“34. Økonomi og revisjoner”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2020).
“34. Økonomi og revisjoner”, Generell håndbok.
34.
Økonomi og revisjoner
34.0
Innledning
Tiende og offergaver gjør det mulig for Kirken å gjennomføre Herrens verk med å frelse og opphøye sjeler (se 1.2). Disse midlene er hellige. De representerer offer og tro fra medlemmer av Kirken (se Markus 12:41–44).
Noen bruksområder for tiende og offergaver for å støtte Herrens verk er:
Bygging og vedlikehold av templer, møtehus og andre av Kirkens bygninger.
Støtte til Kirkens og dens lokale forsamlingers aktiviteter og drift.
Dele evangeliet med andre over hele verden.
Støtte til Kirkens programmer, for eksempel utdannelse og slektshistorie.
Sørge for mat, husly og andre nødvendigheter til nødstilte mennesker.
Stavspresidenter og biskoper har en hellig forpliktelse til å føre tilsyn med Kirkens midler (se Lære og pakter 72:9–10). Disse midlene skal kun brukes av bemyndigede medlemmer til formål som er godkjent av Kirken. De må nøye redegjøres for og beskyttes.
34.1
Ledere med ansvar for stavens finanser
34.1.1
Stavspresidentskapet
Stavspresidenten har følgende ansvar for stavens finanser. Han delegerer noe av dette arbeidet til sine rådgivere og sekretærer.
Stavspresidenten:
Underviser og oppfordrer medlemmene til å betale full tiende og gi rundhåndede offergaver (se 34.3).
Påser at stavens midler blir brukt og redegjort for på en forsvarlig måte (se 34.5).
Gjennomgår finansrapporten hver måned og påser at gjøremål blir løst omgående.
Påser at biskopsråd, ledere i organisasjoner og sekretærer lærer sitt ansvar for Kirkens hellige midler.
Utarbeider og forvalter det årlige stavens budsjett (se 34.6).
Påser at retningslinjene for stavens budsjettildeling følges (se 34.6.2).
Rådfører seg regelmessig med hver biskop for å drøfte menighetens økonomi.
Bekrefter at hver menighet gjennomfører tiendeoppgjør årlig.
Påser at passord for å få tilgang til Kirkens finanssystemer aldri blir delt.
Påser at stavens revisjonskomité er organisert og fungerer som den skal (se 34.7.1).
Er tilgjengelig for å svare på spørsmål under revisjon av menighetens finansopptegnelser (se 34.7).
Gjennomgår revisjoner av stavens og menighetens finansopptegnelser og påser at alle gjøremål blir løst omgående (se 34.7).
Påser at staven og menighetene følger alle gjeldende skattebestemmelser (se 34.8).
34.1.2
Stavssekretærer
Stavspresidenten gir stavssekretæren eller en assisterende sekretær ansvar for å bistå ham med føring av stavens finansopptegnelser. Sekretærer er nøye med å følge gjeldende retningslinjer for å verne om Kirkens midler og sørge for at Kirkens opptegnelser er korrekte.
Sekretæren har følgende ansvarsoppgaver:
Registrerer og deponerer alle midler som mottas sammen med et medlem av stavspresidentskapet.
Gjennomgår finansrapporten hver måned og påser at gjøremål blir løst omgående.
Hjelper stavspresidentskapet å utarbeide det årlige stavsbudsjettet (se 34.6.1 og 34.6.2).
Kontrollerer at hver menighet har sendt inn den årlige rapporten om tiendeerklæringer.
Er med på finansrevisjoner som utføres av stavsrevisorer, og iverksetter korrigerende tiltak ved behov (se 34.7).
Bistår biskopsråd med opplæring av menighetssekretærer.
Sekretærer skulle ha Det melkisedekske prestedømme og være verdig til å ha tempelanbefaling. For mer informasjon om kall av stavssekretærer, se 33.3.2 og 33.3.3.
34.2
Ledere med ansvar for menighetens finanser
34.2.1
Biskopsrådet
Biskopen har følgende ansvar for menighetens finanser. Han kan delegere noe av dette arbeidet til sine rådgivere og sekretærer.
Biskopen:
Underviser og oppfordrer medlemmene til å betale full tiende og gi rundhåndede offergaver (se 34.3).
