Nåde – en guddommelig kraft
Av eldste James J. Hamula
i De sytti
Fra en tale under en andakt for Kirkens Skoleverk: “Hans nåde er tilstrekkelig for deg,” som ble holdt ved Brigham Young University – Hawaii 3. juni 2014. Hele talen finnes på devotional.byuh.edu.
Nåde har til hensikt å gjøre oss i stand til mer fullkomment å holde budene og vandre mer lik Gud inntil vi oppnår aldersmålet for Kristi fylde.
Detalj fra De hentet sine små barn, av Walter Rane, kopiering ikke tillatt
Av alle Jesu Kristi egenskaper er kanskje den viktigste at han er “full av nåde” (Johannes 1:14). I Skriftene sikter ordet nåde som oftest til Guds ønske om og makt til å velsigne oss, gi gaver eller på annet vis handle positivt overfor menneskene. Bible Dictionary uttrykker det slik: “Hovedbetydningen av ordet [nåde] er guddommelig hjelp eller styrke … Nåde er en styrkende kraft” (“Grace”). Den gjør mottakeren i stand til å gjøre og være det han eller hun ikke kan gjøre og ikke kan være på egenhånd.
Vi trenger alle en styrkende kraft som dette. Vi er Guds sønner og døtre. Som sådan har vi muligheten til å bli ham lik.
Vår manglende evne i ånd og kropp
Selv om det forventes at vi oppnår “Kristi fylde” (Efeserne 4:13), kan vi ganske enkelt ikke klare det på egenhånd. Hver enkelt av oss består av to ting – en evig ånd og et jordisk legeme (se Abraham 3:18). Vår evige ånd kommer inn i verden som et resultat av valg som ble tatt i den førjordiske verden. Disse førjordiske valgene er en del av vår personlighet, karakter og åndelige intelligens. Det er en betydningsfull kjensgjerning at ikke to ånder er like (se Abraham 3:19). Hver ånd besitter sin egen grad av åndelig intelligens, eller lys og sannhet (se L&p 93:36), i henhold til hans eller hennes førjordiske valg. Selv om ånden kommer til sitt dødelige legeme ved fødselen som ren og ubesmittet, og til og med edel og god, har ingen av oss en ånd som er fullstendig utviklet til Kristi fylde. Vi kan strekke oss etter fullkommenhet i ånden i løpet av livets skole og ytterligere erfaring i åndeverdenen, men fullkommenhet i ånden oppnås ikke før i oppstandelsen.
I tillegg til åndens nåværende ufullkommenhet, er vår jordiske kropp også ufullkommen. Så fantastisk som den enn er, er vår jordiske kropp underlagt forfall, forringelse og død, i tillegg til begjær, lyster og lidenskaper som tidligere var ukjent for oss. Under slike forhold er det enormt vanskelig å underlegge kroppen åndens vilje fullt ut. Altfor ofte bukker ånden under for kroppens vilje. Noen av de beste åndene som har kommet til jorden, har strevd med å få kontroll over sin fysiske kropp. “Mitt hjerte sørger på grunn av mitt kjød,” utbrøt Nephi. “Jeg er omringet på grunn av de fristelser og synder som så lett får makt over meg” (2 Nephi 4:17, 18; se også vers 27).
Striden mellom ånd og kropp blir desto vanskeligere på grunn av en annen kjensgjerning i jordelivet. Vår fysiske kropp er bygget av materialer fra en “fallen” verden, noe som gir Satan særlig “makt til å ta til fange” (2 Nephi 2:29). President Brigham Young (1801-77) sa følgende: “Tro ikke at vi noensinne i kjødet vil bli fri fra fristelsen til å synde. Enkelte tror at de i kjødet kan bli helliggjort i legeme og ånd og bli så rene at de aldri igjen vil føle påvirkningens kraft fra sannhetens motstander. Dersom det var mulig for et menneske å oppnå denne grad av fullkommenhet i kjødet, kunne han eller hun ikke dø, og heller ikke bli værende i en verden hvor synd er fremherskende … Jeg tror vi mer eller mindre vil føle virkningene av synd så lenge vi lever, og til slutt måtte gjennomgå dødens ildprøve.”1
Nåde – en guddommelig kraft
Vi trenger en guddommelig kraft som kan forvandle vår sjel med alle våre nåværende svakheter og mangler, til guder med alle de medfølgende styrker, dyder og egenskaper. Heldigvis finnes en slik guddommelig kraft – nemlig Guds nåde. Bare ved at vi blir skjenket Guds nåde kan vi “forøkes” (Abraham 3:26), slik at vi etter hvert kan oppnå Kristi fylde. Faktisk er dette nøyaktig slik Kristus oppnådde sin fylde.
