Unge voksne
Se det gode i oss selv
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Hvordan vil du definere dømmekraftens gave? Inntil nylig gikk jeg fullstendig glipp av en av de viktigste hensiktene med denne gaven.
Fotoillustrasjon: Getty Images
Mesteparten av mitt liv har jeg definert dømmekraftens gave som å være i stand til å skjelne rett fra galt, sannhet fra villfarelse. Selv om dette er en stor del av gaven, lærte jeg nylig at det ligger mer bak.
Jeg fant en skatt i fotnotene til en tale som ble holdt på generalkonferansen i april 2020. En taler siterte president Stephen L Richards (1879–1959), tidligere førsterådgiver i Det første presidentskap, som sa: “Den høyeste form for dømmekraft er den som oppfatter noe hos andre og avdekker for dem deres bedre natur, det gode som er medfødt hos dem.”1
Høres ikke det ut som poesi?
Den hellige ånd kan hjelpe oss å avdekke det som er medfødt hos andre. Jeg likte så godt sannheten i denne uttalelsen at jeg ønsket å lære mer. Jeg fant ut at eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum også underviste at dømmekraftens gave hjelper oss å “finne og frembringe det gode som kan være skjult i oss.”2
Siden denne oppdagelsen har jeg innsett hvor viktig denne delen av dømmekraftens gave er. Vi trenger å finne våre gode egenskaper slik at vi kan utvikle dem. Når vi gjør det, vil vi føle og handle mer som de Guds barn vi virkelig er (se Salmene 82:6; Mosiah 5:7; Moroni 7:19).
Så hvordan kan vi begynne å finne det gode i oss selv? Her er noen forslag for å hjelpe deg i gang.
Fokuser på å bruke dine sterke sider for å velsigne andre
Det er en doktrinær sannhet at alle har visse gaver fra Gud (se Lære og pakter 46:11) – og det er ikke bortkastet å tenke på dem. Herren har faktisk bedt oss om å gjøre det! Skriftene lærer oss å søke “oppriktig etter de beste gaver, idet dere alltid husker på hvorfor de er gitt” (Lære og pakter 46:8; uthevelse tilføyd).
Når vi blir mer klar over våre gaver eller talenter, skulle vi finne måter å bruke dem på til å tjene andre.
Én måte å finne dine gaver på er ved å spørre noen du stoler på! Spør dem om hva dine sterke sider er. Hvis du er som meg, synes du kanskje at det høres rart ut. Men husk at dette ikke handler om forfengelighet. Det handler om å finne ut hvilke individuelle trekk eller egenskaper du har å tilby dine brødre og søstre i verden (se Mosiah 8:18).
En vennlig nabo fortalte meg for eksempel en gang at jeg har en gave for å hjelpe andre til å føle seg vel. Istedenfor å avvise kommentaren som bare høflig ros, begynte jeg å se etter denne gaven i mitt liv. Da jeg gjorde det, innså jeg at min himmelske Fader kunne hjelpe meg å bruke mine sosiale ferdigheter til å bli venner med andre og velsigne flere liv enn mitt eget.
Når du gjenkjenner dine gaver, kan du bevisst velge å bruke dem til å velsigne andre (se Lære og pakter 82:18).
Studer din patriarkalske velsignelse
Foto: Judith Ann Beck
Patriarkalske velsignelser er også en god kilde til å finne våre unike, gudgitte gaver. Eldste Larry R. Lawrence, et emeritusmedlem av De sytti, sa “Ånden kan vise oss våre svakheter, men han er også i stand til å vise oss våre sterke sider … Når vi leser vår patriarkalske velsignelse, blir vi påminnet om at vår himmelske Fader kjenner våre guddommelige muligheter.”3
Å studere din patriarkalske velsignelse hjelper deg å fokusere på å utvikle egenskaper som kan hjelpe deg å nå ditt potensial.
I mitt tilfelle ser jeg ofte for meg hva slags mor jeg håper å bli en dag. Uten å innse det, blir jeg opphengt i å tenke at en god mor er sprek, organisert og vakker – og at hennes kanelsnurrer er til misunnelse i menighetens Hjelpeforening. Selv om disse tingene ikke er dårlige, har det å studere min patriarkalske velsignelse vist meg at Herren bryr seg mer om at jeg er en snill og nestekjærlig mor. For meg er disse Kristus-lignende egenskapene de jeg skulle være mest ivrig etter å utvikle.