Påser at menighetens midler blir brukt og redegjort for på en forsvarlig måte (se 34.5).
Gjennomgår finansrapporten hver måned og påser at gjøremål blir løst omgående.
Påser at ledere og sekretærer i organisasjonene lærer sitt ansvar for Kirkens hellige midler.
Utarbeider og forvalter menighetens årlige budsjett (se 34.6).
Påser at retningslinjene for menighetens budsjettildeling følges (se 34.6.2).
Gjennomfører tiendeoppgjør med menighetens medlemmer årlig.
Påser at passord for å få tilgang til Kirkens finanssystemer aldri blir delt.
Er tilgjengelig for å besvare spørsmål under revisjoner av menighetens finansopptegnelser og påser at alle problemer blir løst omgående (se 34.7).
34.2.2
Menighetssekretærer
Biskopen gir menighetssekretæren eller en assisterende menighetssekretær ansvar for å bistå ham med føring av menighetens finansopptegnelser. Sekretærer er nøye med å følge gjeldende retningslinjer for å verne om Kirkens midler og sørge for at Kirkens opptegnelser er korrekte.
Sekretæren har følgende ansvarsoppgaver:
Registrerer og deponerer eventuelle midler som mottas sammen med et medlem av biskopsrådet.
Gjennomgår finansrapporten hver måned og påser at gjøremål blir løst omgående.
Hjelper biskopsrådet å sette opp det årlige menighetsbudsjettet (se 34.6.1 og 34.6.2).
Påser at medlemmene har tilgang til sine bidragserklæringer og hjelper til etter behov.
Hjelper biskopen å forberede seg til tiendeoppgjøret.
Er med på finansrevisjoner som utføres av stavsrevisorer, og iverksetter korrigerende tiltak ved behov (se 34.7).
Sekretærer skulle ha Det melkisedekske prestedømme og være verdig til å ha tempelanbefaling. For mer informasjon om kall av menighetssekretærer, se 33.4.2 og 33.4.3.
34.3
Bidrag
Kirkens ledere underviser medlemmene i prinsippene som er knyttet til tiende og andre offergaver, og oppfordrer dem til å etterleve disse prinsippene. Personer som ikke er medlem av Kirken, kan også gi bidrag. Det er imidlertid bare medlemmer av Kirken som kan betale tiende.
Medlemmene oppfordres til å gi sine bidrag på Internett der det er mulig (se donations.ChurchofJesusChrist.org). Medlemmene kan også gi sine bidrag og et utfylt skjema “Tiende og andre offergaver” til biskopen eller en av hans rådgivere (se 34.5.2).
34.3.1
Tiende
Tiende er betalingen av en tiendedel av ens inntekt til Guds kirke (se Lære og pakter 119:3–4; innkomst forstås å bety inntekt). Alle medlemmer som har inntekt, skulle betale tiende.
Tiende er hellig for Herren, og medlemmene hedrer ham ved å betale tiende. Det er et uttrykk for tro på Gud og hans løfter. De som betaler tiende har dette løftet fra Herren: “Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål” (Malaki 3:10).
34.3.1.1
Bruk av tiendemidler
Tiendebidrag brukes alltid til Herrens formål, som anvist av Rådet for disponering av tiendemidler (se Lære og pakter 120). Noen av disse formålene er forklart i 34.0.
34.3.1.2
Tiendeoppgjør
Biskopen avholder tiendeoppgjør ved slutten av hvert år. I sjeldne tilfeller hvor biskopen er fraværende, kan stavspresidenten bemyndige en av biskopens rådgivere til å foreta tiendeoppgjøret.
Alle medlemmer inviteres til å delta i tiendeoppgjøret for å:
Påse at deres bidragsopptegnelser er nøyaktige.
Erklære for biskopen sin status som tiendebetalere.
Om mulig skulle alle medlemmer av en familie, også barn, være tilstede ved tiendeoppgjøret sammen.
Under tiendeoppgjøret uttrykker biskopen takknemlighet til medlemmene for deres trofasthet. Han underviser også prinsippet tiende, oppfordrer medlemmene til å gi et rundhåndet fasteoffer og drøfter andre relevante saker.
Instruksjoner for tiendeoppgjør kan fås fra Kirkens hovedkvarter eller det tildelte områdekontoret.
