2012
Informasjon og samfunnskontakt – knytter bånd mellom Kirken og samfunnet
Juli 2012


Informasjon og samfunnskontakt – knytter bånd mellom Kirken og samfunnet

Når prestedømsledere samarbeider med stavens eller distriktets råd for informasjon og samfunnskontakt, kan de alle bidra til å styrke sitt lokalsamfunn – og bygge opp Guds rike på jorden.

Da Carol Witt Christensen ble kalt som leder for informasjon og samfunnskontakt i Topeka Kansas stav, følte hun seg “redd og utilstrekkelig” til å skulle ha kontakt med journalister og redaktører på vegne av stavens ledere.

“Tanken på å skulle ta kontakt med nyhetsfolk, var litt skremmende,” forteller hun. Og selv om hun fordypet seg i engelsk på college, sier hun at hun “ikke visste noe om å skrive pressemeldinger”.

Til tross for at hun tvilte på seg selv, bestemte søster Christensen seg for å stole på sitt vitnesbyrd, sin kjennskap til lokalsamfunnet og troen på at hennes kall kom fra inspirerte prestedømsledere. Hun sa hun begynte med opplæring fra Avdeling for informasjon og samfunnskontakt og begynte å “lære sin plikt og med all flid virke i det embede [hun var] kalt til” (L&p 107:99).

Hun begynte å granske den ukentlige religionsspalten i lokalavisen for å finne ut hva som ble regnet som nyhetsstoff. Hun ringte religionsskribenten for å få tidsfrister før hun sendte inn sin første pressemelding.

“Jeg la merke til hva slags nyhetsstoff som kom på trykk, og begynte å følge ekstra godt med på kirkeaktiviteter, interessante mennesker og prestasjoner som syntes egnet til å bekjentgjøre i avisen,” forteller hun.

Med tiden lærte søster Christensen at mediekontakt er mye mer enn bare å fremme ideer til artikler. Det handler også om å kjenne mediene og hjelpe journalister å gjøre jobben sin, og samtidig hjelpe dem å forstå Kirken.

Etter en rekke suksesser, herunder en artikkel om stavens Seminar-program i lokalavisen, sier hun at hun fikk selvtillit og “følte et brennende ønske om å bringe Kirken ‘ut av mulm og ut av mørke’” (se L&p 1:30). Nå, flere år senere, er søster Christensen fremdeles stavens leder for informasjon og samfunnskontakt, og sier at hun “fortsatt brenner for saken”.

“Mye av det vi prøver å oppnå med informasjon og samfunnskontakt,” forklarer hun, “viser at vi elsker, tror på og tilber Jesus Kristus, som å bli venner med, samarbeide med og tjene våre brødre og søstre i lokalsamfunnet, og gjøre mennesker mer mottagelige for det gjengitte evangelium og Kirken.”

Prestedømsledere over hele verden veileder og oppmuntrer spesialister og råd innen informasjon og samfunnskontakt mens de samarbeider med andre i sine områder til beste for sine lokalsamfunn, korrigerer misoppfatninger og viser at Kirkens medlemmer følger Jesus Kristus.

Selv om søster Christensens første forsøk fokuserte på mediekontakt, kan Kirkens råd for informasjon og samfunnskontakt følge inspirert prestedømsveiledning på mange måter, samtidig som de bygger opp sine lokalsamfunn og Guds rike.

Kontakt med lokalsamfunn og myndigheter

Bare 105 km fra Topeka, i Lenaxa Kansas stav, samarbeider president Bruce F. Priday, stavspresident, og søster Carol Deshler, stavens leder for informasjon og samfunnskontakt, om å utvikle et godt forhold til innflytelsesrike personer i lokalsamfunnet. De ønsker å hjelpe dem å se siste-dagers-hellige som “gode naboer, en positiv innflytelse i lokalsamfunnet og etterfølgere av Jesus Kristus,” sier president Priday.

Søster Deshler, som samarbeider med stavspresidentskapet og andre medlemmer av stavens råd for informasjon og samfunnskontakt, søker muligheter til å inngå partnerskap med andre trosbaserte grupper og samfunnsorganisasjoner for å kunne gjøre mer for innbyggerne i deres område.

“Nesten hver gang vi har lyktes med vårt samarbeid med samfunnsgrupper, har det kommet av arbeid på tomannshånd,” sier søster Deshler. En gang spiste for eksempel et medlem av et annet kirkesamfunn og et medlem fra hennes stav lunsj sammen og snakket om hvordan de to gruppene kunne komme sammen for å gjøre noe positivt for lokalsamfunnet. Samtalen førte til at seks personer – tre fra hvert kirkesamfunn – dannet en “Bedre sammen”-komité for å utveksle ideer for partnerskapet.