Husk og reflekter under nadverden
Foto: Jerry Garns
Nadverden er en tid til å tenke på Frelseren. Det er også en tid for å reflektere over din fremgang for å bli mer lik ham. Når du arbeider for å oppdage dine medfødte gode egenskaper, kan det å se tilbake hver uke på dine prestasjoner, erfaringer og sosiale treff hjelpe deg å se konkrete øyeblikk hvor dine gaver ble tilkjennegitt.
President Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, sa: “Når du gransker livet ditt i løpet av nadverdens ordinans, håper jeg ikke bare du tenker på det du har gjort galt, men også på det du har gjort riktig – øyeblikk da du har følt at vår himmelske Fader og Frelseren var fornøyd med deg. Du kan også benytte anledningen under nadverden til å be Gud om å hjelpe deg å se disse tingene.”4
Her er noen spørsmål du kan stille deg selv eller Gud under nadverden:
-
Hvordan fulgte jeg Jesu Kristi eksempel denne uken?
-
Hvem gjorde jeg tjeneste for?
-
Hvordan følte jeg Ånden denne uken? Hvorfor?
-
Hvilken Kristus-lignende egenskap prøver jeg å utvikle? Hvordan ligger jeg an?
-
Er det noe i mitt liv jeg burde be om hjelp med?
-
Er det noen jeg trenger å tilgi?
-
Hvilket problem, stort eller lite, har vår himmelske Fader og Jesus Kristus hjulpet meg med denne uken?
Å grunne på Guds godhet og evaluere mitt liv under nadverden istedenfor bare å fokusere på feil og mangler hjelper meg å sette min lit til Ham.
Foredle ditt kall
Der er en grunn til at vi får et kall, selv om vi ikke vet den til å begynne med.
En gang ble jeg kalt som Hjelpeforeningens president i min unge enslige voksne menighet. Jeg var spent til å begynne med. Men etter noen få måneder, følte jeg meg motløs. Jeg kunne ikke se noen åndelig vekst hos dem jeg prøvde å yte tjeneste til. Min innsats for å besøke og bli venner med søstrene så ut til å være mislykket.
En søndag følte jeg at jeg manglet de åndelige gavene som hjelper noen å være flinke til å yte tjeneste til andre. Min bønn under nadverden den dagen var å føle forsikring om at jeg var i stand til å utføre mitt kall. Jeg følte meg inspirert til å be om en prestedømsvelsignelse.
Jeg møtte biskopen, og da han la hendene på hodet mitt, var noe av det første han sa til meg: “Vår himmelske Fader verdsetter den vennlighet du viser andre.”
Ånden strømmet over meg, og jeg ble forsikret om at Herren var fornøyd med min innsats. Jeg følte at jeg hadde en del av gavene som trengtes for å kunne yte kjærlig omsorgstjeneste. Jeg hadde målt mine feil istedenfor det jeg hadde lykkes med.
Dine kall er gode muligheter til å finne og bruke dine åndelige gaver.
Du kan begynne nå
Vi trenger ikke å vente for å begynne å avdekke det gode i oss selv.
President Dieter F. Uchtdorf, da annenrådgiver i Det første presidentskap, sa:
“Noen ganger føler vi oss motløse fordi vi ikke er ‘mer’ av noe – mer åndelige, respekterte, intelligente, sunne, rike, vennlige eller dyktige …
I mitt liv har jeg lært at vi ikke trenger å bli ‘mer’ av noe for å begynne å bli den personen Gud mente at vi skulle bli.”5
Vi kan begynne med en bønn. Fortell vår himmelske Fader hva du føler nå, og hva du ønske å føle om deg selv. Be konkret om dømmekraftens gave for å hjelpe deg å se din medfødte godhet. Noen av de beste øyeblikkene i mitt liv har kommet av å be disse bønnene. Jeg tror vår himmelske Fader er ivrig etter å hjelpe oss å se alt det som han ser.
På grunn av vår identitet som Guds barn, er vi ment til storhet (se Lære og pakter 78:17). Gjennom dømmekraftens gave, kan vi selv finne det ut.