjeneste (se 38.9.3).

For informasjon om medlemsopptegnelsene for et medlem som skal i militærtjeneste, se 33.6.9. Noen medlemmer blir sendt til et avsidesliggende eller isolert sted eller blir utplassert i en krigssone. I slike tilfeller kontakter biskopen Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester for å få veiledning angående medlemsopptegnelser (se 38.9.10).

Ledere i hjemmemenigheten skulle korrespondere flittig med hvert enkelt medlem av menigheten som er i militærtjeneste.

Biskopen koordinerer med ledende feltprest ved hvert militæranlegg i menigheten.

38.9.3

Orientering om militærtjeneste

Orientering om militærtjeneste hjelper medlemmer som skal begynne i militærtjeneste å lære hva de kan forvente av Kirkens møter og aktiviteter i militæret. Den lærer dem også hvordan de kan styrke sin tro og holde sine pakter under militærtjenesten.

Et medlem av stavspresidentskapet eller biskopsrådet kaller en militærtjenesteinstruktør til å gi orienteringen. Fortrinnsvis har denne instruktøren nylig hatt militær erfaring. Hvis en kvalifisert instruktør ikke er tilgjengelig, kontakter stavspresidenten eller biskopen Avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester for å få veiledning.

For mer informasjon, se “Orientering om militærtjeneste” på Kirkens side for militærpersonell.

38.9.4

Kirkens enheter for militærpersonell

Medlemmer i militærtjeneste deltar vanligvis i menigheter i nærheten av militæranlegget. I følgende omstendigheter kan imidlertid stavs- eller misjonspresidenten organisere en menighet, gren eller gruppe for militærpersonellet og deres familier ved anlegget:

• Det er ingen menighet innen rimelig avstand fra militæranlegget.

• Militærpersonellet forstår ikke språket som snakkes i den lokale menigheten.

• Militærpersonellet kan ikke forlate militæranlegget fordi opplæring krever det eller på grunn av andre restriksjoner.

• Medlemmenes militærenhet er eller vil bli utplassert på et sted hvor ett av følgende gjelder:

  • Kirken er ikke organisert.

  • Kirkens lokale enhet ikke kan imøtekomme medlemmene grunnet språkforskjeller.

  • Tilstedeværelse på lokale møter er ikke mulig.

• Medlemmene tilhører reserveenheter eller Heimevernet, og er med på helgeøvelser eller årlige øvelser.

Menigheter og grener ved militæranlegg opprettes ved hjelp av fremgangsmåtene i kapittel 37.

Menigheter og grener opprettes vanligvis for å støtte både militære medlemmer og deres familier. En menighet eller gren kan også opprettes for militære medlemmer uten deres familier. Slike enheter kan opprettes for medlemmer som deltar i grunnleggende eller avansert opplæring eller på et fjerntliggende oppdrag. Militæret tillater som regel ikke at medlemmer av Kirken som ikke har tilknytning til militæret, tilhører en menighet eller gren som bruker anleggets bygninger.

Hvis antallet medlemmer eller hvis andre omstendigheter ikke berettiger å opprette en menighet eller gren ved et militæranlegg, kan stavs- eller misjonspresidenten opprette en gruppe for militærpersonell. En gruppe for militærpersonell er en liten enhet av Kirken som holder Kirkens møter og tar seg av medlemmer. Gruppelederen har ikke prestedømsnøkler. På grunn av dette er han ikke bemyndiget til å motta tiende og offergaver, gi medlemmene råd ved alvorlige synder, begrense medlemskapsprivilegier eller utføre andre plikter som krever nøkler (se 37.7).

Du finner informasjon om grupper for militærpersonell under “Finne et sted i Kirken eller en leder” og “Informasjon til gruppeledere” på Kirkens side for militærpersonell.

Når det er opprettet en Kirkens enhet ved et militæranlegg, koordinerer enhetslederen med ledende feltprest for å avtale møtetider og bruk av leirens lokaler. Hvis det ikke finnes en feltprest i leiren, rådfører stavspresidenten seg med leirsjefen.