Dette partnerskapet førte til en velgjørenhetskonsert i 2010, hvor kor fra flere kirkesamfunn deltok. Inngangsbilletten kostet en pose dagligvarer som gikk til et lokalt matdistribusjonssenter. Cirka 700 personer fra lokalsamfunnet deltok på arrangementet, som fant sted i det nyoppførte stavssenteret. En mottakelse ble organisert slik at lokalpolitikere og religiøse ledere kunne omgås med hverandre før konserten.

Etter konserten ba ytterligere fire kirkesamfunn, to medlemmer av byrådet og politimesteren om å bli representert i “Bedre sammen”-komiteen, som nå møtes månedlig. Konserten ble gjentatt i 2011, denne gangen med et annet kirkesamfunn som vertskap, til sammen syv kirkesamfunn som bidragsytere og cirka 1000 tilstede i publikum.

“Følelsen av velvilje og samhold som Jesu Kristi etterfølgere, viste seg på en svært betydningsfull måte blant kirkesamfunnene,” sier søster Deshler. Disse følelsene var tydelige senere da president Priday var på en flyplass over 1600 km hjemmefra. En kvinne han aldri hadde møtt, kom bort til ham og sa at hun gjenkjente ham fra velgjørenhetskonsertene i regi av “Bedre sammen”, som hun hadde vært tilstede på og opplevde som bemerkelsesverdige.

Hun fortalte ham: “Jeg har aldri følt så stor kjærlighet til andre i lokalsamfunnet som ved disse arrangementene. Takk for at dere bidro til å organisere disse konsertene. Jeg tilhører en annen forsamling, men vi har den dypeste respekt og beundring for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.”

“Det,” sier president Priday, “er det informasjon og samfunnskontakt handler om. Etter hvert som vi har utvidet vårt virkefelt og vårt perspektiv, har vi fått mange spesielle venner i lokalsamfunnet. Vi har gjensidig respekt for hverandres tro og oppriktig kjærlighet til hverandre.”

Å oppnå den slags samarbeid og respekt fra ledere i lokalsamfunnet, har også vist seg å være effektivt i Øst-Europa. Katia Serdyuk, leder for mediekontakt i Ukrainas råd for informasjon og samfunnskontakt, samarbeider med informasjon og samfunnskontakt-misjonærer og lokale prestedømsledere for å forbedre forholdet mellom Kirken og lokalsamfunnet. “Mange har misoppfatninger og feilinformasjon om Kirken,” sier søster Serdyuk. “Som informasjon og samfunnskontakt-spesialister prøver vi, i samarbeid med prestedømsledere, å forandre disse oppfatningene ved å arbeide med opinionsledere, media og folk flest. God informasjon og samfunnskontakt skaper en atmosfære hvor innflytelsesrike mennesker kan hjelpe Kirken å oppnå sine hensikter, samtidig som vi også hjelper dem å nå sine mål.”

I Zhytomyr i Ukraina deltok medlemmer av Kirken i en mottagelse i regi av byens ordfører, Olexander Mikolayovich Bochkovskiy, for å anerkjenne Kirkens humanitærprosjekt som sørget for sårt tiltrengt utstyr til syv skoler i byen. Det ble også gitt anerkjennelse for den samfunnstjeneste Kirkens medlemmer hadde gjort i Gagarin-parken i byen i april og oktober 2011. Grenspresidenten i Zhytomyr, Alexander Davydov, representerte Kirken og takket for byens anerkjennelse.

Arrangementsplanlegging

I tillegg til medie- og samfunnskontakt kommer en annen anledning til informasjon og samfunnskontakt ved å planlegge og gjennomføre arrangementer, sier Daniel og Rebecca Mehr, som nylig fullførte en informasjon og samfunnskontakt-misjon i Karibien.

“Å oppfordre medlemmer til å opplyse sine venner gjennom aktiviteter av felles interesse, som et kulturarrangement, en middag, et tjenesteprosjekt eller andre aktiviteter, kan være spesielt effektivt for å utvikle relasjoner,” sier søster Mehr.

Bror Mehr minner imidlertid om at en av de største feilene en informasjon og samfunnskontakt-spesialist kan gjøre, er å “begynne å planlegge aktiviteter uten å vurdere lokalsamfunnets behov og uten å rådføre seg med prestedømsledere”.