34.3.2
Fasteoffer
Kirkens ledere oppfordrer medlemmene til å etterleve fasteloven. Dette innbefatter å gi et rundhåndet fasteoffer (se 22.2.2).
I noen menigheter kan biskopen bemyndige bærere av Det aronske prestedømme til å samle inn fasteoffer. Når biskopen tar denne avgjørelsen, vurderer han antall bærere av Det aronske prestedømme som er tilgjengelig, deres sikkerhet og velsignelsen for medlemmer som ellers kanskje ikke ville bidra.
Prestedømsbærere skulle gå rundt parvis når de samler inn fasteoffer. De leverer fasteoffer omgående til et medlem av biskopsrådet.
Medlemmene skulle ikke gi andre bidrag, for eksempel tiende eller andre offergaver, til dem som samler inn fasteoffer.
Retningslinjer for bruk av fasteoffermidler står i 22.5.2.
34.3.3
Misjonærfond
Bidrag til menighetens misjonærfond brukes hovedsakelig til å dekke bidragsforpliktelser for heltidsmisjonærer fra menigheten (se 24.3.4). Overskytende midler kan brukes til å dekke forpliktelser for andre misjonærer i staven eller koordinasjonsrådet. Midler fra menighetens misjonærfond skulle ikke sendes direkte til den enkelte misjonær. Disse midlene skulle ikke brukes til å finansiere misjonæraktiviteter i menigheten eller staven.
Bidrag til Kirkens misjonærfond brukes av Kirken i dens generelle misjonærarbeid.
Stavspresidenter og biskoper skulle sende det som står på misjonærfondet og andre fond utover det som skal dekke et rimelig behov i staven og menighetene, til Kirkens misjonærfond ved Kirkens hovedkvarter eller områdekontoret.
For mer informasjon om misjonærfond og finansiering av misjonærtjeneste, se 24.6.
34.3.4
Ytterligere bidrag
Medlemmer kan bidra økonomisk til ytterligere godkjente kategorier. Hvis giverne bruker skjemaet Tiende og andre offergaver, skriver de kategorinavnet under “Annet” på skjemaet.
Staver og menigheter skulle ikke opprette kategorier under “Annet” for å anmode om, samle inn eller bruke midler til prosjekter som ikke er godkjent av områdepresidentskapet. For å få en liste over godkjente kategorier, skulle medlemmene kontakte menighetssekretæren.
34.3.5
Filantropi
Philanthropies i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en avdeling av Det presiderende biskopsråds kontor. Denne avdelingen koordinerer og tilrettelegger frivillige veldedige bidrag til Kirken og dens tilknyttede veldedige organisasjoner og aktiviteter, bortsett fra tiende og andre offergaver. Hjelp med å gi bidrag kan fås ved å kontakte Philanthropies-kontoret:
Kirken fraråder vanligvis å gi bidrag i form av naturalia som tiende og andre offergaver. Det foretrekkes at medlemmene selv avhender det de har og så betaler tiende og andre bidrag med penger. Bidrag i form av naturalia kan imidlertid aksepteres i visse tilfeller. Slike bidrag kan være vanlig praksis i noen områder av verden.
Kirken tar imot (1) aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer som straks kan omsettes og (2) noen omsettelige faste eiendommer. Hvis medlemmer ønsker å bidra med disse eller andre gjenstander, kontakter stavspresidenten Kirkens hovedkvarter eller områdekontoret for godkjennelse før han gir biskopen tillatelse til å ta imot dem.
Kvitteringer til medlemmer som gir bidrag i form av naturalia, utstedes bare av Kirkens hovedkvarter eller områdekontoret.
34.3.7
Bidrag kan ikke tilbakebetales
Når tiende og andre offergaver er gitt til Kirken, tilhører de Herren. De er innviet til ham. Alle slike bidrag er frivillige offergaver. De er gitt uten forbehold om formål, givers råderett og uten noen annen form for eierskap eller forventning om begunstigelse for giveren enn Herrens velsignelser.
Stavspresidenter og biskoper informerer dem som betaler tiende og offergaver om at disse bidragene ikke kan tilbakebetales. Heller ikke kan forhåndsbetalte midler til misjonærfond tilbakebetales.