Slik Herren sa til Joseph Smith: “Den som mottar lys og blir i Gud, mottar mer lys, og dette lys blir klarere og klarere inntil som ved høylys dag” (L&p 50:24). Men hvis vi behandler skjødesløst, setter til side eller ignorerer de velsignelser vi mottar ved Herrens nåde, “skal de større ting holdes tilbake” fra oss (3 Nephi 26:10). I slike tilfeller vil vi “forgjeves [ta] imot Guds nåde” (2 Korinterbrev 6:1) og til slutt “falle [fullstendig] fra nåde” (L&p 20:32).
Alt dette tilsier at vi må lære tålmodighet med oss selv og andre med hensyn til våre nåværende svakheter og feil, og vi må lære utholdenhet i den uunngåelig gradvise prosessen med vekst mot fullkommenhet.
Tro på Jesus Kristus
Å forstå hvordan nåde gis, hjelper oss å forstå hvordan noen prinsipper gjør nåden i stand til å fylle oss helt. Tro på Jesus Kristus er det første prinsippet som åpner oss for nåden (se Romerne 5:1-2). Sannhet, håp, handling og bekreftende vitnesbyrd er viktige elementer i tro og er veien til å motta Herrens nåde.
Tenk for eksempel på Peters opplevelse av å gå til Herren på vannet. Slik vi noen ganger er, var Peter og disiplene omgitt av en stormfull sjø. Jesus kom til dem, gående på vannet, og bød dem å komme til ham. Med håp gikk Peter ut av båten og ned i de voldsomme bølgene, og gikk mot Herren. Hans håp i Kristus, kombinert med besluttsom handling, gjorde det mulig for ham å få evnen til å gå på vannet. Men da han la merke til uværet rundt seg, tvilte Peter og begynte å synke. “Herre, frels meg!” ropte han. Skriftstedet sier følgende om Herrens reaksjon: “Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham” (Matteus 14:30–31). Da Peter festet blikket på Herren og handlet i tro, hadde han evnen til å gjøre det han ikke kunne gjøre på egenhånd – å gå på vannet.
Detalj fra Frelseren gikk på vann, av Walter Rane, kopiering ikke tillatt
Da Peter vendte blikket bort fra Herren og tvilte, mistet Peter denne evnen, ble overlatt til seg selv og begynte å synke. Legg merke til Herrens reaksjon da Peter ropte om hjelp. “Straks” rakte Herren ut hånden for å redde ham. Så tilgjengelig er Herrens nåde i nødens stund.
Omvendelse
Omvendelse er det andre prinsippet som gjør det mulig for nåden å fylle oss. Mormon sa: “Velsignet er de som vil omvende seg og lytter til Herren sin Guds røst, for disse er de som skal bli frelst. Og måtte Gud … la det skje at mennesket kan bli bragt til omvendelse og gode gjerninger, så de kan føres tilbake nåde for nåde ifølge sine gjerninger” (Helaman 12:23-24). Dette skriftstedet gjør det klart at et angrende hjerte og gode gjerninger er i harmoni med nåde.