Eldste og søster Mehr mener at en årlig plan som gjenspeiler den veiledning prestedømsledere på stavs- og menighetsplan gir, er én måte å lede arrangementsplanlegging helt fra starten av. For å utarbeide en slik årlig plan anbefaler søster Mehr å koordinere arrangementer ved hjelp av en firetrinns planleggingsprosess som fokuserer på et strategisk utfall og er knyttet til lokalsamfunnets behov og lokale prestedømsmål:

  • Hva er de største behovene i vårt lokalsamfunn?

  • Hvilke saker i vårt område påvirker Kirkens fremgang, positivt eller negativt?

  • Hvilke ledere i lokalsamfunnet kan vi samarbeide med for å avhjelpe behov og løse problemer?

  • Hvordan kan vi innlede eller videreføre et forhold til disse lederne?

Når disse spørsmålene er besvart, kan prestedømsledere og råd for informasjon og samfunnskontakt unngå å lage “aktiviteter for aktivitetenes skyld”, sier søster Mehr. I stedet kan rådene planlegge og gjennomføre arrangementer som kan bygge opp tillit mellom ledere i lokalsamfunnet og prestedømsledere. Disse arrangementene gir også Kirkens medlemmer og andre i lokalsamfunnet en mulighet til å omgås med hverandre og utvikle vennskap.

I Den dominikanske republikk amarbeidetfor eksempel prestedømsledere, råd for informasjon og samfunnskontakt og lokale innbyggere i 2010 om et arrangement som rettet søkelyset mot “Hjelpende hender”-programmet. Bror og søster Mehr inviterte en rekke av landets standspersoner som de hadde samarbeidet med.

“Mange fremtredende personer som representerer mange institusjoner og organisasjoner, deltok også,” forteller bror Mehr, og tilføyer at Kirkens områdepresidentskap også kom.

“Arrangementet var svært vellykket,” forteller han. “Stadig oftere opplevde vi at borgermestere og kommunale organisasjoner ba om vår hjelp til et eller annet oppryddingsarbeid. I tillegg fikk Kirken god eksponering mot en rekke organisasjoner.”

Selv om prestedømsveiledning er avgjørende for vellykket arrangementsplanlegging, er det ikke det eneste hensynet man bør ta. Kathy Marler er med i et råd for informasjon og samfunnskontakt for flere staver i San Diego, California. En av hennes venner sa at siste-dagers-hellige er gode til å invitere andre til Kirkens aktiviteter, men ikke like flinke til å samarbeide med andre på andre kirkesamfunns arrangementer.

Søster Marler forteller at venninnen hennes sa: “Dere ber bare andre bli med dere. Det ville være flott om dere spurte oss om vi trengte hjelp. Svaret ville vært et rungende ja.”

Ved å identifisere andres behov, sier søster Marler, kan informasjon og samfunnskontakt-råd noen ganger hjelpe et lokalsamfunn mer enn de kunne ha gjort ved å lede arrangementene selv.

Krisesamband og -håndtering

Selv om mest informasjon og samfunnskontakt-arbeid finner sted i hverdagslige situasjoner i et lokalsamfunn, kan det også forberede en stav, et land eller et område av Kirken til å håndtere nødssituasjoner, som for eksempel den som fant sted i Japan i fjor.

Da presiderende biskop Gary E. Stevenson presiderte over området Asia nord, så han hvordan jordskjelvet i 2011 forandret medieklimaet over natten. “Jordskjelvet og tsunamien rettet verdens og hele Japans søkelys mot den herjede nordøstlige kystlinjen,” forteller han.

Biskop Stevenson sier at katastrofen skapte en “intens interesse” for den humanitærhjelp og frivillige tjeneste som ble tilbudt Japan, herunder det som ble tilbudt av Kirken.

Få dager etter tsunamien begynte Kirken å sørge for nødvendigheter til katastroferammede medlemmer og ikke-medlemmer. “Både nasjonale og internasjonale medier begynte å følge enhver mulig nyhetssak,” sier biskop Stevenson.