34.4
Taushetsplikt i forbindelse med tiende og andre offergaver
Det beløp en bidragsyter betaler i tiende og andre offergaver, er fortrolig. Bare biskopen og de som er bemyndiget til å håndtere eller se disse bidragene, skulle ha tilgang til denne informasjonen. Stavspresidentskaper, biskopsråd og sekretærer skulle aldri på upassende vis drøfte et medlems tiendestatus. De skulle heller ikke drøfte det totale beløpet tiende eller andre offergaver som er mottatt.
34.5
Håndtering av Kirkens midler
Stavspresidenten og biskopen påser at alle Kirkens midler blir håndtert på riktig måte. Dette er et hellig ansvar for deres kall. Generelle prinsipper er gitt i de følgende delene. Biskopsråd og sekretærer oppfordres til å gjennomgå videoen “Hellige midler, hellige ansvarsoppgaver” minst en gang i året.
34.5.1
Ledsagerprinsippet
Ledsagerprinsippet krever at to personer – et medlem av biskopsrådet og en sekretær, eller to medlemmer av biskopsrådet – er aktivt involvert når de registrerer og utbetaler Kirkens midler. Dette prinsippet er avgjørende for å sikre hellige midler og beskytte Kirkens ledere.
Ledere skulle beskytte og aldri dele sine passord (se 33.9.1.1).
34.5.2
Mottak av tiende og andre offergaver
Herren har gitt biskoper det hellige ansvar å motta og redegjøre for de siste dagers helliges tiende og andre offergaver (se Lære og pakter 42:30–33; 119). Bare biskopen og hans rådgivere kan motta tiende og andre offergaver. Ikke under noen omstendigheter skulle deres hustru, andre familiemedlemmer, sekretærer eller andre medlemmer av menigheten motta disse bidragene. Det eneste unntaket er når bærere av Det aronske prestedømme er utpekt til å samle inn fasteoffer (se 34.3.2).
Sjekker skulle utstedes til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Penger som mottas av biskopsrådet, skulle registreres og deponeres så snart som mulig. Kirkens ledere og medlemmer skulle ikke la bidrag ligge ubevoktet.
34.5.3
Kontroll og registrering av tiendebeløp og andre offergaver
Bidrag skulle bekreftes og registreres på søndagen de mottas. Et medlem av biskopsrådet og en sekretær, eller to medlemmer av biskopsrådet, åpner hver konvolutt sammen. De bekrefter at vedlagte midler er det samme som beløpet som er skrevet på skjemaet Tiende og andre offergaver. De registrerer hvert bidrag på riktig måte. Hvis det er differanse mellom kontantsummen og beløpet som er oppgitt på bidragsseddelen, skulle de kontakte bidragsyteren så snart som mulig for å få løse avviket.
34.5.4
Deponering av tiende og andre offergaver
Et innskudd skulle klargjøres etter å ha påsett at de registrerte beløpene stemmer overens med de mottatte beløpene.
Der hvor det finnes en nattsafe, deponerer medlemmet av biskopsrådet, ledsaget av en annen bærer av Det meliksedekske prestedømme, pengene i banken på samme dag som konvoluttene blir åpnet og kontrollert.
Der hvor det ikke finnes en nattsafe og banken er stengt på søndag, utpeker biskopen en bærer av Det melkisedekske prestedømme til å foreta deponeringen førstkommende virkedag. Vanligvis skulle denne personen være et medlem av biskopsrådet. Han er ansvarlig for disse midlene. Han skulle:
Sørge for sikker oppbevaring av pengene til de deponeres.
Få en innskuddskvittering som viser dato og innsatt beløp.
Et medlem av biskopsrådet og en sekretær, eller to medlemmer av biskopsrådet, skulle i tillegg gjennomføre følgende prosedyre søndagen etter, før de behandler bidragene de har mottatt den dagen:
Sammenligne innskuddskvitteringen med forrige ukes deponeringsopptegnelser for å bekrefte at riktig beløp ble deponert.
Undertegne innskuddskvitteringen og arkivere den sammen med forrige ukes bidragsinformasjon.
34.5.5
Trygging av Kirkens midler
Medlemmer som har ansvar for Kirkens midler, må aldri la dem bli liggende i møtehuset natten over eller la dem ligge ubevoktet på noe tidspunkt, som f.eks. under møter eller aktiviteter.
