Det er best du ber først
Martins Enyiche, Nigeria
Jeg holdt på å forlate Kirken på grunn av en uoverensstemmelse med min stavspresident. Jeg følte at han hadde gjort noe som ikke var riktig. Hans handlinger var ikke i samsvar med min oppfatning av hvordan ting skulle gjøres, så jeg sluttet å gå i kirken.
Min hustru sa: “Du kan ikke ta en avgjørelse som det, uten alvorlig bønn og faste.”
Hun hadde rett. Etter at jeg hadde bedt en god stund, kom følgende ord til meg både tydelig og direkte: “Guds tjener er kalt av Gud.”
Den natten hadde jeg en drøm. I drømmen min irettesatte min bestefar meg for at jeg kjempet mot min leder. Så våknet jeg og fikk ikke sove resten av natten. Etter en lang natt med dyp ettertanke, visste jeg hva jeg måtte gjøre. Jeg gikk til min stavspresident og ba om unnskyldning. Han aksepterte med glede min unnskyldning, og vi ba sammen.
Jeg vendte straks tilbake til kirken. To uker senere overførte arbeidsgiveren min meg til Abuja, Nigerias hovedstad. Forvirret lurte jeg på hvorfor jeg ble fjernet fra staven etter mine anstrengelser for å bli forsonet.
Jeg fant snart ut at Herren forberedte meg. I min andre måned i Abuja ble jeg kalt som grenspresident.
Jeg er sikker på at vår himmelske Fader ville lære meg viktigheten av å oppholde Kirkens ledere før han kalte meg som leder. Denne erfaringen styrket mitt vitnesbyrd. Nå gjør jeg mitt beste for å lytte til mine lederes råd, for jeg vet at de er kalt av Gud. Og den han kaller, den gjør han kvalifisert.1
Våre ledere er mennesker. Selv om de er inspirerte, er de ikke fullkomne. Jeg har lært at selv om vi er uenige med dem, må vi støtte, oppmuntre og be for dem og for oss selv om at vi må kunne stole på Gud og de tjenere han har utvalgt.