Ettersom Kirken leverte over 250 tonn humanitære hjelpeforsyninger og organiserte over 24 000 frivillige som bidro med over 180 000 timer med tjeneste, fikk hjelpeinnsatsen ofte oppmerksomhet fra lokale kommunale ledere, forteller biskop Stevenson. I et land hvor mindre enn to prosent av befolkningen kaller seg kristne, ønsket noen av disse lederne å få vite mer om Kirkens rolle i arbeidet. Denne nysgjerrigheten, sier han, ga informasjon og samfunnskontakt-spesialistene anledning ikke bare til å hjelpe andre i desperat nød, men også samtidig å bygge en bro av forståelse. Uken etter at tsunamien rammet Japan, skrev for eksempel en journalist: “Det eneste som kommer på høyde med Mormonkirkens evne til å spre ordet, er dens evne til å takle nødssituasjoner… Kirken fokuserer ikke bare på sine egne.”1

Denne positive dekningen var mulig på grunn av mange år med relasjonsbygging. Conan og Cindy Grames, som i august 2010 begynte å virke som representanter for informasjon og samfunnskontakt i området Asia nord, sier at “rådet for informasjon og samfunnskontakt i Japan i mange år hadde arbeidet opp mot viktige politiske ledere over hele landet. Disse vennskapene åpnet dørene til lokale etater, som dermed var villige til å ta imot vår hjelp.” Eldste Yasuo Niiyama, som sammen med sin hustru er leder for Kirkens råd for informasjon og samfunnskontakt i Japan, påpeker at “selv Japans nasjonale ledere begynte å forstå hvor effektiv Kirken er og hvor raskt vi kunne yte hjelp”.

Et tilfelle hvor japanske ledere satte pris på Kirkens hurtige assistanse, var da lokale prestedømsledere ble oppmerksomme på et overfylt flyktningmottak som var opprettet på en skole i et isolert område. Sammen med rådet for informasjon og samfunnskontakt og Kirkens lokale velferdsleder, skaffet prestedømslederne mat og andre hjelpeforsyninger som ble levert til mottaket, som huset ca 270 hjemløse tsunami-ofre.

Selv om beboerne ved mottaket først ble overrasket over å få hjelp av et kristent kirkesamfunn, var stemningen en annen da “Hjelpende hender”-frivillige kom for andre gang med sine gule vester, og et barn ropte: “Her kommer de! Jeg lurer på hva de har med seg denne gangen!”

Etter å ha mottatt bidragene fortalte mottakets koordinator eldste og søster Grames: “Deres kirke kom med det første kjøttet og de første ferske grønnsakene vi hadde hatt siden jordskjelvet.”

“Det føltes godt,” sier søster Grames, “å virkelig være en hjelpende hånd ikke bare for mottaket, men også for prestedømslederne som anstrengte seg så hardt for å hjelpe de trengende.”

Eldste Niiyama forklarer et annet positivt resultat av rådets innsats: “Vi så at det var svært viktig for våre formål med informasjon og samfunnskontakt at vi ga informasjon om Kirkens hjelpearbeid til både medlemmer og utenforstående opinionsledere. Jeg føler at mennesker utenfor Kirken nå har et bedre inntrykk av Kirken og at medlemmene føler seg tryggere på Kirkens styrke i Japan.”

Informasjon og samfunnskontakt som et redskap for lokal prestedømsledelse

Som en viktig del av en verdensomspennende organisasjon, kan prestedømsledere ha stor nytte av et råd for informasjon og samfunnskontakt som kjenner lokalmiljøet og kan bidra til å dekke lokalsamfunnets behov. Søster Serdyuk i Ukraina sier: “Det er givende å se hvor godt prestedømsledere har gjort bruk av informasjon og samfunnskontakt som et redskap til å oppnå deres prestedømsmål. Et eksempel på dette er samfunnstjeneste som utføres gjennom vårt “Hjelpende hender”-program, som har utviklet samhold medlemmene imellom og bidratt til et tettere forhold mellom Kirken og mange lokalsamfunn.”

Note

  1. Kari Huus, “In Japan, the Mormon Network Gathers the Flock”, World Blog fra NBC News, 18. mars 2011, http://worldblog.msnbc.msn.com/_news/2011/03/18/6292170-in-japan-the-mormon-network-gathers-the-flock.

Fotoillustrasjon: David Stoker

I to år har Lenaxa Kansas stav i USA samarbeidet med andre kirkesamfunn i området om å arrangere en velgjørenhetskonsert. Inngangsbilletten – en pose dagligvarer – blir gitt til et lokalt matdistribusjonssenter. I 2011 kom cirka 1000 lokale innbyggere på konserten, herunder flere religiøse og kommunale ledere.

Fotografier: Carol Deshler

Etter jordskjelvet i Japan i 2011 samarbeidet prestedømsledere med informasjon og samfunnskontakt-spesialister om å mobilisere hjelpeinnsatsen gjennom “Hjelpende hender”-programmet. En journalist skrev følgende om denne hjelpeinnsatsen: “Det eneste som kommer på høyde med Mormonkirkens evne til å spre ordet, er dens evne til å takle nødssituasjoner.”

Fotografier: Conan Grames