34.5.6
Bidragserklæringer
Bidragserklæringer er tilgjengelig for alle medlemmer på donations.ChurchofJesusChrist.org. Ledere skulle oppfordre medlemmene til regelmessig å gjennomgå sine bidragserklæringer. Der det er aktuelt, er offisielle ligningsoppgaver også tilgjengelig på donations.ChurchofJesusChrist.org, fra den lokale enheten eller fra områdekontoret.
34.5.7
Stavens og menighetens utbetalinger
Alle stavens midler forvaltes i Kirkens finanssystemer. Stavspresidenten forvalter stavens finanser. Hans rådgivere og sekretærer kan hjelpe ham. Rådgiveren som er leder for stavens revisjonskomité, skulle som hovedregel ikke være involvert i stavens føring av finansopptegnelser.
Alle menighetens midler forvaltes i Kirkens finanssystemer. Biskopen forvalter menighetens finanser. Hans rådgivere og sekretærer kan hjelpe ham.
Utbetalinger gjøres vanligvis ved elektronisk pengeoverføring eller med sjekk. I noen områder kan enheter godkjennes til å bruke bankkort.
Ingen stavs- eller menighetsutgifter kan påføres eller betales uten den presiderende embedsmanns godkjenning.
To bemyndigede ledere må godkjenne hver utbetaling. En av dem må være medlem av stavspresidentskapet eller biskopsrådet. Selv om rådgivere kan være bemyndiget til å godkjenne utbetalinger, må stavspresidenten eller biskopen gjennomgå hver utbetaling. Ledere skulle ikke godkjenne en utbetaling til seg selv.
Stavspresidentens skriftlige godkjennelse kreves før en biskop kan bruke fasteoffermidler eller godkjenne en biskops bestilling for seg selv eller sin familie. Skriftlig godkjennelse fra et medlem av områdepresidentskapet kreves før en biskop kan bruke fasteoffermidler eller godkjenne en biskops bestilling for stavspresidenten eller hans familie. Se 22.5.1.2 for retningslinjer.
Et medlem som ber om refusjon, gir en fysisk eller elektronisk kopi av kvitteringer eller fakturaer. Han eller hun inkluderer også formålet, beløpet og kjøpsdatoen.
Hvis pengene gis på forskudd, sender medlemmet et betalingsanmodningsskjema og anfører formålet, beløpet og datoen. Etter at utbetalingen er foretatt, leverer medlemmet deretter (1) kvitteringer eller fakturaer for pengene som er brukt, og (2) leverer tilbake eventuelle ubrukte midler. Tilbakebetalte midler skulle gjeninnsettes.
Bemyndigede ledere og sekretærer skulle ikke godkjenne utbetalinger uten å gjennomgå utbetalingen og kvitteringene eller fakturaene nøye.
Staver og menigheter kan ikke åpne sine egne bankkontoer eller ha en kontantbeholdning.
Hvis staven eller menigheten bruker elektroniske utbetalinger, oppfordres medlemmene til å oppgi sine personlige bankkontodetaljer under Refusjonskonto for utbetalinger under Innstillinger i Bidrag gitt elektronisk på donations.ChurchofJesusChrist.org. Menigheten eller staven skulle aldri oppbevare fysiske eller elektroniske kopier av medlemmenes bankkontoinformasjon.
Hvis staven eller menigheten bruker sjekker, skulle en sjekk ikke undertegnes før den er fullstendig utfylt. Sjekkhefter og ikke utfylte sjekker oppbevares i et låst arkiv eller skap. De må ikke ligge ubevoktet når de ikke er innlåst. Hvis sjekker som ikke er utfylt, er forsvunnet, rapporterer stavspresidenten eller biskopen umiddelbart numrene på disse til Kirkens hovedkvarter eller områdekontoret.
Hvis staven eller menigheten bruker betalingskort til lokale enheters utgifter, kan de brukes til salgstransaksjoner eller til å ta ut kontanter. Transaksjoner med kort og kontantuttak lastes automatisk opp til Kirkens finanssystemer. All bruk av kortet skulle registreres omgående. Hvis disse bruksområdene ikke blir registrert, kan kortet bli deaktivert.
Alle betalingskortsaldoer skulle bringes til null minst en gang hver år.