Tenk på Alma den yngre. Han og Mosiahs sønner “var syndere av aller verste slag” (Mosiah 28:4). Da Herrens engel viste seg for Alma, ble han konfrontert med alle sitt livs synder og misgjerninger. I det øyeblikket ble han “sønderrevet i evig pinsel” (Alma 36:12). “Bare tanken på å komme i min Guds nærhet,” sa han, “plaget min sjel med ubeskrivelig angst” (Alma 36:14). Men Alma husket at hans far hadde sagt at Jesus Kristus skulle komme for å sone for verdens synder. Dette minnet fikk ham til å rope ut i sitt hjerte: “O Jesus, du Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg” (Alma 36:18). Umiddelbart “kunne [han] ikke lenger huske [sine] smerter”, og “ble ikke lenger opprevet ved tanken på [sine] synder” (Alma 36:19).
Detali fra Alma, reis deg, av Walter Rane, Kopiering ikke tillatt
Almas hjerteskjærende omvendelse åpnet for en kraft som renset og forvandlet ham til en ny skapning. Han forsøkte ikke lenger å ødelegge Guds kirke. Resten av sitt liv arbeidet Alma i stedet for å bygge opp Kirken ved å hjelpe andre å omvende seg og motta Den hellige ånd. Alma den yngres omvendelse fra den verste synder til Guds profet, er et dramatisk eksempel på kraften i Herrens nåde til både å rettferdiggjøre og helliggjøre hver enkelt av oss.
Ydmykhet
Det tredje prinsippet er ydmykhet. Herren underviste Moroni: “Min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem” (Ether 12:27). Å gjøre svake ting sterke er det nåden gjør.
Hvis ydmykhet er nødvendig, bør vi spørre hva ydmykhet er. Kort sagt er ydmykhet at man lar sin egen vilje være underlagt Guds vilje og gir ham æren for det man oppnår. I så henseende er Jesus Kristus vårt største eksempel. Hans ydmykhet og underdanighet ble fullkomment tilkjennegitt i løpet av hans sonoffer. “Far!” ba Jesus, “er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil” (Matteus 26:39). Fylden av Guds nåde overstrømmet Kristus ved denne anledningen.
Flid
Det fjerde prinsippet er flid. Nephi underviste sitt folk: “Det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan” (2 Nephi 25:23). Noen kan kanskje lese dette skriftstedet og tro at Guds nåde holdes tilbake inntil vi har gjort vår beste innsats. Jeg leser det ikke slik. Det er rett og slett for mange eksempler på at Guds nåde blir gitt til menneskene uten at de gjør noe. Oppstandelsens kraft gis for eksempel til alle ved Guds nåde, uavhengig av individuell innsats. Jeg forstår Nephis ord “alt vi kan” dithen at Guds nåde blir gitt til oss når vi er flittige. Eldste Bruce C. Hafen, tidligere medlem av De sytti, skrev: “Frelserens gave til oss er ikke nødvendigvis begrenset i tid til ‘etter’ at vi har gjort alt vi kan. Vi kan motta hans nåde før, under og etter tiden da vi gjør vår egen innsats.”2
Tenk på Jareds bror. Han ble befalt å bygge båter og bruke dem til å krysse havet. Trinn for trinn var Jareds bror flittig med hensyn til å følge Herrens instruksjoner. Da han fullførte båtene, ble Jareds bror bekymret for mørket i båtene og ba Herren om å gi lys. Selv om Herren lett kunne ha gitt Jareds bror en løsning, spurte han i stedet: “Hva vil du jeg skal gjøre så dere kan få lys i båtene deres?” (Ether 2:23). Dermed forberedte Jareds bror flittig 16 steiner, fremla dem for Herren og ba om at han måtte berøre dem “så de [kunne] skinne i mørket” (se Ether 3:1-4).
Jareds bror hadde ikke fullført alt som Herren hadde bedt ham om å gjøre, men likevel utøvde Han sin makt på vegne av Jareds bror, og rørte ved hver av steinene og fikk dem til å gi det lys som var nødvendig på den forestående reisen. Slik viste Herren sin villighet og beredskap til å utøve sine guddommelige krefter for oss når vi flittig gjør så godt vi kan.
