Unge voksne
Hvordan jeg lærte å forstå Guds syn på seksualitet
Redaktørens anmerkning: Denne artikkelen er en del av en serie om å ha et positivt syn på seksualitet, seksuell intimitet og kyskhetsloven i august-nummeret 2020 av Liahona. Begrepet seksualitet betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker, men i denne sammenhengen snakker vi spesielt om seksuelle følelser og seksuell identitet.
Da jeg vokste opp, visste jeg ikke hvordan jeg skulle håndtere seksuelle følelser, noe som førte meg inn på gale veier, men å lære sannheter om seksualitet og kyskhet forandret livet mitt til det bedre.
Foto: illustrasjonsfoto
Jeg sank ned i stolen i skam da læreren innledet leksjonen om kyskhet. “Jeg vet at dere jenter ikke har problemer med kyskhetsloven …” begynte hun. Lite visste hun – eller noen andre – om at det var noe jeg hadde strevd med som ung kvinne.
Leksjoner i kirken fikk meg til å føle at seksuelle følelser bare var passende i ekteskapet, og at seksuelle følelser utenfor ekteskapet ikke var bra. Jeg skammet meg, følte meg svak og alene, noe som fikk meg til å mislike hele emnet fullstendig.
Da jeg vokste opp i Kirken, trodde jeg at det var tabu eller galt å snakke om sex – til og med på en passende måte – eller å erkjenne seksuelle tanker og følelser med mindre man var gift. Tankene mine var fordreid, og jeg trodde at enhver nysgjerrighet eller ethvert spørsmål om seksualitet eller til og med kyskhet burde undertrykkes fordi det ikke fulgte Guds plan. Og fordi jeg syntes spørsmålene mine var for pinlige å snakke med noen om, så jeg etter svar fra kilder som ikke gjenspeilte seksualitet slik vår himmelske Fader ønsker.
Fastlåst i skam
Jeg strevde med følelsene og adferden min i årevis. Jeg visste at de var gale, men jeg visste ikke hvem jeg kunne be om hjelp. Jeg bar byrden av synder og skam med meg hver dag, men jeg prøvde likevel å gjøre alt annet riktig. Det virket som om jeg satt fast i en “sone midt imellom” – med halvparten av meg i verden og den andre halvparten i evangeliet.
Jeg ønsket mer enn noe annet å plassere hele meg i evangeliet. Så jeg studerte Skriftene, ba, deltok i Kirkens aktiviteter og utførte mine kall. Evangeliet syntes å være det eneste som ga meg lindring.
Etterhvert som jeg gradvis lærte mer og kom nærmere Frelseren, ble mitt ønske om fullt ut å etterleve kyskhetsloven sterkere. Etter mye overveielse og bønn bestemte jeg meg til slutt for å snakke med biskopen om mine kamper.
Jeg følte Frelserens helbredende kraft
Da jeg forlot biskopens kontor, syntes vekten jeg hadde båret på mine skuldre i så mange år, å forsvinne. Jeg gråt av lettelse. Jeg følte allerede at Frelserens helbredende kraft virket i mitt liv. Møter med biskopen hjalp meg gjennom omvendelsesprosessen å forstå at mine følelser var normale og at jeg ikke var alene om å streve med kyskhet. Jeg fant ut at det finnes andre – i likhet med meg – som har lidd i stillhet på grunn av skam, frykt og misforståelser.
Biskopen hjalp meg gjennom selve omvendelsesprosessen, men en venn av meg hadde også stor innflytelse på hva jeg følte med hensyn til min utfordring. Han var et utmerket forbilde for meg. En dag fortalte han om sine tidligere kamper med pornografi. Jeg ble lamslått – jeg ville aldri ha gjettet at vi hadde lignende vanskeligheter. Jeg skrev et brev til ham om min erfaring med å omvende meg fra de samme utfordringene, og hvor nyttig det var å vite at jeg ikke var alene. I kirken på søndag klemte han meg og sa at han var stolt av meg fordi jeg samarbeidet med biskopen og at jeg aldri ville være alene. Han hjalp meg å føle Frelserens kjærlighet sterkere.
Siden den gang har jeg vært i stand til å føle med og oppmuntre venner som har hatt lignende vanskeligheter, og hjelpe dem å forstå kyskhetsloven mer fullstendig.
Til syvende og sist hjalp det å vite at jeg ikke var alene, føle kjærlighet og forståelse fra biskopen og Frelseren og lære om kyskhetens evige betydning meg å leges.
Jeg vet nå at jeg hadde tatt så feil. Både kyskhet og passende seksualitet er en del av Guds plan for lykke. Seksuelle følelser er en normal del av jordelivet og kan være vidunderlige når vi lærer å håndtere dem på riktig måte.
Når jeg ser tilbake, er jeg lei meg for at jeg aldri hadde følt meg trygg nok til å snakke om kyskhetsloven med noen før jeg snakket med biskopen. Jeg burde ha visst at det ikke er noen skam i å ha spørsmål om kyskhet eller seksualitet, og at det er viktig å snakke respektfullt om dem med de rette personene.
Evige sannheter kan veilede deg
På grunn av mine erfaringer kan jeg forsikre alle som strever med kyskhetsloven, om at deres hjerte kan bli forandret. Det finnes håp, helbredelse og evige sannheter som kan veilede deg. Jeg har lært at verdens syn på seksualitet sammenlignet med vår himmelske Faders syn på den er drastisk forskjellig.
Jeg er takknemlig for det jeg har lært. Jeg har nå et sterkere vitnesbyrd om Herrens kyskhetslov, viktigheten av seksualitet i vårt liv og ikke minst Frelserens kjærlighet og helbredende kraft.