38.9.5

Gruppeledere i fjerntliggende områder eller krigssoner

Stavs- eller misjonspresidenter kaller og beskikker vanligvis gruppeledere til grupper for militærpersonell. Dette er imidlertid kanskje ikke mulig i noen avsidesliggende steder eller i krigssoner. Ettersom en gruppeleder ikke mottar prestedømsnøkler i sitt kall, kan han utnevnes uten å bli beskikket. Den prestedømslederen som er ansvarlig for stedet, kan utnevne en verdig bærer av Det melkisedekske prestedømme til å virke som gruppeleder. Han bekrefter først mannens verdighet med hans biskop og stavspresident. Hvis det er en siste dagers hellig feltprest i området, kan prestedømslederen bemyndige ham til å kalle og beskikke en gruppeleder.

Gruppeledere for grupper for militærpersonell på isolerte steder kan skaffe seg Kirkens forsyninger og materiell ved å kontakte Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester (se 38.9.10).

Noen ganger er et utplassert militært medlem isolert fra andre medlemmer av Kirken. Hvis det militære medlemmet har Det melkisedekske prestedømme eller er prest i Det aronske prestedømme, kan biskopen bemyndige ham til å forrette og ta del i nadverden. Hvis det er mer enn ett medlem på et utstasjonert sted, skulle det kalles en gruppeleder.

Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester skulle underrettes når en gruppeleder kalles. Et utnevnelsesbrev vil bli sendt til ham (se 38.9.1.1).

38.9.6

Misjonærtjeneste og militær verneplikt

For land med obligatorisk militærtjeneste må Kirkens medlemmer som regel utføre sin militærtjeneste før de kan reise på misjon. Noen land kan tillate at den obligatoriske militærtjenesten blir utsatt til etter misjonærtjeneste. Stavspresidenter og biskoper skulle gjøre seg kjent med kravene i landet, slik at de kan gi medlemmene passende råd. Medlemmer i reserveenheter eller Heimevernet kan være i stand til å reise på misjon når de har fullført sin opplæring.

For mer informasjon, se “Misjonærtjeneste og militære forpliktelser” på Kirkens side for militærpersonell.

38.9.7

Siste dagers hellige feltprester

Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester gir sentralisert støtte til mannlige og kvinnelige feltprester som virker i en rekke offentlige og ikke-offentlige sammenhenger. Disse sammenhengene omfatter:

• Militæret.

• Sykehus.

• Pleiehjem.

• Fengsler.

• Forvaringssentre.

• Politi og brannvesen.

• Grensepatrulje.

• Samfunns- og veteranorganisasjoner.

• Høyskoler og universiteter.

Hver organisasjon fastsetter sine egne krav til utdannelse og tjeneste for feltprester. De fleste organisasjoner krever imidlertid godkjenning fra Kirken før en person kan virke som siste dagers hellig feltprest. Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester, gir anbefalinger til alle siste dagers hellige feltprester. Anbefalingsbrev fra biskoper og stavspresidenter er ikke tilstrekkelig, og skulle ikke oppgis.

Siste dagers hellige feltprester:

• Betjener personer fra alle trossamfunn, heriblant siste dagers hellige.

• Sørg for at enkeltpersoner får religionsfrihet.

• Bidra til å legge til rette for eller imøtekomme religiøse behov hos dem de betjener.

For mer informasjon, se “Latter-day Saint Chaplains” på ChurchofJesusChrist.org.

38.9.8

Bruk av tempelkledning under militærtjeneste

Se 38.5.7.

38.9.9

Seniormisjonærektepar

Pensjonerte militærpar kan kalles til å virke som militærrelasjonsmisjonærer ved utvalgte militærbaser. De hjelper lokale prestedømsledere å styrke nye og medlemmer som vender tilbake. De støtter også familier til utplassert militærpersonell i perioder hvor familien er adskilt.

38.9.10

Annen informasjon

For informasjon om medlemsopptegnelser for militærpersonell, se 33.6.9.

For informasjon om patriarkalske velsignelser for militærpersonell, se 38.2.10.3.

For informasjon om ordinasjon av militærpersonell på isolerte steder, se 38.2.9.6.

For informasjon om utstedelse av tempelanbefalinger på isolerte steder, se 2.3.3.

Hvis ledere i Kirken har spørsmål om tilknytningen til det militære, kan de kontakte:

Military Relations and Chaplain Services Division

50 East North Temple Street, Room 2411

Salt Lake City, UT 84150-0024

Telefon: [phone]

E-post: [e-mail]