Lydighet
Det femte prinsippet er lydighet. “Hvis dere holder mine bud,” sa Herren, “skal dere motta … nåde for nåde” (L&p 93:20). Moroni sier det slik “Hvis dere nekter dere all ugudelighet og elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere, så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus” (Moroni 10:32).
Uten å svekke Herrens befaling om å holde budene eller Moronis formaning om å nekte oss all ugudelighet, skulle vi forstå at nåden ikke er avhengig av vår fullkomne etterlevelse. Hvis nåde var avhengig av vår fullkomne overholdelse av budene eller at vi fullkomment nektet oss all ugudelighet, ville vår vedvarende ufullkommenhet i jordelivet for alltid hindre oss i å motta nåde. Nåde har tross alt til hensikt å gjøre oss i stand til mer fullkomment å holde budene og vandre mer lik Gud til vi oppnår aldersmålet for Kristi fylde.
Herrens befaling om å holde budene og Moronis formaning om å nekte oss all ugudelighet må forstås som å gjøre disse tingene så godt vi kan. Selv om våre handlinger er viktige, er vårt hjertes hensikter enda viktigere.
Å motta Den hellige ånd og søke Åndens gaver
Det siste prinsippet er å motta Den hellige ånd og søke Åndens gaver (se Mosiah 18:16). Vi blir faktisk fylt med Guds nåde når vi mottar Den hellige ånd, for det er Den hellige ånd som distribuerer og formidler til oss Guds helliggjørende, styrkende og fullkommengjørende krefter.
I denne forbindelse sa eldste Parley P. Pratt (1807-57) i De tolv apostlers quorum følgende: “Den hellige ånds gave … ansporer alle de intellektuelle evner og øker, forstørrer, utvider og renser alle de naturlige lidenskaper og følelser og tilpasser dem, ved visdommens gave, til sin lovlige anvendelse. Den inspirerer, utvikler, dyrker og modner all ren sympati, glede, smak, lignende sanseinntrykk og kjærlige følelser i vår personlighet. Den inspirerer til dyd, vennlighet, godhet, ømhet, hengivenhet og nestekjærlighet. Den utvikler skjønnhet i person, skikkelse og trekk. Den bidrar til helse, styrke, levendegjørelse og sosial følelse. Den virker opplivende på alle evner hos det fysiske og intellektuelle menneske. Den styrker og gir nervene impulser. Kort sagt, den er på en måte helsebot for kroppen, glede for hjertet, lys for øynene, musikk for ørene og liv for hele vår sjel.”3
Slike velsignelser kommer til oss når vi mottar Den hellige ånd etter vår dåp og bekreftelse. Eldste Orson Pratt (1811-1881) i De tolv apostlers quorum sa at “når Den hellige ånd tar bolig i en person, vil den ikke bare rense, helliggjøre og foredle ham, i samme grad som han gir etter for dens innflytelse, men også formidle til ham en gave som skal være til gavn for ham selv og andre … Disse åndelige gaver fordeles på Kirkens medlemmer i henhold til deres trofasthet og omstendigheter, naturlige evner, plikter og kall, slik at alle kan bli riktig undervist, bekreftet, fullkommengjort og frelst.”4
Guds nåde er tilstrekkelig
Jesus Kristus er full av nåde. Kristus mottok sin rike nåde fra sin Fader, og gjorde det “nåde for nåde” (L&p 93:12). På samme måte mottar vi nåde for nåde. Vi vil bli begavet med enhver egenskap som Gud har. Til slutt, denne styrkende og fullkommengjørende nåden er tilgjengelig ved prinsippene tro, omvendelse, ydmykhet, flid, lydighet og å søke ånden og dens gaver.
Han er ikke her, av Walter Rane, kopiering ikke tillatt
Herrens nåde er tilstrekkelig til å løfte deg opp fra død og synd og å begave deg med evig liv. Den er tilstrekkelig til å forandre deg, forvandle deg og fullkommengjøre deg. Den er tilstrekkelig til å gjøre deg fullt i stand til å realisere ditt guddommelige potensial som en sønn eller datter av Gud.