Områdekontoret gir konkrete retningslinjer for enheter som ikke har tilgang til en bankkonto fra Kirken.
34.5.9
Føring av finansopptegnelser
Hver stav og menighet skulle føre fortløpende, nøyaktige finansopptegnelser. Disse opptegnelsene hjelper stavspresidenter og biskoper å redegjøre for og beskytte Kirkens hellige midler. Nøyaktige opptegnelser er også nødvendig for å:
Utarbeide budsjetter.
Forvalte budsjett-tildelingen.
Gi medlemmer informasjon om deres økonomiske bidrag.
Gi svar ved revisjoner.
For informasjon om bruk og oppbevaring av opptegnelser og rapporter, skulle sekretærer slå opp i instruksjonene fra Kirkens hovedkvarter eller områdekontoret. Finansopptegnelser skulle oppbevares i minst tre år ut over inneværende år. Lokale lover kan kreve lengre oppbevaringstid.
34.6
Budsjett og utbetalinger
Budsjettildelingsprogrammet er midler fra Kirkens hovedfond til betaling av stavers og menigheters aktiviteter og programmer. Dette programmet eliminerer behovet for at medlemmene bidrar til budsjettet. Trofast tiendebetaling har gjort budsjett-tildelingen mulig.
Om nødvendig skulle ledere redusere og forenkle sine aktiviteter for å holde seg innenfor budsjettet. De fleste aktiviteter skulle være enkle og koste lite eller ingenting.
34.6.1
Stavs- og menighetsbudsjetter
Alle staver og menigheter utarbeider og holder seg til et årlig budsjett. Stavspresidenten forvalter stavens budsjett og biskopen forvalter menighetens budsjett. De kan gi en rådgiver i oppdrag å føre tilsyn med budsjettet under deres ledelse. De også gi en sekretær i oppdrag å hjelpe til med å utarbeide og føre tilsyn med budsjettet.
Stavspresidentskap og biskopsråd begynner å utarbeide budsjettet i god tid før hvert nytt kalenderår. Retningslinjene er oppført nedenfor:
Gjennomgå utbetalingene i det foregående år for å sørge for at faste utgifter kommer med.
Be organisasjonene anslå sitt budsjettbehov i detalj.
Sett sammen budsjettet ved hjelp av godkjente budsjetteringsrutiner. Budsjetter skulle sikre at prosjekterte utgifter ikke overstiger forventet budsjettildeling.
Budsjettverktøyene i Kirkens finanssystemer skulle brukes der de er tilgjengelige.
34.6.2
Budsjettildeling
34.6.2.1
Tildeling av budsjett
Budsjettmidler tildeles kvartalsvis basert på fremmøte i følgende kategorier:
Nadverdsmøtet
Unge menn
Unge kvinner
Primær-barn i alderen 7–10 år
Unge enslige voksne
Det er viktig å rapportere fremmøtet nøyaktig og i tide (se 33.5.1.1).
Før hver kvartalsvise tildeling mottar stavspresidenten informasjon om beløpet som skal distribueres. Han avgjør deretter hvor mye av midlene som tildeles menighetene. Han samarbeider med biskopene på en enhetlig og samarbeidsvillig måte for å sikre at staven og menighetene blir rettferdig og tilstrekkelig finansiert. Hvis uforutsette endringer oppstår som kan berettige å forandre den opprinnelige budsjettildelingen, påser stavspresidenten at det foretas rettferdige justeringer.
Biskopen fører tilsyn med budsjettildelingsmidlene i menigheten. Han påser at menighetens organisasjoner får en rettferdig og tilstrekkelig andel av midlene.
Prestedømsledere påser at budsjettildelingene og aktivitetene for unge menn og unge kvinner er likestilte og at tildelingene for barn i Primær er tilstrekkelige.
34.6.2.2
Riktig bruk av budsjettet
Stavspresidenter og biskoper påser at budsjettildelingsmidlene brukes klokt. Midlene skulle brukes til å velsigne mennesker og fremme evangeliets formål. Ledere påser også at alle utgifter holdes innenfor tildelte midler.
Midler fra stavs- eller menighetsbudsjettet skulle brukes til å betale for alle aktiviteter, programmer, håndbøker og forbruksmateriell. Medlemmer skulle vanligvis ikke betale for å delta i aktiviteter. De skulle heller ikke betale materiell, forbruksmateriell, avgifter til leie, inngangspenger eller lengre reiser av egen lomme. Medlemmene kan skaffe mat hvis det ikke er til byrde (se 20.6.1).
Medlemmer som ønsker å bidra med ekstra penger til Kirken, kan ikke øremerke dem til stavens eller en menighets budsjett. Ledere oppmuntrer dem i stedet til å betale pengene til fasteofferfondet, misjonærfondet, humanitærhjelp eller andre godkjente bidragskategorier.
Utgifter til bygging, vedlikehold, telefon, strøm, datamaskiner og prestedømsleders reiser betales av Kirkens generelle midler i henhold til gjeldende retningslinjer.
34.6.2.3
Overskytende budsjett
Overskytende budsjettildelingsmidler skulle ikke brukes. Overskytende menighetsmidler returneres til staven. Overskytende stavsmidler returneres til Kirken.
Som et unntak kan staver og menigheter beholde overskytende midler hvis de trengs til bestemte aktiviteter som er planlagt for neste år, som for eksempel en ungdomskonferanse. Det skulle imidlertid ikke overføres betydelige deler av stavens eller menighetens budsjettildeling fra ett år til det neste.
34.6.3
Midler til spesielle aktiviteter og utstyr
34.6.3.1
Stavs- og flerstavsaktiviteter
Lokale ledere oppfordres til å arrangere stavs- og flerstavsaktiviteter som gir anledninger til å utvikle enhet og vennskap, spesielt mellom ungdom og unge enslige voksne. Ledere sørger for at de budsjetterer med tilstrekkelige beløp til å kunne arrangere et passende antall aktiviteter på stavs- og flerstavsplan.
Kostnadene til de fleste flerstavsaktiviteter dekkes av de deltagende stavenes budsjettmidler. Midler til områdeaktiviteter kan komme fra områdets eller Kirkens hovedkvarters budsjetter når de godkjennes.
34.6.3.2
Spesielle aktiviteter og utstyr
For informasjon om spesielle aktiviteter og utstyr, se kapittel 20.
34.7
Revisjoner
34.7.1
Stavens revisjonskomité
Stavspresidenten utnevner en stavens revisjonskomité. Denne komiteen påser at stavens og menighetens finanser håndteres i henhold til Kirkens retningslinjer. Den består av en av stavspresidentens rådgivere som formann og to andre medlemmer av staven som forstår eller kan få opplæring i økonomiske saker. Disse brødre eller søstre skulle ha gyldig tempelanbefaling.
Rådgiveren som er leder, skulle som hovedregel ikke godkjenne utbetalinger eller være involvert i stavens føring av finansopptegnelser.
Komitémedlemmene skulle ikke være stavsrevisorer. De skulle heller ikke føre stavens eller menighetens finansopptegnelser.
34.7.2
Stavsrevisorer
Stavspresidenten eller hans rådgiver som er leder i stavens revisjonskomité, kaller minst to stavsrevisorer. Disse brødre og søstre skulle ha gyldig tempelanbefaling. Om mulig skulle de ha erfaring med regnskap eller revisjon. De skulle godkjennes av stavspresidentskapet og høyrådet. De blir imidlertid ikke oppholdt. Stavspresidenten avgjør om de skal beskikkes.
Høyrådsmedlemmer kan også fungere som stavsrevisorer. Stavssekretæren og assisterende stavssekretærer kan imidlertid ikke kalles som revisorer. De som fungerer som revisorer, kan også ha andre kall.
34.7.3
Finansrevisjonen
Stavsrevisorer reviderer stavens, menighetenes og slektshistoriske sentres finansopptegnelser to ganger i året. De reviderer også finansopptegnelser for rekreasjonseiendommer en gang i året. Dette er anledninger til å oppmuntre, støtte og vennlig lære opp dem som har blitt kalt til å håndtere midlene i Herrens kirke.
Revisorer forsikrer seg om at:
Tiende og andre bidrag blir riktig registrert.
Kirkens midler brukes, redegjøres for og beskyttes på riktig måte.
Finansopptegnelser er fullstendige og nøyaktige.
Enhetens presiderende embedsmann og sekretæren med ansvar for finanser skulle være tilstede for å besvare spørsmål under revisjonen.
Stavspresidenten og stavens revisjonskomité gjennomgår alle revisjoner. Etter gjennomgangen undertegner lederen for stavens revisjonskomité og stavspresidenten revisjonene. Revisjoner kan undertegnes og sendes inn før alle avvikene er korrigert. Stavspresidenten og stavens revisjonskomité påser at eventuelle revisjonsavvik blir korrigert omgående.
34.7.4
Områderevisorer og assisterende områderevisorer
Områdepresidentskapet følger retningslinjene i Veiledning til områderevisjonsprogrammet når han kaller en områderevisor eller assisterende områderevisor.
34.7.5
Tap, tyveri, underslag eller misbruk av Kirkens midler
Stavspresidenten eller lederen for stavens revisjonskomité skulle straks underrettes hvis:
Kirkens midler har gått tapt eller blitt stjålet.
En leder har underslått eller misbrukt Kirkens midler.
Stavspresidenten eller lederen for revisjonskomiteen underretter Kirkens revisjonsavdeling. Han underretter områdekontrolløren hvis enheten ligger utenfor USA og Canada.
Kirkens revisjonsavdeling (eller områdekontrolløren) sender en tapsrapport til stavspresidenten eller lederen for revisjonskomiteen. Under ledelse av Kirkens revisjonsavdeling (eller områdekontrolløren), påser stavspresidenten eller lederen for revisjonskomiteen at saken blir behørig undersøkt. Han påser også at tapsskjemaet blir riktig utfylt og innsendt.
Når undersøkelsen er fullført, hvis Kirkens revisjonsavdeling avgjør at en leder eller ansatt i Kirken har underslått Kirkens midler eller eiendom, skulle medlemskapstiltak vurderes. Retningslinjene finnes i 32.6.3.3.
Hvis det avdekkes et større misbruk av midler, underretter stavspresidenten eller lederen for revisjonskomiteen også områdepresidentskapet.
34.7.6
Stavssekretæren eller assisterende stavssekretær med ansvar for finanser
Stavens revisjonskomité kan gi stavssekretæren eller stavens assisterende finanssekretær i oppdrag å lære opp menighetens ledere i riktige finansretningslinjer. Han underviser dem også i fremgangsmåter knyttet til avvik som er avdekket ved revisjoner.
34.7.7
For mer informasjon
For mer informasjon om revisjonskomiteer, revisorer og fremgangsmåter ved revisjon, se Hjelpesenteret på ChurchofJesusChrist.org. Stavens revisjonskomiteer kan rette spørsmål til sin assisterende områderevisor.
34.8
Skatt
Opplysningene om skatt i denne delen gjelder kun i USA og Canada. Hvis prestedømsledere i USA og Canada har behov for mer informasjon, kan de ta kontakt med Tax Administration Division:
Prestedømsledere utenfor USA og Canada tar kontakt med områdekontoret for å avklare skattespørsmål.
34.8.1
Skattefritak
Kirken er vanligvis fritatt for å betale omsetningsavgift, inntektsskatt, eiendomsskatt og andre skatter fordi den er en religiøs organisasjon. Kirkens bygninger og andre eiendommer skal brukes til religionsutøvelse, religionsundervisning og andre aktiviteter relatert til Kirkens virksomhet. Ledere på stavs- og menighetsplan påser at Kirkens bygninger ikke brukes til politiske formål, forretninger eller investeringer som skissert i forskjellige eksempler i 35.5.2. Dette ville være brudd på lover som gir Kirkens eiendommer skattefritak.
Det er viktig at ledere i staver og menigheter følger disse retningslinjene for å bevare Kirkens skattefritak. Hvis én stav eller menighet misbruker Kirkens skattefritak, kan også andre enheter i Kirken bli berørt av det.
34.8.2
Skatt på salg og bruk
Skattebestemmelser for salg og bruk og hvordan de berører Kirken, varierer fra land til land og delstat til delstat. Ledere kontakter Kirkens skattekontor eller områdekontoret for å finne ut om Kirken er fritatt eller må betale slike skatter.
34.8.3
Eiendomsskatt
Kirkens skattekontor ordner med alle fritak for eiendomsskatt og betaler all pålagt eiendomsskatt. Det kreves ikke noe tiltak fra lokale lederes side.
